Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Med tanke på merittert vs umerittert hannhund så finnes jo oppdrettere i hver ende av skalaen. Men om man legger sammen alle tispeeiere som skal ha kull, føler jeg overvekten kanskje er på de som velger merittert hannhund fremfor umerittert?

..det beste er jo om man evner å finne den tilnærmede perfekte match til sin tispe uavhengig av meritter. Men alle er jo ikke helt "der" på reache på hundene/linjene. 

Skrevet
1 time siden, Kristiin skrev:

 

..det beste er jo om man evner å finne den tilnærmede perfekte match til sin tispe uavhengig av meritter. Men alle er jo ikke helt "der" på reache på hundene/linjene. 

Og for en del egenskaper er det ingen selvfølge at individet har fått dem, selv om linjene tilsier at de burde ;)

  • Like 1
Skrevet

Personlig så synes jeg det er mye annet enn meritering som er viktig, men siden man ikke kjenner alle hunder personlig så er det jo fint å noen gang ha mer å gå på enn eiers ord, og da er det jo som regel meritering man har. Men ja, meritering i seg selv er ikke viktig for min del, mtp avl. 

hvorfor tisper ofte er mindre meritert vet jeg ikke, men jeg kan jo gjette på en del ting, feks kan tispa være forholdsvis ung når den har sitt første kull, og da er det jo ikke rart at man kanskje ikke er så godt i gang med konkurranser og meritering. Noen orker sikkert bare ikke å bruke hunden sin(selv om de burde), ifht hannhund vs tispe så kan man jo ofte velge og vrake, til en viss grad når man velger hannhund og da er det jo lett å velge den mest flashy eller best mrriterte, kontra en som ikke er det uten at det er noe er arbeid for oppdretter. Også er det sikkert en del som tenker at det ikke er så viktig så lenge man bruker en god hannhund. Kanskje har man også tisper ute på for hvor det ikke bare er opp til en selv ifht bruk og meritering. Og synes man tispa er god så skjønner jeg jo at man ikke tar den ut av avl pga det. Også er det jo lite krav til meritering av avlsdyr og da er det dessverre mange som bare gjør et minimum av hva de må for å få kunne avle.

Personlig meriterer jeg mine tisper etter beste evne i de sportene vi bedriver i tillegg til aktiv bruk ellers.

Skrevet
59 minutter siden, Pringlen skrev:

Og for en del egenskaper er det ingen selvfølge at individet har fått dem, selv om linjene tilsier at de burde ;)

Evt at bare en av foreldrene er dugelige mens den andre ikke... Da er det jo litt bingo. Jeg kjøpte jo en slik bingovalp - og håpet på at han fikk bruksegenskapene til mora og eksteriøret til faren :lol: Jeg hadde flaks og fikk det jeg ønsket meg. Det kunne jo slått motsatt ut :aww: 

Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Evt at bare en av foreldrene er dugelige mens den andre ikke... Da er det jo litt bingo. Jeg kjøpte jo en slik bingovalp - og håpet på at han fikk bruksegenskapene til mora og eksteriøret til faren :lol: Jeg hadde flaks og fikk det jeg ønsket meg. Det kunne jo slått motsatt ut :aww: 

Ja, og med mer sammensatte egenskaper, som med jakt, er det en dum sjanse å ta :) 

Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Ja, og med mer sammensatte egenskaper, som med jakt, er det en dum sjanse å ta :) 

Skulle jeg hatt meg jakthund, så hadde jeg ikke vært i tvil om at begge foreldre skulle hatt jaktegenskapene i behold nei :) 

  • Like 2
Skrevet

Synes mange bruker veldig unge tisper i avl. Hva vet man vel om en 2-årig egentlig? Den har knapt rukket bli voksen... Og for meg som driver med trekkhunder- etter EN sesong vet man lite om hunden... man ser jo om det er lovende eller ei, da 

 

Når det gjelder hva en tispe har å vise til- så er det den der løpetiden da. Tispene løper stort sett to ganger i året. Den ene gangen i vinterhalvåret. Setter man på kull da, blir det lite løp på den det året.  Når det er sagt- virkelig gode hunder kan man jo ikke unnvære i spannet, så dem avler man stort sett ikke på om vinteren med mindre det er "siste sjans".  

Konklusjonen min: jeg vil ha valper etter foreldre som begge har noe å vise til 

 

  • Like 2
Skrevet

Jeg kan kun svare for meg selv, men på aussien i flere av de nordiske landene har vi brukskrav som for mange er noe de ikke ønsker å jobbe med. Jeg synes det er moro, men det er en vei å gå før vi har klart å gjennomføre det, og dermed uteblir de norske, svenske og finske CH på min tispe enn så lenge. Men vi JOBBER med det :) Nå skal det sies at hun er fullcertet i Norge, og mangler kun brukskravet før det er på plass :) 

Nedover i Europa og ellers i verden har de ikke brukskrav, og dermed er det lettere å finne meriterte hanner (og også tisper) utstillingsmessig. Nå liker jo jeg at det gjerne kan vise til noe konkurransemessig og, men man kan ikke alltid få i pose og sekk. Mine jenter jobber og de som får lov, konkurrerer (eller skal konkurrere når de er gamle nok) i ulike sporter. For min del trenger det ikke være et krav at de er oppi de høyeste klassene, men jeg synes det er greit å kunne ha noe å vise til når jeg tross alt krever at mine egne valpekjøpere skal jobbe med sine valper og også stille de litt ut :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...