Gå til innhold
Hundesonen.no

Kva meiner DU bør være med på eit kvalpekurs?


Gro og Sienna
 Share

Recommended Posts

Som overskriften seier, kva meiner DU? Om du er interessert i å jobbe videre med kvalpen innafor hundesport eller om du "berre" skal ha eit familiemedlem, så er det veldig interessant å høre kva DU meina.

Har du vert på et kvalpekurs som virkelig var en inspirasjon? Korleis var denne instruktøren som gjorde det til ein så flott opplevelse? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har gått på to valpekurs, med to forskjellige instruktører. Det første kurset var ikke noe særlig. Jeg følte at vi ikke fikk til, kurslederen var lite inspirerende. 

Kurs nr 2 begynte med tre timer med teori, hvor de forklarte hvorfor man skulle gjøre sånn eller sånn, fortalte hva de hadde prøvd og ikke fått til, forklarte hvorfor ting funket. Jeg følte at dette var folk som forstod hunder, men som også forstod oss som nye hundeeiere.

Tydelige, vise i praksis på MIN hund, gi personlig oppfølging også under kurs. Ta seg tid. Det er det jeg setter mest pris på ved disse instruktørene. Noen ganger skulle jeg ønske at det varte litt lenger enn en time. Halvannen hadde vært passelig. 

vi kommer til å fortsette å gå kurs, målet er bronsemerke etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener et valpekurs bør forberede valpen og eieren på livet videre, uansett om man bare skal ha en kose-tur-hund eller man har mål om å prøve hundesporter.

- Da er det viktig å fortelle om sosialisering og miljøtrening - og VALPESLIPPP er viktig! Her bør instruktøren se an valpene og la de utrygge få nok tid til å bli trygge. Drit i om valpen ikke får lært både sitt og ligg og bli på kurset, men at den får være rundt andre valper(og eventuelle voksne) og bli en trygg valp!

- Hvordan hunder lærer. Kan man dette, kan man lære hunden det meste. Og selvfølgelig noen øvelser til praksis.

- Hverdagsliv: Håndtering, gå fint i bånd, kontaktlyd/stopplyd, gode vaner. Håndtering og gå fint i bånd blir ofte "problemer" (eiere som ikke får til å klippe klør eller har en hund som drar i bånd), derfor er det greit å gi eierene verktøy til å lære inn dette på en grei måte og hvordan man skal løse eventuelle problemer.

- Innkalling! Kjempeviktig! Gjør livet for alle mye lettere når man har en innkalling :) 

Jeg tror at de som skal konkurrere i NM i lydighet ikke går på valpekurs fordi de trenger å lære 8 uker valp å gå fot, men fordi de skal sosialisere valpen og venne den til å jobbe med forstyrrelser. Derfor mener jeg at valpekurs bør være forberedende på livet som hund videre for alle. En nybakt mopsvalp eier har vel ikke noe behov å lære valpen stå under marsj, men heller hvordan man skal prøve å få hunden til å ikke spise gardinet hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kontakt og at valpen føler seg trygg på kurset og rundt de andre valpene. Det at man tar seg tid til å snakke om hverdagsliv med valpen og tips/triks er alltid nyttig :) Øve på å sjekke tenner o.l. ville jeg ha satt pris på. 

Jeg kunne også ønske at det var oppfølging i løpet av kurset. Har vi fått beskjed om å øve dekk hjemme forventer jeg faktisk at vi trener en økt dekk neste gang for å se progresjon og komme med problemer som har dukket opp. Følte poenget var at valpene var innom flest mulig momenter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg stadig vekk med å ser på eller hjelper smått til på valpekurs og jeg kommer til å delta for denne instruktøren når jeg selv får valp igjen, rett og slett fordi jeg synes hun har et fint oppsett for valpene. 

Fokus på å gi dem tid til å være hund, pauser innimellom og la dem hilse på hverandre etc. Samtidig så kjører hun økter med momenter. Pri nr 1 er kontakt, så går man videre til sitt, gå pent, dekk, innkalling osv. 
Hun kjører ikke teori, men man står alltid og snakker litt i starten og slutten av kurstimen, samt deltagerne får mail etter hver kurskveld med en eller to tema. (Giftige ting, fôring +++) De får også tilbud om å delta på en helgedag med innlæring av spor med valpene etter endt kurs. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg likte best på valpekurset var miljøtrening. Instruktør satte opp masse rare greier., som valpene måtte gå på/igjennom. Agillity-tunell, stiger på bakken de skulle gå mellom, presenning (både rett på bakken, og en som lå over noen paller),m stå på en stor, litt ustabil bøtte, de små fikk sitte i trillebår osv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt favoritt-valpe/grunnkurs har en dag med teori i stedet for de vanlige 2 timene. Og det blir aldri kjedelig!

Språk og adferd. Interaksjon med andre hunder, mennesker, situasjoner, hva betyr de ulike signalene hundene sender?

Læringsteori. Hva lærer hunden og hvordan.

Miljøtrening og sosialisering - både teori og praksis! Hva er bra og dårlig for hunden å oppleve.

Fôring, fôrtyper, hvordan fôrer man/vet man at hunden er for tykk/tynn.

De "vanlige" utfordringene, avliving av myter. Dvs. hustrening, alenetrening, båndtrening, passeringstrening.

Hundeloven! Hvilke lover og regler som gjelder og hvilke tilleggsregler som kan finnes i ulike områder.

Jeg tenker at det viktige ikke er å lære enkeltøvelser/momenter, men system. Selvfølgelig skal og bør man jobbe med øvelser på kurset, men fokuset bør være på hva man gjør for å lære hunden øvelsene, og hvordan man kan bruke den kunnskapen til å lære de alt man ønsker. Og da også hvordan man kan bruke det på ulike måter, når din hund ikke gjør akkurat slik som naboens hund når du holder godbiten over nesen dens, eller står med klikkeren i hånda og venter.

Mange har introduksjon til ulike aktiviseringsøvelser og hundesporter, det kan jo også være nyttig og morsomt for mange.

Forøvrig en lignende tråd her fra tidligere:

 

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe enkel og forståelig læringsteori slik at de nye eierne får en god forståelse på hvordan en hund fungerer og hvorfan de skal trene.  Altså ikke nødvendigvis momenttrening,  men hva er belønning,  når belønner man,  hvordan er en hund skrudd sammen. Litt enkelt om fornuftig sosialisering og miljøtrening er nok også nyttig for mange. 

Utvikling av belønning/ samspill mellom hund og fører.  Viktig å ha litt å spille på slik at de som har litt mindre typiske lett trente hunder også får noe utav kurset. 

Kontakt, kan aldri få for god kontakt, og kontakt kan være med på å unngå /hjelpe en ut av en hel haug forskjellige problemstillinger senere, samt er jo grunnlaget man trenger enten man vil trene hundesport eller bare ha en grei turkompis. 

Og begyn å jobbe med fokus.  Og å holde fokus over litt tid.  

Momenter/øvelser synes jeg ikke er så veldig nødvendig i seg selv på et valpekurs, men man må jo sannsynligvis ha noe å fylle kurset med. Da ville jeg hatt fokus på hverdagslige ting som alle trenger uansett hva de vil gjøre videre med hunden.  Gå pent i bånd,  passering av andre hunder på tur, bli øvelser og evt sitt/ligg/stå?

Det burde gi et godt grunnlag for alle,  samme hvor de vil videre med hunden. 

Edit : som ny og uerfaren hadde jeg nok også satt pris på om et sånt kurs inneholdt litt kort om enkel aktivisering, om tiden ikke strekker til eller man er sliten,  syk eller som tillegg til annen aktivisering.  

Endret av Malamuten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Mira2.0

På kurset jeg likte best trente vi først kontakt, så helt enkle ting som sitt, bli, ved fot og innkalling. Vi fikk mye hjelp mens vi trente, ofte delte vi oss i to så hundene lå i bilen mens vi hjalp hverandre med innkalling f.eks. Det jeg lærte der har vært med meg siden. Vi gikk fire-fem kurs hos samme arrangør, fra valpekurs til sporkurs. Jeg kom med en jack russel, de fleste hadde dobermann. Min lille terrier var et lite lydighetsgeni, utrolig kul hund å trene med. Mye fordi vi fikk god hjelp og mulighet for å finne mestring. Han elsket kurs! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk på valpekurs med min første hund, og der fikk jeg heller dårlig erfaring når det gjaldt praksisen. Kurslederen baserte seg kun på belønning, avledning og ignorering, og det funka rett og slett ikke på min valp/unghund når hun hadde uønsket adferd ( som hun hadde en del av. Hun beit etter buksebein og ja, alle mulige pøbelstreker :P ). Så jeg synes det er viktig at de som holder kurset har kunnskap om forksjellige type raser, og forksjellige type hunder, og tar hensyn til at ikke en måte å trene hund på funker for alle type hunder.. Det savna jeg VELDIG på mitt kurs iallfall. :ahappy:  

 

Endret av jma
(...ikke en måte å trene og oppdra hund..)
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...