Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det ubehagelig/smertefullt å klippe værhår?


Midas
 Share

Recommended Posts

Eneste jeg merker på puddelen er at han syntes det er litt ubehagelig å ha vibreringen av barbermaskinen rundt nesen. 

Nå når det var gått endel tid siden han hadde fått ansiktet barbert sist, så var jeg ekstra forsiktig når jeg barberte værhårene. Er uansett alltid litt ekstra forsiktig i området rundt værhårene. Men vondt er det ikke for han. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Snoffe skrev:

Eneste jeg merker på puddelen er at han syntes det er litt ubehagelig å ha vibreringen av barbermaskinen rundt nesen. 

Nå når det var gått endel tid siden han hadde fått ansiktet barbert sist, så var jeg ekstra forsiktig når jeg barberte værhårene. Er uansett alltid litt ekstra forsiktig i området rundt værhårene. Men vondt er det ikke for han. 

Tror ikke noen hunder digger å ha en barbermaskin i trynet, og det skjønner jeg godt ;) 

Jeg er også meget forsiktig rundt øyne og nese, det er jo sensitive områder som de ønsker å beskytte. Men vondt kan det ikke være, og jeg tror ikke de lider noe nød etterpå heller. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at det er vanskelig å unngå når man har puddel eller andre klipperaser ? Men på andre raser skjønner jeg ikke poenget, selv om hunden neppe lider... Men å nappe dem? Nei det får være grenser, det er selvsagt IKKE greit ?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har barbert puddelsnuter i 15 år og har aldri tenkt at jeg skader hunden min når jeg gjør det. Det er som sagt hår som klippes rett av og siden jeg foretrekker 40 skjær i ansiktet så trenger jeg heller ikke å gjøre mer enn en gang i måneden. Mine hunder er vant til pelsstell og sitter pent mens jeg barberer, jeg mener jeg ville sett det på at de at det var vondt eller ubehagelig å klippe over værhårene. Jeg synes faktisk det virker verre å la hunden gå rundt med masse sopp i skjegget som klør og lukter surt jeg da. For hunder som er allergiske mot malassezia sopp må jo det være et mareritt. Så fremt pelsen og værhårene klippes rett av ser jeg ingen problemer med å barbere snuten. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutes ago, Lemen said:

Jeg har barbert puddelsnuter i 15 år og har aldri tenkt at jeg skader hunden min når jeg gjør det. Det er som sagt hår som klippes rett av og siden jeg foretrekker 40 skjær i ansiktet så trenger jeg heller ikke å gjøre mer enn en gang i måneden. Mine hunder er vant til pelsstell og sitter pent mens jeg barberer, jeg mener jeg ville sett det på at de at det var vondt eller ubehagelig å klippe over værhårene. Jeg synes faktisk det virker verre å la hunden gå rundt med masse sopp i skjegget som klør og lukter surt jeg da. For hunder som er allergiske mot malassezia sopp må jo det være et mareritt. Så fremt pelsen og værhårene klippes rett av ser jeg ingen problemer med å barbere snuten. :)

enig. Når vi først har selektert frem pelser som må klippes og følges mye opp for å unngå dårlig dyrevelferd, må nok værhårene rett og slett ryke... Som du sier, sopp i skjegget og kløe er nok værre. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 hours ago, Meg said:

enig. Når vi først har selektert frem pelser som må klippes og følges mye opp for å unngå dårlig dyrevelferd, må nok værhårene rett og slett ryke... Som du sier, sopp i skjegget og kløe er nok værre. 

 

Tiltres! Snuten blir barbert kort to-fire ganger i året (når resten av pelsen tas). Hun er rimelig kjapt ute med å si ifra når hun synes noe er ubehagelig eller kanskje kan bli vondt ellers - hun piper til lenge før jeg faktisk klipper over negler f.eks., men utover at det ser ut til å kile litt rundt ørene og rundt snutepartiet har jeg ikke merket noen stor reaksjon. Ikke har hun noen problemer med å være møkk på 50 meters avstand heller, så jeg tipper funksjonen er god nok... Ihvertfall for en tamhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...
  • 3 years later...

Jeg kan ikke fatte og begripe at de skal være livsviktige, all den tiden mange raser er helt kortklipt i fjeset til en hver tid, og ikke lider noen nød.

Jeg har hatt klipperase i flere år, og kan med hånda på hjertet si at bikkja ikke enset at jeg klipte bort værhårene. Hunder på et stellebord sier ganske tydelig fra hva de ikke liker, så det er jeg ikke i tvil om. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan neppe tenke meg at det er livsviktig med værhår for hundene vår. Men jeg syns likevel ikke de skal fjernes bare fordi…

Det er ikke lov å fjerne værhårene til hester: https://www.rytter.no/artikler/fjerning-av-vaerhar-forbudt-ved-fei-stevner-fra-1-juli 

Skulle bare mangle, for når man fjerner dem bare for at det ser finere ut uten så blir det for dumt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...