Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kanskje et litt rart spørsmål, men jeg lurer på om hunden min får gjennomsnittlig lite eller mye kos. Så jeg lurer derfor på hvor mange minutter/ timer kos du gir hunden din om dagen?

Jeg har en chihuahua og jeg vil tippe at jeg koser med han til sammen 1,5 t i døgnet (dette inkluderer ikke lek eller turer, bare kos). Er det passe? 

Skrevet

Oi,dette har jeg aldri tenkt over :lol: Her får de være i sofaen. Og da er det naturlig å klappe, kose, stryke på de. Jeg sitter/ligger også gjerne på gulvet og leker og pusler med de. Ja, egentlig hele tiden når vi er sammen prater jeg, og holder på med de. I skrivende stund også :teehe: Stakkarene får vel kanskje for lite fred fra meg :ahappy:

Skrevet

Aner ikke :P De får som regel litt kos og klapp når de kommer bort og ber om det (les: tråkker over det jeg holder på med og krever oppmerksomhet) eller om de legger seg på meg eller inntil meg. Hvor mange minutter eller timer det utgjør i døgnet, det aner jeg ikke. 

Edit: 
Når jeg er alene hjemme, så har jeg det ofte sånn som dette. Det er vel litt kos det også, selv om jeg ikke direkte klapper de.

27857789_10215656464147175_7375577751378476887_n.jpg

Skrevet

Aldri tatt tiden eller tenkt særlig på det. De får stort sett så mye kos de ønsker, med mindre jeg er opptatt med noe.
Koda er ikke veldig kosete, så ikke så ofte han kommer for kos. Stort sett er det bra nok for ham å bare være i nærheten. Hender jeg tvangskoser ham litt, da, fordi JEG vil ha kos [emoji1]
Huffy er en liten igle som elsker kos og nærhet, så hun får plenty i løpet av dagen.

Med unntak av de gangene jeg selv oppsøker dem eller kaller dem til meg for litt ekstra kos fordi JEG ønsker det, styrer de det stort sett selv ved å oppsøke meg mens jeg sitter i sofaen f. eks [emoji4]

Skrevet

Tar ikke tiden, men har stort sett minst en hund på eller ved siden av meg når jeg sitter i sofaen. Klapper ikke på hunden hele tiden, men for min del er det kos nok å bare ha hunden(e) der :ahappy: det er noen timer sofa sliting her i heimen om dagene :P

Gamle hunden min var ikke så glad i kos, og det kunne gå mange dager før han kom innom for en klapp av egen fri vilje :P stort sett så ble det bare litt klapp og kløing når han fikk på sele/halsbånd før tur :P 

 

Skrevet

Jeg klapper og stryker ikke mye på dyra. De får litt kos når jeg kommer hjem fra jobb og om morgenen. Men de ligger klin oppi meg i sofaen hele kvelden i uka og hele dagen i helgene, så det er vel vår type kos! 

Guest Klematis
Skrevet

Hun er jo helt ekstrem på kosefronten og hadde krabba under huden på alle som nærma seg om hun fikk sjansen.:ahappy:

Jeg er ikke den som koser så veldig mye med henne,men hun er der jeg er hele tiden jeg er hjemme og ligger ved beina mine eller ligger og sitter inntil meg. Vi deler seng, og hun er omringa av andre som koser og klør henne i timevis.

Skrevet

Aner heller ikke, men vil jo si behovet helt sikkert varierer fra individ til individ. Her ligger og hunden i sengen og sofaen så det blir jo litt kos her og der, og stort sett når hunden ønsker det, men orker ikke mas. 

Skrevet

Hvis jeg sittr ii sofaen ligger hundene stort sett alltid også der, og når de ligger inntil meg koser jeg på dem hele tiden nesten :P

Såfremt ikke jeg strikker da :ahappy:

Og så sover de i senga, og da har vi alltid litt kosetid før vi sover. 

Skrevet

Koser mest når jeg kommer hjem og hun har vært alene. Da skal hun sleike hele ansiktet og komme med rumpa først for å bli klødd. Noen ganger legger hun seg på ryggen og vil bli kost på magen, og andre ganger responderer hun veldig kosete til at jeg nusser etter henne. Ellers er hun ikke kosete foreløpig, men vil helst leke. Hun er jo fortsatt bare valpen, så det kan jo endre seg. Hvis det ikke gjør det går det også helt fint! Hvor mye tid vi bruker på dette aner jeg ikke, men ikke så veldig mye.

Skrevet
Akkurat nå, Teserere skrev:

Hvis jeg sittr ii sofaen ligger hundene stort sett alltid også der, og når de ligger inntil meg koser jeg på dem hele tiden nesten :P

Og så sover de i senga, og da har vi alltid litt kosetid før vi sover. 

Samme her.

Skrevet

Hm vanskelig å si akkurat hvor mye jeg koser med henne, men det er MYE. Hun elsker kos, og er en skikkelig mammadalt. Jeg er hele hennes verden, for kos fra andre er ikke så viktig nødvendigvis. Vi koser hver gang jeg har vært borte noen timer, vi koser før og etter mat, hun får kos hver gang hun kommer bort til meg (som kan være flere ganger i timen) og hver morgen så ligger vi gjerne 30 min +/- og bare koser mens jeg godprater med henne. Alt i alt koser vi vel over gjennomsnittet enn folk generelt gjør. :P

Skrevet

Jeg har ikke mine hunder i seng eller møbler (eller kan være på fanget), men koser mye med dem selv om. Ofte er det de selv som kommer bort til meg for kos og da blir det jo klapping på dem. Så er det ofte jeg legger meg på gulvet sammen med dem og koser, og hver kveld når de har lagt seg er det kos og før jeg drar hjemmefra om morgenen blir det kosing.  Er utrolig glad i dem og elsker å kose med dem. Det er jo litt derfor jeg har hund, pelsterapi! :)  det er alt fra ørekos, stryking, massering, magekos. <3  Nitro har litt løs hud under halsen og jeg kaller det koseflappen for han er så myk og god der.  Mynte er god å kose på magen. Hundene mine pleier å lene seg innpå meg, gnir seg på meg som katter gjør, prøver å sette seg på fanget eller legge hodet under armen. Så de er gode på å få oppmerksomhet.

 

Skrevet

Mine hunder får kos når de kommer og ber om det (særlig Willy vil bli klødd under haka), eller jeg gir dem litt klapp og kløing når jeg går forbi dem. Det hender jeg tar for meg en og en av dem og gir dem massasje/kos om vi sitter foran tv'en (men det skjer ikke så ofte at jeg sitter foran tv'n). Ellers ligger de vel stort sett alltid i nærheten når jeg sitter ved spisebordet - og Yasmine ligger gjerne og ber om å bli klødd da. Jeg sitter da og klør henne med den ene hånda, og surfer med den andre :P 

Ellers får de jo ligge i senga mi om de ønsker, men det gjør de ikke så ofte. 

Skrevet

Her er det veldig stor forskjell på hundene. Stabijen er sånn som skal sove under huden din, så hun har fysisk nærhet ideelt sett 25 timer i døgnet. Papillon hannhundene ligger helst for seg selv, mens tispen ligger gjerne på fanget eller inntil. Kun tispene her som krever å bli kosa på, hannene får "ved anledning".

 

Skrevet

Alt for lite i følge Decoy (som elsker kos, trenger seg på og totalt sett får mest kos) alt for mye i følge Bris (som hater å bli tafsa på i tide og utide) og valpen syns det er akkurat passe. :P 

Aner ikke hvor mye tid som går med, jeg kan sitte i sofaen og klø på Decoy uten å egentlig registrere at jeg gjør det. Går på automatpilot, og han ligger gjerne tett inntil. Samme med valpen. :)

Skrevet

Jeg er ikke spesielt kosete av meg, og fikk innimellom helt mark av hvor mye kos Kua (aaw :wub: kua mii) ønsket. Hun skulle helst ligge innunder huden min. Alt for mye mas for min del, men hun fikk det jo, selvsagt. Hun lå også under dyna, inntil, ALLTID. Aldri fred og få. Tasset etter meg til en hver tid. Ikke min type hund, sånnsett. Og selvom jeg skal innrømme at jeg savner det innimellom, så er det deilig å slippe den intense kosen, 24/7. 

Ymse er mye enklere der, han kommer å ber om kos innimellom (han vil heller at vi skal finne på ting, mer enn å kose). Altså, han er ute etter oppmerksomhet, ikke kos. (Lek, tur, mat ellerno)
Det er sjelden han har "tid/roen" til å ligge å kose i senga, kun litt på morgenen. Han får lov å ligge i senga, men velger å ikke gjøre det. 
Koser på han når han kommer bortom, men vi leker mer, er mer på tur eller sånne ting. 
Det virker som han "godtar" at jeg er sånn, for han er mye mer kosete med besøkende, enn han er med meg :P

Men han har verdens mykeste ører, og de kan jeg kose på i timesvis om jeg ser på tv eller surfer på nettet.

I starten når jeg fikk han, så ville han også være innunder huden, men da tror jeg ikke han var så vant til menneskelig kontakt. Det roet seg ganske fort, heldigvis :lol: 

Jeg har faktisk fått kommentarer fra andre familiemedlemmer på at jeg koser for lite med hundene mine, og at de lider. Men jeg vet ikke helt jeg, han virker da fornøyd, og er en veldig glad type! 

Skrevet

Eine er, som flere andre her, ikke så veldig kosete av seg og kommer bortom og ber om kos når han vil ha det. Ellers kan han få det når jeg går forbi etc. Det er noen ganger han vil ligge inntill i sofaen og da får han det. Jeg har hatt hunder som har villet ligge nært omtrent hele tiden, så det er tydelig det er forskjell på hva hundene trenger og ønsker.

Skrevet

Sjeldnere enn jeg liker:lol: vi har 2 faste kosestunder og det er om morgenen før vi står opp og når vi klipper klør. hun liker ikke så godt kos rett og slett. Kun når det passer henne selv. Når hun skal sove så går hun en annen plass å legger seg, men det hender ca 1 gang i året at hun kommer å legger seg på fanget mitt. Ellers kan jeg kose å klappe litt når hun ligger ved siden av meg i sofaen, men hun blir ikke liggende der så lenge.

Skrevet (endret)

Siden jeg og Nyx alltid var sammen, utenom de timene jeg var på skole, så fikk hun mye kos. Hun er en sånn type som skal ligge oppå hele tiden, så da fikk hun ligge oppå hele tiden. :P På morningen kom hun alltid og la seg over nakkegropa mi, og da koste jeg masse på henne før vi sto opp. I tillegg tok vi mye kollektivtrafikk til og fra passer, til venner og generelt i hverdagen, og da satt hun alltid enten i fanget (litt upraktisk, så ikke så ofte hun fikk det) eller mellom beina mine og fikk kos der. 

Endret av Lunatic
Skrevet

Gnagsåret mener personal space er humbug. Han trenger kroppskontakt og en hånd på seg til en hver tid. :lol: 

Jeg kan fint ha hundene liggende ved siden av meg eller på beina mine. Til nøds kan jeg ha dem på fanget når jeg ser tv om kvelden, men jeg foretrekker å ha dem liggende ved siden av. Da kan jeg klappe litt og de får ligge nærme, uten at jeg må gni på dem hele tiden.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...