Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I september skaffet vi oss valp, vi visste at den ene katten vår ikke liker hunder ettersom hun har angrepet noen stakkars hunder som tilfeldigvis har labbet uskyldig over gårds plassen vår. Vi håpet at det ville gå seg til, katten har vært gjennom mange perioder ettersom hun har hatt to kattunge kull i år. Begge kattungekullene fikk henne da vi hadde valp så jeg skjønner at det er mye morsinstinkt som følger med. Men hun har også tatt hunder lenge før hun fikk kattunger. Det har vært ganger når hun har forbedra seg. Der var en periode hun oppsøkte hunden av ren nysgjerrig het. Hun hilste på hunden og gikk videre. Men nå i det siste har hun blitt mye verre! Bare hunden gjør en liten bevegelse når hun ser på prøver hun og angripe. Jeg må bære hunden forbi hvis jeg skal gå gjennom et rom katten er i. Det nytter ikke og bare ta hunden i halsbåndet ved siden av meg. Hun har også begynt og følge etter oss(meg og hunden) rundt i huset. Noe som er veldig frustrerende siden jeg må sitte med hunden på fanget og passe på henne så katta ikke angriper. Hunden gjør aldri noe truende mor katta hun er veldig glad i og leke med kattungene og har lært seg og ha respekt for dem av gammle pus.   Noen som har vært bort i lignende? Eller er det noen som har forslag til hva jeg burde gjøre? Katten skal snart til dyrlegen så hun ikke får flere kattunger. Jeg har et håp om at det kan forbedre seg da. Hadde satt utrolig mye pris på alle råd og tips!

Skrevet

Tror absolutt at å kastrere vil hjelpe. Høres ut som en veldig territorial katt, og med mindre hormoner vil det forhåpentligvis roe seg litt. Bare vær klar over at det kan ta 6 uker før alle hormoner er ute av systemet etter en kastrering, så ikke forvent mirakler over natten. 

Synes også du burde fortelle katten at det ikke er greit å jage valpen. Hun trenger også å vite at det finnes regler for hva som er ok, og hva som ikke er det. Lykke til! 

 

  • Like 1
Skrevet

 Det er ikke usannsynlig at kullene katten har hatt i år er med på å gjøre henne aggressiv mot hvalpen og i så måte er det jo å håpe at kastreringen hjelper etter hvert. 

Det skal dog sies at det finnes direkte hundeaggressive katter og det er mulig at deres katt er en slik. Enig med Chako at dere må gjøre det helt klart for katten at slik adferd er uakseptabel. Med tanke på det store skadepotensialet en aggressiv katt kan ha, ville jeg ikke latt hvalpen å katten være alene sammen, før dere er rimelig sikre på at katten ikke er ute etter å ta hvalpen. 

Skrevet

Hva slags rase er katten (siden hun har hatt kull, mener jeg)? Noen raser er mer eller mindre disponerte for ulik atferd, inkludert territorialatferd, aggresjon, og hundeskepsis. 

Ellers kan kastrering hjelpe, som nevnt over. To kull i løpet kort tid tapper mor for krefter, og kjører hormonene hennes på heisatur. Samlet kan det bli en ganske lettantennelig frøken. 
Jeg ville begynt med en streng introduksjon under nøye kontroll, hvor målet er å få pus til å spise rolig og avslappet med hunden i umiddelbar nærhet (men uten å forsøke å stjele maten hennes, selvfølgelig). Begynn med hund og katt så langt unna hverandre at katt spiser. En stresset eller oppjaget katt spiser nemlig ikke, så der finner du toleransegrensa. Har du ikke medhjelper, så må du bruke en fysisk sperre. Fjern evt fremstående kattemat, og innfør måltider, da har du en mer motivert pus. Finn toleransegrensa, og begynn der med å gi katten et måltid. Neste måltid kan du flytte matskåla bittelitt nærmere hunden, og slik fortsetter du. Spiser ikke pus, har du gått for fort frem, da trekker du skåla lenger tilbake til du finner grensa igjen. 
Denne metoden kan ta litt tid, men er vel verdt innsatsen. Som sagt, pus vil ikke spise om den ikke er komfortabel, så når du har nådd målet, og det fungerer greit over flere måltider på rad, så vil du kunne stole på at situasjonen er under kontroll, med mindre noe helt ekstraordinært skulle skje. 

Lykke til!

Skrevet
14 timer siden, Chako skrev:

Tror absolutt at å kastrere vil hjelpe. Høres ut som en veldig territorial katt, og med mindre hormoner vil det forhåpentligvis roe seg litt. Bare vær klar over at det kan ta 6 uker før alle hormoner er ute av systemet etter en kastrering, så ikke forvent mirakler over natten. 

Synes også du burde fortelle katten at det ikke er greit å jage valpen. Hun trenger også å vite at det finnes regler for hva som er ok, og hva som ikke er det. Lykke til! 

 

Hun blir straffet hver gang hun tar valpen så hun vet nokk at det ikke er greit. Ja hun er veldig territorial, hun jager hannkatten(naboen sin katt) også.

Skrevet
8 timer siden, QUEST skrev:

 Det er ikke usannsynlig at kullene katten har hatt i år er med på å gjøre henne aggressiv mot hvalpen og i så måte er det jo å håpe at kastreringen hjelper etter hvert. 

Det skal dog sies at det finnes direkte hundeaggressive katter og det er mulig at deres katt er en slik. Enig med Chako at dere må gjøre det helt klart for katten at slik adferd er uakseptabel. Med tanke på det store skadepotensialet en aggressiv katt kan ha, ville jeg ikke latt hvalpen å katten være alene sammen, før dere er rimelig sikre på at katten ikke er ute etter å ta hvalpen. 

Håper virkelig kasterering hjelper, kanskje det hjelper når alle kattungene har reist til nytt hjem også?

uff hadde aldri tørt og la valpen være alene med katta, tørr ikke ha de i samme rom engang med mindre valpen sitter på fanget mitt.

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Vvoffen skrev:

Håper virkelig kasterering hjelper, kanskje det hjelper når alle kattungene har reist til nytt hjem også?

uff hadde aldri tørt og la valpen være alene med katta, tørr ikke ha de i samme rom engang med mindre valpen sitter på fanget mitt.

På hvilken måte angriper hun hunder/hvalpen? Er det bare skinnangrep, der hun prøver å skremme de vekk eller går hun til fysisk angrep på dem/den? Hvis hun faktisk går til direkte angrep og bruker klør/tenner, bør du være obs. Kattebitt kan gi opphav til stygge og behandlingstrengende infeksjoner , hos både folk og dyr. 

Får håpe det går seg til etterhvert :) 

Skrevet

Greier du å forhindre at hun angriper hunden? Hvis hun har kattunger hjemme nå, ville jeg holdt dem helt adskilt rett og slett. Jeg tenker det er ganske naturlig for henne å ville forsvare seg og sitt når hun har unger og at det blir ekstra betent nå. Det beste vil være å ikke gi henne muligheten til angrep, det vil nok også roe ned henne. Det er stressende for henne å skulle forsvare seg på den måten. Det er noe med å få henne ut av det forsvarsmoduset og da vil jeg mene at å begrense henne og forhindre henne fra å angripe, vil hjelpe på.

Akkurat nå er dere i en negativ spiral hvor det at hun angriper også blir straffet og da blir det nok bare styr for henne. Så klart skal hun få beskjed om at dette ikke er greit, men kanskje la henne roe seg til etter kattungene er dratt og hun er sterilisert? Når hun allerede har angrepet er det litt for seint med straffen også, det beste er om du greier å stoppe henne i det hun skal til å angripe hunden.

Jeg tror at for henne å være i samme rom som valpen er alt for mye, så da er det bedre å unngå og ha dem i samme rom for nå.

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, Poter skrev:

Greier du å forhindre at hun angriper hunden? Hvis hun har kattunger hjemme nå, ville jeg holdt dem helt adskilt rett og slett. Jeg tenker det er ganske naturlig for henne å ville forsvare seg og sitt når hun har unger og at det blir ekstra betent nå. Det beste vil være å ikke gi henne muligheten til angrep, det vil nok også roe ned henne. Det er stressende for henne å skulle forsvare seg på den måten. Det er noe med å få henne ut av det forsvarsmoduset og da vil jeg mene at å begrense henne og forhindre henne fra å angripe, vil hjelpe på.

Akkurat nå er dere i en negativ spiral hvor det at hun angriper også blir straffet og da blir det nok bare styr for henne. Så klart skal hun få beskjed om at dette ikke er greit, men kanskje la henne roe seg til etter kattungene er dratt og hun er sterilisert? Når hun allerede har angrepet er det litt for seint med straffen også, det beste er om du greier å stoppe henne i det hun skal til å angripe hunden.

Jeg tror at for henne å være i samme rom som valpen er alt for mye, så da er det bedre å unngå og ha dem i samme rom for nå.

Jeg pleier og bære valpen gjennom rommet hvis pus er der også, det har vært svært få ganger hun faktisk har fått til og angripe hunden siden jeg pleier og hindre henne med en gang jeg ser hun er i farta. Har blitt bitt av henne,fått dype kloremerker fra henne. Det er ikke så deilig, men bedre med meg enn hunden?Selvfølgelig vet jeg at hun ikke mener meg noe vondt hun og jeg er gode venner jeg har lært henne et par triks også har hun pleid og følge etter meg når jeg går tur i skogen før jeg fikk hunden. Hun har også vært med meg og hunden på tur et par ganger, da hadde jeg selvfølgelig hunden i bånd så jeg skulle ha kontroll. Det var før hun ble så aggressiv som hun er nå. 

  • Like 1
Skrevet
5 timer siden, QUEST skrev:

På hvilken måte angriper hun hunder/hvalpen? Er det bare skinnangrep, der hun prøver å skremme de vekk eller går hun til fysisk angrep på dem/den? Hvis hun faktisk går til direkte angrep og bruker klør/tenner, bør du være obs. Kattebitt kan gi opphav til stygge og behandlingstrengende infeksjoner , hos både folk og dyr. 

Får håpe det går seg til etterhvert :) 

Katta går rett til direkte angrep med tenner og klør, det har som regel gått ut over meg i stedet for valpen, så valpen har aldri blitt bitt heldigvis 

Skrevet
2 timer siden, Vvoffen skrev:

Jeg pleier og bære valpen gjennom rommet hvis pus er der også, det har vært svært få ganger hun faktisk har fått til og angripe hunden siden jeg pleier og hindre henne med en gang jeg ser hun er i farta. Har blitt bitt av henne,fått dype kloremerker fra henne. Det er ikke så deilig, men bedre med meg enn hunden?Selvfølgelig vet jeg at hun ikke mener meg noe vondt hun og jeg er gode venner jeg har lært henne et par triks også har hun pleid og følge etter meg når jeg går tur i skogen før jeg fikk hunden. Hun har også vært med meg og hunden på tur et par ganger, da hadde jeg selvfølgelig hunden i bånd så jeg skulle ha kontroll. Det var før hun ble så aggressiv som hun er nå. 

Håper det blir å løse seg når kattungene har dratt og når hun er blitt sterilisert! Krysser fingrene for det beste :)

Skrevet
10 timer siden, Vvoffen skrev:

Hun blir straffet hver gang hun tar valpen så hun vet nokk at det ikke er greit. Ja hun er veldig territorial, hun jager hannkatten(naboen sin katt) også.

Hva gjør du når du straffer katten?

Skrevet
3 timer siden, mushi skrev:

Hva gjør du når du straffer katten?

Jeg bruker "tshh" lyden hvis jeg ser hun er på vei til og angripe, de gangene hun løper rett på er jeg nødt til og ta henne vekk fra hunden med makt. Da klorer hun og prøver og bite. Deretter holder jeg henne til hun har roet seg, eller så slipper jeg henne ut. 

Skrevet
3 timer siden, Poter skrev:

Håper det blir å løse seg når kattungene har dratt og når hun er blitt sterilisert! Krysser fingrene for det beste :)

Ja håper virkelig det! Hadde vært utrolig fint om det ordna seg, da blir det så mye bedre for henne også.

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, Vvoffen skrev:

Jeg bruker "tshh" lyden hvis jeg ser hun er på vei til og angripe, de gangene hun løper rett på er jeg nødt til og ta henne vekk fra hunden med makt. Da klorer hun og prøver og bite. Deretter holder jeg henne til hun har roet seg, eller så slipper jeg henne ut. 

Det har ingenting for seg, det vil bare jage henne opp mer, og nesten gang vil hun prøve å være enda kjappere, for å komme deg i forkjøpet. Det vil bare bli en uendelig spiral av tull som alle, både hund, katt og du vil lide for. Hun lærer ingenting annet enn at hun må være sleipere og kjappere av dette, og evt at du også er skummel. Hun lærer ingenting om valpen. Tvang fungerer aldri på katter, og de har heller ikke den samme innstilling som hunder har når det gjelder å innordne seg en flokk, så du vil aldri få underkastelse fra en katt ved bruk av tvang og straff. Det beste du kan oppnå er en katt som unngår deg så godt som mulig. Det hun heller må lære er at hunden ikke er noe trussel mot henne, og det må gjøres gradvis, som jeg beskrev over her. 

Skrevet

Enig med de andre, at hun har små og passe på hjelper ikke på situasjonen. Har selv hatt pusemor i samme hus som hund. Katta bodde tidligere sammen med begge hunder og hadde ingen problemer med noen av dem, men når hun hadde kattungene så ble hun veldig territoriell og skulle ta hunden min spesielt. Selvom han ikke engang så i hennes eller kattungenes retning. 

Når kattungene er reist, pus er kastrert og har fått grodd sammen igjen. Da kan du tenke på å introdusere valpen tenker jeg. Viktig at pus får være i ro mens såret gror, det er et stort inngrep å kastrere hunnkatter så hun vil antagelgivis være litt preget. Noen sender med smertestillende til dagene etter, andre ikke. 
Når det er klart for introdusering pass på at pus har mange fluktmuligheter, gjerne opp i høyden der hun har oversikt. Å bruke mat som nevnt av andre er også veldig lurt! 
Har du noen godbiter hun liker spesielt godt så kan du gi det imens valpen ligger på fanget ditt f.eks. Hiv dem rolig til henne, en og en, til å begynne med. Så vil hun velge selv hvor nærme hun tørr å komme. Her må du starte så langt vekke at hun ikke går i angrep på valpen/deg. 

  • Like 1
Skrevet
5 timer siden, Lene_S skrev:

Det har ingenting for seg, det vil bare jage henne opp mer, og nesten gang vil hun prøve å være enda kjappere, for å komme deg i forkjøpet. Det vil bare bli en uendelig spiral av tull som alle, både hund, katt og du vil lide for. Hun lærer ingenting annet enn at hun må være sleipere og kjappere av dette, og evt at du også er skummel. Hun lærer ingenting om valpen. Tvang fungerer aldri på katter, og de har heller ikke den samme innstilling som hunder har når det gjelder å innordne seg en flokk, så du vil aldri få underkastelse fra en katt ved bruk av tvang og straff. Det beste du kan oppnå er en katt som unngår deg så godt som mulig. Det hun heller må lære er at hunden ikke er noe trussel mot henne, og det må gjøres gradvis, som jeg beskrev over her. 

Jeg er klar over dette, men jeg må nesten handle når hun allerede tar valpen. Da må jeg bruke tvang for og få henne vekk. Det er kun da jeg gjør det. Jeg ser ingen annen måte og gjøre det på hvis hun allerede tar valpen. Selvfølgelig prøver jeg og unngå at det skjer så godt jeg kan. Så dette har skjedd få ganger.

  • Like 1
Skrevet
5 timer siden, Rocket skrev:

Enig med de andre, at hun har små og passe på hjelper ikke på situasjonen. Har selv hatt pusemor i samme hus som hund. Katta bodde tidligere sammen med begge hunder og hadde ingen problemer med noen av dem, men når hun hadde kattungene så ble hun veldig territoriell og skulle ta hunden min spesielt. Selvom han ikke engang så i hennes eller kattungenes retning. 

Når kattungene er reist, pus er kastrert og har fått grodd sammen igjen. Da kan du tenke på å introdusere valpen tenker jeg. Viktig at pus får være i ro mens såret gror, det er et stort inngrep å kastrere hunnkatter så hun vil antagelgivis være litt preget. Noen sender med smertestillende til dagene etter, andre ikke. 
Når det er klart for introdusering pass på at pus har mange fluktmuligheter, gjerne opp i høyden der hun har oversikt. Å bruke mat som nevnt av andre er også veldig lurt! 
Har du noen godbiter hun liker spesielt godt så kan du gi det imens valpen ligger på fanget ditt f.eks. Hiv dem rolig til henne, en og en, til å begynne med. Så vil hun velge selv hvor nærme hun tørr å komme. Her må du starte så langt vekke at hun ikke går i angrep på valpen/deg. 

Det hørtes ikke så dumt ut! Takk for tips. Hun skal kastereres i dag så da blir det spennende og se om et par uker?

Skrevet
8 timer siden, Lene_S skrev:

Det har ingenting for seg, det vil bare jage henne opp mer, og nesten gang vil hun prøve å være enda kjappere, for å komme deg i forkjøpet. Det vil bare bli en uendelig spiral av tull som alle, både hund, katt og du vil lide for. Hun lærer ingenting annet enn at hun må være sleipere og kjappere av dette, og evt at du også er skummel. Hun lærer ingenting om valpen. Tvang fungerer aldri på katter, og de har heller ikke den samme innstilling som hunder har når det gjelder å innordne seg en flokk, så du vil aldri få underkastelse fra en katt ved bruk av tvang og straff. Det beste du kan oppnå er en katt som unngår deg så godt som mulig. Det hun heller må lære er at hunden ikke er noe trussel mot henne, og det må gjøres gradvis, som jeg beskrev over her. 

Vel og bra men hva mener du hun skal gjøre når katta er på full fart mot hvalpen for å ta den? Grabbe tak i hvalpen og springe huset rundt med en aggressiv katt i hælene? 

Katter er ikke hunder nei men det også katter kan lære og forstå, at enkelte ting er bare ikke godtagbare i heimen. Jeg tilhører ikke den fraksjonen som mener at hund eller katt aldri skal bite, uansett hvor redde eller hvilke smerter de har, langt derifra.

Derimot er det ikke greit at man bruker tenna/klør bare for å understreke at man ikke liker noe/ikke vil når det ikke er snakk om hverken ubehag/smerte eller redsel. Jeg har f.eks en katt som ikke er spesiellt ivrig på å gå ut å gjøre fra seg på høst/vinter. Ved et par anledninger har hun demostrert sin motvilje ved å bruke tenner/klør på meg. La meg si det slik, hun har fått rimelig klar beskjed om at det ikke var greit..! Når man forsiktig løfter katten for å bære den ut, så er det faktisk overhodet ikke greit å bruke tenner og klør! Likeså som det finnes hunder med skrapmentalitet, så gjør det det samme på katter. 

Jeg forventer faktisk at jeg skal kunne løfte opp en frisk katt og bære den ut, uten merker på hendene.. At disse episodene ikke har skjedd mer enn ett par ganger antar jeg har sammenheng med at hun har fått tydelig beskjed om at slikt var IKKE greit. 

 

 

image.jpg

Skrevet
11 timer siden, QUEST skrev:

Vel og bra men hva mener du hun skal gjøre når katta er på full fart mot hvalpen for å ta den? Grabbe tak i hvalpen og springe huset rundt med en aggressiv katt i hælene? 

Katter er ikke hunder nei men det også katter kan lære og forstå, at enkelte ting er bare ikke godtagbare i heimen. Jeg tilhører ikke den fraksjonen som mener at hund eller katt aldri skal bite, uansett hvor redde eller hvilke smerter de har, langt derifra.

Derimot er det ikke greit at man bruker tenna/klør bare for å understreke at man ikke liker noe/ikke vil når det ikke er snakk om hverken ubehag/smerte eller redsel. Jeg har f.eks en katt som ikke er spesiellt ivrig på å gå ut å gjøre fra seg på høst/vinter. Ved et par anledninger har hun demostrert sin motvilje ved å bruke tenner/klør på meg. La meg si det slik, hun har fått rimelig klar beskjed om at det ikke var greit..! Når man forsiktig løfter katten for å bære den ut, så er det faktisk overhodet ikke greit å bruke tenner og klør! Likeså som det finnes hunder med skrapmentalitet, så gjør det det samme på katter. 

Jeg forventer faktisk at jeg skal kunne løfte opp en frisk katt og bære den ut, uten merker på hendene.. At disse episodene ikke har skjedd mer enn ett par ganger antar jeg har sammenheng med at hun har fått tydelig beskjed om at slikt var IKKE greit. 

 

 

image.jpg

Veldig enig med deg! 

Kattungene er leveringsklare nå, det var seks stykker i kullet tre har reist og en til reiser muligens i morgen. Sliten kattemor er også kasterert i dag så da blir det spennende og se om noen uker. Pus blir ekstra på vakt når kattungene er i nærheten ja, men da pleier jeg og holde hunden unna kattungene for og ungå at hun angriper. Valpen har sterke gjeterinnstinkter i seg, hun gjeter både høner og kaniner, men jeg har ikke sett at hun har gjeta kattungene noe serlig hun leker mest med dem. Det er litt rart hvordan pus har blitt slik. Der vi fikk henne fra hadde de masse hunder som løp løst rundt om kring, så hun har jo egentlig vokst opp med hund?

Skrevet
11 timer siden, Vvoffen skrev:

Veldig enig med deg! 

Kattungene er leveringsklare nå, det var seks stykker i kullet tre har reist og en til reiser muligens i morgen. Sliten kattemor er også kasterert i dag så da blir det spennende og se om noen uker. Pus blir ekstra på vakt når kattungene er i nærheten ja, men da pleier jeg og holde hunden unna kattungene for og ungå at hun angriper. Valpen har sterke gjeterinnstinkter i seg, hun gjeter både høner og kaniner, men jeg har ikke sett at hun har gjeta kattungene noe serlig hun leker mest med dem. Det er litt rart hvordan pus har blitt slik. Der vi fikk henne fra hadde de masse hunder som løp løst rundt om kring, så hun har jo egentlig vokst opp med hund?

Lykke til, håper det går bedre når alle kattungene er ute av huset og katten får kommet seg og 'landet' hormonmessig etter operasjonen :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...