Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke( n) hunderase(r) ligner du på? :D OBS ; egenskaper ikke eksteriør


Recommended Posts

Skrevet

Ja som overskriften sier, hvilke(n) rase( r) hadde du bestått av, hvis du var hund? Igjen, det er ikke eksteriøret vi snakker om her men rasenes egenskaper :ahappy:

@*Kat84*; mente jeg kunne ligne på beauceron , hvilket jeg ikke er uenig i men ved nærmere ettertanke er det nok en god dose basenji i meg også..bl.a så er jeg absolutt mest omgjengelig med motsatt kjønn, eller foretrekker motsatt kjønns selskap :ahappy:

Skrevet (endret)
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Jeg tror det er en fordel om den rasen ikke finnes...

*dauer* :D Just det samme har jeg tenkt om 'min' rase..:P

For å si det slik; det hadde vært en krevende rase for spesiellt interesserte..absolutt ikke noe  for førstegangseiere..

Endret av QUEST
  • Haha 1
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

*dauer* :D Just det samme har jeg tenkt om 'min' rase..:P

For å si det slik; det hadde vært en krevende rase for spesiellt interesserte..absolutt ikke noe  for førstegangseiere..

Er ikke noe jeg ville hatt i hus i hvertfall. Svært varierende arbeidslyst, ustabilt gemytt, elendig helse. Tja... 

  • Haha 5
Skrevet

En impulsiv sak med tidvis frynsete nerver og en deilig småschizo blanding mellom folkesky og oversosial  - med halvdårlig helse.
Ikke noe jeg hadde kjøpt ihvertfall.. :sleep:

Skrevet
Just now, Anette said:

Altså, jeg MÅ jo være en Cavalier jeg da, vi har jo samme sykdommene :P

Håper bare ikke du har like mye hår på labbene som en cavalier... *grøsser over cavaliertøfler*

  • Haha 3
Skrevet

Jeg tror jeg ville ha vært en blanding mellom engelsk bulldog, en terrier av noe slag, en eller annen obskur rase ingen har hørt om, og en pit bull.
- EB fordi jeg ikke har verdens beste helse. Kunne ha valgt andre raser, men selv om oppgaven spesifiserte "ikke utseende", så ligner jeg fysisk på bulldogens bygning. I hvert fall litt (jeg mangler musklene). Jeg har all vekta fra hoftekammen og opp, null rompe å snakke om, og tynne bein. Jeg ser ut som en ball med to pinner som stikker ut nederst :P 
- Er sta som er terrier.
- Er også sær og går mine egne veier, så noe snåle greier må inn i blandingen.
- Og så er jeg snillest mot andre arter enn min egen, så derav pit'n (innser at pit også er terrier, men jeg er såpass mye terrier, tror jeg, at to må til). Har jeg lavt blodsukker, og i tillegg må lage mat, er jeg direkte mannevond.

Altså, jeg fatter ikke hvordan kona har holdt ut med meg i 20 år :ahappy:

Skrevet

Utseendemessig er det nok engelsk bulldog.

Jeg jobber hardt og lenge når jeg må men er vanskelig å få ut av sofaen ellers, jeg er en merkelig blanding av sosial og tilbaketrukket, jeg er sta på noen områder og veldig ettergivende på andre. Jeg hater konflikter, strekker meg lenger enn det er sunt for å gjøre andre glade, og bryr meg ikke om meg selv. Helsa er ikke noe å avle på, ikke gemyttet heller. Men jeg er lojal og beskyttende når det kommer til de jeg er glad i, jeg stiller alltid opp og nåde den som gjør en jeg bryr meg om noe vondt. Jeg tar det desto hardere når jeg gjør noen jeg bryr meg om vondt, og tilgir aldri meg selv for noe. Jeg kunne gjerne gått i hi og sovet meg gjennom vinteren, høst og vår er mine årstider og jeg elsker torden, å sitte under teppet og se på regnet, lukta av røsslyng, og de menneskene jeg er glad i. 

Så jeg tror jeg må være en skikkelig gatemix...

Skrevet

Hm..etter å ha lest svarene her ( meg selv innbefattet) så tror jeg vi skal være glade for at vi er født som mennesker.. I motsatt fall er det vel en viss fare for at vi hadde havna bak låven ..:P

  • Like 3
  • Haha 4
Skrevet

Jeg hadde nok havnet bak låven både på grunn av dårlig helse og ustabilt gemytt :P Så jeg burde jo absolutt ikke avles på. Men så var det den selvinnsikten da. Jeg vet ærlig talt ikke om det finnes hunder som er så til tider grumpy som meg, det er derfor jeg liker hunder så godt :D 
 

  • Haha 1
Skrevet

Jeg hadde nok vært en skikkelig kjøter av ukjent opphav

Resursforsvar til tusen, sosial med de jeg liker, hyggelig med de jeg må, ellers foretrekker jeg folk på såpass god avstand at jeg ikke må forholde meg til dem. En god dose av både vakt og vokt av typen "Draco dormien nunquam titillandus". Glad i mat, tidvis lat men rastløs, arbeidsom med rett motivasjon. Sta, egen og selvstendig. Helsa er vel ellers sånn passe grei (har ingen spesifikke plager). 

  • Like 1
Guest Mira2.0
Skrevet

Særs introvert og reservert, elsker disiplin og orden, liker ikke fremmede. Skarp, men lojal til tusen ovenfor de jeg liker. Tja, tror ikke mange ville hatt meg som hund :teehe:

Guest *Kat84*
Skrevet

Reservert mot fremmede, beskyttende for "flokken" min, og jeg foretrekker de jeg har enten laget eller valgt selv. :aww: 
Fremstår som vennlig innstilt, og ikke truende før jeg har behov for det. Heldigvis ikke ofte jeg må smelle neven i bordet og si i fra. Det blir ikke nødvendigvis pent :whistle: 

Foretrekker å gjøre det som passer meg, og om mulig så finner jeg en måte jeg heller kan gjøre det som passer meg. Skal man se an hundeår vil jeg påstå at jeg har hatt god helse. Jeg nærmer meg vel 150 år eller noe i hundeverden, så litt vondter her og der begynner å bli obligatorisk :P 

Jeg er vel litt beauceron og litt terrier. :P Kanskje ikke den beste miksen, men jeg er i hvert fall under kontroll. Det tok sin tid, men...  :aww: 

Skrevet
Just now, *Kat84* said:

 

Jeg er vel litt beauceron og litt terrier. :P Kanskje ikke den beste miksen, men jeg er i hvert fall under kontroll. Det tok sin tid, men...  :aww: 

Omtrent det jeg tenkte om meg selv da jeg så denne tråden:D

Guest *Kat84*
Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

Omtrent det jeg tenkte om meg selv da jeg så denne tråden:D

Det er vel en grunn til at vi har endt opp med akkurat det vi har :P 

Skrevet
1 time siden, Snøfrost skrev:

Jeg hadde nok vært en skikkelig kjøter av ukjent opphav

Resursforsvar til tusen, sosial med de jeg liker, hyggelig med de jeg må, ellers foretrekker jeg folk på såpass god avstand at jeg ikke må forholde meg til dem. En god dose av både vakt og vokt av typen "Draco dormien nunquam titillandus". Glad i mat, tidvis lat men rastløs, arbeidsom med rett motivasjon. Sta, egen og selvstendig. Helsa er vel ellers sånn passe grei (har ingen spesifikke plager). 

Tror vi er av samme rase :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg må vel si at jeg er blanding av golden- og labradorretriever. Golden: rolig, sedat, godslig og snill, hjelpsom. Men kan bite hvis jeg blir provosert. Labrador: glad i mat, godt humør.

Men så må jeg visst blande inn en rase med vannskrekk. For jeg innser at jeg er vannhund med minus som fortegn.

Skrevet (endret)

Muligens en type reservert mynde av noe slag. 

Er noe reservert mot fremmede, kresen i matveien, liker ikke dårlig vær, liker å slappe av og kose meg, men liker også å være ute på tur. Trenger ikke mye mentalstimuli og fysisk trim for å trives.  Liker best å henge med likesinnede, og er konfliktsky.

Endret av Djervekvinnen
Skrevet

Tror jeg hadde vært en Alaska huskey med helsen til en engelsk bulldog :aww:

I utgangspunktet veldig aktiv, alltid klar for å jobbe fysisk, enkel og grei men kan være kreativ, liker å ha folk rundt meg, men har ikke behov for å være sosial hele tiden. 

Så har vi helsebiten, jeg hadde nok vært avlivet for mange år siden hadde jeg vært hund for å si det sånn  :aww:

 

Skrevet
1 minutt siden, Snoffe skrev:

Tror jeg hadde vært en Alaska huskey med helsen til en engelsk bulldog :aww:

I utgangspunktet veldig aktiv, alltid klar for å jobbe fysisk, enkel og grei men kan være kreativ, liker å ha folk rundt meg, men har ikke behov for å være sosial hele tiden. 

Så har vi helsebiten, jeg hadde nok vært avlivet for mange år siden hadde jeg vært hund for å si det sånn  :aww:

Tror vi er fra samme kull :lol:

Skrevet

Jeg hadde vært avlivet for lengst pga fysisk helse...

Men mentalt:
Masse energi/stress, snill og blid (husker ikke sist jeg var sint), overdrevent sosial og glad i folk, positiv, redd alt mulig og generelt veldig pinglete. Hadde definitivt hatt sep.angst bare basert på at jeg er skikkelig husredd :lol: 

Så det jeg beskriver er egentlig en blanding av gutta mine... Banzai har et tonn av energi, han er den snilleste hunden på jord og er hypersosial på grensa til slitsom og er generelt bare blid og positiv til alt.
Ori er snill og glad i de han kjenner, men redd og pinglete og han har sepangst.

 :lol::lol: 


 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...