Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kanskje et litt rart spørsmål, men jeg lurer på om hunden min får gjennomsnittlig lite eller mye kos. Så jeg lurer derfor på hvor mange minutter/ timer kos du gir hunden din om dagen?

Jeg har en chihuahua og jeg vil tippe at jeg koser med han til sammen 1,5 t i døgnet (dette inkluderer ikke lek eller turer, bare kos). Er det passe? 

Skrevet

Oi,dette har jeg aldri tenkt over :lol: Her får de være i sofaen. Og da er det naturlig å klappe, kose, stryke på de. Jeg sitter/ligger også gjerne på gulvet og leker og pusler med de. Ja, egentlig hele tiden når vi er sammen prater jeg, og holder på med de. I skrivende stund også :teehe: Stakkarene får vel kanskje for lite fred fra meg :ahappy:

Skrevet

Aner ikke :P De får som regel litt kos og klapp når de kommer bort og ber om det (les: tråkker over det jeg holder på med og krever oppmerksomhet) eller om de legger seg på meg eller inntil meg. Hvor mange minutter eller timer det utgjør i døgnet, det aner jeg ikke. 

Edit: 
Når jeg er alene hjemme, så har jeg det ofte sånn som dette. Det er vel litt kos det også, selv om jeg ikke direkte klapper de.

27857789_10215656464147175_7375577751378476887_n.jpg

Skrevet

Aldri tatt tiden eller tenkt særlig på det. De får stort sett så mye kos de ønsker, med mindre jeg er opptatt med noe.
Koda er ikke veldig kosete, så ikke så ofte han kommer for kos. Stort sett er det bra nok for ham å bare være i nærheten. Hender jeg tvangskoser ham litt, da, fordi JEG vil ha kos [emoji1]
Huffy er en liten igle som elsker kos og nærhet, så hun får plenty i løpet av dagen.

Med unntak av de gangene jeg selv oppsøker dem eller kaller dem til meg for litt ekstra kos fordi JEG ønsker det, styrer de det stort sett selv ved å oppsøke meg mens jeg sitter i sofaen f. eks [emoji4]

Skrevet

Tar ikke tiden, men har stort sett minst en hund på eller ved siden av meg når jeg sitter i sofaen. Klapper ikke på hunden hele tiden, men for min del er det kos nok å bare ha hunden(e) der :ahappy: det er noen timer sofa sliting her i heimen om dagene :P

Gamle hunden min var ikke så glad i kos, og det kunne gå mange dager før han kom innom for en klapp av egen fri vilje :P stort sett så ble det bare litt klapp og kløing når han fikk på sele/halsbånd før tur :P 

 

Skrevet

Jeg klapper og stryker ikke mye på dyra. De får litt kos når jeg kommer hjem fra jobb og om morgenen. Men de ligger klin oppi meg i sofaen hele kvelden i uka og hele dagen i helgene, så det er vel vår type kos! 

Guest Klematis
Skrevet

Hun er jo helt ekstrem på kosefronten og hadde krabba under huden på alle som nærma seg om hun fikk sjansen.:ahappy:

Jeg er ikke den som koser så veldig mye med henne,men hun er der jeg er hele tiden jeg er hjemme og ligger ved beina mine eller ligger og sitter inntil meg. Vi deler seng, og hun er omringa av andre som koser og klør henne i timevis.

Skrevet

Aner heller ikke, men vil jo si behovet helt sikkert varierer fra individ til individ. Her ligger og hunden i sengen og sofaen så det blir jo litt kos her og der, og stort sett når hunden ønsker det, men orker ikke mas. 

Skrevet

Hvis jeg sittr ii sofaen ligger hundene stort sett alltid også der, og når de ligger inntil meg koser jeg på dem hele tiden nesten :P

Såfremt ikke jeg strikker da :ahappy:

Og så sover de i senga, og da har vi alltid litt kosetid før vi sover. 

Skrevet

Koser mest når jeg kommer hjem og hun har vært alene. Da skal hun sleike hele ansiktet og komme med rumpa først for å bli klødd. Noen ganger legger hun seg på ryggen og vil bli kost på magen, og andre ganger responderer hun veldig kosete til at jeg nusser etter henne. Ellers er hun ikke kosete foreløpig, men vil helst leke. Hun er jo fortsatt bare valpen, så det kan jo endre seg. Hvis det ikke gjør det går det også helt fint! Hvor mye tid vi bruker på dette aner jeg ikke, men ikke så veldig mye.

Skrevet
Akkurat nå, Teserere skrev:

Hvis jeg sittr ii sofaen ligger hundene stort sett alltid også der, og når de ligger inntil meg koser jeg på dem hele tiden nesten :P

Og så sover de i senga, og da har vi alltid litt kosetid før vi sover. 

Samme her.

Skrevet

Hm vanskelig å si akkurat hvor mye jeg koser med henne, men det er MYE. Hun elsker kos, og er en skikkelig mammadalt. Jeg er hele hennes verden, for kos fra andre er ikke så viktig nødvendigvis. Vi koser hver gang jeg har vært borte noen timer, vi koser før og etter mat, hun får kos hver gang hun kommer bort til meg (som kan være flere ganger i timen) og hver morgen så ligger vi gjerne 30 min +/- og bare koser mens jeg godprater med henne. Alt i alt koser vi vel over gjennomsnittet enn folk generelt gjør. :P

Skrevet

Jeg har ikke mine hunder i seng eller møbler (eller kan være på fanget), men koser mye med dem selv om. Ofte er det de selv som kommer bort til meg for kos og da blir det jo klapping på dem. Så er det ofte jeg legger meg på gulvet sammen med dem og koser, og hver kveld når de har lagt seg er det kos og før jeg drar hjemmefra om morgenen blir det kosing.  Er utrolig glad i dem og elsker å kose med dem. Det er jo litt derfor jeg har hund, pelsterapi! :)  det er alt fra ørekos, stryking, massering, magekos. <3  Nitro har litt løs hud under halsen og jeg kaller det koseflappen for han er så myk og god der.  Mynte er god å kose på magen. Hundene mine pleier å lene seg innpå meg, gnir seg på meg som katter gjør, prøver å sette seg på fanget eller legge hodet under armen. Så de er gode på å få oppmerksomhet.

 

Skrevet

Mine hunder får kos når de kommer og ber om det (særlig Willy vil bli klødd under haka), eller jeg gir dem litt klapp og kløing når jeg går forbi dem. Det hender jeg tar for meg en og en av dem og gir dem massasje/kos om vi sitter foran tv'en (men det skjer ikke så ofte at jeg sitter foran tv'n). Ellers ligger de vel stort sett alltid i nærheten når jeg sitter ved spisebordet - og Yasmine ligger gjerne og ber om å bli klødd da. Jeg sitter da og klør henne med den ene hånda, og surfer med den andre :P 

Ellers får de jo ligge i senga mi om de ønsker, men det gjør de ikke så ofte. 

Skrevet

Her er det veldig stor forskjell på hundene. Stabijen er sånn som skal sove under huden din, så hun har fysisk nærhet ideelt sett 25 timer i døgnet. Papillon hannhundene ligger helst for seg selv, mens tispen ligger gjerne på fanget eller inntil. Kun tispene her som krever å bli kosa på, hannene får "ved anledning".

 

Skrevet

Alt for lite i følge Decoy (som elsker kos, trenger seg på og totalt sett får mest kos) alt for mye i følge Bris (som hater å bli tafsa på i tide og utide) og valpen syns det er akkurat passe. :P 

Aner ikke hvor mye tid som går med, jeg kan sitte i sofaen og klø på Decoy uten å egentlig registrere at jeg gjør det. Går på automatpilot, og han ligger gjerne tett inntil. Samme med valpen. :)

Skrevet

Jeg er ikke spesielt kosete av meg, og fikk innimellom helt mark av hvor mye kos Kua (aaw :wub: kua mii) ønsket. Hun skulle helst ligge innunder huden min. Alt for mye mas for min del, men hun fikk det jo, selvsagt. Hun lå også under dyna, inntil, ALLTID. Aldri fred og få. Tasset etter meg til en hver tid. Ikke min type hund, sånnsett. Og selvom jeg skal innrømme at jeg savner det innimellom, så er det deilig å slippe den intense kosen, 24/7. 

Ymse er mye enklere der, han kommer å ber om kos innimellom (han vil heller at vi skal finne på ting, mer enn å kose). Altså, han er ute etter oppmerksomhet, ikke kos. (Lek, tur, mat ellerno)
Det er sjelden han har "tid/roen" til å ligge å kose i senga, kun litt på morgenen. Han får lov å ligge i senga, men velger å ikke gjøre det. 
Koser på han når han kommer bortom, men vi leker mer, er mer på tur eller sånne ting. 
Det virker som han "godtar" at jeg er sånn, for han er mye mer kosete med besøkende, enn han er med meg :P

Men han har verdens mykeste ører, og de kan jeg kose på i timesvis om jeg ser på tv eller surfer på nettet.

I starten når jeg fikk han, så ville han også være innunder huden, men da tror jeg ikke han var så vant til menneskelig kontakt. Det roet seg ganske fort, heldigvis :lol: 

Jeg har faktisk fått kommentarer fra andre familiemedlemmer på at jeg koser for lite med hundene mine, og at de lider. Men jeg vet ikke helt jeg, han virker da fornøyd, og er en veldig glad type! 

Skrevet

Eine er, som flere andre her, ikke så veldig kosete av seg og kommer bortom og ber om kos når han vil ha det. Ellers kan han få det når jeg går forbi etc. Det er noen ganger han vil ligge inntill i sofaen og da får han det. Jeg har hatt hunder som har villet ligge nært omtrent hele tiden, så det er tydelig det er forskjell på hva hundene trenger og ønsker.

Skrevet

Sjeldnere enn jeg liker:lol: vi har 2 faste kosestunder og det er om morgenen før vi står opp og når vi klipper klør. hun liker ikke så godt kos rett og slett. Kun når det passer henne selv. Når hun skal sove så går hun en annen plass å legger seg, men det hender ca 1 gang i året at hun kommer å legger seg på fanget mitt. Ellers kan jeg kose å klappe litt når hun ligger ved siden av meg i sofaen, men hun blir ikke liggende der så lenge.

Skrevet (endret)

Siden jeg og Nyx alltid var sammen, utenom de timene jeg var på skole, så fikk hun mye kos. Hun er en sånn type som skal ligge oppå hele tiden, så da fikk hun ligge oppå hele tiden. :P På morningen kom hun alltid og la seg over nakkegropa mi, og da koste jeg masse på henne før vi sto opp. I tillegg tok vi mye kollektivtrafikk til og fra passer, til venner og generelt i hverdagen, og da satt hun alltid enten i fanget (litt upraktisk, så ikke så ofte hun fikk det) eller mellom beina mine og fikk kos der. 

Endret av Lunatic
Skrevet

Gnagsåret mener personal space er humbug. Han trenger kroppskontakt og en hånd på seg til en hver tid. :lol: 

Jeg kan fint ha hundene liggende ved siden av meg eller på beina mine. Til nøds kan jeg ha dem på fanget når jeg ser tv om kvelden, men jeg foretrekker å ha dem liggende ved siden av. Da kan jeg klappe litt og de får ligge nærme, uten at jeg må gni på dem hele tiden.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...