Gå til innhold
Hundesonen.no

Pris på omplasseringshund


ElinT
 Share

Recommended Posts

Jeg driver og hjelper en som vil ha en voksen omplasseringshund. Derfor har jeg lest veldig mange annonser på finn og kontaktet endel eiere.

Jeg er litt overrasket over prisen mange forventer å få for en voksen hund med diverse problemer. Veldig mange skal ha 7-8000kr og det også for blandingshunder og hunder med separasjonsangst, og fullstendig utrente og hunder med forskjellige problemer.

Jeg mener ikke at hunder bør være gratis, men når en hund omplasseres fordi den er ett problem for eieren, eller de ikke har mulighet til å ha den lenger, så vil jeg tro det er vanskelig å få folk til å betale 7-8 tusen? Det går jo an å være nøye på hvem man omplasserer til uten å ta mange tusen for hunden. 

 

Hva tenker du er grei pris på en voksen omplasseringshund?

Endret av ElinT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det å sette f.eks 7-8 tusen som pris for omplasseringshund antagelig luker ut en del av de som bare vil ha en billig hund, omtrent samme hva slags..

Jeg blir alltid skeptisk når jeg ser hunder gis bort gratis eller for bare 1-2 tusen..

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok 3500,- + omreg. da jeg omplasserte whippettispe for et par år siden. Fikk ca 35 henvendelser, og vil vel si at det var lett å sile ut seriøs/useriøs - helt uten at noen av dem snakket om prisen.

Labradoren min fikk jeg gratis med utstyr og omreg. Den trengte dog en del trening, men frisk og sunn både mentalt og fysisk. 

Pris er virkelig ikke viktig, MEN overprising signaliserer for min del at det handler om penger mer enn noe annet..og det er en ugreie når det kommer til levende dyr. Vurderte ta til meg en annen ompl.hund (før det ble nevnte labrador) - og der bestemte eieren seg for å ha budrunde, da hun mente at den som ville betale mest var mest "seriøst interessert". Sånt blir veldig feil for meg! Hun hadde ikke spurt hva slags hjem jeg kunne tilby osv. Useriøst.

Endret av mara
  • Like 1
  • Confused 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, mara skrev:

Tok 3500,- + omreg. da jeg omplasserte whippettispe for et par år siden. Fikk ca 35 henvendelser, og vil vel si at det var lett å sile ut seriøs/useriøs - helt uten at noen av dem snakket om prisen.

Labradoren min fikk jeg gratis med utstyr og omreg. Den trengte dog en del trening, men frisk og sunn både mentalt og fysisk. 

Pris er virkelig ikke viktig, MEN overprising signaliserer for min del at det handler om penger mer enn noe annet..og det er en ugreie når det kommer til levende dyr. Vurderte ta til meg en annen ompl.hund (før det ble nevnte labrador) - og der bestemte eieren seg for å ha budrunde, da hun mente at den som ville betale mest var mest "seriøst interessert". Sånt blir veldig feil for meg! Hun hadde ikke spurt hva slags hjem jeg kunne tilby osv. Useriøst.

Selvsagt er det folk som er ute etter å få mest mulig, uavhengig om ny eier er egnet eller ikke.. Budrunde på levende dyr syns jeg er høyst usmakelig og vitner om noe annet enn interesse for dyrets ve og vel.. Når det er sagt..folk bruker glatt ett par tusen på byen en kveld eller betaler like mye for jålete klær og dill dall, hvis de ikke er villige til å betale litt for en hund, blir jeg tvilende.. Hvis prisen er det man er mest opptatt av, så er det et dårlig tegn, syns jeg. Hvis noen hadde satt spørsmålstegn ved prisen jeg hadde satt, hadde det vært 'takk og adjø' for min del. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hva er en omplassering og hva er salg av en voksen hund da? Er det det samme? Jeg har kjøpt voksne hunder for 3-7000. De er jo på ett vis omplassert fordi de ikke er gode nok for tidligere eier av forskjellige grunner. Men de er samtidig helt ukompliserte hunder, men alle har hatt ting som har måttet trenes på. Jeg har selv omplassert en hund helt gratis. Ikke fordi han ikke er verdt noe, for det er han helt klart, men fordi jeg ikke klarte å ta betalt for han. Da føltes det plutselig som et salg og ikke å gi han et liv han passer bedre til. Men det gikk på mine følelser, ikke egentlig hundens verdi. Hadde det ikke vært min egen hund, så hadde jeg nok anbefalt å ta noen tusen for han. Gratis kan gi feil signaler (min omplassering sa jeg ikke at var gratis før jeg hadde funnet ett godt hjem), men for høy pris signaliserer også at de bare vil tyne penger ut av situasjonen og at hundens velbefinnende kommer sist. På den andre siden syns jeg det finnes voksne hunder som er mer verdt enn valper. Så jeg syns det blir veldig vanskelig å si noe klart om hva som er rett å ta for en omplasseringshund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg fant hunden min gratis på Finn. Det er ikke dermed sagt at han ikke har et godt liv. Snarere tvert imot, jeg tror nok han har det som plommen i egget jeg. Man trenger ikke betale flere tusen, for å luke ut de seriøse og useriøse hundeeierne :) Selv om jeg kan se poenget i det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skulle ikke en voksen, helsetestet hund ligge opp mot valpepris egentlig? Jeg skjønner ikke hvorfor omplasseringshunder skal være så billig, bare for at den kanskje har et år eller tre mindre å leve? :) 

Er det en problemhud, så joda, da har den kanskje ikke samme markedsverdi(?) som en annen, men det er da slett ikke alle hunder som omplasseres fordi de er problemhunder. Voksne hunder vet man samtidig mye mer hva man går til enn en valp, kanskje til og med er den helsetestet, merritert på noe vis eller liknende - burde ikke da hunden egentlig stige over valpepris?

Tenker jo at det er selvsagt forskjell i raser og bruksområder, hvilket prisnivå man burde ligge på, men likevell. Jeg har overtatt to voksne hunder, en via omplassering til et par tusenlapper med diverse problemer, og en gårdbikkje (på godt og vondt) gratis. Sistnevnte hadde markedsverdi på oppimot 30,000kr iom. at hun var grunntrent som gjeterhund, jeg fikk henne også helsetestet før overtakelse. Er sjeleglad for at jeg fikk overta henne slik, for 20-30,000kr har ikke jeg å legge ut for hundekjøp på stedet, men samtidig, det er en fair pris for en slik hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En voksen helsesjekket og grunntrent hund kunne jeg personlig gjerne betalt mer  en valpepris for. Og en frisk og godt skrudd sammen unghund er absolutt ikke mindre verdt enn en valp mener jeg. Det er tvert i mot enklere å vite hva man får i en unghund enn i en 8 uker valp.

og 3-4 tusen synes jeg er helt fint selv om det er en blandingshund og den har diverse «diller».

Men å ta 7-8 tusen for en hund som eier ikke rår med, som utagerer, som har separasjonsangst, voksen men ikke renslig osv som helt klart krever mye jobbing helst fra noen med erfaring, da synes jeg det er rart at penger har noe som helst å si. Det virker som at mange tror at prisen siler ut useriøse, men det er nok ikke nødvendigvis sånn. Å være ærlig i annonsen og fortelle om alt hunden sliter med og at den trenger trening og noen med erfaring + en lavere sum, det tror jeg siler bedre bort useriøse. 

For om jeg skulle hatt en hund til selv, så har jeg ingen problemer med å betale for en hund. Men jeg kan ikke se for meg å betale så mye for en hund som har store problemer i hverdagen. Det kan hende andre er det og det får man jo håpe for disse hundene sin del. At de får gode hjem hos folk som kan trene de riktig, men med så mange hunder på omplasseringsmarkedet så velger man kanskje da heller en som ikke har de største problemene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, ElinT skrev:

Men å ta 7-8 tusen for en hund som eier ikke rår med, som utagerer, som har separasjonsangst, voksen men ikke renslig osv som helt klart krever mye jobbing helst fra noen med erfaring, da synes jeg det er rart at penger har noe som helst å si. Det virker som at mange tror at prisen siler ut useriøse, men det er nok ikke nødvendigvis sånn. Å være ærlig i annonsen og fortelle om alt hunden sliter med og at den trenger trening og noen med erfaring + en lavere sum, det tror jeg siler bedre bort useriøse. 

For om jeg skulle hatt en hund til selv, så har jeg ingen problemer med å betale for en hund. Men jeg kan ikke se for meg å betale så mye for en hund som har store problemer i hverdagen. Det kan hende andre er det og det får man jo håpe for disse hundene sin del. At de får gode hjem hos folk som kan trene de riktig, men med så mange hunder på omplasseringsmarkedet så velger ma

Jeg ser poenget ditt og er det snakk om hunder med store utfordringer ( her vil det dog variere hva den enkelte anser som 'greit eller godtagbart') så er det helt klart vanskeligere å få omplassert en slik hund, stort sett. Det er såklart ønskelig og best for både hund og eventuell ny eier at opplyses om hvilke problemer hunden har, ellers er det lett at hunden ender opp som 'vandrepokal'..

Når jeg leser annonser der eier opplyser om ulike issues,tenker jeg alltid at det er bra og seriøst. Problemet er dessverre at en del nok heller går for hunder der alt tilsynelatende er problemfritt. Forståelig forsåvidt men det er ikke alltid at den som omplasserer er helt ærlige eller 'husker' reell omplasseringsårsak..

Jeg overtok f.eks en kastrert hannhund. Kastrert fordi forrige eier ikke orket styret med løpetid og stress( hadde også tisper) . I ettertid kom det frem at det nok ikke var helt slik..Hunden ble kastrert fordi den markerte hyppig innendørs. Jeg kan dog ikke se at kastreringen har hjulpet noe særlig på adferden. Hos noen andre er det mulig at denne hunden hadde gått videre, da ikke alle godtar en hund  som markerer innendørs, på daglig basis. Så ærlighet er viktig, først og fremst for hundens del! Det er ikke noe snillt ved å omplassere en hund som ender opp som vandrepokal før den havner hos dyrlegen med enveisbillett..

Pris ja.. Ser man på diverse omplasseringssider på nett, fb f.eks, så er det ikke helt sjeldent at interessenter formulerer seg omtrent slik; ' Hva koster den/hvor mye skal du ha for den?' Eventuellt; 'Alt for dyrt for en omplasseringshund/blanding!' Hvis pris er det første man spør om , så tenker jeg at man burde bruke pengene på noe annet enn hund..

Så dette med pris er ikke helt enkelt, både lave og høye priser kan gi feil inntrykk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er verdt det folk er villig til å betale. Personlig så ville jeg hverken betalt mye  eller tatt mye betalt for en omplasseringshund med eller uten problemer . Har omplassert to, begge gratis med utstyr mot gode hjem. Ikke at det er feil å ta betalt heller, mn det føltes rett for meg. 

Skulle jeg betalt mer enn et lite gebyr for en voksen hund så bør den minst være helsesjekket og uproblematisk. At det er en blanding er evt mindre viktig. Og snakker vi opp mot fullpris på en rasehund eller mer så bør det være et godt utgsngspunkt for en arbeids/konkurranse/jakthund/avlshund etc med et godt grunnlag og helsetester m.m. i boks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde glatt betalt mye for en god hund, uansett alder. (om jeg hadde penger til det). Men å betale for et prosjekt hadde jeg nok ikke gjort, med mindre det er noe spesielt med denne hunden som gjør at jeg bare MÅ ha den. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg betalte 4500 for Shipperken + omregistrering. Det syntes jeg er en grei pris for en hund som ikke kunne noe og som kunne ha et problem med tissing og bærsing inne. Men hadde ikke blitt luftet noe særlig. OG vært sterkt understimulert

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har både  fått omplasseringshunder gratis og jeg har betalt for de. 

De jeg har fått gratis har jeg fått gratis fordi jeg har erfaring og er seriøs. De jeg har betalt for har jeg betalt for fordi jeg ville ha akkurat den hunden.  

Når jeg omplasserte hund ble jeg tilbudt mer enn hva jeg ga i valpepris av både norske og utenlandske kjøpere , men jeg valgte å gi henne gratis til de jeg visste ville gi henne et best mulig liv til tross for at jeg da sendte henne ut av landet. 

Jeg tror ikke summen har noe å si på seriøsiteten. Man har useriøse hundeeiere med lomma fulle av spenn og man har seriøse hundeeiere med mindre å rutte med.  Samtidig har man folk som er ute etter mest mulig penger igjen for et "bomkjøp "... 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg omplasserte Uno satte jeg en pris på 5000 for ham på Finn-annonsen. Jeg ville satt en høyere pris om han ikke hadde ressursforsvar og mild separasjonsangst, fordi han var ung, frisk, frirøntget på AD og HD, renraset, NKK-registrert og forsikret fra han var valp + at vi hadde lagt ned en del ressurser på MH, lydighetskurs og sånt, samt at han kom med alt av utstyr og vel så det. Jeg ba riktignok om en veldig fair pris for bilbur og trimmebord da dette var ganske nyinnkjøpt og dyrt, så totalt betalte de 8000 for hund, alt av utstyr, leker og mat og et 6 mnd gammelt Variocage bilbur med alt av tilbehør.

For meg var det viktig å ha en pris som ikke var urimelig i forhold til utfordringene hans men høy nok til å skremme bort useriøse kjøpere som ikke ville tatt de utfordringene alvorlig nok. Kjøperne syns det var en helt grei pris.

Jeg tror nok at verdien på alt utstyr og mat han fikk med seg utgjorde ganske mange tusen det også...

Endret av Pixie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...