Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kanskje et litt rart spørsmål, men jeg lurer på om hunden min får gjennomsnittlig lite eller mye kos. Så jeg lurer derfor på hvor mange minutter/ timer kos du gir hunden din om dagen?

Jeg har en chihuahua og jeg vil tippe at jeg koser med han til sammen 1,5 t i døgnet (dette inkluderer ikke lek eller turer, bare kos). Er det passe? 

Skrevet

Oi,dette har jeg aldri tenkt over :lol: Her får de være i sofaen. Og da er det naturlig å klappe, kose, stryke på de. Jeg sitter/ligger også gjerne på gulvet og leker og pusler med de. Ja, egentlig hele tiden når vi er sammen prater jeg, og holder på med de. I skrivende stund også :teehe: Stakkarene får vel kanskje for lite fred fra meg :ahappy:

Skrevet

Aner ikke :P De får som regel litt kos og klapp når de kommer bort og ber om det (les: tråkker over det jeg holder på med og krever oppmerksomhet) eller om de legger seg på meg eller inntil meg. Hvor mange minutter eller timer det utgjør i døgnet, det aner jeg ikke. 

Edit: 
Når jeg er alene hjemme, så har jeg det ofte sånn som dette. Det er vel litt kos det også, selv om jeg ikke direkte klapper de.

27857789_10215656464147175_7375577751378476887_n.jpg

Skrevet

Aldri tatt tiden eller tenkt særlig på det. De får stort sett så mye kos de ønsker, med mindre jeg er opptatt med noe.
Koda er ikke veldig kosete, så ikke så ofte han kommer for kos. Stort sett er det bra nok for ham å bare være i nærheten. Hender jeg tvangskoser ham litt, da, fordi JEG vil ha kos [emoji1]
Huffy er en liten igle som elsker kos og nærhet, så hun får plenty i løpet av dagen.

Med unntak av de gangene jeg selv oppsøker dem eller kaller dem til meg for litt ekstra kos fordi JEG ønsker det, styrer de det stort sett selv ved å oppsøke meg mens jeg sitter i sofaen f. eks [emoji4]

Skrevet

Tar ikke tiden, men har stort sett minst en hund på eller ved siden av meg når jeg sitter i sofaen. Klapper ikke på hunden hele tiden, men for min del er det kos nok å bare ha hunden(e) der :ahappy: det er noen timer sofa sliting her i heimen om dagene :P

Gamle hunden min var ikke så glad i kos, og det kunne gå mange dager før han kom innom for en klapp av egen fri vilje :P stort sett så ble det bare litt klapp og kløing når han fikk på sele/halsbånd før tur :P 

 

Skrevet

Jeg klapper og stryker ikke mye på dyra. De får litt kos når jeg kommer hjem fra jobb og om morgenen. Men de ligger klin oppi meg i sofaen hele kvelden i uka og hele dagen i helgene, så det er vel vår type kos! 

Guest Klematis
Skrevet

Hun er jo helt ekstrem på kosefronten og hadde krabba under huden på alle som nærma seg om hun fikk sjansen.:ahappy:

Jeg er ikke den som koser så veldig mye med henne,men hun er der jeg er hele tiden jeg er hjemme og ligger ved beina mine eller ligger og sitter inntil meg. Vi deler seng, og hun er omringa av andre som koser og klør henne i timevis.

Skrevet

Aner heller ikke, men vil jo si behovet helt sikkert varierer fra individ til individ. Her ligger og hunden i sengen og sofaen så det blir jo litt kos her og der, og stort sett når hunden ønsker det, men orker ikke mas. 

Skrevet

Hvis jeg sittr ii sofaen ligger hundene stort sett alltid også der, og når de ligger inntil meg koser jeg på dem hele tiden nesten :P

Såfremt ikke jeg strikker da :ahappy:

Og så sover de i senga, og da har vi alltid litt kosetid før vi sover. 

Skrevet

Koser mest når jeg kommer hjem og hun har vært alene. Da skal hun sleike hele ansiktet og komme med rumpa først for å bli klødd. Noen ganger legger hun seg på ryggen og vil bli kost på magen, og andre ganger responderer hun veldig kosete til at jeg nusser etter henne. Ellers er hun ikke kosete foreløpig, men vil helst leke. Hun er jo fortsatt bare valpen, så det kan jo endre seg. Hvis det ikke gjør det går det også helt fint! Hvor mye tid vi bruker på dette aner jeg ikke, men ikke så veldig mye.

Skrevet
Akkurat nå, Teserere skrev:

Hvis jeg sittr ii sofaen ligger hundene stort sett alltid også der, og når de ligger inntil meg koser jeg på dem hele tiden nesten :P

Og så sover de i senga, og da har vi alltid litt kosetid før vi sover. 

Samme her.

Skrevet

Hm vanskelig å si akkurat hvor mye jeg koser med henne, men det er MYE. Hun elsker kos, og er en skikkelig mammadalt. Jeg er hele hennes verden, for kos fra andre er ikke så viktig nødvendigvis. Vi koser hver gang jeg har vært borte noen timer, vi koser før og etter mat, hun får kos hver gang hun kommer bort til meg (som kan være flere ganger i timen) og hver morgen så ligger vi gjerne 30 min +/- og bare koser mens jeg godprater med henne. Alt i alt koser vi vel over gjennomsnittet enn folk generelt gjør. :P

Skrevet

Jeg har ikke mine hunder i seng eller møbler (eller kan være på fanget), men koser mye med dem selv om. Ofte er det de selv som kommer bort til meg for kos og da blir det jo klapping på dem. Så er det ofte jeg legger meg på gulvet sammen med dem og koser, og hver kveld når de har lagt seg er det kos og før jeg drar hjemmefra om morgenen blir det kosing.  Er utrolig glad i dem og elsker å kose med dem. Det er jo litt derfor jeg har hund, pelsterapi! :)  det er alt fra ørekos, stryking, massering, magekos. <3  Nitro har litt løs hud under halsen og jeg kaller det koseflappen for han er så myk og god der.  Mynte er god å kose på magen. Hundene mine pleier å lene seg innpå meg, gnir seg på meg som katter gjør, prøver å sette seg på fanget eller legge hodet under armen. Så de er gode på å få oppmerksomhet.

 

Skrevet

Mine hunder får kos når de kommer og ber om det (særlig Willy vil bli klødd under haka), eller jeg gir dem litt klapp og kløing når jeg går forbi dem. Det hender jeg tar for meg en og en av dem og gir dem massasje/kos om vi sitter foran tv'en (men det skjer ikke så ofte at jeg sitter foran tv'n). Ellers ligger de vel stort sett alltid i nærheten når jeg sitter ved spisebordet - og Yasmine ligger gjerne og ber om å bli klødd da. Jeg sitter da og klør henne med den ene hånda, og surfer med den andre :P 

Ellers får de jo ligge i senga mi om de ønsker, men det gjør de ikke så ofte. 

Skrevet

Her er det veldig stor forskjell på hundene. Stabijen er sånn som skal sove under huden din, så hun har fysisk nærhet ideelt sett 25 timer i døgnet. Papillon hannhundene ligger helst for seg selv, mens tispen ligger gjerne på fanget eller inntil. Kun tispene her som krever å bli kosa på, hannene får "ved anledning".

 

Skrevet

Alt for lite i følge Decoy (som elsker kos, trenger seg på og totalt sett får mest kos) alt for mye i følge Bris (som hater å bli tafsa på i tide og utide) og valpen syns det er akkurat passe. :P 

Aner ikke hvor mye tid som går med, jeg kan sitte i sofaen og klø på Decoy uten å egentlig registrere at jeg gjør det. Går på automatpilot, og han ligger gjerne tett inntil. Samme med valpen. :)

Skrevet

Jeg er ikke spesielt kosete av meg, og fikk innimellom helt mark av hvor mye kos Kua (aaw :wub: kua mii) ønsket. Hun skulle helst ligge innunder huden min. Alt for mye mas for min del, men hun fikk det jo, selvsagt. Hun lå også under dyna, inntil, ALLTID. Aldri fred og få. Tasset etter meg til en hver tid. Ikke min type hund, sånnsett. Og selvom jeg skal innrømme at jeg savner det innimellom, så er det deilig å slippe den intense kosen, 24/7. 

Ymse er mye enklere der, han kommer å ber om kos innimellom (han vil heller at vi skal finne på ting, mer enn å kose). Altså, han er ute etter oppmerksomhet, ikke kos. (Lek, tur, mat ellerno)
Det er sjelden han har "tid/roen" til å ligge å kose i senga, kun litt på morgenen. Han får lov å ligge i senga, men velger å ikke gjøre det. 
Koser på han når han kommer bortom, men vi leker mer, er mer på tur eller sånne ting. 
Det virker som han "godtar" at jeg er sånn, for han er mye mer kosete med besøkende, enn han er med meg :P

Men han har verdens mykeste ører, og de kan jeg kose på i timesvis om jeg ser på tv eller surfer på nettet.

I starten når jeg fikk han, så ville han også være innunder huden, men da tror jeg ikke han var så vant til menneskelig kontakt. Det roet seg ganske fort, heldigvis :lol: 

Jeg har faktisk fått kommentarer fra andre familiemedlemmer på at jeg koser for lite med hundene mine, og at de lider. Men jeg vet ikke helt jeg, han virker da fornøyd, og er en veldig glad type! 

Skrevet

Eine er, som flere andre her, ikke så veldig kosete av seg og kommer bortom og ber om kos når han vil ha det. Ellers kan han få det når jeg går forbi etc. Det er noen ganger han vil ligge inntill i sofaen og da får han det. Jeg har hatt hunder som har villet ligge nært omtrent hele tiden, så det er tydelig det er forskjell på hva hundene trenger og ønsker.

Skrevet

Sjeldnere enn jeg liker:lol: vi har 2 faste kosestunder og det er om morgenen før vi står opp og når vi klipper klør. hun liker ikke så godt kos rett og slett. Kun når det passer henne selv. Når hun skal sove så går hun en annen plass å legger seg, men det hender ca 1 gang i året at hun kommer å legger seg på fanget mitt. Ellers kan jeg kose å klappe litt når hun ligger ved siden av meg i sofaen, men hun blir ikke liggende der så lenge.

Skrevet (endret)

Siden jeg og Nyx alltid var sammen, utenom de timene jeg var på skole, så fikk hun mye kos. Hun er en sånn type som skal ligge oppå hele tiden, så da fikk hun ligge oppå hele tiden. :P På morningen kom hun alltid og la seg over nakkegropa mi, og da koste jeg masse på henne før vi sto opp. I tillegg tok vi mye kollektivtrafikk til og fra passer, til venner og generelt i hverdagen, og da satt hun alltid enten i fanget (litt upraktisk, så ikke så ofte hun fikk det) eller mellom beina mine og fikk kos der. 

Endret av Lunatic
Skrevet

Gnagsåret mener personal space er humbug. Han trenger kroppskontakt og en hånd på seg til en hver tid. :lol: 

Jeg kan fint ha hundene liggende ved siden av meg eller på beina mine. Til nøds kan jeg ha dem på fanget når jeg ser tv om kvelden, men jeg foretrekker å ha dem liggende ved siden av. Da kan jeg klappe litt og de får ligge nærme, uten at jeg må gni på dem hele tiden.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...