Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du skulle flytte til et annet land, hvilket land ville du valgt da? :)


Recommended Posts

Skrevet

Ja som overskriften sier, hvis du skulle flytte til et annet land og kunne valgt helt fritt, hvilket land ville du flyttet til da? Skriv gjerne hvorfor du kunne tenkt deg å bo i dette landet :) 

Selv har jeg aldri seriøst vurdert å flytte til et annet land for lengre tid men lekt med tanken har man jo .. :) 

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Räknas tillbaka till Sverige som att flytta till ett annat land när man varit här i 10 år? För då säger jag Sverige, södra sverige märk väl, där vi har riktig sommar istället för 8 månader vinter och

Og Canada! En ranch i Canada hadde vært drømmen

Herregud, hvordan kunne jeg glemme Canada??? Er liksom ikke et land man har på radaren så ofte - stille og fredelige som de er. Kanskje fordi jeg forbinder det med vinter, men Vancouver skal være gans

Skrevet

Har vel aldri hatt en drøm om noen av landene jeg har flyttet til, det bare blei sånn :P Drømte om å bo på Svalbard, og det gjorde jeg i en periode :ahappy: Ikke akkurat annet land, men. Drømmer mer om å reise til forskjellige steder, hvor jeg bor er bare sånn... her bor jeg. Tenker ikke så over det.

Skrevet

Räknas tillbaka till Sverige som att flytta till ett annat land när man varit här i 10 år? För då säger jag Sverige, södra sverige märk väl, där vi har riktig sommar istället för 8 månader vinter och fyra månader dåligt skiföre... :ustol::P

  • Haha 2
Skrevet

Storbritannia eller Irland. Vet ikke helt hvorfor men jeg har alltid følt en skikkelig dragning dit, og den ble bare sterkere etter det året jeg bodde i Cambridge. Lurer på om det kan ha noe med at mormor flyttet til Norge fra England da hun var ung og vi enda har familie der, jeg vil tilbake :P Eller så er det pga Harry Potter. Elsker språket, elsker høfligheten, elsker tradisjonene, elsker kulturen. :wub:

Vet 100% sikkert at jeg ikke skal bo i Ungarn hvertfall, selv om jeg elsker å bo her nå. Når jeg ikke hater det intenst. Det skifter oftere enn jeg trodde var mulig.. Er så lei av gretne og uhøflige ungarere, uforståelig kaudervelsk-språk og det å konstant bli forsøkt lurt/behandlet dårlig bare fordi jeg er blond, jente og ikke kan språket :getlost:  Men til gjengjeld er det billig, varmt, jeg får gå et studie jeg DIGGER og alle elsker hunder.

Skrevet

Dubai fordi det er spennende og fint der, når man ser bort fra kvinnesynet.

Et sted i Mellom Europa fordi det vil være spennende med en Europeisk by og å ha kortere vei til "alt". Belgia, kanskje. 

England hadde også vært gøy å bli bedre kjent med. Både London frister og et sted mer ute i periferien.

Skrevet

Jeg synes Norge er helt strålende, jeg, så jeg greier ikke å se for meg noen andre land det ville vært aktuelt å flytte til :) 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Poter skrev:

Et sted i Mellom Europa fordi det vil være spennende med en Europeisk by og å ha kortere vei til "alt". Belgia, kanskje. 

Belgia lukter vondt :x (Jeg er kanskje også litt farget av å ha en totalt håpløs eks-svoger derfra (som har en enda verre familie) :P ) 

Kunne godt tenkt meg å bo i Danmark, jeg :ahappy:  Ellers må jeg nok bli i Norge, er nemlig ikke så aller verst detta landet, sjøl med 

2 timer siden, TrasselTrollet skrev:

 8 månader vinter och fyra månader dåligt skiföre... :ustol::P

:lol: 

Skrevet
3 timer siden, TrasselTrollet skrev:

Räknas tillbaka till Sverige som att flytta till ett annat land när man varit här i 10 år? För då säger jag Sverige, södra sverige märk väl, där vi har riktig sommar istället för 8 månader vinter och fyra månader dåligt skiföre... :ustol::P

Jeg blir med! Jeg liker Sverige :ahappy:

Skrevet

Island kanskje? Eller Sveits.    Danmark er fint om man kunne skrudd av vinden og den delen av Danmark som er fin : "Den råtne banan" får man vel ikke jobb i :/  . 

Skrevet

Australia, mer bestemt Sidney. Jeg savner den byen hver dag etter å ha vært der i nesten 2 uker. 
Etter Australia kommer Skotland og England, men ikke så stort drag dit. Men blir det et nytt land, blir det en av de 3 :P 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Det måtte være en plass hvor Norsk eller Engelsk ble forstått av nær sagt alle (orker ikke tanken på å måtte lære meg et nytt språk flytende!) og et klima uten vinter, men heller ikke ekstremt varme sommere. En kultur som ikke er helt fremmed og er også viktig. Kan godt være litt annerledes, men ikke helt Japan liksom. Og så bør det være er land der ting er på stell liksom. At busser kommer når de skal og man ikke må bestikke noen for å få en legetime på en måte ...

Jeg har lekt med tanken før, og noen fortalte med at Malta kanskje kunne passe. Men når jeg leste litt, så er jeg redd det kan bli for varmt om sommeren. Mulig det er lokale forskjeller der. Malta er dessuten et veldig greit sted å flytte til som Europeisk borger, blant annet med pensjon når den tid kommer.

En plass jeg virkelig kunne tenkt med å bo etter å ha vært der er Hobart, Tasmania. Etter å nesten ha omkommet av varme i Sydney i november/desember så var det en fantastisk lettelse å komme til Hobart. Det lå rundt 20-25 grader og med en deilig ishavsbris fra sør (hadde man sett langt nok så kunne man sett beint til Antarktis). Sjeldent eller aldri under null grader om vinteren - lå vel ofte på 10-15 grader ble jeg fortalt. Byen var akkurat passe stor (200 000) og hyggelig og det er masse, spennende urørt natur på øya. Men det måtte blitt på kysten der, lenger inn på Tasmania bikket der raskt 35 grader. Ulempen er at det er langt unna «hjem» og at Australia vel raskt er noe vanskeligere å flytte til.

Har også tenkt litt på Sverige. Litt sørover. Oppfyller vel kanskje ikke kravene perfekt når det gjelder klima, men kunne vært ørlite spennende (en stund i alle fall) og med veldig lav risiko på alle måter.

England burde kanskje vært i kikkerten. Er vel grei temperatur enkelte steder og alt det andre stemmer jo også. Jeg har bare er så utrolig negativt syn på folka der (vet at jeg sannsynligvis tar feil, men vanskelig å ønske seg dit før man har fått gjort noe med fordommene), pompøse, grå og kjedelige eller konstant øldrikkende fotballfans. Og jeg HATER fotball, spesielt alt som har med engelsk fotball å gjøre. Og et inntrykk av dølle landsbyer med kjedelig (dog pen) natur og stor grad av innavl eller i beste fall veldig mange landsbyorginaler. Og så er det vel nesten ikke farger der, bortsett fra de grønne åkrene som produserer bygg til de øldrikkende fotballidiotene. Tror ikke alle de krim- og dramaseriene det landet spyr ut gjør allverdens for imaget deres :D Wales, Skottland, Irland ... litt det samme kanskje, men har vel kanskje alltid hatt et litt sånn romantisk syn på Wales, så kanskje ...

Så Malta, Australia (Hobart) eller Sverige (Syd) pr nå.

Endret av tillito
  • Like 1
Skrevet

USA :wub: Har alltid følt en dragning dit, og har familie der. Nøyaktig hvor i statene er ikke så nøye, så lenge det er ikke er i en storby, Florida eller "Tornado Alley". Hadde vært greit om det var litt sørover faktisk, jeg er så lei alt som heter vinter og kulde :aww: Får nøye meg med å besøke landet når det passer seg sånn.

Skrevet

Noen ganger får jeg en skikkelig trang til å flytte til sørstatene, men det er mest etter å ha sett serier som Hart of Dixie og Gilmore Girls :P Jeg var faktisk veldig nær ved å flytte til Alabama eller Georgia for studier, men backet ut i siste liten. Tror nok alltid jeg kommer til å gå med en liten trang til å se hvordan det er å bo der, men samtidig er det ganske mange grunner som taler i mot. Blant annet pga høy luftfuktighet, de har en tendens til å være veldig religiøse, også er det jo dette med at det generelt er veldig republikansk og konservativt, og det erfarte jeg at ikke helt var min greie bare etter et utvekslingsår i en moderat konservativ stat..

Australia kunne vært gøy, men samtidig er jeg litt for glad i ha fire årstider, også blir det litt for langt hjem. 

Måtte kanskje blitt et annet sted i England, da. Definitivt ikke London hvertfall. 

Skrevet
21 timer siden, Khela skrev:

Belgia lukter vondt :x (Jeg er kanskje også litt farget av å ha en totalt håpløs eks-svoger derfra (som har en enda verre familie) :P ) 

Kunne godt tenkt meg å bo i Danmark, jeg :ahappy:  Ellers må jeg nok bli i Norge, er nemlig ikke så aller verst detta landet, sjøl med 

:lol: 

Haha, lukter det fortsatt stygt der? Synes å huske det var noe man sa for mange år siden *føler seg gammel* 

  • Haha 1
Skrevet

På landet i Irland eller England kunne jeg tenkt meg å bo i et år.

Gubben er insisterer veldig på at vi skal flytte til Spania om 10 år :P så får se litt hvordan det ender :lol:

 

Skrevet
Just now, MarieR said:

Og Canada! En ranch i Canada hadde vært drømmen :)

Herregud, hvordan kunne jeg glemme Canada??? Er liksom ikke et land man har på radaren så ofte - stille og fredelige som de er. Kanskje fordi jeg forbinder det med vinter, men Vancouver skal være ganske temperert.

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Poter skrev:

Haha, lukter det fortsatt stygt der? Synes å huske det var noe man sa for mange år siden *føler seg gammel* 

Jaa :hmm: Eller, gjorde i alle fall det for 6 år siden :P 

  • Haha 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...