Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke( n) hunderase(r) ligner du på? :D OBS ; egenskaper ikke eksteriør


Recommended Posts

Skrevet

Ja som overskriften sier, hvilke(n) rase( r) hadde du bestått av, hvis du var hund? Igjen, det er ikke eksteriøret vi snakker om her men rasenes egenskaper :ahappy:

@*Kat84*; mente jeg kunne ligne på beauceron , hvilket jeg ikke er uenig i men ved nærmere ettertanke er det nok en god dose basenji i meg også..bl.a så er jeg absolutt mest omgjengelig med motsatt kjønn, eller foretrekker motsatt kjønns selskap :ahappy:

Skrevet (endret)
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Jeg tror det er en fordel om den rasen ikke finnes...

*dauer* :D Just det samme har jeg tenkt om 'min' rase..:P

For å si det slik; det hadde vært en krevende rase for spesiellt interesserte..absolutt ikke noe  for førstegangseiere..

Endret av QUEST
  • Haha 1
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

*dauer* :D Just det samme har jeg tenkt om 'min' rase..:P

For å si det slik; det hadde vært en krevende rase for spesiellt interesserte..absolutt ikke noe  for førstegangseiere..

Er ikke noe jeg ville hatt i hus i hvertfall. Svært varierende arbeidslyst, ustabilt gemytt, elendig helse. Tja... 

  • Haha 5
Skrevet

En impulsiv sak med tidvis frynsete nerver og en deilig småschizo blanding mellom folkesky og oversosial  - med halvdårlig helse.
Ikke noe jeg hadde kjøpt ihvertfall.. :sleep:

Skrevet
Just now, Anette said:

Altså, jeg MÅ jo være en Cavalier jeg da, vi har jo samme sykdommene :P

Håper bare ikke du har like mye hår på labbene som en cavalier... *grøsser over cavaliertøfler*

  • Haha 3
Skrevet

Jeg tror jeg ville ha vært en blanding mellom engelsk bulldog, en terrier av noe slag, en eller annen obskur rase ingen har hørt om, og en pit bull.
- EB fordi jeg ikke har verdens beste helse. Kunne ha valgt andre raser, men selv om oppgaven spesifiserte "ikke utseende", så ligner jeg fysisk på bulldogens bygning. I hvert fall litt (jeg mangler musklene). Jeg har all vekta fra hoftekammen og opp, null rompe å snakke om, og tynne bein. Jeg ser ut som en ball med to pinner som stikker ut nederst :P 
- Er sta som er terrier.
- Er også sær og går mine egne veier, så noe snåle greier må inn i blandingen.
- Og så er jeg snillest mot andre arter enn min egen, så derav pit'n (innser at pit også er terrier, men jeg er såpass mye terrier, tror jeg, at to må til). Har jeg lavt blodsukker, og i tillegg må lage mat, er jeg direkte mannevond.

Altså, jeg fatter ikke hvordan kona har holdt ut med meg i 20 år :ahappy:

Skrevet

Utseendemessig er det nok engelsk bulldog.

Jeg jobber hardt og lenge når jeg må men er vanskelig å få ut av sofaen ellers, jeg er en merkelig blanding av sosial og tilbaketrukket, jeg er sta på noen områder og veldig ettergivende på andre. Jeg hater konflikter, strekker meg lenger enn det er sunt for å gjøre andre glade, og bryr meg ikke om meg selv. Helsa er ikke noe å avle på, ikke gemyttet heller. Men jeg er lojal og beskyttende når det kommer til de jeg er glad i, jeg stiller alltid opp og nåde den som gjør en jeg bryr meg om noe vondt. Jeg tar det desto hardere når jeg gjør noen jeg bryr meg om vondt, og tilgir aldri meg selv for noe. Jeg kunne gjerne gått i hi og sovet meg gjennom vinteren, høst og vår er mine årstider og jeg elsker torden, å sitte under teppet og se på regnet, lukta av røsslyng, og de menneskene jeg er glad i. 

Så jeg tror jeg må være en skikkelig gatemix...

Skrevet

Hm..etter å ha lest svarene her ( meg selv innbefattet) så tror jeg vi skal være glade for at vi er født som mennesker.. I motsatt fall er det vel en viss fare for at vi hadde havna bak låven ..:P

  • Like 3
  • Haha 4
Skrevet

Jeg hadde nok havnet bak låven både på grunn av dårlig helse og ustabilt gemytt :P Så jeg burde jo absolutt ikke avles på. Men så var det den selvinnsikten da. Jeg vet ærlig talt ikke om det finnes hunder som er så til tider grumpy som meg, det er derfor jeg liker hunder så godt :D 
 

  • Haha 1
Skrevet

Jeg hadde nok vært en skikkelig kjøter av ukjent opphav

Resursforsvar til tusen, sosial med de jeg liker, hyggelig med de jeg må, ellers foretrekker jeg folk på såpass god avstand at jeg ikke må forholde meg til dem. En god dose av både vakt og vokt av typen "Draco dormien nunquam titillandus". Glad i mat, tidvis lat men rastløs, arbeidsom med rett motivasjon. Sta, egen og selvstendig. Helsa er vel ellers sånn passe grei (har ingen spesifikke plager). 

  • Like 1
Guest Mira2.0
Skrevet

Særs introvert og reservert, elsker disiplin og orden, liker ikke fremmede. Skarp, men lojal til tusen ovenfor de jeg liker. Tja, tror ikke mange ville hatt meg som hund :teehe:

Guest *Kat84*
Skrevet

Reservert mot fremmede, beskyttende for "flokken" min, og jeg foretrekker de jeg har enten laget eller valgt selv. :aww: 
Fremstår som vennlig innstilt, og ikke truende før jeg har behov for det. Heldigvis ikke ofte jeg må smelle neven i bordet og si i fra. Det blir ikke nødvendigvis pent :whistle: 

Foretrekker å gjøre det som passer meg, og om mulig så finner jeg en måte jeg heller kan gjøre det som passer meg. Skal man se an hundeår vil jeg påstå at jeg har hatt god helse. Jeg nærmer meg vel 150 år eller noe i hundeverden, så litt vondter her og der begynner å bli obligatorisk :P 

Jeg er vel litt beauceron og litt terrier. :P Kanskje ikke den beste miksen, men jeg er i hvert fall under kontroll. Det tok sin tid, men...  :aww: 

Skrevet
Just now, *Kat84* said:

 

Jeg er vel litt beauceron og litt terrier. :P Kanskje ikke den beste miksen, men jeg er i hvert fall under kontroll. Det tok sin tid, men...  :aww: 

Omtrent det jeg tenkte om meg selv da jeg så denne tråden:D

Guest *Kat84*
Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

Omtrent det jeg tenkte om meg selv da jeg så denne tråden:D

Det er vel en grunn til at vi har endt opp med akkurat det vi har :P 

Skrevet
1 time siden, Snøfrost skrev:

Jeg hadde nok vært en skikkelig kjøter av ukjent opphav

Resursforsvar til tusen, sosial med de jeg liker, hyggelig med de jeg må, ellers foretrekker jeg folk på såpass god avstand at jeg ikke må forholde meg til dem. En god dose av både vakt og vokt av typen "Draco dormien nunquam titillandus". Glad i mat, tidvis lat men rastløs, arbeidsom med rett motivasjon. Sta, egen og selvstendig. Helsa er vel ellers sånn passe grei (har ingen spesifikke plager). 

Tror vi er av samme rase :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg må vel si at jeg er blanding av golden- og labradorretriever. Golden: rolig, sedat, godslig og snill, hjelpsom. Men kan bite hvis jeg blir provosert. Labrador: glad i mat, godt humør.

Men så må jeg visst blande inn en rase med vannskrekk. For jeg innser at jeg er vannhund med minus som fortegn.

Skrevet (endret)

Muligens en type reservert mynde av noe slag. 

Er noe reservert mot fremmede, kresen i matveien, liker ikke dårlig vær, liker å slappe av og kose meg, men liker også å være ute på tur. Trenger ikke mye mentalstimuli og fysisk trim for å trives.  Liker best å henge med likesinnede, og er konfliktsky.

Endret av Djervekvinnen
Skrevet

Tror jeg hadde vært en Alaska huskey med helsen til en engelsk bulldog :aww:

I utgangspunktet veldig aktiv, alltid klar for å jobbe fysisk, enkel og grei men kan være kreativ, liker å ha folk rundt meg, men har ikke behov for å være sosial hele tiden. 

Så har vi helsebiten, jeg hadde nok vært avlivet for mange år siden hadde jeg vært hund for å si det sånn  :aww:

 

Skrevet
1 minutt siden, Snoffe skrev:

Tror jeg hadde vært en Alaska huskey med helsen til en engelsk bulldog :aww:

I utgangspunktet veldig aktiv, alltid klar for å jobbe fysisk, enkel og grei men kan være kreativ, liker å ha folk rundt meg, men har ikke behov for å være sosial hele tiden. 

Så har vi helsebiten, jeg hadde nok vært avlivet for mange år siden hadde jeg vært hund for å si det sånn  :aww:

Tror vi er fra samme kull :lol:

Skrevet

Jeg hadde vært avlivet for lengst pga fysisk helse...

Men mentalt:
Masse energi/stress, snill og blid (husker ikke sist jeg var sint), overdrevent sosial og glad i folk, positiv, redd alt mulig og generelt veldig pinglete. Hadde definitivt hatt sep.angst bare basert på at jeg er skikkelig husredd :lol: 

Så det jeg beskriver er egentlig en blanding av gutta mine... Banzai har et tonn av energi, han er den snilleste hunden på jord og er hypersosial på grensa til slitsom og er generelt bare blid og positiv til alt.
Ori er snill og glad i de han kjenner, men redd og pinglete og han har sepangst.

 :lol::lol: 


 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...