Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tja, sovemedisiner er jo så mangt. Og det er mange grunner til at unger ikke sover. Jeg fikk Vallergan en periode da jeg var liten, da jeg slet med diverse etter brannskaden jeg fikk som baby. Og jeg brukte de en periode da jeg fikk min berømte psykiske nedsmelting i 2016. Vallergan er jo egentlig et antihistamin, men blir nå mest brukt som sovemiddel. Det er ikke vanedannende, og derfor det foretrukne om man sliter med at man våkner for fort. 

Med barn så bør man jo først og fremst finne ut hvorfor ungen ikke sover, og så prøve å fikse problemet. Men helt ærlig ville jeg foretrukket at ungen faktisk tok en Vallergan hver kveld i en periode under utredning, fremfor å tvilholde på prinsipper om å ikke gi piller til unger, for søvn er vanvittig viktig, enda mer for barn enn for oss voksne. Jeg ville dog vært veldig skeptisk til å gi innsovningstabletter til unger, for de er vanedannende, og kan ha noen skikkelig ekle bivirkninger. Den ene jeg fikk i 2016, Stilnoct, ga meg hallusinasjoner før jeg sovna. Riktignok en veldig koselig hallusinasjon, som hjalp meg å sovne (jeg sov ikke lenge, kun en drøy time, virkninga av sånne tabletter går fort ut igjen), det er ikke det, men likevel, ikke den beste bivirkningen. Har hørt om andre som har fått mindre hyggelige hallusinasjoner av slike tabletter.

  • Like 1
Skrevet

Det er ikke så rart at unger på ritalin ikke får sove. Men det er rart artikkelen ikke nevner at de aller fleste med ADHD (uavhengig av medisinbruk) sliter med å sovne. 

Jeg begynte på innsovnongsmedisner da jeg var ganske ung, og har gått på det i kortere og lengre perioder siden. Men mye annet man bør prøve først. 

Personlig har jeg (i samråd med lege) gitt opp kampen om å få sove. Det er dritkjipt å ikke sove. Å være våken, sur å grinete i flere døgn er ikke hyggelig for noen :lol:

 

Skrevet

Ritalin er jo ofte sløvende da(på adhd ihvertfall) , personlig har jeg iallefall størst priblem med å få sove npr virkningen går ut,  altså mot kvelden. Men jo bedre dagen har vært, om medisinene virker, jo bedre sover jeg også. 

Synes definitivt sovemedisin ala vallergan osv er noe å vurdere der det virkelig  er behov.  Det er ikke farlig,  og søvn er viktig for mye.  Men det bør vøre et reelt behov  altså,  for det kan være mindre hyggelige bivirkninger på disse og.  Om enn ikke noe så voldsomt som over her,  men hangover og trøtt/"tung form" om dagen også.  Og det kan være meget ubehagelig og til dels hemmende, fornde som opplever det. 

Skrevet
1 time siden, Malamuten skrev:

Synes definitivt sovemedisin ala vallergan osv er noe å vurdere der det virkelig  er behov.  Det er ikke farlig,  og søvn er viktig for mye.  Men det bør vøre et reelt behov  altså,  for det kan være mindre hyggelige bivirkninger på disse og.  Om enn ikke noe så voldsomt som over her,  men hangover og trøtt/"tung form" om dagen også.  Og det kan være meget ubehagelig og til dels hemmende, fornde som opplever det. 

Ja, for all del. Spesielt i begynnelsen, eller hvis man ikke bruker det hver dag, så får man en "artig" hangover av Vallergan, den har jo veldig lang halveringstid. Nå skal det sies at jeg ikke husker hvordan dette var for meg da jeg var barn, var veldig liten, og da jeg tok det i 2016, så var jeg i grenseland psykotisk etter over 6 døgn uten søvn, så de første par dagene med Vallergan var jeg uansett ganske fjern. Hadde ikke spist på noen uker,  heller, så svimmel og sjanglete var jeg og. Ikke så greit å si hva som var det, og hva som var medisinen. Men jeg vet fra andre at man kan bli ganske utafor i hvert fall de første dagene, og bli veldig "tung". Man må for all del ikke kjøre bil, og helst bør man vel heller ikke jobbe, for konsentrasjonen er ganske snau ;)

Skrevet

Jeg derimot skulle ønske jeg fikk tilbud om sovemedisin tidligere i livet. Helt siden jeg har vært liten har søvnmønsteret mitt vært utenom normal (hei 02:00 nå). Søvnbehovet har vært stort pga. dårlig kvalitet og manglende evne til å sovne inn, dette uavhengig av rutiner. Det er et mønster kroppen min nå viderefører inn i voksenlivet, uansett hvor motstridende det er med hvordan kroppen føles. Noe som igjen har ringvirkninger i øvrige psykiske plager og migreneh******e.

Samtidig tenker jeg at det ikke skal være en go-to-løsning for friske barn! Det er skremmende at et ‘udokumentert’ medikament blir brukt så vidspredt til barn. Ruktignok har vi vell en økt andel bokstavdiagnoser, spesielt ADHD, de siste tiårene. At søvnvansker følger dette, og mottar behandling, burde ikke være overraskende.

Skrevet

Først og fremst burde det være hjelp å få for de som har barn som sliter med å sove.

F.eks kurs holdt av eksperter på temaet, og bedre veiledning og råd fra helsestasjon og fastlege.

Jeg har vært veldig heldig, mine barn sover om natta, og legger seg greit. Men jeg skjønner at når du ikke har sovet noe særlig i det hele tatt, på flere år, så blir en desperat.

Stille reflux er f.eks en av grunnene til at barn sliter med søvnen, men det er så mange som ikke blir sjekket for dette,.

  • Like 2
Skrevet

Søvn er vanskelig. Vi sliter med søvn, men er ikke helt der at vi vil prøve noe medisiner enda, men om hun sliter like mye når hun skal begynne på skolen, så må vi ta en prat om det. Men er melatonin det er mest økning av, svært få barn får avhengighetsskapende sovemedisiner. Jeg tror ikke det er slepphendt utdeling av sovemedisiner, jeg tror heller at problemet blir tatt mer tak i nå enn før, men er mer obs på konsekvensene av langvarige søvnproblemer. 

 

Skrevet
14 hours ago, Lene_S said:

Den ene jeg fikk i 2016, Stilnoct, ga meg hallusinasjoner før jeg sovna. Riktignok en veldig koselig hallusinasjon, som hjalp meg å sovne (jeg sov ikke lenge, kun en drøy time, virkninga av sånne tabletter går fort ut igjen), det er ikke det, men likevel, ikke den beste bivirkningen. Har hørt om andre som har fått mindre hyggelige hallusinasjoner av slike tabletter.

Jepp, jeg brukte også Stilnoct en periode, og mine hallusinasjoner var alt annet enn koselige :fear:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...