Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en 1.5 år gammel italiensk mynde. Han er min förste, men samboeren har hatt schäfere i 30 år. Vi har tenkt å skaffe oss en schäfer snart og jeg er litt urolig for den lille. 

 

Samboeren min hadde en schäfer för og skaffet seg en papillon valp for 10 år siden, og når papillonen var 6 mnd mistet datteren hans en servelatbit på gulvet og begge hundene sprang for å få den. Schäferen markerte på papillonen uskylig nok, men papillonen döde av skadene. 

Schäferen var ikke helt frisk i hodet, men han var heller ikke aggressiv. Han hadde ikke kjöpt eller oppdratt hunden selv, og han bruker en annen kennel med veldig godt rykte (mye brukt for politihunder). Jeg er engstelig at uansett om vi kjöper en frisk hund fra den kennelen, at det samme kan skje nettopp fordi det bare var en markering. Det er jo spesiellt mataggresjon jeg bekymrer meg over.  

Jeg har ikke lyst å mate separert og holde hunder innstengt eller i andre rom når man spiser etc, og lurer på hvilke tanker og tips dere har rundt dette? Bruker det som regel bare å löse seg så lenge hundene er oppdratt rett osv?
Lurer også på om en schäfer kan forstå at en italiensk mynde skal man ikke bite like hardt som for eksempel en schäfer valp, spesiellt når den markerer. 

(Beklager for svenske äöå, har ikke norskt keyboard)

Guest atiram
Skrevet

det kan være risikabelt med veldig stor forskjell i str. på hundene. dette selv om de liker hverandre og aldri viser sinne ovenfor hverandre. jeg kjenner til ett tilfelle hvor en chihuahua døde under lek med en bc, mener den ble slått over nakken med potene til bcn.

vi har selv dvergdachs og laika. laikaen elsker den ene dachsen og vil leke, men det får den ikke lov til fordi det blir rett og slett for voldsomt. vi hadde også en husky som var en slik hund alle gikk sammen med. denne hunden var rolig og kosete, hennes lek var å ligge på bakken og rulle. hun kunne gå fritt med dachsene uten at det var noe problem.

 

Skrevet

Jeg har en hund på 25 kilo og har hatt to små hunder på 5 kg sammen med den. Det har gått kjempefint! Det har ikke vært noe tull pga størrelsesforskjellen. De leker forsiktig med hverandre og mye bruk av munnen mens de står stille. Så lenge du har kontroll/oppdragelse på den store hunden og forutser i hvilke situasjoner det kan oppstå problemer vil det gå fint. Du kan for eksempel ha en løs av gangen på tur. 

  • Like 1
Guest Yellow
Skrevet (endret)

Personlig hadde jeg ikke syntes det hadde vært noe hyggelig hundehold å hele tiden måtte passe så ekstremt på, det KAN få fatale følger tross alt selv om det ikke er vondt ment med så stor str.forskjell, tenker da på når det er snakk om at den veldig mye større hunden kommer som vilter valp uten selvkontroll og kommer til å være det i lang tid fremover (mest sannsynlig). En IG er jo en veldig liten og spinkel hund.

Hvilken risiko du/dere ønsker å ta og hvor komfortable dere er med å være nøye på å holde de adskilt når dere ikke passer på, er jo derimot noe dere må tenke over og bli enige om.

Men alternativer er jo eventuelt at dere blir enige om en mindre rase som har en del av de samme egenskapene som schæferen har og som din samboer ser etter i en hund, og/eller venter med schæfer til mynden av naturlige årsaker ikke er i livet deres lenger, eller dere kan se etter en voksen schæfer til omplassering som går godt overens med mynden. Eller selvsagt får schæfervalp og gjør det beste ut av det, og er forberedt på å holde de en del adskilt hvertfall de første månedene.

Endret av Yellow
Skrevet

Det kan være utfordrende å ha så stor størrelsesforskjell. Du må nok belage deg på å skille dem mye, spesielt i valpens oppvekst. Fikk valp av litt større rase da min italiener var 2 år, han er nå 11kg, så ikke like stor forskjell, men nok til at italieneren kjenner på det til tider. Jeg kommer til å tenke meg godt om før jeg anskaffer en rase som er stort større enn det. En vilter valp som løper den voksne ned, ikke hører på advarsler fordi h*n ikke tar den voksne seriøst, osv. Våre er gode venner i dag altså :) Men som eier må en være påpasselig og gripe inn om nødvendig. Må ha tydelige "husregler".

Jeg vet at enkelte oppdrettere ikke selger italiener til folk som har store hunder fra før, men vet også om noen som har store raser sammen med italiener, også schæfer :) Hvis du vil kan jeg sende deg navn på PM på noen jeg vet har disse rasene sammen, kanskje de har noen nyttige tanker og tips rundt dette? Det har også vært diskutert på FB-gruppa, kan være noe å hente der.

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Sona skrev:

Det kan være utfordrende å ha så stor størrelsesforskjell. Du må nok belage deg på å skille dem mye, spesielt i valpens oppvekst. Fikk valp av litt større rase da min italiener var 2 år, han er nå 11kg, så ikke like stor forskjell, men nok til at italieneren kjenner på det til tider. Jeg kommer til å tenke meg godt om før jeg anskaffer en rase som er stort større enn det. En vilter valp som løper den voksne ned, ikke hører på advarsler fordi h*n ikke tar den voksne seriøst, osv. Våre er gode venner i dag altså :) Men som eier må en være påpasselig og gripe inn om nødvendig. Må ha tydelige "husregler".

Jeg vet at enkelte oppdrettere ikke selger italiener til folk som har store hunder fra før, men vet også om noen som har store raser sammen med italiener, også schæfer :) Hvis du vil kan jeg sende deg navn på PM på noen jeg vet har disse rasene sammen, kanskje de har noen nyttige tanker og tips rundt dette? Det har også vært diskutert på FB-gruppa, kan være noe å hente der.

Det hadde vært kjempefint! Tusen takk :)
Hvilken fb gruppe tenker du på?

Skrevet
Akkurat nå, SR97 skrev:

Det hadde vært kjempefint! Tusen takk :)
Hvilken fb gruppe tenker du på?

Den heter bare "Italiensk Mynde" :) 

Skrevet

Jeg hadde Grand Danois på 63 kg og dvergpincher (med ressursforsvar) på 4 kg. De var best buds. Og helt ærlig tenkte jeg aldri på at det kunne være farlig :lol:

Den lille hadde vett til å flytte seg når den store var løs, og den store forsto selv at hun var så stor og lekte forsiktig. De var alene hjemme i samme rom osv. Jeg var kanskje heldig ;)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har mellom (14 kg) og liten (5 kg) sammen nå. Det går veldig bra. De har veldig stor respekt for hverandre, så det har aldri gått galt. I matforsvar respekterer den store at den lille passer på sin egen mat. Det har kun oppstått en gang at de holdt på å fly i hverandre, men jeg var heldigvis tilstede. Det var ikke over mat en gang, det var over et gresstrå som hang under skoen min. Utrolig merkelig :lol: Men de begge ville ha det, så en slags matforsvar, men jeg fikk brutt de ut av det. Det kunne jo selvsagt gått veldig galt, da den store selvfølgelig hadde klart å knøvle den lille om hun gikk inn for det. Så selvsagt, det kan fort bli mye mer alvorlig når det er stor vs liten. Det skal ikke mye til før det kan gå skikkelig galt. Men jeg tror at hvis du har stabile hunder og du passer på under lek/unngår at de leker med hverandre hvis den store løper den lille ned, så skal det gå bra :)

  • Haha 1
Skrevet

Jeg tror det kommer en del an på både faktisk størrelsesforskjell, type hund og individ. @MegaMaries 14 kg + 5 kg blir noe litt annet enn 40 kg + 5 kg. Jeg tenker også at det er en stor fordel at den minste hunden er eldst, slik at den største hunden vokser opp fra valpestadiet med å lære å ta hensyn. Det forutsetter nok også at den lille er tøff nok til å si fra, vel å merke. I tillegg er jo schæferen en rase med mye drift og jakt smo kan slå ut på mindre hunder.

Vi har 35/40 kg + 8 kg, noe som størrelsesmessig har gått helt utmerket hele veien. Kanskje fordi den minste/eldste har gitt klar beskjed fra dag 1 når den største (han var såvidt større da vi fikk ham) trådte i nærheten av "streken",  men også fordi den største er av en rolig og sindig type som ikke har behov for å utfordre. Vi var litt obs på leking og herjing i valpetiden, og etter den største ble voksen er det kun unntaksvis at de leker. Men han er da heller ikke av en spesielt leken type, og jeg tenker nok at en schæfer kan bli en større utfordring sånn sett.

Jeg ville ikke vært så fryktelig bekymret, men absolutt konsekvent fra starten på hva schæferen får lov til og ikke i nærheten av den lille.

Ingen tvil om hvem som er sjefen her i huset...

DSC_4005.thumb.JPG.270f1539f8bcdcaef2f26d1379c1f27d.JPG

  • Like 2
Skrevet

Vi har en stor (22 kg ca) og en liten (4 kg tror jeg) sammen nå. De er 4 og 8 år.

De gikk kjempefint sammen i begynnelsen, men nå er det helt krise.

Tror heldigvis ikke våre hunder er fasiten her, jeg tror stort sett det fungerer veldig bra for folk flest.

Skrevet

Tja...skeptisk.. Det kan selvfølglig gå helt utmerket men det er også potensiale for at det kan gå  helt skeis. Hadde TS hatt en voksen rolig schæfer ( uten tvilsom adferd mot andre hunder) og så fått en IM valp, hadde jeg hatt mer tro på dette enn det scenarioet som TS skisserer her. 

Det er vel ikke noen statshemmelighet just, at schæfere kan være atale mot andre hunder, husets egne inkludert. 

Selv om schæferen skulle vise seg å være av snilleste sort, så kan det gå galt under lek,,da særdeles hvalper/unghunder sjelden har noe begrep om egen størrelse og tyngde og en  IM er tross alt en lett og spinkel hund med lange og tynne bein. 

Jeg hadde vært tvilende til en slik sammensetning, særdeles siden det er schæferen som kommet inn som valp og man vet lite eller ingenting om hvordan denne hunden kommer til å utvikle seg . Den kan jo bli den snilleste hunden i gata mem den kan også ende opp med å være en atal hund mtp andre hunder med sterkt ressursforsvar og da blir det kanskje ikke så avslappende hundhold som ønskelig..

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...