Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

NKK har i dag oppdatert og publisert ny HD-indeks, den skal nå tydeligvis være noe ‘strengere’ enn tidligere :) 

I all min kuriositet lurer jeg på hva den gjengse sonenhund ligger på i indeks? Hva med foreldrene til hunden din? Er du overrasket over resultatet?

Merk: HD-indeks regnes bare av de hunder som innehar egne HD-resultater.

Link til NKKs artikkel.

Skrevet

Onkel har 70 i HD-indeks. Ikke overrasket. Stakkeren kom jo fra et kull hvor 8 av 10 valper hadde HD(og 6 av dem HD D)...  Begge foreldre ble tatt ut av avl pga. HD.

Nevø har ikke HD-indeks. 

Fetter har HD-indeks på 108. 

Skrevet

Bris har 115 i HD-index, hennes mor hade 118. Begge har 4 kull etter seg hvor det er 100 % HD fritt. Regner med Bris sin HD-index er litt dårligere enn hennes mor på grunn av hennes far som har HD i noen andre kull.

Ivri har 111 i HD-index. Hun har en far som ikke har andre kull i Norge, ingen søsken med HD, men to med B
Kula har 114 i HD-Index. Hun er også fra et kull som er 100 % fritt, men et par søsken med B. Begge er avkom etter Bris og ingen av de har hatt kull

 

  • Like 1
Skrevet

Foenix har 107, det samme har hennes avkom (inkludert mor til mitt kommende valpekull). Glam har 104, men hans informasjon blir jo ufullstendig når han er import. Det samme problemet gjelder for X'en som jeg hadde, hun har en indeks på 107, men er fra et kull på fire hvor to er eksportert. Foenix mangler også resultat på sin eksportbror/X'en mangler et resultat på sin eksportsønn. Foenix har et kull på tre hvor alle er fri. Hennes bror er frirøntget bak, men ikke brukt i avl, og han har en indeks på 101. 

Hannhunden jeg venter valper med har nå en indeks på 92, uten at jeg vet hva han hadde før - han er en svensk import, så hans tall er også mangelfullt i og med at det bare ligger inne resultat på hans norske far, og ikke på morslinjer og søsken. Så en skal ikke se seg blind på tall, men huske på å tenke helhet. Jeg skulle ønske NKK ville legge inn utenlandske røntgenresultat for å få en mer korrekt indeks, i hvert fall på nordiske land.

Ikke at jeg trenger det, for jeg kommer fra et rasemiljø som har benyttet seg av praktisk indeks i alle år, så lenge vi alltid setter krav til friprosent på HELSØSKEN (hvis en kombinasjon gjentas) og ikke bare avlsdyr, samt at vi stopper avlsdyr fra videre avl hvis friprosenten hos avkom når de har fått 30 valper ikke er bra nok. Men når det oppfordres til å bruke indeks, så må folk forstå konsekvensene av eksport og import på indekstallet først.

OT: Derimot kan vi åpne for å bruke hannhunder med ikke godkjent HD-bakgrunn hvis de har blitt åtte år, for å jobbe med levealder - hvis jeg har en hannhund med C på hoftene, slik at han ikke blir avlsklarert, så kan jeg få dispensasjon til å bruke ham som åtteåring forutsatt at resten av kullet også har hatt okay helse og det er noe som er verdt å bruke videre. Eller om min hannhund er fri på hoftene, men er fra et kull på fire og de tre andre har C på hoftene slik at han heller ikke blir avlsklarert, da kan jeg søke om dispensasjon til å få bruke ham som åtteåring hvis også søsken har hatt et sunt og langt liv. En hund kan være uinteressant for avl som treåring, men senere vise seg å være et verdifullt tilskudd nettopp på grunn av helse og levd liv. 

 

Skrevet

Er det sånn at svenske og norske indekser ikke er sammenligningsbare? At de ikke bruker samme regnesystem. 

Skrevet

Finner ingen index på mine... gjelder dette alle raser, eller er det bare raser med et visst antall som har fått index? 

Willy har HD-index på 108 i Finland og 110 i Sverige. 
 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Finner ingen index på mine... gjelder dette alle raser, eller er det bare raser med et visst antall som har fått index? 

Willy har HD-index på 108 i Finland og 110 i Sverige. 
 

Jeg tror det må ett viss antall valper født pr år for å få det. AK har det heller ikke. Verken i Sverige, Norge eller Finland. 

Skrevet
Akkurat nå, JeanetteH skrev:

Jeg tror det må ett viss antall valper født pr år for å få det. AK har det heller ikke. Verken i Sverige, Norge eller Finland. 

Ja, det ante meg i grunnen. Har ikke AK i Sverige eller Finland heller? Der har jo briardene fått index i det minste :) 

Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Ja, det ante meg i grunnen. Har ikke AK i Sverige eller Finland heller? Der har jo briardene fått index i det minste :) 

Jeg måtte inn å sjekke i tilfelle det var kommet, men nei. 

Skrevet

Det er ikke HD-index på mellompuddel, det er ikke nok av dem som røntges, bare 13.9 % som røngtes. 

Nora har en HD-index på 104. Dina hadde ingen, så jeg antar det ikke er mange nok av de heller til å lage index. Hvis statistikken på avkom er riktig, så er det bare 35 % av de som har blitt røntget de 10 siste årene, det overrasker meg faktisk, jeg trodde belgerfolk generelt var gode på det. Det er bare 46.7 % av tervene som røntges også. Bedre enn på groenendael, men allikevel dårligere enn jeg trodde. 

Skrevet

Koda har 86, og D-hofter. Kullsøster med A-hofter har 105. Mor 96, far 106.

Far til Huffy har 105, farfar 114. Mor og farmor er import og ikke røntget, så ingenting på dem.

Skrevet

Ikke noen indeks på langhår, gitt... Mor har 100, far har 102, så det slår vel sikkert ikke feil om han hadde fått 101 i indeks, dersom de hadde beregnet indeks på langhår. :P

Skrevet

Bris har HD-index på 107 og Decoy på 110. Ingen av de har avkom, og Bris har svensk far + en eksportert bror. Decoy har en bror som ikke er røntga. 

Skrevet
2 hours ago, JeanetteH said:

Jeg tror det må ett viss antall valper født pr år for å få det. AK har det heller ikke. Verken i Sverige, Norge eller Finland. 

Sheltie har heller ikke, og de har da nok antall registrerte per år vil jeg tro. Heller ikke aussie.

Skrevet

Keo med B-hofter har 99, tidligere hadde han litt over 100. Ikke overrasket da noen hel og halvsøsken har C-hofter i Norge, i hans kull er 5/6 fri, men 4 av dem er eksportert. Faren har 97 og moren 103.

Lyn har også B-hofter, med indeks på 106. Hun ligger da inne med mange halvsøsken på hver side hvorav bare et knippe er røntget, samt eget valpekull under røntgenalder. Faren (samme som Huffys farfar) har 114 med 40 kull registrert etter seg. Moren har 98 med 20 valper etter seg, hvorav bare 3 er røntget, regner med hun bikker under 100 pga er par D-hofter etter hennes mor.

Skrevet

Tommelfingerreglen er visst min 100 registrerte og min 35 % røntgede pr år. Lenge til vi får index på mellompuddel, med andre ord.. 

 

Skrevet

Nemi, schäfer, hadde HD-index på 109. Ble naturlig nok ingen kull etter henne, selv med gode ledd i linjene :P Nytter ikke med gode ledd når andre ting ikke stemmer. 

Gjennomsnittet på rasen er 100, så over 100 er bedre enn gjennomsnittet, under er dårligere enn gjennomsnittet. 

Whippet har ikke HD-index, naturlig nok. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...