Gå til innhold
Hundesonen.no

Polarhunder i andre land


pippin
 Share

Recommended Posts

Jeg følger jo en del kontoer på Instagram osv hvor man får innblikk i andres hundeliv, og ofte lever disse på en andre siden av dammen. Jeg lurer på om noen vet om det er store forskjeller på linjer og - tja hva skal man kalle det - "subarter/individer" i f.eks. USA vs Norge/norden?

Alle i norden er jo veldig på dette med at man skal ha polarhunder i bånd omtrent hele livet, med mindre man har mulighet til å ha de løse på et forsvalig område. I USA (og da mange av disse kontoene også) så er jo bikkjene løse hele tiden omtrent. Eller ofte. Er egentlig litt interessert i å finne ut om de samme rasene på andre kontinenter har de samme utgangspunktene som individene/linjene her i norden? Er det lettere å ha disse hundene løse eller er terskelen for at man bekymrer seg for om bikkja skulle stikki av/løpt etter rådyr osv MYE lavere? Er de blitt avlet slik at de rett og slett ikke har den samme intense jaktdriven vi er vandt til? At det har blitt utvannet rett og slett?

Skjønner jo såklart at det ER en forskjell - det er jo tross alt forsjellige linjer/miljø/avl osv. Men hvor forskjellig er den? De fokuserer jo mye på polare raser som selskapshunder - en slags showvariant føler jeg. Er det bare derfor?

Tenker støtt pg stadig på dette når jeg leser om og ser på disse kontoene osv. Noen som vet/har erfaring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant spørsmål det der.. Nå kan det jo selvsagt tenkes at svaret ligger i at disse hundene er fra helt andre linjer og annen type avl enn 'våre' og derav mangler det utpregede jaktinstinkt som mange av 'våre' har. 

En annen ting som slo meg ( og nå tenker jeg bare høyt) er om det virkelig er så 'ille' som det ofte fremstilles mtp polarhunder og 'løsdrift'? La meg med en gang si at jeg ikke trekker erfarne folks erfaringer i tvil men jeg kom til å tenke på en 'gammel' afghaner eier jeg snakket med for en del år tilbake. Afghanere blir jo gjerne omtalt som vanskelige å ha løse. Vedkommende sa at dette var sterkt overdrevet, folk fikk beskjed om at 'neei..du kan ikke ha hunden løs, utenom i inngjerdet område' når de kjøpte affe og holdt hunden(e) deretter, uten å sette noe spørsmålstegn ved det. Hen hadde sine som 'vanlige' hunder og nei, de var ikke klistret ved fot som en annen brukshund men fungerte helt greit i 'løsdrift'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja er kanskje svaret.  Jeg har inntrykk  av at det er mer utbredt med "showavl " der enn her. Fortrinnsvis malamute jeg omtaler nå, men jeg har sett mer enn 1 fortelle at de kastrerer tispene sine feks for at de ikke skal slippe å passe på dem i løpetida,  fordi de tar seg en tur i blant. 

På den andre siden er det jo lovlig med steømhalsbånd mange plasser i usa og da er jo problemet ute av verden.. Da kan man jo ha de løse  og under kontroll.  Ellers er det kanskje en holdning som lettere kommer når en rase er utbredt blant "vanlige hundeeiere", sånn for å være litt dømmende ? her er det jo en rase sol fortsatt er mest utbredt blant kjørere som har veldig mange hunder og et litt annet hundehold enn hvermansen,  og nest etter det litt mer spesielt interesserte 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, QUEST said:

Interessant spørsmål det der.. Nå kan det jo selvsagt tenkes at svaret ligger i at disse hundene er fra helt andre linjer og annen type avl enn 'våre' og derav mangler det utpregede jaktinstinkt som mange av 'våre' har. 

En annen ting som slo meg ( og nå tenker jeg bare høyt) er om det virkelig er så 'ille' som det ofte fremstilles mtp polarhunder og 'løsdrift'? La meg med en gang si at jeg ikke trekker erfarne folks erfaringer i tvil men jeg kom til å tenke på en 'gammel' afghaner eier jeg snakket med for en del år tilbake. Afghanere blir jo gjerne omtalt som vanskelige å ha løse. Vedkommende sa at dette var sterkt overdrevet, folk fikk beskjed om at 'neei..du kan ikke ha hunden løs, utenom i inngjerdet område' når de kjøpte affe og holdt hunden(e) deretter, uten å sette noe spørsmålstegn ved det. Hen hadde sine som 'vanlige' hunder og nei, de var ikke klistret ved fot som en annen brukshund men fungerte helt greit i 'løsdrift'.

Er nok mye av det som ligger i forskjellen på avl og bruken av disse rasene her til lands kontra USA.

Når det gjelder å ha disse løse mener jeg et ikke finnes noe fasitsvar men man BØR ha i tankene at jaktinstintet til disse hundene er mer utbredt enn andre raser nettopp fordi de ikke er blitt "utavlet" som selskapshunder. Men det er så store individuelle forskjeller at det er umulig å vite før man har hunden. Men, vil man ha løshund er ikke polarhunder det første  man burde set etter. Ta utgangspunkt i at skaffer man seg en polarhund så ikke regn med at du kan holde den som en BC... Gjelder vel spesielt ikke SH, GH og AM vil jeg tro iom at disse er renrasede så sjansen for å få utvasket jaktinnstinkt er vesentlig mindre. AH har jo mye rart i seg så der kan man være "heldigere". Begge mine har kunnet gå løse.

58 minutes ago, Malamuten said:

Nja er kanskje svaret.  Jeg har inntrykk  av at det er mer utbredt med "showavl " der enn her. Fortrinnsvis malamute jeg omtaler nå, men jeg har sett mer enn 1 fortelle at de kastrerer tispene sine feks for at de ikke skal slippe å passe på dem i løpetida,  fordi de tar seg en tur i blant. 

På den andre siden er det jo lovlig med steømhalsbånd mange plasser i usa og da er jo problemet ute av verden.. Da kan man jo ha de løse  og under kontroll.  Ellers er det kanskje en holdning som lettere kommer når en rase er utbredt blant "vanlige hundeeiere", sånn for å være litt dømmende ? her er det jo en rase sol fortsatt er mest utbredt blant kjørere som har veldig mange hunder og et litt annet hundehold enn hvermansen,  og nest etter det litt mer spesielt interesserte 

De jeg har sett og fulgt bruker heldigvis ikke strømhalsbånd, men har hunder som er rolige og chille - pluss at de tusler rundt på tur som ingenting. Løse. Ellers tror jeg nok du har ganske så rett ja! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, pippin skrev:

Når det gjelder å ha disse løse mener jeg et ikke finnes noe fasitsvar men man BØR ha i tankene at jaktinstintet til disse hundene er mer utbredt enn andre raser nettopp fordi de ikke er blitt "utavlet" som selskapshunder. Men det er så store individuelle forskjeller at det er umulig å vite før man har hunden. Men, vil man ha løshund er ikke polarhunder det første  man burde set etter. Ta utgangspunkt i at skaffer man seg en polarhund så ikke regn med at du kan holde den som en BC... Gjelder vel spesielt ikke SH, GH og AM vil jeg tro iom at disse er renrasede så sjansen for å få utvasket jaktinnstinkt er vesentlig mindre. AH har jo mye rart i seg så der kan man være "heldigere". Begge mine har kunnet gå løse.

Ja, jeg er jo klar over det og det er jo grunnen til at det ikke blir SH eller AH her, selv om særlig SH og endel AH'er er noe av det flotteste som finnes i hundevei.. Jeg har ikke noe som helst ønske om å risikere at en eller flere av mine hunder skal figurere på forsiden av lokalavisa.. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok mye kultur også. "USA" er jo så mangt, og det er nok stor forskjell på huskyhold midt i New York og ute på landsbygda i Minnesota. Og de har et helt annet forhold til både ville og tamme dyr der, og ikke minst dette med løse hunder/andre hunder. Så ser man bilder at av de tusler rundt, de tar nok neppe bilder når bikkja beinflyr etter et eller annet hjortedyr.

@MalamutenHvordan får man faktisk bedre kontroll av å bruke strømhalsbånd? Er straffen kraftig nok til at de faktisk kommer på innkalling da altså?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutes ago, simira said:

Det er nok mye kultur også. "USA" er jo så mangt, og det er nok stor forskjell på huskyhold midt i New York og ute på landsbygda i Minnesota. Og de har et helt annet forhold til både ville og tamme dyr der, og ikke minst dette med løse hunder/andre hunder. Så ser man bilder at av de tusler rundt, de tar nok neppe bilder når bikkja beinflyr etter et eller annet hjortedyr.

@MalamutenHvordan får man faktisk bedre kontroll av å bruke strømhalsbånd? Er straffen kraftig nok til at de faktisk kommer på innkalling da altså?

Det er ingen problem å stoppe en polarhund med et strømhalsbånd nei,  kan ikke  se for meg at man trenger å nærme seg maks styrke heller . Dog kan man ikke nødvendigvis forvente at de stopper uten å få støt  neste gang også. 

Edit;  og når de får korreksjonen og intensiteten blir lavere så kommer de sikkert tuslende på en gang.

Endret av Malamuten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til malamute ihvertfall, så er nok hundene her i Skandinavia generelt litt "mer" enn de er i USA. Mange av hundene vi har her blir avlet for sledebruk og turbruk, og vi fremelsker trekkegenskaper, noe som ofte fører med seg mer jakt. Amerikanerne mener jo at mye av de hundene vi har her er helt feil. De er for lette, små, for bruksavla rett og slett. At det jeg har sett og hørt fra amerikanske hunder, er generelt roligere og "daffere", men det er jo forskjeller der også. Jeg er nok ganske sikker på at det er nok av jaktinstingt og driftige hunder der borte også. Flere av de aktive malamuteeiere jeg kjenner til der borte, har hundene i bånd, som her.

Ellers må jeg jo si at en feit og utrent hund som ikke er vant med annet enn å tursle i parker, antakelig kan bli litt passiv. Vi ser jo det her i landet også. I tillegg tror jeg nok at det er endel hunder som jager, og at eierne likevel slipper de løs. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må jo innrømme at bare da vi bodde i England så slapp jeg ofte Odin løs på gården der jeg jobbet, og han jaget vet et tilfelle hjort (uten sjanse i havet til å ta de igjen). Det er jo ikke båndtvang der, og selv om man ikke skal la hundene jage eller plage ville dyr så har jeg inntrykk av at de er mye mer avslappet på det der enn her i Norge. Men så er viltet også veldig mye mindre utsatt med tanke på klimaet, der er det jo toukers-vintere stort sett (på den sørlige halvdelen ihvertfall). Og, siden vi er vant med båndtvang fra Norge og bakgrunnen for det, så var jeg rimelig nøye på å ha kontroll, særlig om våren. Men igjen altså, helt andre holdninger bare der.

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, pippin said:

Jeg følger jo en del kontoer på Instagram osv hvor man får innblikk i andres hundeliv, og ofte lever disse på en andre siden av dammen. Jeg lurer på om noen vet om det er store forskjeller på linjer og - tja hva skal man kalle det - "subarter/individer" i f.eks. USA vs Norge/norden?

Alle i norden er jo veldig på dette med at man skal ha polarhunder i bånd omtrent hele livet, med mindre man har mulighet til å ha de løse på et forsvalig område. I USA (og da mange av disse kontoene også) så er jo bikkjene løse hele tiden omtrent. Eller ofte. Er egentlig litt interessert i å finne ut om de samme rasene på andre kontinenter har de samme utgangspunktene som individene/linjene her i norden? Er det lettere å ha disse hundene løse eller er terskelen for at man bekymrer seg for om bikkja skulle stikki av/løpt etter rådyr osv MYE lavere? Er de blitt avlet slik at de rett og slett ikke har den samme intense jaktdriven vi er vandt til? At det har blitt utvannet rett og slett?

Skjønner jo såklart at det ER en forskjell - det er jo tross alt forsjellige linjer/miljø/avl osv. Men hvor forskjellig er den? De fokuserer jo mye på polare raser som selskapshunder - en slags showvariant føler jeg. Er det bare derfor?

Tenker støtt pg stadig på dette når jeg leser om og ser på disse kontoene osv. Noen som vet/har erfaring?

Jeg synes støtt og stadig jeg leser på (internasjonale) siberian husky grupper på facebook om hunder som har blitt skutt fordi de jagde sau, pålagt omplassert pga jaget høner, hund katt e.l, eller feilaktig skutt fordi noen trodde det var en coyote (!) eller ulv og  de var i nærheten av husdyr... Og så leser jeg ofte om hunder som er skadet eller drept pga påkjørsel. 

 

Om man bor midt i en storby er det jo ikke allverdens vilt eller husdyr i området. så da er det vel enklere å ha dem løs. jeg tror ikke jaktinstinktet nødvendigvis er mindre utpreget selv om hunden er avlet for utseende i stedet for bruk

Endret av Meg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er også en annen faktor inni bildet, en stor andel av hundene i USA er fra det de kaller back yard breeders, og de har jo litt ymse av fokus. Stort sett er dette hunder som hverken egner seg til det ene eller det andre og i tillegg er de relativt ofte ikke registrert i AKC (men kanskje en annen organisasjon som ikke nødvendigvis er noe særlig anerkjent andre steder i verden). Så har man jo det faktum at de fleste er kastrerte, gjerne i ung alder. Og selv om de skulle være aldri så mye av selskapslinjer så blir de ofte heller ikke aktivisert som en gjennomsnittlig norsk polarhund (tenker ikke på de som trener til løp her, men familiehundene rundt om) og det kan jo også være årsak til at de ikke løper så langt? 

Men jeg hører da også om "ups huskyen min drepte alle hønene til naboen" osv, seinest tidligere i uka var det en som fikke alle egne høner drept av egen siberian som kom seg på feil sted til feil tid. Disse er riktignok i Europa, men flere av dem er direkteimorter fra USA.

Av seriøst oppdrettede siberians så har vi samme linjer i USA og Skandinavia, men litt ulik fordeling i hvilke linjer som er mest utbredt er det nok. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...