Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke( n) hunderase(r) ligner du på? :D OBS ; egenskaper ikke eksteriør


QUEST
 Share

Recommended Posts

Ja som overskriften sier, hvilke(n) rase( r) hadde du bestått av, hvis du var hund? Igjen, det er ikke eksteriøret vi snakker om her men rasenes egenskaper :ahappy:

@*Kat84*; mente jeg kunne ligne på beauceron , hvilket jeg ikke er uenig i men ved nærmere ettertanke er det nok en god dose basenji i meg også..bl.a så er jeg absolutt mest omgjengelig med motsatt kjønn, eller foretrekker motsatt kjønns selskap :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Jeg tror det er en fordel om den rasen ikke finnes...

*dauer* :D Just det samme har jeg tenkt om 'min' rase..:P

For å si det slik; det hadde vært en krevende rase for spesiellt interesserte..absolutt ikke noe  for førstegangseiere..

Endret av QUEST
  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

*dauer* :D Just det samme har jeg tenkt om 'min' rase..:P

For å si det slik; det hadde vært en krevende rase for spesiellt interesserte..absolutt ikke noe  for førstegangseiere..

Er ikke noe jeg ville hatt i hus i hvertfall. Svært varierende arbeidslyst, ustabilt gemytt, elendig helse. Tja... 

  • Haha 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg ville ha vært en blanding mellom engelsk bulldog, en terrier av noe slag, en eller annen obskur rase ingen har hørt om, og en pit bull.
- EB fordi jeg ikke har verdens beste helse. Kunne ha valgt andre raser, men selv om oppgaven spesifiserte "ikke utseende", så ligner jeg fysisk på bulldogens bygning. I hvert fall litt (jeg mangler musklene). Jeg har all vekta fra hoftekammen og opp, null rompe å snakke om, og tynne bein. Jeg ser ut som en ball med to pinner som stikker ut nederst :P 
- Er sta som er terrier.
- Er også sær og går mine egne veier, så noe snåle greier må inn i blandingen.
- Og så er jeg snillest mot andre arter enn min egen, så derav pit'n (innser at pit også er terrier, men jeg er såpass mye terrier, tror jeg, at to må til). Har jeg lavt blodsukker, og i tillegg må lage mat, er jeg direkte mannevond.

Altså, jeg fatter ikke hvordan kona har holdt ut med meg i 20 år :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utseendemessig er det nok engelsk bulldog.

Jeg jobber hardt og lenge når jeg må men er vanskelig å få ut av sofaen ellers, jeg er en merkelig blanding av sosial og tilbaketrukket, jeg er sta på noen områder og veldig ettergivende på andre. Jeg hater konflikter, strekker meg lenger enn det er sunt for å gjøre andre glade, og bryr meg ikke om meg selv. Helsa er ikke noe å avle på, ikke gemyttet heller. Men jeg er lojal og beskyttende når det kommer til de jeg er glad i, jeg stiller alltid opp og nåde den som gjør en jeg bryr meg om noe vondt. Jeg tar det desto hardere når jeg gjør noen jeg bryr meg om vondt, og tilgir aldri meg selv for noe. Jeg kunne gjerne gått i hi og sovet meg gjennom vinteren, høst og vår er mine årstider og jeg elsker torden, å sitte under teppet og se på regnet, lukta av røsslyng, og de menneskene jeg er glad i. 

Så jeg tror jeg må være en skikkelig gatemix...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok havnet bak låven både på grunn av dårlig helse og ustabilt gemytt :P Så jeg burde jo absolutt ikke avles på. Men så var det den selvinnsikten da. Jeg vet ærlig talt ikke om det finnes hunder som er så til tider grumpy som meg, det er derfor jeg liker hunder så godt :D 
 

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok vært en skikkelig kjøter av ukjent opphav

Resursforsvar til tusen, sosial med de jeg liker, hyggelig med de jeg må, ellers foretrekker jeg folk på såpass god avstand at jeg ikke må forholde meg til dem. En god dose av både vakt og vokt av typen "Draco dormien nunquam titillandus". Glad i mat, tidvis lat men rastløs, arbeidsom med rett motivasjon. Sta, egen og selvstendig. Helsa er vel ellers sånn passe grei (har ingen spesifikke plager). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Reservert mot fremmede, beskyttende for "flokken" min, og jeg foretrekker de jeg har enten laget eller valgt selv. :aww: 
Fremstår som vennlig innstilt, og ikke truende før jeg har behov for det. Heldigvis ikke ofte jeg må smelle neven i bordet og si i fra. Det blir ikke nødvendigvis pent :whistle: 

Foretrekker å gjøre det som passer meg, og om mulig så finner jeg en måte jeg heller kan gjøre det som passer meg. Skal man se an hundeår vil jeg påstå at jeg har hatt god helse. Jeg nærmer meg vel 150 år eller noe i hundeverden, så litt vondter her og der begynner å bli obligatorisk :P 

Jeg er vel litt beauceron og litt terrier. :P Kanskje ikke den beste miksen, men jeg er i hvert fall under kontroll. Det tok sin tid, men...  :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, *Kat84* said:

 

Jeg er vel litt beauceron og litt terrier. :P Kanskje ikke den beste miksen, men jeg er i hvert fall under kontroll. Det tok sin tid, men...  :aww: 

Omtrent det jeg tenkte om meg selv da jeg så denne tråden:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Snøfrost skrev:

Jeg hadde nok vært en skikkelig kjøter av ukjent opphav

Resursforsvar til tusen, sosial med de jeg liker, hyggelig med de jeg må, ellers foretrekker jeg folk på såpass god avstand at jeg ikke må forholde meg til dem. En god dose av både vakt og vokt av typen "Draco dormien nunquam titillandus". Glad i mat, tidvis lat men rastløs, arbeidsom med rett motivasjon. Sta, egen og selvstendig. Helsa er vel ellers sånn passe grei (har ingen spesifikke plager). 

Tror vi er av samme rase :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må vel si at jeg er blanding av golden- og labradorretriever. Golden: rolig, sedat, godslig og snill, hjelpsom. Men kan bite hvis jeg blir provosert. Labrador: glad i mat, godt humør.

Men så må jeg visst blande inn en rase med vannskrekk. For jeg innser at jeg er vannhund med minus som fortegn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Muligens en type reservert mynde av noe slag. 

Er noe reservert mot fremmede, kresen i matveien, liker ikke dårlig vær, liker å slappe av og kose meg, men liker også å være ute på tur. Trenger ikke mye mentalstimuli og fysisk trim for å trives.  Liker best å henge med likesinnede, og er konfliktsky.

Endret av Djervekvinnen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg hadde vært en Alaska huskey med helsen til en engelsk bulldog :aww:

I utgangspunktet veldig aktiv, alltid klar for å jobbe fysisk, enkel og grei men kan være kreativ, liker å ha folk rundt meg, men har ikke behov for å være sosial hele tiden. 

Så har vi helsebiten, jeg hadde nok vært avlivet for mange år siden hadde jeg vært hund for å si det sånn  :aww:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Snoffe skrev:

Tror jeg hadde vært en Alaska huskey med helsen til en engelsk bulldog :aww:

I utgangspunktet veldig aktiv, alltid klar for å jobbe fysisk, enkel og grei men kan være kreativ, liker å ha folk rundt meg, men har ikke behov for å være sosial hele tiden. 

Så har vi helsebiten, jeg hadde nok vært avlivet for mange år siden hadde jeg vært hund for å si det sånn  :aww:

Tror vi er fra samme kull :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde vært avlivet for lengst pga fysisk helse...

Men mentalt:
Masse energi/stress, snill og blid (husker ikke sist jeg var sint), overdrevent sosial og glad i folk, positiv, redd alt mulig og generelt veldig pinglete. Hadde definitivt hatt sep.angst bare basert på at jeg er skikkelig husredd :lol: 

Så det jeg beskriver er egentlig en blanding av gutta mine... Banzai har et tonn av energi, han er den snilleste hunden på jord og er hypersosial på grensa til slitsom og er generelt bare blid og positiv til alt.
Ori er snill og glad i de han kjenner, men redd og pinglete og han har sepangst.

 :lol::lol: 


 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...