Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå mars


QUEST
 Share

Recommended Posts

Guest *Kat84*

Jeg har tydeligvis blitt lurt trill rundt ved valpekjøp. Men heldigvis så møtte jeg på en luring som kunne fortelle meg akkurat hva det er jeg har. 

Glem alt dere har hørt fra før folkens! Dette er nemlig en skikkelig lekker grand danois. :aww: 
Og om det ikke er renraset så er det i hvert fall en blanding som har fått ALT fra granden. 

20180315_104638.thumb.jpg.3b197743daff2377a550943f27e1ffde.jpg

 

Akkurat når jeg trodde jeg hadde hørt alt av forslag til hva folk måtte mene han er. :teehe: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sliiiten.  Men nå har jammen lille Fettergutt blitt godkjent lavinehund, og er nå godkjent redningshund både sommer og vinter. Fineste lillegutt.   Ellers så må jeg innrømme at jeg gleder meg lit

Fineste snilleste Casper er 10 år i dag! ? ??

Vi klarte det:) Herregud det er vilt hvor sliten man blir av å ikke gjøre noenting.

Posted Images

Guest *Kat84*
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Er jeg den eneste som ikke tenker "hest" av equinor? :P  Equilibrium, liksom. Naja. Dårlig navn uansett.

Jeg måtte google equi for å finne betydningen. Det var da jeg skjønte at det var knyttet til hest :P 
Men så har jeg ikke så veldig nært forhold til akkurat den dyrearten at jeg kan mer om dem enn hva jeg ser heller da. :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kangerlussuaq said:

Er jeg den eneste som ikke tenker "hest" av equinor? :P  Equilibrium, liksom. Naja. Dårlig navn uansett.

tydeligvis ingen i Statoil heller som har tenkt den tanken, så du er ikke alene nei

Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, *Kat84* skrev:

Jeg har tydeligvis blitt lurt trill rundt ved valpekjøp. Men heldigvis så møtte jeg på en luring som kunne fortelle meg akkurat hva det er jeg har. 

Glem alt dere har hørt fra før folkens! Dette er nemlig en skikkelig lekker grand danois. :aww: 
Og om det ikke er renraset så er det i hvert fall en blanding som har fått ALT fra granden. 

20180315_104638.thumb.jpg.3b197743daff2377a550943f27e1ffde.jpg

 

Akkurat når jeg trodde jeg hadde hørt alt av forslag til hva folk måtte mene han er. :teehe: 

Jammen det er da en helt typisk grande det der..:thumbsup: AKKURAT sånn ser de ut i alle raseomtaler..:sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
Akkurat nå, QUEST skrev:

Jammen det er da en helt typisk grande det der..:thumbsup: AKKURAT sånn ser de ut i alle raseomtaler..:sleep:

Godt det er flere som sier det. Jeg begynte å lure på om det var han fyren det var noe galt med. :aww:

Men jeg er jo fortsatt blitt lurt! :lol:

 

Endret av *Kat84*
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Godt det er flere som sier det. Jeg begynte å lure på om det var han fyren det var noe galt med. :aww:

Men jeg er jo fortsatt blitt lurt! :lol:

 

Ja, du har nok det..Blitt lurt altså..Vi har jo ikke sagt noe til deg her på sonen, når du har snakket så varmt om beau'en din, vi syns det var synd å ødelegge gleden for deg , så fyren burde bare ha holdt stille, helt unødvendig å ødelegge for andre :sleep:

  • Haha 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
Akkurat nå, QUEST skrev:

Ja, du har nok det..Blitt lurt altså..Vi har jo ikke sagt noe til deg her på sonen, når du har snakket så varmt om beau'en din, vi syns det var synd å ødelegge gleden for deg , så fyren burde bare ha holdt stille, helt unødvendig å ødelegge for andre :sleep:

Takk for omtanken til dere alle :heart:

:lol:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, TonjeM skrev:

Og jeg husker de "gode gamle dagene" som en uendelighet av kjedsommelighet.. ingenting på TV, hadde lest alt de hadde av gode bøker på biblioteket, å ikke kunne si ifra om man ble forsinket til noe,  eller få beskjed om noe ble avlyst, å reke gatelangs med venninner uten mål og mening etc For ikke å snakke om sommerferiene, djeeze de var kjedelige (vi reiste aldri bort). Bare de samme trøtte folka å omgåes, å bli kjent med andre måtte man gjøre face-to-face og kun i nærmiljøet. Istedenfor nå hvor man kan bli "gradvis" kjent over nettet, hvor man kan få input fra hele verden, hvor man kan finne ut av alt man måtte lure på, finne likesinnede osv. Jeg er klar over det er mange ulemper, men ikke søren om jeg vil tilbake til gamle dager altså!!!

Nå skal vi straks avgårde og klippe klørne til stakkars Strider..

Små Iddikinser kan nå rapportere at de nå er underernærte og ikke får mat lenger og blir tvunget til å dra sin tjocka matte på ski og forsøkt druknet (ikke hør på ham, han elsker å svømme) og og og... hva hendte med "mer å ta i, mer å være glad i?" 

 

  • Like 1
  • Haha 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten internett og tv hadde livet mitt de siste 10 årene vært helt ******. Så jeg syntes oppriktig synd på de som ble husbunden av sykdom før tv og internettens tid. 

Pga av tv og filmer så har jeg blitt mye bedre i engelsk etter at jeg måtte slutte på skolen som 16 åring. Fordi når jeg lå hjemme alene så så/hørte jeg på filmer og serier med engelsk tale. De gangene jeg orket å se på satt jeg alltid på engelsk undertekst. Det var min måte å opprettholde en form for utvikling i det engelske språket selvom jeg ikke gikk på skole. I tillegg til at filmer og serier gjorde at jeg ikke var fullt så ensom. 

Internettet har gjort at jeg har fått venner( selvom jeg ikke er istand til å treffe dem så ofte). Jeg kan snakke med dem når det passer meg, fordi man kan svare på meldinger når det passer og man er mest opplagt. Jeg har selvom jeg har vært hjemme i sengen min lært veldig mye om hunder og samfunnet ved at jeg har kunne søkt kunnskap på internett. Og på grunn av internett så har jeg kunne tilegnet meg kunnskap selvom jeg ikke går på skole eller jobber. 

 

 

 

  • Like 6
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Snoffe skrev:

Uten internett og tv hadde livet mitt de siste 10 årene vært helt ******. Så jeg syntes oppriktig synd på de som ble husbunden av sykdom før tv og internettens tid. 

Pga av tv og filmer så har jeg blitt mye bedre i engelsk etter at jeg måtte slutte på skolen som 16 åring. Fordi når jeg lå hjemme alene så så/hørte jeg på filmer og serier med engelsk tale. De gangene jeg orket å se på satt jeg alltid på engelsk undertekst. Det var min måte å opprettholde en form for utvikling i det engelske språket selvom jeg ikke gikk på skole. I tillegg til at filmer og serier gjorde at jeg ikke var fullt så ensom. 

Internettet har gjort at jeg har fått venner( selvom jeg ikke er istand til å treffe dem så ofte). Jeg kan snakke med dem når det passer meg, fordi man kan svare på meldinger når det passer og man er mest opplagt. Jeg har selvom jeg har vært hjemme i sengen min lært veldig mye om hunder og samfunnet ved at jeg har kunne søkt kunnskap på internett. Og på grunn av internett så har jeg kunne tilegnet meg kunnskap selvom jeg ikke går på skole eller jobber. 

TV og internett har helt klart mange fordeler. Jeg tipper at livet ville blitt veldig ensomt og kjedelig for mange eldre også uten, selv om folk nok var mer på besøk hos hverandre før TV og pc.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble ekstraordinært lang jobbdag pga noen plutselige pålegg fra oven som kom i dag formiddag. Altså fra de over mine sjefer. De ba om det umulige, så og si. Vi kom et stykke på veg og greidde deler av det umulige, til tross for altfor få ansatte og altfor lite utstyr. 
Og for de som mener man skal ansette flere i helsevesenet: Der finnes ikke folk! Vi sliter med å få fylt de få stillingene vi har. Altfor mange syke, skrøpelige og eldre, og altfor få i arbeidsfør alder til å fylle alle oppgavene. Dette er et samfunnsproblem, der alle må på banen, inkludert alle som har mulighet til å bidra med noen form for frivillighet. 

Jeg måtte for min del forlate en interessant fagdag - der jeg (heldigvis) rakk å høre på Stein Husebø - for å hjelpe til med å løse oppgavene som vi fikk servert som pålegg i dag morres. 

Nå er jeg litt sliten etter nesten 10 timer på jobb. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjohei.

Jeg savner tiden før alt dette fancy internetttiden- men samtidig er jeg veldig glad for mye av det. Men jeg savner å ikke være tilgjengelig uten at det blir helt galt.

Drømte at jeg var på utstilling, og skulle inn i ringen- men plutslig så var det ikke hunder som ble bedømt...men slaver...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, enna skrev:

Det ble ekstraordinært lang jobbdag pga noen plutselige pålegg fra oven som kom i dag formiddag. Altså fra de over mine sjefer. De ba om det umulige, så og si. Vi kom et stykke på veg og greidde deler av det umulige, til tross for altfor få ansatte og altfor lite utstyr. 
Og for de som mener man skal ansette flere i helsevesenet: Der finnes ikke folk! Vi sliter med å få fylt de få stillingene vi har. Altfor mange syke, skrøpelige og eldre, og altfor få i arbeidsfør alder til å fylle alle oppgavene. Dette er et samfunnsproblem, der alle må på banen, inkludert alle som har mulighet til å bidra med noen form for frivillighet. 

Jeg måtte for min del forlate en interessant fagdag - der jeg (heldigvis) rakk å høre på Stein Husebø - for å hjelpe til med å løse oppgavene som vi fikk servert som pålegg i dag morres. 

Nå er jeg litt sliten etter nesten 10 timer på jobb. 

Mitt bidrag kan være å informere elevene om utdanningsmulighetene innen helse og omsorg. :)

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Symra&Pippin said:

Mitt bidrag kan være å informere elevene om utdanningsmulighetene innen helse og omsorg. :)

 

:heart: Stein Husebø snakka om det i dag - at det må begynne i skolen, tidlig. Slik at barna ser verdien av å ta vare på de eldre og syke og vise omsorg. Også som levebrød.  :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Delte erfaringer med «gamledager» ser jeg. Trist å lese om de som ikke hadde det bra!

Det er klart all denne nye teknologien har ført mye godt med seg. Og det er helt klart at spesielt enkelte grupper har fått helt nye liv - forskjellen til resten av samfunnet blir mindre. Mine to besteforeldre døde i begynnelsen av totusentallet. De var begge døve. Telefon kunne de ikke bruke, så de hadde en fantastisk maskin kalt teksttelefon. Et tastatur med en liten monokrom skjerm til, koblet til telefonlinja. Man kunne snakke med folk som hedde teksttelefon direkte, eller man kunne ringe opp en sentral hvor det satt et menneske og leste opp det de skrev, og skrev ned det de på andre siden sa - om man skulle snakke med folk med vanlige telefoner. Den var veldig viktig for dem. De hadde veldig bra liv etter hva jeg kan dømme, men for en revolusjon de ville opplevd  utover 2000-tallet hvis de hadde vært født 10-20 år senere, med Skype og etterhvert muligheter for videosamtaler med et par trykk på nettbrett og smarttelefoner. 

Jeg har ingen tro på eller ønske om å gå tilbake til den gamle tiden nå etter at vi har utviklet den teknologien vi har. Bare tanken på å skulle møte noen, handle julegaver eller finne fram til en adresse uten mobiltelefon med gps og google gjør meg smått uvel! Så et evt tankeeksperiment må gå ut på at disse nyvinningene aldri kom, at man aldri kunne forestille seg slike ting. For folk fant fram, de kjøpte julegaver og de klarte å møtes for en kopp kaffe på en café tidligere også, og folk flest gikk ikke rundt å kjedet seg hele tiden før heller. I den grad de (folk flest altså, ikke de som virkelig opplevde kjedelighet av ulike årsaker) evt kjedet seg mer så kan man nok spørre seg om det nødvendigvis var en dårlig ting. Og så er det vel teorier som går ut på at all denne underholdningen, all den informasjonen vi konsumerer nå faktisk gjør oss avhengige og at vi har lettere for å kjede oss nå. Hjernen må ha konstant påfyll av underholdning, informasjon eller bekreftelse.

Jeg er absolutt ikke av typen som tenker at «alt var så meget bedre før», jeg er en teknologi-nerd og mener at ALT blir bedre med bluetooth, men at vi har mistet noe på veien og at den digitale revolusjonen går så inni granskauen fort at vi ikke er i stand til helt å se hva det betyr for menneskeheten, det er jeg overbevist om. Det kan gå veldig bra, og det kan gå veldig dårlig, men det er en mye lengre og dypere diskusjon.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom i barnehagen for et par uker siden, og tilstod min ravnsvarte samvittighet for ped.leder, barnet hadde måtte kjede seg hele helga, for ingen av oss foreldre hadde orka å finne på noe siden vi var sjuke begge to. Vi pleier ikke akkurat aktivisere henne ihjel, men pleier hvertfall å finne på noe i helgene, enten hun er med i fjøset, eller vi går tur eller bare finner på noe sammen liksom. Men ped.leder bare lyste opp og sa "Det har de bare godt av, for da får de trent opp fantasien!" :D Det var godt å høre - jeg VET jo dette, jeg er pedagog selv. Men det er så innmari lett å glemme... Voksne friske folk med normale liv har også bare godt av å kjede seg litt tror jeg. Litt. Så lenge det ikke er dypere årsaker som ensomhet og eller sykdom. 

 

 

Endret av Raksha
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Mitt bidrag kan være å informere elevene om utdanningsmulighetene innen helse og omsorg. :)

Jeg er kjempestolt av min eldste niese som studerer sykepleie nå :ahappy: 

Akkurat nå, tillien skrev:

 For folk fant fram, de kjøpte julegaver og de klarte å møtes for en kopp kaffe på en café tidligere også, og folk flest gikk ikke rundt å kjedet seg hele tiden før heller. I den grad de (folk flest altså, ikke de som virkelig opplevde kjedelighet av ulike årsaker) evt kjedet seg mer så kan man nok spørre seg om det nødvendigvis var en dårlig ting. Og så er det vel teorier som går ut på at all denne underholdningen, all den informasjonen vi konsumerer nå faktisk gjør oss avhengige og at vi har lettere for å kjede oss nå. Hjernen må ha konstant påfyll av underholdning, informasjon eller bekreftelse.

... og jeg har opplevd å ikke greie og gjøre en skikkelig avtale slik at jeg aldri fikk møtt dem jeg skulle møte :lol: Det VAR ikke alltid det gikk bra liksom :lol: Ikke at vi dævva av det, men... :lol: Og jeg har navigert etter sola fordi jeg hadde kjørt meg bort i Stockholm (før GPS'ens tid) :lol: Men jeg tenker at vi BURDE kjede oss mer faktisk. Vi burde kjede oss mye mer, for da tror jeg kanskje vi ville satt større pris på de små ting i hverdagen også... :D 

Akkurat nå, tillien skrev:

Jeg er absolutt ikke av typen som tenker at «alt var så meget bedre før», jeg er en teknologi-nerd og mener at ALT blir bedre med bluetooth, men at vi har mistet noe på veien og at den digitale revolusjonen går så inni granskauen fort at vi ikke er i stand til helt å se hva det betyr for menneskeheten, det er jeg overbevist om. Det kan gå veldig bra, og det kan gå veldig dårlig, men det er en mye lengre og dypere diskusjon.

Jeg bruker aldri bluetooth... :aww: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gretten gubbe med mugg på toppen selges for en hubbabubba. Like greit at han ikke kommer hjem i dag kjenner jeg, jeg har virkelig ikke behov for mer negativitet denne uka. Savner firfotingen ekstra mye i dag, åå så godt det hadde vært med en pelsklem i mange timer nå. Heldigvis har jeg plutselig fått fri i morgen og da skal jeg gjøre ingenting annet enn å ligge lenge i senga før jeg flytter meg over til sofaen :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...