Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tja, sovemedisiner er jo så mangt. Og det er mange grunner til at unger ikke sover. Jeg fikk Vallergan en periode da jeg var liten, da jeg slet med diverse etter brannskaden jeg fikk som baby. Og jeg brukte de en periode da jeg fikk min berømte psykiske nedsmelting i 2016. Vallergan er jo egentlig et antihistamin, men blir nå mest brukt som sovemiddel. Det er ikke vanedannende, og derfor det foretrukne om man sliter med at man våkner for fort. 

Med barn så bør man jo først og fremst finne ut hvorfor ungen ikke sover, og så prøve å fikse problemet. Men helt ærlig ville jeg foretrukket at ungen faktisk tok en Vallergan hver kveld i en periode under utredning, fremfor å tvilholde på prinsipper om å ikke gi piller til unger, for søvn er vanvittig viktig, enda mer for barn enn for oss voksne. Jeg ville dog vært veldig skeptisk til å gi innsovningstabletter til unger, for de er vanedannende, og kan ha noen skikkelig ekle bivirkninger. Den ene jeg fikk i 2016, Stilnoct, ga meg hallusinasjoner før jeg sovna. Riktignok en veldig koselig hallusinasjon, som hjalp meg å sovne (jeg sov ikke lenge, kun en drøy time, virkninga av sånne tabletter går fort ut igjen), det er ikke det, men likevel, ikke den beste bivirkningen. Har hørt om andre som har fått mindre hyggelige hallusinasjoner av slike tabletter.

  • Like 1
Skrevet

Det er ikke så rart at unger på ritalin ikke får sove. Men det er rart artikkelen ikke nevner at de aller fleste med ADHD (uavhengig av medisinbruk) sliter med å sovne. 

Jeg begynte på innsovnongsmedisner da jeg var ganske ung, og har gått på det i kortere og lengre perioder siden. Men mye annet man bør prøve først. 

Personlig har jeg (i samråd med lege) gitt opp kampen om å få sove. Det er dritkjipt å ikke sove. Å være våken, sur å grinete i flere døgn er ikke hyggelig for noen :lol:

 

Skrevet

Ritalin er jo ofte sløvende da(på adhd ihvertfall) , personlig har jeg iallefall størst priblem med å få sove npr virkningen går ut,  altså mot kvelden. Men jo bedre dagen har vært, om medisinene virker, jo bedre sover jeg også. 

Synes definitivt sovemedisin ala vallergan osv er noe å vurdere der det virkelig  er behov.  Det er ikke farlig,  og søvn er viktig for mye.  Men det bør vøre et reelt behov  altså,  for det kan være mindre hyggelige bivirkninger på disse og.  Om enn ikke noe så voldsomt som over her,  men hangover og trøtt/"tung form" om dagen også.  Og det kan være meget ubehagelig og til dels hemmende, fornde som opplever det. 

Skrevet
1 time siden, Malamuten skrev:

Synes definitivt sovemedisin ala vallergan osv er noe å vurdere der det virkelig  er behov.  Det er ikke farlig,  og søvn er viktig for mye.  Men det bør vøre et reelt behov  altså,  for det kan være mindre hyggelige bivirkninger på disse og.  Om enn ikke noe så voldsomt som over her,  men hangover og trøtt/"tung form" om dagen også.  Og det kan være meget ubehagelig og til dels hemmende, fornde som opplever det. 

Ja, for all del. Spesielt i begynnelsen, eller hvis man ikke bruker det hver dag, så får man en "artig" hangover av Vallergan, den har jo veldig lang halveringstid. Nå skal det sies at jeg ikke husker hvordan dette var for meg da jeg var barn, var veldig liten, og da jeg tok det i 2016, så var jeg i grenseland psykotisk etter over 6 døgn uten søvn, så de første par dagene med Vallergan var jeg uansett ganske fjern. Hadde ikke spist på noen uker,  heller, så svimmel og sjanglete var jeg og. Ikke så greit å si hva som var det, og hva som var medisinen. Men jeg vet fra andre at man kan bli ganske utafor i hvert fall de første dagene, og bli veldig "tung". Man må for all del ikke kjøre bil, og helst bør man vel heller ikke jobbe, for konsentrasjonen er ganske snau ;)

Skrevet

Jeg derimot skulle ønske jeg fikk tilbud om sovemedisin tidligere i livet. Helt siden jeg har vært liten har søvnmønsteret mitt vært utenom normal (hei 02:00 nå). Søvnbehovet har vært stort pga. dårlig kvalitet og manglende evne til å sovne inn, dette uavhengig av rutiner. Det er et mønster kroppen min nå viderefører inn i voksenlivet, uansett hvor motstridende det er med hvordan kroppen føles. Noe som igjen har ringvirkninger i øvrige psykiske plager og migreneh******e.

Samtidig tenker jeg at det ikke skal være en go-to-løsning for friske barn! Det er skremmende at et ‘udokumentert’ medikament blir brukt så vidspredt til barn. Ruktignok har vi vell en økt andel bokstavdiagnoser, spesielt ADHD, de siste tiårene. At søvnvansker følger dette, og mottar behandling, burde ikke være overraskende.

Skrevet

Først og fremst burde det være hjelp å få for de som har barn som sliter med å sove.

F.eks kurs holdt av eksperter på temaet, og bedre veiledning og råd fra helsestasjon og fastlege.

Jeg har vært veldig heldig, mine barn sover om natta, og legger seg greit. Men jeg skjønner at når du ikke har sovet noe særlig i det hele tatt, på flere år, så blir en desperat.

Stille reflux er f.eks en av grunnene til at barn sliter med søvnen, men det er så mange som ikke blir sjekket for dette,.

  • Like 2
Skrevet

Søvn er vanskelig. Vi sliter med søvn, men er ikke helt der at vi vil prøve noe medisiner enda, men om hun sliter like mye når hun skal begynne på skolen, så må vi ta en prat om det. Men er melatonin det er mest økning av, svært få barn får avhengighetsskapende sovemedisiner. Jeg tror ikke det er slepphendt utdeling av sovemedisiner, jeg tror heller at problemet blir tatt mer tak i nå enn før, men er mer obs på konsekvensene av langvarige søvnproblemer. 

 

Skrevet
14 hours ago, Lene_S said:

Den ene jeg fikk i 2016, Stilnoct, ga meg hallusinasjoner før jeg sovna. Riktignok en veldig koselig hallusinasjon, som hjalp meg å sovne (jeg sov ikke lenge, kun en drøy time, virkninga av sånne tabletter går fort ut igjen), det er ikke det, men likevel, ikke den beste bivirkningen. Har hørt om andre som har fått mindre hyggelige hallusinasjoner av slike tabletter.

Jepp, jeg brukte også Stilnoct en periode, og mine hallusinasjoner var alt annet enn koselige :fear:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med ausse, mener du da australsk gjeterhund? I Norge finner vi australsk kelpie, working kelpie, australsk gjeterhund og australsk cattledog. I tillegg er australsk gjeterhund delt i show- og arbeidslinjer. Alle er gjeterhunder med litt forskjellig opprinnelse og bruksområder. Den beste måten å finne informasjon om en rase på er å sjekke raseklubben i hjemlandet dens.  Begge kelpierasene vil jeg si er en del mer energisk og både fysisk og mentalt mer krevende enn australsk gjeterhund. Working kelpie mer enn australsk kelpie. Australsk gjeterhund er mildere og mer brukt som familiehund, men krever fortsatt en del aktivisering.
    • Ja og nei. De har medfødte instinkter, men de lærer masse kommunikasjon de første 8-10 ukene i valpekassa med mor og søsken. Etter det er det også viktig med sosialisering med voksne, trygge hunder som viser dem hva som er normal oppførsel.
    • Er de ganske like i gemytt og væremåte?
    • Kan en hund fødes uten hint til hvordan den oppfører seg til andre hunder? Spør for en jeg kjenner.
    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...