Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tja, sovemedisiner er jo så mangt. Og det er mange grunner til at unger ikke sover. Jeg fikk Vallergan en periode da jeg var liten, da jeg slet med diverse etter brannskaden jeg fikk som baby. Og jeg brukte de en periode da jeg fikk min berømte psykiske nedsmelting i 2016. Vallergan er jo egentlig et antihistamin, men blir nå mest brukt som sovemiddel. Det er ikke vanedannende, og derfor det foretrukne om man sliter med at man våkner for fort. 

Med barn så bør man jo først og fremst finne ut hvorfor ungen ikke sover, og så prøve å fikse problemet. Men helt ærlig ville jeg foretrukket at ungen faktisk tok en Vallergan hver kveld i en periode under utredning, fremfor å tvilholde på prinsipper om å ikke gi piller til unger, for søvn er vanvittig viktig, enda mer for barn enn for oss voksne. Jeg ville dog vært veldig skeptisk til å gi innsovningstabletter til unger, for de er vanedannende, og kan ha noen skikkelig ekle bivirkninger. Den ene jeg fikk i 2016, Stilnoct, ga meg hallusinasjoner før jeg sovna. Riktignok en veldig koselig hallusinasjon, som hjalp meg å sovne (jeg sov ikke lenge, kun en drøy time, virkninga av sånne tabletter går fort ut igjen), det er ikke det, men likevel, ikke den beste bivirkningen. Har hørt om andre som har fått mindre hyggelige hallusinasjoner av slike tabletter.

  • Like 1
Skrevet

Det er ikke så rart at unger på ritalin ikke får sove. Men det er rart artikkelen ikke nevner at de aller fleste med ADHD (uavhengig av medisinbruk) sliter med å sovne. 

Jeg begynte på innsovnongsmedisner da jeg var ganske ung, og har gått på det i kortere og lengre perioder siden. Men mye annet man bør prøve først. 

Personlig har jeg (i samråd med lege) gitt opp kampen om å få sove. Det er dritkjipt å ikke sove. Å være våken, sur å grinete i flere døgn er ikke hyggelig for noen :lol:

 

Skrevet

Ritalin er jo ofte sløvende da(på adhd ihvertfall) , personlig har jeg iallefall størst priblem med å få sove npr virkningen går ut,  altså mot kvelden. Men jo bedre dagen har vært, om medisinene virker, jo bedre sover jeg også. 

Synes definitivt sovemedisin ala vallergan osv er noe å vurdere der det virkelig  er behov.  Det er ikke farlig,  og søvn er viktig for mye.  Men det bør vøre et reelt behov  altså,  for det kan være mindre hyggelige bivirkninger på disse og.  Om enn ikke noe så voldsomt som over her,  men hangover og trøtt/"tung form" om dagen også.  Og det kan være meget ubehagelig og til dels hemmende, fornde som opplever det. 

Skrevet
1 time siden, Malamuten skrev:

Synes definitivt sovemedisin ala vallergan osv er noe å vurdere der det virkelig  er behov.  Det er ikke farlig,  og søvn er viktig for mye.  Men det bør vøre et reelt behov  altså,  for det kan være mindre hyggelige bivirkninger på disse og.  Om enn ikke noe så voldsomt som over her,  men hangover og trøtt/"tung form" om dagen også.  Og det kan være meget ubehagelig og til dels hemmende, fornde som opplever det. 

Ja, for all del. Spesielt i begynnelsen, eller hvis man ikke bruker det hver dag, så får man en "artig" hangover av Vallergan, den har jo veldig lang halveringstid. Nå skal det sies at jeg ikke husker hvordan dette var for meg da jeg var barn, var veldig liten, og da jeg tok det i 2016, så var jeg i grenseland psykotisk etter over 6 døgn uten søvn, så de første par dagene med Vallergan var jeg uansett ganske fjern. Hadde ikke spist på noen uker,  heller, så svimmel og sjanglete var jeg og. Ikke så greit å si hva som var det, og hva som var medisinen. Men jeg vet fra andre at man kan bli ganske utafor i hvert fall de første dagene, og bli veldig "tung". Man må for all del ikke kjøre bil, og helst bør man vel heller ikke jobbe, for konsentrasjonen er ganske snau ;)

Skrevet

Jeg derimot skulle ønske jeg fikk tilbud om sovemedisin tidligere i livet. Helt siden jeg har vært liten har søvnmønsteret mitt vært utenom normal (hei 02:00 nå). Søvnbehovet har vært stort pga. dårlig kvalitet og manglende evne til å sovne inn, dette uavhengig av rutiner. Det er et mønster kroppen min nå viderefører inn i voksenlivet, uansett hvor motstridende det er med hvordan kroppen føles. Noe som igjen har ringvirkninger i øvrige psykiske plager og migreneh******e.

Samtidig tenker jeg at det ikke skal være en go-to-løsning for friske barn! Det er skremmende at et ‘udokumentert’ medikament blir brukt så vidspredt til barn. Ruktignok har vi vell en økt andel bokstavdiagnoser, spesielt ADHD, de siste tiårene. At søvnvansker følger dette, og mottar behandling, burde ikke være overraskende.

Skrevet

Først og fremst burde det være hjelp å få for de som har barn som sliter med å sove.

F.eks kurs holdt av eksperter på temaet, og bedre veiledning og råd fra helsestasjon og fastlege.

Jeg har vært veldig heldig, mine barn sover om natta, og legger seg greit. Men jeg skjønner at når du ikke har sovet noe særlig i det hele tatt, på flere år, så blir en desperat.

Stille reflux er f.eks en av grunnene til at barn sliter med søvnen, men det er så mange som ikke blir sjekket for dette,.

  • Like 2
Skrevet

Søvn er vanskelig. Vi sliter med søvn, men er ikke helt der at vi vil prøve noe medisiner enda, men om hun sliter like mye når hun skal begynne på skolen, så må vi ta en prat om det. Men er melatonin det er mest økning av, svært få barn får avhengighetsskapende sovemedisiner. Jeg tror ikke det er slepphendt utdeling av sovemedisiner, jeg tror heller at problemet blir tatt mer tak i nå enn før, men er mer obs på konsekvensene av langvarige søvnproblemer. 

 

Skrevet
14 hours ago, Lene_S said:

Den ene jeg fikk i 2016, Stilnoct, ga meg hallusinasjoner før jeg sovna. Riktignok en veldig koselig hallusinasjon, som hjalp meg å sovne (jeg sov ikke lenge, kun en drøy time, virkninga av sånne tabletter går fort ut igjen), det er ikke det, men likevel, ikke den beste bivirkningen. Har hørt om andre som har fått mindre hyggelige hallusinasjoner av slike tabletter.

Jepp, jeg brukte også Stilnoct en periode, og mine hallusinasjoner var alt annet enn koselige :fear:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...