Gå til innhold
Hundesonen.no

Du møter mannen/dama i ditt liv- men så...


QUEST
 Share

Recommended Posts

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For min del hadde det gått bra.  Det viktigste er at man passer sammen og har det bra.

For min del er problemstillingen helt irrelevant... Jeg lider av FF... altså forholdsfobi. Jeg blir fysisk dårlig av tanken på å innlede et forhold til noen. Helt sant. Jeg blir kvalm, svimmel, mister

Jeg er jo heterofil, men møter jeg en mann (som jeg da tror er mann) og får følelser og synes denne personen er fantastisk, hvor da vedkomne etter en tid åpner seg for meg og forteller at han er født

jeg liker jo gjerne å tro at det ikke hadde vært et problem,  men i praksis aner jeg faktisk ikke. Problemet er neppe at jeg er heterofil,  for en person som ser ut som en mann,  har fått hormoner osv og i praksisk er en mann i det store og det hele, uavhengig av hvordan han ble født vil jeg nok også se på som en mann om jeg fikk vite at de ikke var det opprinnelig. Samtidig så blir jo ikke alt nødvendigvis likt som om man møter en mann som er født som mann og er "normal " kroppslig og det vet jeg ikke hvordan jeg ville taklet.  Det gjelder jo forsåvidt menn som ikke kan få barn mm også. En ting om det er en jeg har vært med lenge  og ting oppstår, da hadde jeg nok vært langt mer innstilt på å takle det sammen som et par,  men å gå inn i et nytt forhold hvor jeg vet at feks biologiske barn er utelukket, det er jeg veldig usikker på om jeg hadde gjort. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan en transmann bli operert til å få en normal, fungerende penis i så overbevisende grad at hvis han ikke sier noe om det så tror man at han var "normal født" cis mann? Jeg vet menn kan bli operert til å bli "100%" kvinne per definisjon utseende (da selvfølgelig uten livmor), men ang transmenn har jeg ikke så mye kunnskap. Følger en del transkvinner på youtube, fascinerende å følge overgangen (any breadbuns here? :P ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nada problem... Tror jeg. 

Selv om jeg kjenner flere som har byttet kjønn eller er i prosessen, har jeg aldri spurt direkte om hvordan de ser ut der nede etter bytte fra kvinne til mann kom jeg på. Jeg vet at mann til kvinne gjerne gir et "perfekt " resultat, men jeg innbiller meg at det er en mye enklere prosess. 

Dette vet jeg skremmende lite om merker jeg. Og det er ikke et område jeg er komfortabel å spørre kompiser og kollegaer ut om :icon_redface:

Samtidig vet jeg ikke om det hadde hatt så mye å si. Jeg hadde ikke dumpet typen om han ble impotent. Tror jeg..

At fyren en gang har vært en kvinne rent fysisk kan jeg ikke se for meg at skulle være et problem. Man bytter ikke kjønn for å prøve noe nytt, man skifter til det kjønnet man er. 

Som jeg forklarte poden når han ble forvirret over at en tidligere venninne av meg plutselig byttet navn og kjønn : Hva ville du gjort hvis du var født med jentetiss?  Han skjønte tegningen tvert. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har ingen anelse men hadde vel syntes det hadde vært rart. Hvordan jeg hadde taklet det kommer helt an på hvordan den personen er som person også. Jeg har ingen erfaring innen dette så vidt jeg selv vet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, WelshenNemi skrev:

Jeg tror det ville vært en dealbreaker, uten at jeg helt kan forklare hvorfor. Har aldri havnet i den situasjonen, så kan ikke si det sikkert. Største fordelen for min del ville i såfall være å ikke kunne få barn.

Samme for meg. Jeg vet ikke hvorfor, men det har kanskje sammenheng med hvor rigid man er i legningen? Jeg er fullstendig hetero, ikke et snev av interesse for andre kjønn. For å være brutalt ærlig tror jeg det hadde blitt et problem med seksuell kjemi for min del (med mindre det fysisk så helt naturlig ut, men det gjør det jo ikke). Legningen min er ikke noe jeg har valgt. Det skal i utgangspunktet veldig mye til for at jeg blir (seksuelt) interessert i noen, jeg finner få mennesker attraktive på den måten. Har vært forelsket en gang i mitt liv, fortsatt sammen med vedkommende.

Samboeren min har forøvrig en litt mer flytende grense, og han tror ikke det hadde det ikke vært en dealbraker for hans del. Det er et interessant tema, og jeg og han har diskutert det tidligere. 

Når det gjelder venner eller familie spiller legning eller kjønn ingen rolle for min del. Jeg baserer mine vennskap på individ, så kjønn og/eller legning er i utgangspunktet fullstendig uinteressant. Majoriteten av vennene mine er gutter, så jeg registrerer jo likevel at jeg har større sannsynlighet for å komme overens med gutter.

 

Et annet interessant spørsmål: Dersom du har funnet den rette og vedkommende en tid inn i forholdet skiftet kjønn, ville dette vært en dealbraker for deg?

 

Her er jeg enda mer usikker. Jeg har lyst til å si nei - jeg vet jeg ville elsket personen like mye selv om den skiftet kjønn. Jeg ville prøvd helhjertet og håpet på at det ville gått bra. Likevel kommer jeg ikke utenom det at jeg faktisk er hetero, så jeg vet ikke om jeg fysisk ville klart å ha et intimt forhold med personen som nå var samme kjønn som meg. 

Endret av Elisabeth00
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutes ago, Elisabeth00 said:

Et annet interessant spørsmål: Dersom du har funnet den rette og vedkommende en tid inn i forholdet skiftet kjønn, ville dette vært en dealbraker for deg?

 

Mannen, som din samboer, har ikke like store problemer som meg med en person som er født som hannkjønn men ser helt ut som dame fortrinnsvis også nedentil. 
Derimot hadde det blitt et stort problem om jeg plutselig en dag skulle finne på å bli mann. Men han tror ikke han hadde forlatt meg. 

Jeg derimot hadde ikke takla å være med en dame selv om hun aldri så mye hadde vært mannen min før. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

59 minutter siden, Elisabeth00 skrev:

Et annet interessant spørsmål: Dersom du har funnet den rette og vedkommende en tid inn i forholdet skiftet kjønn, ville dette vært en dealbraker for deg?

Veldig interessant vinkling! :) For egen del tror jeg ikke det hadde bydd på problemer medmindre vedkommende endret personlighet i vesentlig grad. Kjønn er ikke avgjørende når det kommer til valg av partner men jeg omgåes omtrent bare menn privat og en (tidligere) mannlig partner som hadde blitt veldig 'damete i oppførsel/' væremåte' etter kjønnskifte hadde nok muligens kunne blitt et problem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, QUEST skrev:

Kan jeg spørre om hvorfor? :) 

Fordi da hadde det ikke lenger vært klaff på alle områder enkelt og greit.  Og dette er et relativt nytt bekjentskap så da er det ikke så vanskelig når det dukker opp noe. Ville aldri hatt et forhold til ei jente , operert eller ei . Føler ikke man trenger rettferdiggjøre at man slår fra seg noe som kunne blitt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Elisabeth00 skrev:

 

Et annet interessant spørsmål: Dersom du har funnet den rette og vedkommende en tid inn i forholdet skiftet kjønn, ville dette vært en dealbraker for deg?

Det vet jeg at jeg ikke hadde klart. Skulle ønske jeg kunne svare annerledes egentlig, men jeg tror det hadde blitt for problematisk for min egen del. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, yurij skrev:

Fordi da hadde det ikke lenger vært klaff på alle områder enkelt og greit.  Og dette er et relativt nytt bekjentskap så da er det ikke så vanskelig når det dukker opp noe. Ville aldri hatt et forhold til ei jente , operert eller ei . Føler ikke man trenger rettferdiggjøre at man slår fra seg noe som kunne blitt...

Her formulerte jeg meg nok uklart. Jeg mente ikke på noen måte at du skulle 'forsvare' ditt standpunkt, det er ikke noe 'rett eller galt' her, jeg var bare interessert i hvorfor :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til dere som ikke har noe problem med det; er dere aseksuelle eller ser dere for dere at det blir et normalt sexliv (det er jo mest damer her, så dere ikke har noe problem med en dame som har blitt en mann betyr en penis som er "ikke funksjonell")?

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Til dere som ikke har noe problem med det; er dere aseksuelle eller ser dere for dere at det blir et normalt sexliv (det er jo mest damer her, så dere ikke har noe problem med en dame som har blitt en mann betyr en penis som er "ikke funksjonell")?

Det spørs vel hvor stor vekt man legger på selve penetreringen i akten, hvorvidt denne penetreringen 'må' foretaes av en 'normalt fungerende penis' og om man faktisk er interessert i det motsatte kjønn. Det kan også gjøres ulike grep for å få en slik oppbygd penis til å erigere. Og ikke minst, ikke alle transkjønnede går 'hele veien', altså velger kastrering og 'ombygging' nedentil. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, QUEST said:

Det spørs vel hvor stor vekt man legger på selve penetreringen i akten, hvorvidt denne penetreringen 'må' foretaes av en 'normalt fungerende penis' og om man faktisk er interessert i det motsatte kjønn. Det kan også gjøres ulike grep for å få en slik oppbygd penis til å erigere. Og ikke minst, ikke alle transkjønnede går 'hele veien', altså velger kastrering og 'ombygging' nedentil. 

Men der har du egentlig svaret ditt for mange, inkl meg. I tilfellet hvor min livspartner skulle ombestemme seg, så hadde det ikke gått fordi jeg er ikke tiltrukket av det samme kjønn. Hvis en mann ble til kvinne ville det vært umiddelbart slutt på tenning og seksuell attraksjon, altså ville kjæresteforholdet vært over. Hadde nok hatt en bestevenn eller noe, men kjæresteri: slutt.

I tilfelle hvor jeg hadde møtt en mann som var født med kvinnelig kjønn, ville det heller ikke gått fordi jeg er et seksuelt aktivt menneske som har behov for normal/klassisk seksuelt samliv.  Man kunne vært verdens beste venner og hatt kjærlighet av variant: være glad i hverandre, men forhold/samboerskap i form av livspartner - det går ikke.

Enkelt og greit :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde absolutt ikke vært dealbreaker. Er ikke kjønn jeg faller for, men personlighet :) Nå er ikke jeg glad i båssetting, men merkelappen min rent teknisk er vel panfil som kjapt klippet fra wiki er: å tiltrekkes følelsesmessig og/eller seksuelt av en person uavhengig av vedkommendes biologiske kjønn eller vedkommendes kjønnsidentitet. Dette inkluderer også de personer som ikke faller innenfor den duale kjønnstenkningen som bifil innebærer
 

21 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Et annet interessant spørsmål: Dersom du har funnet den rette og vedkommende en tid inn i forholdet skiftet kjønn, ville dette vært en dealbraker for deg?

Det hadde heller ikke vært et problem for meg. Hverken fysisk eller psykisk tiltrekning ville endret seg for min del :) Hvis partneren min kom i morgen og sa at hun ville skifte kjønn så ville jeg støttet 100 % :)  

Når det er sagt så forstår jeg at det kan være dealbreaker. I motsatt fall tror jeg det hadde vært dealbreaker for min samboer, hun er lesbisk, så hadde jeg skiftet fra kvinne til mann hadde det potensielt bydd på problemer ja.
 

17 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Til dere som ikke har noe problem med det; er dere aseksuelle eller ser dere for dere at det blir et normalt sexliv (det er jo mest damer her, så dere ikke har noe problem med en dame som har blitt en mann betyr en penis som er "ikke funksjonell")?

Ikke aseksuell, men det ville ikke bydd på problemer nei :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 16.3.2018 at 10:44 AM, Tonje skrev:

Dealbreaker. Jeg er hetero og hadde ikke klart å slått meg til ro med noen som opprinnelig var født som kvinne.

Synes forøvrig det er litt snedig at flere føler de må nevne at de ikke har noe i mot hvem andre liker og ikke, som om det har noen sammenheng? At jeg er hetero sier da ikke noe om min holdning til de som ikke er det?

For meg blir det veldig merkelig å bruke at man er hetero som grunnen for at det ikke ville funke, uten å dømme svaret ditt, eller andre som har svart det samme. For heterofil betyr jo å være tiltrukket av en av motsatt kjønn, hvilket er akkurat det man blir dersom man blir tiltrukket av en som har fullstendig skiftet fra hunn til hann (FTM). Det ER jo en mann, på alle måter som teller, eneste forskjellen er jo hvor hormonene kommer fra, altså ikke fra testiklere, som vil være av silikon, men fra sprøyter i stumpen. Teknikkene har blitt veldig gode på rekonstruksjon av penis, selv om man vil se at den er konstruert om man studerer den nærme, men let's face it, langt fra alle er like pent utstyrt fra naturens side. Den kan til og med brukes, riktignok med litt pumpehjelp, men det er det faktisk en del cis menn som også trenger. 

Så det jeg i grunn lurer mest på her: Hvorfor er det faktum at du er hetero et argument mot å være sammen med en mann? Der har du det som blir merkelig for meg ;)

21 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Kan en transmann bli operert til å få en normal, fungerende penis i så overbevisende grad at hvis han ikke sier noe om det så tror man at han var "normal født" cis mann? Jeg vet menn kan bli operert til å bli "100%" kvinne per definisjon utseende (da selvfølgelig uten livmor), men ang transmenn har jeg ikke så mye kunnskap. Følger en del transkvinner på youtube, fascinerende å følge overgangen (any breadbuns here? :P ).

Man vil selvfølgelig se at det er noe spesielt med penis, arr og en litt annerledes konstruksjon, men den kan tisses med, og den kan brukes til å knulle. Man bruker samme teknikk som hos cis menn som av ulike grunner ikke kan får reisning, hvor en pumpe blir operert inn. Visstnok finnet det ulike varianter, sist jeg hørte noe om mulighetene, både manuell og elektronisk pumpe, men jeg aner lite om hvordan de fungerer i praksis ;)

-----

For å svare på TS sitt spørsmål, så ville det ikke hatt noen ting å si om en mann var født som kvinne eller ei, jeg ville ikke bodd sammen med han uansett :P Hadde i spilt noen rolle for om jeg hadde hatt lyst til å ha sex med han, heller, for det kunne jeg godt ha gjort, samme hva han hadde hatt mellom beina da han kom ut av mora si. Hadde ikke engang vært avhengig av en fungerende penis, det finnes da masse annet moro man kan finne på :jump:
Den motsatte vei, så hadde det heller ikke vært kjønnet vedkommende var tildelt fysisk vært en greie. Men hovedvekten av MTF-jenter er veldig jålete og veldige jentete, og det er ikke min greie uansett, så sannsynligheten for at jeg hadde falt for en MTF er liten, vil jeg si. Men det kunne ha skjedd, og da er det den biten jeg hadde vært opptatt av, ikke hva som fantes eller ikke fantes av deler før jeg kom på banen ;) 

Jeg har aldri personlig møtt noen som har vært gjennom eller er i prosessen med kjønnsbekreftende behandling. Men kona mi vurderte det i yngre år. Eller, dvs, ikke egentlig, men hun følte seg ikke som en jente. Etter hvert fant hun ut at hun ikke ville følt seg vel som gutt heller, og har for lengst slått seg til ro med at hun ikke passer inn i noen av de tradisjonelle kjønnene, selv om hun ikke lenger har noe problem med å definere seg som hunnkjønn. Vel, "dame" og "kvinne" blir feil, sier hun. Hva jeg ville gjort om hun nå skulle endret sitt fysiske kjønn, aner jeg ikke. Klarer ikke å se for meg situasjonen, men jeg tror ikke det ville endret så mye. Hun er aseksuell fra før, noe som pleide å være et problem for oss til vi oppdaget at det var noe som het aseksuell. Det fikk meg til å føle at jeg ikke var tiltrekkende nok for henne, og det gikk på selvfølelsen løs, men jeg skjønte etter hvert at det ikke hadde med meg å gjøre. Det løste seg, med hjelp til selvhjelp, for å si det sånn :P Nå kan vi fleipe med det: Vi har et alvorlig tilfelle at LBD (google it) :fear:

7 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

I tilfelle hvor jeg hadde møtt en mann som var født med kvinnelig kjønn, ville det heller ikke gått fordi jeg er et seksuelt aktivt menneske som har behov for normal/klassisk seksuelt samliv.  Man kunne vært verdens beste venner og hatt kjærlighet av variant: være glad i hverandre, men forhold/samboerskap i form av livspartner - det går ikke.

Men det er jo fullt mulig å ha et klassisk seksuelt samliv med en kjønnsbekrefta mann. Ting kommer seg opp, og kan puttes inn plasser ;)  Eller ligger avgjørelsen for deg i hvordan den kommer seg opp, og at det kommer ting ut av den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lene_S skrev:

For meg blir det veldig merkelig å bruke at man er hetero som grunnen for at det ikke ville funke, uten å dømme svaret ditt, eller andre som har svart det samme. For heterofil betyr jo å være tiltrukket av en av motsatt kjønn, hvilket er akkurat det man blir dersom man blir tiltrukket av en som har fullstendig skiftet fra hunn til hann (FTM). Det ER jo en mann, på alle måter som teller, eneste forskjellen er jo hvor hormonene kommer fra, altså ikke fra testiklere, som vil være av silikon, men fra sprøyter i stumpen. Teknikkene har blitt veldig gode på rekonstruksjon av penis, selv om man vil se at den er konstruert om man studerer den nærme, men let's face it, langt fra alle er like pent utstyrt fra naturens side. Den kan til og med brukes, riktignok med litt pumpehjelp, men det er det faktisk en del cis menn som også trenger. 

Så det jeg i grunn lurer mest på her: Hvorfor er det faktum at du er hetero et argument mot å være sammen med en mann? Der har du det som blir merkelig for meg ;)

 

Vi er jo alle forskjellige, ikke sant? :) For meg ville ikke en mann som er født som dame vært tiltrekkende da jeg ville hatt problemer med tanken på at han tidligere hadde vært dame og ikke klart å vært intim med vedkommende. For meg er det en del av det å være kjærester, så uten den tiltrekningen så funker det ikke. 

Hetero er når man tiltrekkes av det motsatte kjønn, og når jeg da ikke klarer å tiltrekkes av en som tidligere har vært det samme kjønn så bruker jeg det argumentet fordi det blir riktig for meg. For meg må han ha vært født som mann. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Lene_S said:

Men det er jo fullt mulig å ha et klassisk seksuelt samliv med en kjønnsbekrefta mann. Ting kommer seg opp, og kan puttes inn plasser ;)  Eller ligger avgjørelsen for deg i hvordan den kommer seg opp, og at det kommer ting ut av den?

Men det er jo noe mer til det. Mer enn bare stå og sæd. Haha. Jeg.. eh. Nei altså, uten å bli for eksplisitt, så er selve penis en stor del av tenningen for meg. Det er mye moro å ha med den, eller noe :lol: For meg er en normal penis blitt et tydelig og klart bilde, som jeg forventer. Et klart bilde som er en tydelig del av tenningen. Uten denne "normale" penisen (for meg), sammen med det andre av pakken (jeg må ha mann nesten etter det litt klassiske kjønnsmønsteret hvor jeg føler han kan passe på familien og er brei over skuldra, til og med at han er høyere enn meg. Heck, jeg fant til og med en mann som jobber med uniform, i en lederrolle. Altså, du ser bildet :P) blir alt bare feil. Maskulinitet i alle deler av det samlede bildet, og er det ikke ekte, så ville det ikke gjort noe for meg. Ikke feil i at jeg dømmer det som feil, men jeg kan føle hvordan det bare ikke ville vært riktig for meg hvis det skulle vært seksuell stemning. Jeg trenger det på den måten jeg forventer, på den måten jeg ønsker. Og det må være ekte. Ikke bare et skuespill. Vet ikke om det gir noe mening, men er interessant å lese om andre meninger  :ahappy: Et interessant tema.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 16.3.2018 at 8:10 PM, Elisabeth00 said:

 

Et annet interessant spørsmål: Dersom du har funnet den rette og vedkommende en tid inn i forholdet skiftet kjønn, ville dette vært en dealbraker for deg?

 

Aner ikke hva som faktisk ville skjedd,  men  det tror jeg rimelig sikkert ville vært en deal-breaker for min del.  Personen og tiltrekningen sånn sett hadde jo ikke endret seg,  men det hadde nok brått blitt slutt på den fysiske tiltrekningen og det seksuelle er jeg rimelig sikker på. Så et evt forhold hadde jo da isåfall blitt mer som et vennskap. Og det vil jo antagelig ikke vare i lengden for jeg er iallefall ikke interessert  i noe åpent forhold e.l. selv om det kan vøre en løsning på et slikt  problem.  

 

@Tonje bare fordi tema for tråden var om du har møtt din drømmemann /kvinne og da altså allerede har blitt tiltrukket av vedkommende, sånn jeg tolker det iallefall,  hva da? Da kan du jo ikke si at han ikke er tiltrekkende?? eller tenker du at den tiltrekkelsen ville forsvunnet når vedkommende evt hadde fortalt det? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

 

 

@Tonje bare fordi tema for tråden var om du har møtt din drømmemann /kvinne og da altså allerede har blitt tiltrukket av vedkommende, sånn jeg tolker det iallefall,  hva da? Da kan du jo ikke si at han ikke er tiltrekkende?? eller tenker du at den tiltrekkelsen ville forsvunnet når vedkommende evt hadde fortalt det? 

Ja, det er det jeg tenker. For meg ville tanken på han som kvinne gjort at tiltrekningen hadde forsvunnet. Nå vet jeg jo ikke uten å ha havnet i en slik situasjon, men jeg tror ganske sikkert at jeg ville reagert slik. Hvorfor man reagerer og tenker som man gjør er ikke alltid så lett å forklare, men sånn er det. Jeg er vel litt konservativ der kanskje, mannen i mitt liv må ha vært mann fra børjan av for å kunne fungere som min livspartner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...