Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor viktig er hundens eksteriør for deg, når du 'bare' skal ha hunden til selskap/tur?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Om jeg ikke var utstillingsinteressert hadde jeg brydd meg katten om utseendet sånn sett så lenge den så rasetypisk ut (det er for eksempel MYE pommer ute og går som jeg mistenker er blandet inn Kleinspitz bak i stamtavlen, skal jeg ha pomme så vil jeg ha det, og ikke noe som er tre ganger større enn det skal være) 

 

jeg hadde dog ikke kjøpt hund med bittfeil, manglende testikler (om det var en hund til salgs som var så gammel at de skulle vært der) 

så kan man jo diskutere om det hadde vært aktuelt med kip ører istedenfor stå ører, store flekker med feil farge, feil pelsstruktur osv. Vanskelig når man ikke er i situasjonen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Omtrent sånn? 

Ingen. Neste hund blir av en rase jeg ikke synes er spesielt pen, med en annen pels enn det jeg foretrekker, av en størrelse jeg synes er for liten, med en spedere kropp enn min preferanse og et helt

Ser ut som det blir en bedlington til sommeren ?

Posted Images

Jeg har nettopp kjøpt kelpie og må ærlig innrømme at jeg ikke har vært veldig opptatt av eksteriøret hans. Så lenge testikler er på plass, kroppen ser sunt bygget ut (av det jeg kan se uten å ha sånn veldig mye peiling)og at han ser ut som en kelpie så er det greit. 

Hengeører hadde jeg nok blitt litt skuffa om han hadde fått, da det ødelegger mye av inntrykket. Dog fikk jeg sheltie med lette ører og det plager meg virkelig ikke så jeg skulle nok kommet over det og. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får jeg velge så vil jeg selvsagt velge den med best eksteriør så fremt det mentale osv er på plass, men det eneste jrg er veldig opptatt av er at eksteriøret skal være funksjonelt. Bryr meg mer om manglende vinkler enn om ørefeil osv som er ubetydelig for hunden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste er at eksteriøret er funksjonelt og bra på en måte at hunden har størst mulig sjanse til å gå gjennom livet uten skader og slitasjer grunnet dårlig eksteriør. De eksteriøre detaljene vil jeg jo gjerne også ha, men de er ikke LIKE viktige, men de er helt klart en stor del av vurderingen når jeg har et kull. F.eks. parer jeg ikke to med dårlige haler (normalt sett, gjort det 1 gang), da jeg jo helst også vil ha gode haler ikke bare alle de andre kvalitetene hundene har å by på. (og jeg har beholdt en med dårligere hale enn begge foreldra fra det kullet, ganske pen ellers da og har fått med en del av det jeg ville av andre ting)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ha en hund med proporsjonale vinkler, god benstamme og rette ben. Altså ikke fransk front! Det er noe som irriterer meg med alle hundene jeg har hatt - stygge, franske fronter. Dessverre er fransk front og/eller svake mellomhender en gjenganger på mine raser. Så selv med teppelagte gulv og ettergivende underlag og riktig fôring, har jeg enda ikke klart å få en hund uten de stygge, utovervridde leddene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Emilie skrev:

Jeg vil ha en hund med proporsjonale vinkler, god benstamme og rette ben. Altså ikke fransk front! Det er noe som irriterer meg med alle hundene jeg har hatt - stygge, franske fronter. Dessverre er fransk front og/eller svake mellomhender en gjenganger på mine raser. Så selv med teppelagte gulv og ettergivende underlag og riktig fôring, har jeg enda ikke klart å få en hund uten de stygge, utovervridde leddene. 

Grøsser... Jeg har også en greie med franske fronter - det er så skrekkelig :lol: Willys albuer har ingen støtte av brystkassen sin, og synker inn, spesielt når han er litt dårlig trent. Det kan se helt skrekkelig ut når han står og henger :x 

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Siri skrev:

Grøsser... Jeg har også en greie med franske fronter - det er så skrekkelig :lol: Willys albuer har ingen støtte av brystkassen sin, og synker inn, spesielt når han er litt dårlig trent. Det kan se helt skrekkelig ut når han står og henger :x 

Pelsen er godt for noe da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hunden har et funksjonelt eksteriør og er stødig mentalt, så kan den se ut som den vil for meg. Men jeg liker små spisshunder best!

Jeg er ute etter et familiemedlem og en turkompis i en hund, så det skal mye til før de ikke lever opp til forventningene her ja! 

Naturligvis er gutta mine vakrest på jord
:sleep::lol: Neida (joda..), men utseendet til B og O er helt klart sånn jeg liker hunder:ahappy:

Og like før posting kom jeg på noe som faktisk er på nippet til å være deal breaker for meg! Lang pels er no go her i heimen. Alt som har mer pels enn en buhund har for mye. Men allikevel er det ikke skrevet i stein, jeg kunne nok endt opp med hund med mer pels en gang:) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 26.2.2018 at 10:21 AM, QUEST said:

Så; hvis du skal kjøpe valp uten klare mål for bruk a la utstilling eller bruks, hvor stor vekt legger du på riktig for deg, eksteriør/type/detaljer  på den tiltenkte hunden? At hunden er sunn og frisk går jeg ut fra at alle ønsker, så akkurat den biten hopper vi over her. 

Ingen. Neste hund blir av en rase jeg ikke synes er spesielt pen, med en annen pels enn det jeg foretrekker, av en størrelse jeg synes er for liten, med en spedere kropp enn min preferanse og et helt annet uttrykk enn det jeg liker. Den blir vel fin etterhvert vil jeg tro. Denne gangen er det helt andre ting enn det estetiske som spiller en rolle. Med andre ord et helt sykt voksent, fornuftig, "riktig" og kanskje temmelig kjedelig rasevalg. Skal holde dere skjønnhetsidealiserende vesener oppdatert jeg, om det er lurest å velge hund kun basert på innmat sånn som hundefolket anbefaler andre å gjøre, eller om jeg angrer hver gang jeg står opp om morran og ser trynet på det dumme dyret :P

  • Like 1
  • Haha 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Mari said:

Ingen. Neste hund blir av en rase jeg ikke synes er spesielt pen, med en annen pels enn det jeg foretrekker, av en størrelse jeg synes er for liten, med en spedere kropp enn min preferanse og et helt annet uttrykk enn det jeg liker. Den blir vel fin etterhvert vil jeg tro. Denne gangen er det helt andre ting enn det estetiske som spiller en rolle. Med andre ord et helt sykt voksent, fornuftig, "riktig" og kanskje temmelig kjedelig rasevalg. Skal holde dere skjønnhetsidealiserende vesener oppdatert jeg, om det er lurest å velge hund kun basert på innmat sånn som hundefolket anbefaler andre å gjøre, eller om jeg angrer hver gang jeg står opp om morran og ser trynet på det dumme dyret :P

Hva har du bestemt deg for da Mari? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den må være pen til sin rase å være, sånn tilfelle jeg finner på å stille den ut en eller annen gang (man har den jo i 10-15 år og det er lang tid å ombestemme seg på). Skal jeg ha hund som 'er som den er utseendemessig' adopterer jeg en gatemix som ingen vil ha. Og selvsagt skal bikkja være funksjonell. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt vanskelig når jeg primært ønsker hund til utstilling neste gang ;) Men uansett ønsker jeg en hund som er pen i mine øyne og som følger rasestandard. At den kommer i flere forskjellige farger så jeg har litt å velge mellom er et pluss, selv om det jeg ønsker meg er en sort puddel :icon_redface: Det jeg vet er at uansett om hunden viser seg å være ‘stygg’ så blir jeg like glad i den :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ba om å ikke få den fineste i kullet til Kasko, fordi jeg ikke var interessert i å stille. Nå var "ikke den fineste" likevel en veldig pen og korrekt basenji, han har bare ikke like flashy tegninger som broren har. Hadde han trivdes med utstillingssetting, så hadde jeg nok stilt han mer. Tar gjerne hund med utstillingsfeil (så sant det ikke påvirker helsa) om jeg ikke har planer om å stille. Og syns det er viktig å være ærlig på om jeg har ambisjoner om å stille eller ikke, når jeg henvender meg som valpekjøper. 

Neste hund har jeg ønsker om å stille, samt at det blir på avtale så oppdretter skal ta henne med seg. Så da vil jeg gjerne ha en korrekt valp og regner med å få det. :)

 

 

 

Endret av Raksha
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke ha hunder med bittfeil eller andre skavanker som kan påvirke hunden negativt. Ellers samsvarer ikke mine tanker om hvordan raser skal se ut eksteriørt alltid med det eksteriøret som vinner mest på utstilling. Jeg liker moderate, funksjonelle hunder som både ser ut som de kan, og med fysisk letthet i praksis kan, utføre det arbeidet rasestandarden ble skrevet etter. At de i tillegg har korrekt eksteriør i følge (min tolkning av) rasestandard uten noen overdrevne trekk er også noe jeg ser etter, men jeg velger heller noe som ser ut som en blanding med funksjonelt eksteriør, over en mer rasetypisk hund med grov bygning og andre trekk jeg anser for å være en hemsko i praktisk bruk. 

Mulig jeg hadde vektlagt farge og estetisk flashy eksteriør mer om jeg bare skulle hatt hund til selskap og kos, men det kommer jeg neppe til å måtte ta stilling til. Om jeg havner i en situasjon der jeg ikke lenger kan bruke hundene aktivt til noe fornuftig, legger jeg nok heller opp for å få et friere liv til å gjøre andre ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trenger ikke utstillingsstjerna i kullet, men jeg vil gjerne ha en pen hund fordeom. Rocky var ikke en voldsomt edel beagle, han var en grov type, men han var fremdeles pen slik han var, på tross av en flekk feil farge her og der, lang rygg osv, det var ingen tvil om at han var en beagle. :P 
Jeg kommer nok til å takke nei om jeg får tilbud om en hund med tydelig ustillingsfeil, for jeg vil ha muligheten til å ta turen på en utstilling uten å bli diska hver gang f.eks. Selvom jeg nok ikke kommer til å reise landet rundt på utstillinger så er det jo et par - 3 stykker innenfor rimelighetens grenser her i området hvert år. 
At eksteriøret er funksjonelt er uansett førstepri. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 26.2.2018 at 5:54 PM, Orca skrev:

Jeg er veldig opptatt av hundens utseende, men ikke på den måten at den må samsvare med hva som når opp på utstilling. Ofte liker jeg hunder som ser veldig ikke-rasetypiske ut. Feks på min rase liker jeg ting som er feil... Min har for høyt ansatte ører, og jeg liker halen hennes lang og uklippet... Og jeg liker når hundene er høyere på bena enn de skal være. Og at de er såkalt "snipete". Liker når det er minst mulig lepper. Den ene fielden jeg kjenner er såkaldt snipete for rasen. Men det er en av tingene jeg synes gjør henne så pen. Samme med min Lotta. Jeg synes hennes høye ørefeste gjør henne finere enn de som har "korrekt" ørefeste. 

Det er litt det jeg tenker på i denne sammenhengen, for på en del raser så er det nettopp det som ikke er rasetypiske som er mest funksjonelle, og dermed, som @enna skrev, penest. For seriøst, dyfunksjonelt kan da umulig være pent, eller? Så rasetypisk er ikke et automatisk synonym med pent. Ta frøkna mi, som hadde fått klar beskjed om å pelle seg ut av enhver utstilling. Hun har for lange bein, og for lang kropp, hun er elegant. Og sånt skal man selvfølgelig ikke ha noe av hos chihuahuaer, de skal være korte, butte og uelegante. Hodet er feil, og hun har for mye muskler. Alt dette gjør henne langt mer funksjonell enn de rasetypiske chi'ene. Hun kan hoppe opp på ting som er i hvert fall 80 cm høye, hun kan klatre oppover fjellskrenter som er nesten helt loddrette, og hun har ingen problemer med å flakse rundt i høy blåbærlyng offroad i skogen. I tillegg har hun ikke så utstående øyne som veldig mange har, ei heller den brede plasseringen av øynene. Alle tenna hadde hun plass til, og alle ramla ut helt av seg selv. Alt dette er ikke rasetypisk, men gjør at hun ikke ser stein gæern ut, som alt for mange utstillings-chihuahuaer gjør. I hennes tilfelle vil jeg si at ikke rasetypisk er en fordel, og gjør henne penere overall. Det samme gjelder jo en del andre rase også, hvor rasetypisk = noe riv, ruskende galt. Det bør ikke klassifiseres som pent. 

Dessuten, for meg er det det som skiller frøkna mi fra andre, det som gjør henne unik, som er mest sjarmerende. Det mest synlige er ørene. De står opp som de skal, men bare så vidt. Så når hun danser avgårde, så vipper øretippene opp og ned. De har ikke den spensten de skal ha, men det har ingen praktisk betydning for henne, så jeg synes det bare er kjempesjarmis, et ekstra og godt synlig tegn på at hun er glad og koser seg <3

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 26.2.2018 at 7:22 PM, Tonje skrev:

Jeg har nettopp kjøpt kelpie og må ærlig innrømme at jeg ikke har vært veldig opptatt av eksteriøret hans. Så lenge testikler er på plass, kroppen ser sunt bygget ut (av det jeg kan se uten å ha sånn veldig mye peiling)og at han ser ut som en kelpie så er det greit. 

Hengeører hadde jeg nok blitt litt skuffa om han hadde fått, da det ødelegger mye av inntrykket. Dog fikk jeg sheltie med lette ører og det plager meg virkelig ikke så jeg skulle nok kommet over det og. 

Hvor har du kjøpt fra? ?

Sheltie med lette ører ser fortsatt ut som en sheltie for meg, men en kelpie med hengeører ser ut som en blandinshund ? Uff! Innsiden er selvsagt viktigst. Men det har mye å si for utseende ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...