Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Med tanke på merittert vs umerittert hannhund så finnes jo oppdrettere i hver ende av skalaen. Men om man legger sammen alle tispeeiere som skal ha kull, føler jeg overvekten kanskje er på de som velger merittert hannhund fremfor umerittert?

..det beste er jo om man evner å finne den tilnærmede perfekte match til sin tispe uavhengig av meritter. Men alle er jo ikke helt "der" på reache på hundene/linjene. 

Skrevet
1 time siden, Kristiin skrev:

 

..det beste er jo om man evner å finne den tilnærmede perfekte match til sin tispe uavhengig av meritter. Men alle er jo ikke helt "der" på reache på hundene/linjene. 

Og for en del egenskaper er det ingen selvfølge at individet har fått dem, selv om linjene tilsier at de burde ;)

  • Like 1
Skrevet

Personlig så synes jeg det er mye annet enn meritering som er viktig, men siden man ikke kjenner alle hunder personlig så er det jo fint å noen gang ha mer å gå på enn eiers ord, og da er det jo som regel meritering man har. Men ja, meritering i seg selv er ikke viktig for min del, mtp avl. 

hvorfor tisper ofte er mindre meritert vet jeg ikke, men jeg kan jo gjette på en del ting, feks kan tispa være forholdsvis ung når den har sitt første kull, og da er det jo ikke rart at man kanskje ikke er så godt i gang med konkurranser og meritering. Noen orker sikkert bare ikke å bruke hunden sin(selv om de burde), ifht hannhund vs tispe så kan man jo ofte velge og vrake, til en viss grad når man velger hannhund og da er det jo lett å velge den mest flashy eller best mrriterte, kontra en som ikke er det uten at det er noe er arbeid for oppdretter. Også er det sikkert en del som tenker at det ikke er så viktig så lenge man bruker en god hannhund. Kanskje har man også tisper ute på for hvor det ikke bare er opp til en selv ifht bruk og meritering. Og synes man tispa er god så skjønner jeg jo at man ikke tar den ut av avl pga det. Også er det jo lite krav til meritering av avlsdyr og da er det dessverre mange som bare gjør et minimum av hva de må for å få kunne avle.

Personlig meriterer jeg mine tisper etter beste evne i de sportene vi bedriver i tillegg til aktiv bruk ellers.

Skrevet
59 minutter siden, Pringlen skrev:

Og for en del egenskaper er det ingen selvfølge at individet har fått dem, selv om linjene tilsier at de burde ;)

Evt at bare en av foreldrene er dugelige mens den andre ikke... Da er det jo litt bingo. Jeg kjøpte jo en slik bingovalp - og håpet på at han fikk bruksegenskapene til mora og eksteriøret til faren :lol: Jeg hadde flaks og fikk det jeg ønsket meg. Det kunne jo slått motsatt ut :aww: 

Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Evt at bare en av foreldrene er dugelige mens den andre ikke... Da er det jo litt bingo. Jeg kjøpte jo en slik bingovalp - og håpet på at han fikk bruksegenskapene til mora og eksteriøret til faren :lol: Jeg hadde flaks og fikk det jeg ønsket meg. Det kunne jo slått motsatt ut :aww: 

Ja, og med mer sammensatte egenskaper, som med jakt, er det en dum sjanse å ta :) 

Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Ja, og med mer sammensatte egenskaper, som med jakt, er det en dum sjanse å ta :) 

Skulle jeg hatt meg jakthund, så hadde jeg ikke vært i tvil om at begge foreldre skulle hatt jaktegenskapene i behold nei :) 

  • Like 2
Skrevet

Synes mange bruker veldig unge tisper i avl. Hva vet man vel om en 2-årig egentlig? Den har knapt rukket bli voksen... Og for meg som driver med trekkhunder- etter EN sesong vet man lite om hunden... man ser jo om det er lovende eller ei, da 

 

Når det gjelder hva en tispe har å vise til- så er det den der løpetiden da. Tispene løper stort sett to ganger i året. Den ene gangen i vinterhalvåret. Setter man på kull da, blir det lite løp på den det året.  Når det er sagt- virkelig gode hunder kan man jo ikke unnvære i spannet, så dem avler man stort sett ikke på om vinteren med mindre det er "siste sjans".  

Konklusjonen min: jeg vil ha valper etter foreldre som begge har noe å vise til 

 

  • Like 2
Skrevet

Jeg kan kun svare for meg selv, men på aussien i flere av de nordiske landene har vi brukskrav som for mange er noe de ikke ønsker å jobbe med. Jeg synes det er moro, men det er en vei å gå før vi har klart å gjennomføre det, og dermed uteblir de norske, svenske og finske CH på min tispe enn så lenge. Men vi JOBBER med det :) Nå skal det sies at hun er fullcertet i Norge, og mangler kun brukskravet før det er på plass :) 

Nedover i Europa og ellers i verden har de ikke brukskrav, og dermed er det lettere å finne meriterte hanner (og også tisper) utstillingsmessig. Nå liker jo jeg at det gjerne kan vise til noe konkurransemessig og, men man kan ikke alltid få i pose og sekk. Mine jenter jobber og de som får lov, konkurrerer (eller skal konkurrere når de er gamle nok) i ulike sporter. For min del trenger det ikke være et krav at de er oppi de høyeste klassene, men jeg synes det er greit å kunne ha noe å vise til når jeg tross alt krever at mine egne valpekjøpere skal jobbe med sine valper og også stille de litt ut :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
    • Velkommen tilbake!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...