Gå til innhold
Hundesonen.no

Crap—lista. Filmene som du aldri skulle sett...


Recommended Posts

Skrevet

I lys av tråder om hvilke filmer og/eller serier som anbefales innen ulike sjangre. Hva er så sinnsykt dårlig, at du ønsker du ikke hadde kastet bort tid på å se det? (Selv presterte jeg nettop å sitte oppe og se på haisommer etellerannet. Det er mulig jeg har sett dårligere filmer, men det har jeg fortrengt... )

Skrevet

Babadook, eller hva den het :P Den gav absolutt ingen mening. 

Ellers ser jeg egentlig veldig lite på film, fordi det er ekstremt sjelden jeg syns filmer er bra. 

Skrevet (endret)

'Himmelfall'..norsk møl med fullstendig utålelige Kristoffer Joner.. Deprimerende er det beste man kan si om dette 'verket'..

Finnes utallig flere men husker ikke navnet på noen omtrent, slikt som man glemmer omtrent før rulleteksten begynner.

Endret av QUEST
  • Like 1
Skrevet
40 minutter siden, Michellus skrev:

Sharknado 3. :lol: Kanskje den er dårlig, fordi jeg ikke har sett de to første?

De to første er minst like ille:lol: 
Pirahna-filmene er i samme gata:lol:

Skrevet

Sharknado er virkelig dårlige filmer,men de er så latterlige at det er morsomt.

Sand Shark er faktisk verre enn Sharknado...

Skrevet

The open house... Meningsløs, sløsing av et kjempepotensiale.

Approaching the unknown  Stort sett monolog av en plaget astronaut på vei til mars. 

Titanic 

Og sikkert ørten andre jeg her glemt navnet på :lol: 

 

Guest *Kat84*
Skrevet

De aller fleste egentlig :teehe: 

Men det jeg kan huske på nå er The Boy, The Following, Titanic, Avatar, Smokingen, Schindlers Liste (sorry folkens, men svart hvitt blir så trått, og så var den kjeeeedelig :sleep:  ), og mange andre. 

Jeg har funnet ut at for det meste så er Oscar-favoritter det som tiltaler meg absolutt minst. De blir alt for kjedelige. De er på en måte i en kategori for seg selv som jeg rett og slett ikke liker. :P 

Og så har vi alt med Bud Spencer. En eks var helt besatt av det der, men gud bedre så latterlig. Han er en enkel sjel, så det kan nok forklare at han var blodfan av den slags. :aww: 

Skrevet (endret)

Stort sett alle James Bond-filmene. Nå har jeg jo ikke sett alle, men de jeg har sett syns jeg har vært ulidelig kjedelige. Det samme går forresten med Star Wars-filmene. 

Og, dette blir vel som å banne i kjærka her inne, men Harry Potter, og alle disse filmene med tusser og troll og hobbiter er også noe makkverk :P

Endret av AnnikenK
  • Like 1
Skrevet

Siste var Cloverfield paradox. Likte de to første cloverfield filmene veldig godt, så ble ekstremt skuffet over hvor dårlig den var. 

Skrevet
6 timer siden, Michellus skrev:

Sharknado 3. :lol: Kanskje den er dårlig, fordi jeg ikke har sett de to første?

Jeg må si Sharknado 4, men jeg har ikke sett 1-3 da :lol: Ser 5'eren ligger på Netflix nå. Sikkert en skatt av en film det også :D

Skrevet

Mange jeg ikke husker, men den jeg tenker på først er Trafic med Catherine Zeta Jones og han hun var gift med, husker ikke navnet. 

Den var kritikerrost med terningkast 6 og dørgende kjedelig...

Skrevet

Av nyere filmer er det litt vanskelig å si da det, på godt og vondt, har blitt slik at man skrur av så snart man lukter lunta. Og det gjelder jo ikke i denne sammenhengen synes jeg. I gamle dager var jo det å se en film en begivenhet. Man kjørte til videoutleien, registrerte at blockbusteren som kom i går var utleid, fikk personen bak disken til å ringe til den andre avdelingen for å bekrefte at den var utleid der også og så var det å tråle gjennom endeløse rekker med VHS-kasettet og etterhvert DVD’er for å finne noe tolererbart for samtlige som skulle bruke fredagskvelden i lag med denne filmen. Så man investerte altså en del i hele prosessen og da ble jo filmen sett ferdig okke som! Og siden det kunne gå år fra en film var på kino til de ble tilgjengelig for utleie, og kinoopplevelsen var vesentlig bedre enn på en 25-tommers kasseTV, så var jeg mer på kino også. Nå er jeg bare på kino når det er noe jeg virkelig har lyst å se, og selv om det kan være skuffende så blir det aldri riktig elendig om man skal være ærlig.

Så jeg må skikkelig langt tilbake for å huske at jeg led meg gjennom en fullstendig elendig film. Det skal sies at filmene kan ha blitt sett med andre øyne i dag - vi var unge :)

1. Resten av dagen (The Remains of the Day) fra 1993 med blant andre Anthony Hopkins og Emma Thomson. Aner ikke hvordan vi havnet på denne filmen på kino, for vi var egentlig på guttetur. Beklager om noen føler seg støtt av dette, for temaet i filmen er veldig seriøst og filmen skulle være veldig trist. Men vi var 19-20 år gamle og klar for fest. Uansett, den var så gudsjammerlig kjedelig at vi flere ganger holdt på å gå. Den dama ville aldri dø og det ble så trist til slutt at vi, mens folk satt og hulket, fikk latterkrampe. Ikke mitt stolteste øyeblikk og skulle gjerne hatt hele filmen usett.

2. Race The Sun fra 1996 med blant andre Halle Berry. Dette var nok en nødfilm vi endte opp med en gang. Komplett idiotisk, fullstendig hollywoodifisert historie med absolutt alle tenkelige klisjeer man kan tenke seg i en barne/familiefilm. Om en skoleklasse (eller noe slikt) som skulle vinne et billøp med biler som gikk på solenergi. Vi bruker fremdeles filmen som referansepunkt for hvor dårlig en film kan være.

3. Head of the Family fra 1996. Denne ble nok sneket inn som forslag av guttene i gjengen som skulle se film, da «noen» gjenkjente en av skuespillerene fra et blad som ble oppbevart under senga. Litt forvirring rundt at hun het Sara i bladet og Jacquelline i filmen, men det var ingen tvil. Og selv om «vi» fikk alt vi kunne drømme om fra den kanten (hun var ikke blyg der heller) så er det størte våset jeg noen sinne har sett. Et sammensurium av ja .. nei det er nesten umulig å forklare. Man må nesten se det selv. Uten at jeg anbefaler det.

4. Brian Dennehy var en skikkelig B-film-skuespiller på 80 og 90-tallet. Tenk Steven Segal eller Jean Claude Van Damme bare uten kule karatemoves. Eller noe som helst annet som talte for ham. Av en eller annen grunn endte vi støtt og stadig opp med en av disse «TV-filmene» fra den kanten hvor han spillte en eller annen form for hardbarka purk eller no. Totalt ubrukelige filmer. I ettertid har jeg innsett at det nok ikke var mest hans feil, men manus og produksjon. Han er faktisk en OK skuespiller.

5. Den uendelige historien (The Neverending Story) fra 1984. Hypet opp i månedsvis (?) av den nydelige (den gang i alle fall) Limahl-balladen ved samme navn så var forventningene ENORME når jeg skulle se filmen. Enda viktigere var nok at filmen var basert på min absolutte favorittbok som barn. Historien var og er helt fantastisk. Skuffelsen og sjokket jeg fikk når filmen brått sluttet med et merkelig krumspring sånn cirka tilsvarende midt i boka gjorde dypt inntrykk og jeg hadde vel aldri følt meg så lurt.  Husker jeg gråt og sa at jeg skulle ønske jeg aldri hadde sett den. Jeg var 10-11 år på den tida.

Skrevet

Enemy var en film jeg kom over som jeg var dritgira på å se, men er kanskje så dårlig at jeg kommer aldri over det :huh: Donnie Darko var heller IKKE en film for meg, selv om jeg vanligvis setter pris på sære filmer...

Skrevet

Det første som ramler ned i huet mitt er Showgirls, som var så dårlig at det nesten ble kul av det. Altså, den var ikke ment å skulle være komedie, men ble det helt ufrivillig. 

Ellers skjønte jeg ikke en dritt av Sin city, og jeg måtte se Matrix flere ganger før jeg fikk noe fornuftig ut av den, og. Når jeg tenker meg om, så slet jeg veldig med hva fankern som foregikk i Sweeney Todd også. Mulig jeg har litt tungt for det, men filmer uten en klar handling forvirrer meg.

Skrevet
16 timer siden, *Kat84* skrev:

 

De aller fleste egentlig :teehe: 

 

 

Usj..du har jo helt rett i det! :P Det er utrolig mye møl som lages og det er langt mellom de gode filmene.. Mange av disse som hypes veldig opp er jo også bare sorgen, kommer på Brokeback Mountain, Titanic..( trøste og bære..og det klisset så folk mange ganger :blink:) Notting Hill og Runaway Bride ble jeg 'tvunget' til å se, uurk..Alt som smaker av romantikk og typiske actionfilmer er drepende kjedelig..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...