Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten hund og stor hund


SR97
 Share

Recommended Posts

Jeg har en 1.5 år gammel italiensk mynde. Han er min förste, men samboeren har hatt schäfere i 30 år. Vi har tenkt å skaffe oss en schäfer snart og jeg er litt urolig for den lille. 

 

Samboeren min hadde en schäfer för og skaffet seg en papillon valp for 10 år siden, og når papillonen var 6 mnd mistet datteren hans en servelatbit på gulvet og begge hundene sprang for å få den. Schäferen markerte på papillonen uskylig nok, men papillonen döde av skadene. 

Schäferen var ikke helt frisk i hodet, men han var heller ikke aggressiv. Han hadde ikke kjöpt eller oppdratt hunden selv, og han bruker en annen kennel med veldig godt rykte (mye brukt for politihunder). Jeg er engstelig at uansett om vi kjöper en frisk hund fra den kennelen, at det samme kan skje nettopp fordi det bare var en markering. Det er jo spesiellt mataggresjon jeg bekymrer meg over.  

Jeg har ikke lyst å mate separert og holde hunder innstengt eller i andre rom når man spiser etc, og lurer på hvilke tanker og tips dere har rundt dette? Bruker det som regel bare å löse seg så lenge hundene er oppdratt rett osv?
Lurer også på om en schäfer kan forstå at en italiensk mynde skal man ikke bite like hardt som for eksempel en schäfer valp, spesiellt når den markerer. 

(Beklager for svenske äöå, har ikke norskt keyboard)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest atiram

det kan være risikabelt med veldig stor forskjell i str. på hundene. dette selv om de liker hverandre og aldri viser sinne ovenfor hverandre. jeg kjenner til ett tilfelle hvor en chihuahua døde under lek med en bc, mener den ble slått over nakken med potene til bcn.

vi har selv dvergdachs og laika. laikaen elsker den ene dachsen og vil leke, men det får den ikke lov til fordi det blir rett og slett for voldsomt. vi hadde også en husky som var en slik hund alle gikk sammen med. denne hunden var rolig og kosete, hennes lek var å ligge på bakken og rulle. hun kunne gå fritt med dachsene uten at det var noe problem.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund på 25 kilo og har hatt to små hunder på 5 kg sammen med den. Det har gått kjempefint! Det har ikke vært noe tull pga størrelsesforskjellen. De leker forsiktig med hverandre og mye bruk av munnen mens de står stille. Så lenge du har kontroll/oppdragelse på den store hunden og forutser i hvilke situasjoner det kan oppstå problemer vil det gå fint. Du kan for eksempel ha en løs av gangen på tur. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Personlig hadde jeg ikke syntes det hadde vært noe hyggelig hundehold å hele tiden måtte passe så ekstremt på, det KAN få fatale følger tross alt selv om det ikke er vondt ment med så stor str.forskjell, tenker da på når det er snakk om at den veldig mye større hunden kommer som vilter valp uten selvkontroll og kommer til å være det i lang tid fremover (mest sannsynlig). En IG er jo en veldig liten og spinkel hund.

Hvilken risiko du/dere ønsker å ta og hvor komfortable dere er med å være nøye på å holde de adskilt når dere ikke passer på, er jo derimot noe dere må tenke over og bli enige om.

Men alternativer er jo eventuelt at dere blir enige om en mindre rase som har en del av de samme egenskapene som schæferen har og som din samboer ser etter i en hund, og/eller venter med schæfer til mynden av naturlige årsaker ikke er i livet deres lenger, eller dere kan se etter en voksen schæfer til omplassering som går godt overens med mynden. Eller selvsagt får schæfervalp og gjør det beste ut av det, og er forberedt på å holde de en del adskilt hvertfall de første månedene.

Endret av Yellow
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være utfordrende å ha så stor størrelsesforskjell. Du må nok belage deg på å skille dem mye, spesielt i valpens oppvekst. Fikk valp av litt større rase da min italiener var 2 år, han er nå 11kg, så ikke like stor forskjell, men nok til at italieneren kjenner på det til tider. Jeg kommer til å tenke meg godt om før jeg anskaffer en rase som er stort større enn det. En vilter valp som løper den voksne ned, ikke hører på advarsler fordi h*n ikke tar den voksne seriøst, osv. Våre er gode venner i dag altså :) Men som eier må en være påpasselig og gripe inn om nødvendig. Må ha tydelige "husregler".

Jeg vet at enkelte oppdrettere ikke selger italiener til folk som har store hunder fra før, men vet også om noen som har store raser sammen med italiener, også schæfer :) Hvis du vil kan jeg sende deg navn på PM på noen jeg vet har disse rasene sammen, kanskje de har noen nyttige tanker og tips rundt dette? Det har også vært diskutert på FB-gruppa, kan være noe å hente der.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sona skrev:

Det kan være utfordrende å ha så stor størrelsesforskjell. Du må nok belage deg på å skille dem mye, spesielt i valpens oppvekst. Fikk valp av litt større rase da min italiener var 2 år, han er nå 11kg, så ikke like stor forskjell, men nok til at italieneren kjenner på det til tider. Jeg kommer til å tenke meg godt om før jeg anskaffer en rase som er stort større enn det. En vilter valp som løper den voksne ned, ikke hører på advarsler fordi h*n ikke tar den voksne seriøst, osv. Våre er gode venner i dag altså :) Men som eier må en være påpasselig og gripe inn om nødvendig. Må ha tydelige "husregler".

Jeg vet at enkelte oppdrettere ikke selger italiener til folk som har store hunder fra før, men vet også om noen som har store raser sammen med italiener, også schæfer :) Hvis du vil kan jeg sende deg navn på PM på noen jeg vet har disse rasene sammen, kanskje de har noen nyttige tanker og tips rundt dette? Det har også vært diskutert på FB-gruppa, kan være noe å hente der.

Det hadde vært kjempefint! Tusen takk :)
Hvilken fb gruppe tenker du på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde Grand Danois på 63 kg og dvergpincher (med ressursforsvar) på 4 kg. De var best buds. Og helt ærlig tenkte jeg aldri på at det kunne være farlig :lol:

Den lille hadde vett til å flytte seg når den store var løs, og den store forsto selv at hun var så stor og lekte forsiktig. De var alene hjemme i samme rom osv. Jeg var kanskje heldig ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mellom (14 kg) og liten (5 kg) sammen nå. Det går veldig bra. De har veldig stor respekt for hverandre, så det har aldri gått galt. I matforsvar respekterer den store at den lille passer på sin egen mat. Det har kun oppstått en gang at de holdt på å fly i hverandre, men jeg var heldigvis tilstede. Det var ikke over mat en gang, det var over et gresstrå som hang under skoen min. Utrolig merkelig :lol: Men de begge ville ha det, så en slags matforsvar, men jeg fikk brutt de ut av det. Det kunne jo selvsagt gått veldig galt, da den store selvfølgelig hadde klart å knøvle den lille om hun gikk inn for det. Så selvsagt, det kan fort bli mye mer alvorlig når det er stor vs liten. Det skal ikke mye til før det kan gå skikkelig galt. Men jeg tror at hvis du har stabile hunder og du passer på under lek/unngår at de leker med hverandre hvis den store løper den lille ned, så skal det gå bra :)

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det kommer en del an på både faktisk størrelsesforskjell, type hund og individ. @MegaMaries 14 kg + 5 kg blir noe litt annet enn 40 kg + 5 kg. Jeg tenker også at det er en stor fordel at den minste hunden er eldst, slik at den største hunden vokser opp fra valpestadiet med å lære å ta hensyn. Det forutsetter nok også at den lille er tøff nok til å si fra, vel å merke. I tillegg er jo schæferen en rase med mye drift og jakt smo kan slå ut på mindre hunder.

Vi har 35/40 kg + 8 kg, noe som størrelsesmessig har gått helt utmerket hele veien. Kanskje fordi den minste/eldste har gitt klar beskjed fra dag 1 når den største (han var såvidt større da vi fikk ham) trådte i nærheten av "streken",  men også fordi den største er av en rolig og sindig type som ikke har behov for å utfordre. Vi var litt obs på leking og herjing i valpetiden, og etter den største ble voksen er det kun unntaksvis at de leker. Men han er da heller ikke av en spesielt leken type, og jeg tenker nok at en schæfer kan bli en større utfordring sånn sett.

Jeg ville ikke vært så fryktelig bekymret, men absolutt konsekvent fra starten på hva schæferen får lov til og ikke i nærheten av den lille.

Ingen tvil om hvem som er sjefen her i huset...

DSC_4005.thumb.JPG.270f1539f8bcdcaef2f26d1379c1f27d.JPG

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja...skeptisk.. Det kan selvfølglig gå helt utmerket men det er også potensiale for at det kan gå  helt skeis. Hadde TS hatt en voksen rolig schæfer ( uten tvilsom adferd mot andre hunder) og så fått en IM valp, hadde jeg hatt mer tro på dette enn det scenarioet som TS skisserer her. 

Det er vel ikke noen statshemmelighet just, at schæfere kan være atale mot andre hunder, husets egne inkludert. 

Selv om schæferen skulle vise seg å være av snilleste sort, så kan det gå galt under lek,,da særdeles hvalper/unghunder sjelden har noe begrep om egen størrelse og tyngde og en  IM er tross alt en lett og spinkel hund med lange og tynne bein. 

Jeg hadde vært tvilende til en slik sammensetning, særdeles siden det er schæferen som kommet inn som valp og man vet lite eller ingenting om hvordan denne hunden kommer til å utvikle seg . Den kan jo bli den snilleste hunden i gata mem den kan også ende opp med å være en atal hund mtp andre hunder med sterkt ressursforsvar og da blir det kanskje ikke så avslappende hundhold som ønskelig..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...