Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor viktig er hundens eksteriør for deg, når du 'bare' skal ha hunden til selskap/tur?


Recommended Posts

Skrevet

Om jeg ikke var utstillingsinteressert hadde jeg brydd meg katten om utseendet sånn sett så lenge den så rasetypisk ut (det er for eksempel MYE pommer ute og går som jeg mistenker er blandet inn Kleinspitz bak i stamtavlen, skal jeg ha pomme så vil jeg ha det, og ikke noe som er tre ganger større enn det skal være) 

 

jeg hadde dog ikke kjøpt hund med bittfeil, manglende testikler (om det var en hund til salgs som var så gammel at de skulle vært der) 

så kan man jo diskutere om det hadde vært aktuelt med kip ører istedenfor stå ører, store flekker med feil farge, feil pelsstruktur osv. Vanskelig når man ikke er i situasjonen. 

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Omtrent sånn? 

Ingen. Neste hund blir av en rase jeg ikke synes er spesielt pen, med en annen pels enn det jeg foretrekker, av en størrelse jeg synes er for liten, med en spedere kropp enn min preferanse og et helt

Ser ut som det blir en bedlington til sommeren ?

Posted Images

Skrevet

Den hadde ikke trengt å våre pen nok til å vinne i utstillingsringen, men den skal være så korrekt og godt bygget at den tåler bruk.

Skrevet

Jeg har nettopp kjøpt kelpie og må ærlig innrømme at jeg ikke har vært veldig opptatt av eksteriøret hans. Så lenge testikler er på plass, kroppen ser sunt bygget ut (av det jeg kan se uten å ha sånn veldig mye peiling)og at han ser ut som en kelpie så er det greit. 

Hengeører hadde jeg nok blitt litt skuffa om han hadde fått, da det ødelegger mye av inntrykket. Dog fikk jeg sheltie med lette ører og det plager meg virkelig ikke så jeg skulle nok kommet over det og. 

Skrevet

Får jeg velge så vil jeg selvsagt velge den med best eksteriør så fremt det mentale osv er på plass, men det eneste jrg er veldig opptatt av er at eksteriøret skal være funksjonelt. Bryr meg mer om manglende vinkler enn om ørefeil osv som er ubetydelig for hunden. 

Skrevet

Det viktigste er at eksteriøret er funksjonelt og bra på en måte at hunden har størst mulig sjanse til å gå gjennom livet uten skader og slitasjer grunnet dårlig eksteriør. De eksteriøre detaljene vil jeg jo gjerne også ha, men de er ikke LIKE viktige, men de er helt klart en stor del av vurderingen når jeg har et kull. F.eks. parer jeg ikke to med dårlige haler (normalt sett, gjort det 1 gang), da jeg jo helst også vil ha gode haler ikke bare alle de andre kvalitetene hundene har å by på. (og jeg har beholdt en med dårligere hale enn begge foreldra fra det kullet, ganske pen ellers da og har fått med en del av det jeg ville av andre ting)

Skrevet

Jeg vil ha en hund med proporsjonale vinkler, god benstamme og rette ben. Altså ikke fransk front! Det er noe som irriterer meg med alle hundene jeg har hatt - stygge, franske fronter. Dessverre er fransk front og/eller svake mellomhender en gjenganger på mine raser. Så selv med teppelagte gulv og ettergivende underlag og riktig fôring, har jeg enda ikke klart å få en hund uten de stygge, utovervridde leddene. 

Skrevet
Akkurat nå, Emilie skrev:

Jeg vil ha en hund med proporsjonale vinkler, god benstamme og rette ben. Altså ikke fransk front! Det er noe som irriterer meg med alle hundene jeg har hatt - stygge, franske fronter. Dessverre er fransk front og/eller svake mellomhender en gjenganger på mine raser. Så selv med teppelagte gulv og ettergivende underlag og riktig fôring, har jeg enda ikke klart å få en hund uten de stygge, utovervridde leddene. 

Grøsser... Jeg har også en greie med franske fronter - det er så skrekkelig :lol: Willys albuer har ingen støtte av brystkassen sin, og synker inn, spesielt når han er litt dårlig trent. Det kan se helt skrekkelig ut når han står og henger :x 

  • Haha 1
Skrevet
9 minutter siden, Siri skrev:

Grøsser... Jeg har også en greie med franske fronter - det er så skrekkelig :lol: Willys albuer har ingen støtte av brystkassen sin, og synker inn, spesielt når han er litt dårlig trent. Det kan se helt skrekkelig ut når han står og henger :x 

Pelsen er godt for noe da :D

Skrevet

Som gammel utstiller vil jeg veldig gjerne ha noe pent å hvile øynene på, selv om jeg ikke løper så mange venstresvinger lenger. Og pent = sunt , funksjonelt og rasetypisk, mens helse og vesen likevel er det viktigste.

Skrevet

Så lenge hunden har et funksjonelt eksteriør og er stødig mentalt, så kan den se ut som den vil for meg. Men jeg liker små spisshunder best!

Jeg er ute etter et familiemedlem og en turkompis i en hund, så det skal mye til før de ikke lever opp til forventningene her ja! 

Naturligvis er gutta mine vakrest på jord
:sleep::lol: Neida (joda..), men utseendet til B og O er helt klart sånn jeg liker hunder:ahappy:

Og like før posting kom jeg på noe som faktisk er på nippet til å være deal breaker for meg! Lang pels er no go her i heimen. Alt som har mer pels enn en buhund har for mye. Men allikevel er det ikke skrevet i stein, jeg kunne nok endt opp med hund med mer pels en gang:) 

Skrevet
On 26.2.2018 at 10:21 AM, QUEST said:

Så; hvis du skal kjøpe valp uten klare mål for bruk a la utstilling eller bruks, hvor stor vekt legger du på riktig for deg, eksteriør/type/detaljer  på den tiltenkte hunden? At hunden er sunn og frisk går jeg ut fra at alle ønsker, så akkurat den biten hopper vi over her. 

Ingen. Neste hund blir av en rase jeg ikke synes er spesielt pen, med en annen pels enn det jeg foretrekker, av en størrelse jeg synes er for liten, med en spedere kropp enn min preferanse og et helt annet uttrykk enn det jeg liker. Den blir vel fin etterhvert vil jeg tro. Denne gangen er det helt andre ting enn det estetiske som spiller en rolle. Med andre ord et helt sykt voksent, fornuftig, "riktig" og kanskje temmelig kjedelig rasevalg. Skal holde dere skjønnhetsidealiserende vesener oppdatert jeg, om det er lurest å velge hund kun basert på innmat sånn som hundefolket anbefaler andre å gjøre, eller om jeg angrer hver gang jeg står opp om morran og ser trynet på det dumme dyret :P

  • Like 1
  • Haha 6
Skrevet
Just now, Mari said:

Ingen. Neste hund blir av en rase jeg ikke synes er spesielt pen, med en annen pels enn det jeg foretrekker, av en størrelse jeg synes er for liten, med en spedere kropp enn min preferanse og et helt annet uttrykk enn det jeg liker. Den blir vel fin etterhvert vil jeg tro. Denne gangen er det helt andre ting enn det estetiske som spiller en rolle. Med andre ord et helt sykt voksent, fornuftig, "riktig" og kanskje temmelig kjedelig rasevalg. Skal holde dere skjønnhetsidealiserende vesener oppdatert jeg, om det er lurest å velge hund kun basert på innmat sånn som hundefolket anbefaler andre å gjøre, eller om jeg angrer hver gang jeg står opp om morran og ser trynet på det dumme dyret :P

Hva har du bestemt deg for da Mari? 

Skrevet

Den må være pen til sin rase å være, sånn tilfelle jeg finner på å stille den ut en eller annen gang (man har den jo i 10-15 år og det er lang tid å ombestemme seg på). Skal jeg ha hund som 'er som den er utseendemessig' adopterer jeg en gatemix som ingen vil ha. Og selvsagt skal bikkja være funksjonell. 

Skrevet
Akkurat nå, Mari skrev:

Ser ut som det blir en bedlington til sommeren :) ?

Da jeg leste det du skrev, så skrek det bedlington i hodet mitt :lol: Gudene vet hvorfor :o 

  • Haha 3
Skrevet
Just now, Siri said:

Da jeg leste det du skrev, så skrek det bedlington i hodet mitt :lol: Gudene vet hvorfor :o 

?Jeg tror jeg skjønner hvorfor...

  • Haha 2
Skrevet

Litt vanskelig når jeg primært ønsker hund til utstilling neste gang ;) Men uansett ønsker jeg en hund som er pen i mine øyne og som følger rasestandard. At den kommer i flere forskjellige farger så jeg har litt å velge mellom er et pluss, selv om det jeg ønsker meg er en sort puddel :icon_redface: Det jeg vet er at uansett om hunden viser seg å være ‘stygg’ så blir jeg like glad i den :) 

Skrevet
Just now, Pringlen said:

Hund er hund. Er det ikke det de sier? :D

Håper ikke det! Da skulle jeg valgt en med litt mer "pizazz i sin presentasjon" sånn om jeg skal si det pent ?

  • Haha 1
Skrevet (endret)

Jeg ba om å ikke få den fineste i kullet til Kasko, fordi jeg ikke var interessert i å stille. Nå var "ikke den fineste" likevel en veldig pen og korrekt basenji, han har bare ikke like flashy tegninger som broren har. Hadde han trivdes med utstillingssetting, så hadde jeg nok stilt han mer. Tar gjerne hund med utstillingsfeil (så sant det ikke påvirker helsa) om jeg ikke har planer om å stille. Og syns det er viktig å være ærlig på om jeg har ambisjoner om å stille eller ikke, når jeg henvender meg som valpekjøper. 

Neste hund har jeg ønsker om å stille, samt at det blir på avtale så oppdretter skal ta henne med seg. Så da vil jeg gjerne ha en korrekt valp og regner med å få det. :)

 

 

 

Endret av Raksha
Skrevet

Jeg vil ikke ha hunder med bittfeil eller andre skavanker som kan påvirke hunden negativt. Ellers samsvarer ikke mine tanker om hvordan raser skal se ut eksteriørt alltid med det eksteriøret som vinner mest på utstilling. Jeg liker moderate, funksjonelle hunder som både ser ut som de kan, og med fysisk letthet i praksis kan, utføre det arbeidet rasestandarden ble skrevet etter. At de i tillegg har korrekt eksteriør i følge (min tolkning av) rasestandard uten noen overdrevne trekk er også noe jeg ser etter, men jeg velger heller noe som ser ut som en blanding med funksjonelt eksteriør, over en mer rasetypisk hund med grov bygning og andre trekk jeg anser for å være en hemsko i praktisk bruk. 

Mulig jeg hadde vektlagt farge og estetisk flashy eksteriør mer om jeg bare skulle hatt hund til selskap og kos, men det kommer jeg neppe til å måtte ta stilling til. Om jeg havner i en situasjon der jeg ikke lenger kan bruke hundene aktivt til noe fornuftig, legger jeg nok heller opp for å få et friere liv til å gjøre andre ting.

Skrevet

Jeg trenger ikke utstillingsstjerna i kullet, men jeg vil gjerne ha en pen hund fordeom. Rocky var ikke en voldsomt edel beagle, han var en grov type, men han var fremdeles pen slik han var, på tross av en flekk feil farge her og der, lang rygg osv, det var ingen tvil om at han var en beagle. :P 
Jeg kommer nok til å takke nei om jeg får tilbud om en hund med tydelig ustillingsfeil, for jeg vil ha muligheten til å ta turen på en utstilling uten å bli diska hver gang f.eks. Selvom jeg nok ikke kommer til å reise landet rundt på utstillinger så er det jo et par - 3 stykker innenfor rimelighetens grenser her i området hvert år. 
At eksteriøret er funksjonelt er uansett førstepri. :) 

Skrevet
På 26.2.2018 at 5:54 PM, Orca skrev:

Jeg er veldig opptatt av hundens utseende, men ikke på den måten at den må samsvare med hva som når opp på utstilling. Ofte liker jeg hunder som ser veldig ikke-rasetypiske ut. Feks på min rase liker jeg ting som er feil... Min har for høyt ansatte ører, og jeg liker halen hennes lang og uklippet... Og jeg liker når hundene er høyere på bena enn de skal være. Og at de er såkalt "snipete". Liker når det er minst mulig lepper. Den ene fielden jeg kjenner er såkaldt snipete for rasen. Men det er en av tingene jeg synes gjør henne så pen. Samme med min Lotta. Jeg synes hennes høye ørefeste gjør henne finere enn de som har "korrekt" ørefeste. 

Det er litt det jeg tenker på i denne sammenhengen, for på en del raser så er det nettopp det som ikke er rasetypiske som er mest funksjonelle, og dermed, som @enna skrev, penest. For seriøst, dyfunksjonelt kan da umulig være pent, eller? Så rasetypisk er ikke et automatisk synonym med pent. Ta frøkna mi, som hadde fått klar beskjed om å pelle seg ut av enhver utstilling. Hun har for lange bein, og for lang kropp, hun er elegant. Og sånt skal man selvfølgelig ikke ha noe av hos chihuahuaer, de skal være korte, butte og uelegante. Hodet er feil, og hun har for mye muskler. Alt dette gjør henne langt mer funksjonell enn de rasetypiske chi'ene. Hun kan hoppe opp på ting som er i hvert fall 80 cm høye, hun kan klatre oppover fjellskrenter som er nesten helt loddrette, og hun har ingen problemer med å flakse rundt i høy blåbærlyng offroad i skogen. I tillegg har hun ikke så utstående øyne som veldig mange har, ei heller den brede plasseringen av øynene. Alle tenna hadde hun plass til, og alle ramla ut helt av seg selv. Alt dette er ikke rasetypisk, men gjør at hun ikke ser stein gæern ut, som alt for mange utstillings-chihuahuaer gjør. I hennes tilfelle vil jeg si at ikke rasetypisk er en fordel, og gjør henne penere overall. Det samme gjelder jo en del andre rase også, hvor rasetypisk = noe riv, ruskende galt. Det bør ikke klassifiseres som pent. 

Dessuten, for meg er det det som skiller frøkna mi fra andre, det som gjør henne unik, som er mest sjarmerende. Det mest synlige er ørene. De står opp som de skal, men bare så vidt. Så når hun danser avgårde, så vipper øretippene opp og ned. De har ikke den spensten de skal ha, men det har ingen praktisk betydning for henne, så jeg synes det bare er kjempesjarmis, et ekstra og godt synlig tegn på at hun er glad og koser seg <3

  • Like 2
Skrevet
På 26.2.2018 at 7:22 PM, Tonje skrev:

Jeg har nettopp kjøpt kelpie og må ærlig innrømme at jeg ikke har vært veldig opptatt av eksteriøret hans. Så lenge testikler er på plass, kroppen ser sunt bygget ut (av det jeg kan se uten å ha sånn veldig mye peiling)og at han ser ut som en kelpie så er det greit. 

Hengeører hadde jeg nok blitt litt skuffa om han hadde fått, da det ødelegger mye av inntrykket. Dog fikk jeg sheltie med lette ører og det plager meg virkelig ikke så jeg skulle nok kommet over det og. 

Hvor har du kjøpt fra? ?

Sheltie med lette ører ser fortsatt ut som en sheltie for meg, men en kelpie med hengeører ser ut som en blandinshund ? Uff! Innsiden er selvsagt viktigst. Men det har mye å si for utseende ?

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...