Gå til innhold
Hundesonen.no

Rekordmange barn i Norge får sovemedisin


QUEST
 Share

Recommended Posts

Tja, sovemedisiner er jo så mangt. Og det er mange grunner til at unger ikke sover. Jeg fikk Vallergan en periode da jeg var liten, da jeg slet med diverse etter brannskaden jeg fikk som baby. Og jeg brukte de en periode da jeg fikk min berømte psykiske nedsmelting i 2016. Vallergan er jo egentlig et antihistamin, men blir nå mest brukt som sovemiddel. Det er ikke vanedannende, og derfor det foretrukne om man sliter med at man våkner for fort. 

Med barn så bør man jo først og fremst finne ut hvorfor ungen ikke sover, og så prøve å fikse problemet. Men helt ærlig ville jeg foretrukket at ungen faktisk tok en Vallergan hver kveld i en periode under utredning, fremfor å tvilholde på prinsipper om å ikke gi piller til unger, for søvn er vanvittig viktig, enda mer for barn enn for oss voksne. Jeg ville dog vært veldig skeptisk til å gi innsovningstabletter til unger, for de er vanedannende, og kan ha noen skikkelig ekle bivirkninger. Den ene jeg fikk i 2016, Stilnoct, ga meg hallusinasjoner før jeg sovna. Riktignok en veldig koselig hallusinasjon, som hjalp meg å sovne (jeg sov ikke lenge, kun en drøy time, virkninga av sånne tabletter går fort ut igjen), det er ikke det, men likevel, ikke den beste bivirkningen. Har hørt om andre som har fått mindre hyggelige hallusinasjoner av slike tabletter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så rart at unger på ritalin ikke får sove. Men det er rart artikkelen ikke nevner at de aller fleste med ADHD (uavhengig av medisinbruk) sliter med å sovne. 

Jeg begynte på innsovnongsmedisner da jeg var ganske ung, og har gått på det i kortere og lengre perioder siden. Men mye annet man bør prøve først. 

Personlig har jeg (i samråd med lege) gitt opp kampen om å få sove. Det er dritkjipt å ikke sove. Å være våken, sur å grinete i flere døgn er ikke hyggelig for noen :lol:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ritalin er jo ofte sløvende da(på adhd ihvertfall) , personlig har jeg iallefall størst priblem med å få sove npr virkningen går ut,  altså mot kvelden. Men jo bedre dagen har vært, om medisinene virker, jo bedre sover jeg også. 

Synes definitivt sovemedisin ala vallergan osv er noe å vurdere der det virkelig  er behov.  Det er ikke farlig,  og søvn er viktig for mye.  Men det bør vøre et reelt behov  altså,  for det kan være mindre hyggelige bivirkninger på disse og.  Om enn ikke noe så voldsomt som over her,  men hangover og trøtt/"tung form" om dagen også.  Og det kan være meget ubehagelig og til dels hemmende, fornde som opplever det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Malamuten skrev:

Synes definitivt sovemedisin ala vallergan osv er noe å vurdere der det virkelig  er behov.  Det er ikke farlig,  og søvn er viktig for mye.  Men det bør vøre et reelt behov  altså,  for det kan være mindre hyggelige bivirkninger på disse og.  Om enn ikke noe så voldsomt som over her,  men hangover og trøtt/"tung form" om dagen også.  Og det kan være meget ubehagelig og til dels hemmende, fornde som opplever det. 

Ja, for all del. Spesielt i begynnelsen, eller hvis man ikke bruker det hver dag, så får man en "artig" hangover av Vallergan, den har jo veldig lang halveringstid. Nå skal det sies at jeg ikke husker hvordan dette var for meg da jeg var barn, var veldig liten, og da jeg tok det i 2016, så var jeg i grenseland psykotisk etter over 6 døgn uten søvn, så de første par dagene med Vallergan var jeg uansett ganske fjern. Hadde ikke spist på noen uker,  heller, så svimmel og sjanglete var jeg og. Ikke så greit å si hva som var det, og hva som var medisinen. Men jeg vet fra andre at man kan bli ganske utafor i hvert fall de første dagene, og bli veldig "tung". Man må for all del ikke kjøre bil, og helst bør man vel heller ikke jobbe, for konsentrasjonen er ganske snau ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg derimot skulle ønske jeg fikk tilbud om sovemedisin tidligere i livet. Helt siden jeg har vært liten har søvnmønsteret mitt vært utenom normal (hei 02:00 nå). Søvnbehovet har vært stort pga. dårlig kvalitet og manglende evne til å sovne inn, dette uavhengig av rutiner. Det er et mønster kroppen min nå viderefører inn i voksenlivet, uansett hvor motstridende det er med hvordan kroppen føles. Noe som igjen har ringvirkninger i øvrige psykiske plager og migreneh******e.

Samtidig tenker jeg at det ikke skal være en go-to-løsning for friske barn! Det er skremmende at et ‘udokumentert’ medikament blir brukt så vidspredt til barn. Ruktignok har vi vell en økt andel bokstavdiagnoser, spesielt ADHD, de siste tiårene. At søvnvansker følger dette, og mottar behandling, burde ikke være overraskende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst burde det være hjelp å få for de som har barn som sliter med å sove.

F.eks kurs holdt av eksperter på temaet, og bedre veiledning og råd fra helsestasjon og fastlege.

Jeg har vært veldig heldig, mine barn sover om natta, og legger seg greit. Men jeg skjønner at når du ikke har sovet noe særlig i det hele tatt, på flere år, så blir en desperat.

Stille reflux er f.eks en av grunnene til at barn sliter med søvnen, men det er så mange som ikke blir sjekket for dette,.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søvn er vanskelig. Vi sliter med søvn, men er ikke helt der at vi vil prøve noe medisiner enda, men om hun sliter like mye når hun skal begynne på skolen, så må vi ta en prat om det. Men er melatonin det er mest økning av, svært få barn får avhengighetsskapende sovemedisiner. Jeg tror ikke det er slepphendt utdeling av sovemedisiner, jeg tror heller at problemet blir tatt mer tak i nå enn før, men er mer obs på konsekvensene av langvarige søvnproblemer. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, Lene_S said:

Den ene jeg fikk i 2016, Stilnoct, ga meg hallusinasjoner før jeg sovna. Riktignok en veldig koselig hallusinasjon, som hjalp meg å sovne (jeg sov ikke lenge, kun en drøy time, virkninga av sånne tabletter går fort ut igjen), det er ikke det, men likevel, ikke den beste bivirkningen. Har hørt om andre som har fått mindre hyggelige hallusinasjoner av slike tabletter.

Jepp, jeg brukte også Stilnoct en periode, og mine hallusinasjoner var alt annet enn koselige :fear:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...