Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 912
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Idag fikk vi vite at jeg trolig blir mamma til en liten jente  Helt surrealistisk følelse å se lille sprelle rundt der inne, turne og bevege alle bein og armer 

Idag, 32+1, er vi kvitt pustehjelpen helt  

Fine frøkna puster av seg selv og overrasker stadig ❤️

Posted Images

Skrevet

Får spesielt slikt av min mor hver gang noe har løsna "åh bare vent...! haha!" :pinch: Kjempefestlig siden det gjerne er ting vi har slitt med, som søvn eller legging.  Så når folk sier at ting går bra så svarer jeg bare "nyt det!" For jada, det kan gå over, og gjør det ikke det så er det viktig å vite hva man har av enkle ting også og sette pris på det :D 

  • Like 2
Skrevet

Det er sant, viktig å sette pris på de tingene som går bra, og huske på det.

Sier ukentlig til min mann at jeg er så ubeskrivelig takknemlig og glad for at vi fikk tvillinger som faktisk sover rundt. 

  • Like 1
Skrevet

I dag har vi vært i konfirmasjon, og Erik har sovet masse etter det, bare vært så vidt våken for å spise og få rene bleier ? 

Nå er det bare litt over en mnd til dåpen ??

IMG_20180511_205135_817_zps0t6jfnw9.jpg

 

  • Like 2
Skrevet (endret)

Igår fikk vi endelig holde henne for første gang. 3 timer kenguru på morgenkvisten gjorde virkelig underverker for psyken :wub:

Og så fikk vi se fine lille jenta vår ordentlig uten maske foran også :) 

Vi ble overflyttet til et annet sykehus på fredagen. Veldig skummelt for oss med ambulansekjøring av lille, men plassen her er noe helt annet enn på Rikshospitalet og alt i alt slapper vi mye mer av nå. River litt i hjertet at pasienthotellet vi bor på er fullt av lykkelige foreldre med babyene sine, men man må jo takle det også. 

A9D84ED5-969D-442F-81F7-FDCEA0B08F3A.thumb.jpeg.6f4d1010b4ef1226285dcf7a42fd3b2c.jpegD1EF8541-EA3E-4A3C-9E56-887967E20BC2.thumb.jpeg.f098169f24700d775dd821d877210a4c.jpeg

Endret av Absolute Entertainer
  • Like 13
Skrevet (endret)

@Absolute Entertainer ; så godt å endelig få holde? og hvis dere er flyttet betyr det vel at det går bra? vi startet også på riksen og måtte flytte, liksom når vi endelig hadde kommet inn i en rutine. Husker det var nesten litt sånn «sjokkerende» for oss at de kunne finne på å flytte den bitte lille jenta vår, og jeg var livredd for at de bare skulle kjøre kuvøsen til Drammen, og bare sette den i gangen der, liksom. Nå ler jeg av det, men da var det helt traumatisk å se at ambulansen kjørte avgårde, og vi skulle følge etter med bil og kanskje komme litt senere. Og det kom til å bli så vanskelig i Drammen. Men der var det jo SÅ mye bedre. Det er bare det at man er liksom så i sin boble, en slags sånn «sloss for barnet sitt-boble», selv om man egentlig ikke vet helt hva som er best og ikke. Når jeg tenker tilbake var det mange unødvendige «diskusjoner» fordi vi var usikre. Men det går bra? og til slutt kommer man hjem, selv om det ikke føles sånn nå. Husk å ta noen minutters pustepauser der du kan?

Endret av *Marianne*
  • Like 1
Skrevet

Åh så fantastisk det må være å endelig få holde henne :wub:  Skjønner godt det er sårt med alle "andre". Dette var ikke slik det skulle bli, men hun er helt klart en tøff liten frøken - så vi fortsetter å heie på dere! :hug: 

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, *Marianne* skrev:

@Absolute Entertainer ; så godt å endelig få holde? og hvis dere er flyttet betyr det vel at det går bra? vi startet også på riksen og måtte flytte, liksom når vi endelig hadde kommet inn i en rutine. Husker det var nesten litt sånn «sjokkerende» for oss at de kunne finne på å flytte den bitte lille jenta vår, og jeg var livredd for at de bare skulle kjøre kuvøsen til Drammen, og bare sette den i gangen der, liksom. Nå ler jeg av det, men da var det helt traumatisk å se at ambulansen kjørte avgårde, og vi skulle følge etter med bil og kanskje komme litt senere. Og det kom til å bli så vanskelig i Drammen. Men der var det jo SÅ mye bedre. Det er bare det at man er liksom så i sin boble, en slags sånn «sloss for barnet sitt-boble», selv om man egentlig ikke vet helt hva som er best og ikke. Når jeg tenker tilbake var det mange unødvendige «diskusjoner» fordi vi var usikre. Men det går bra? og til slutt kommer man hjem, selv om det ikke føles sånn nå. Husk å ta noen minutters pustepauser der du kan?

Ja, det er skummelt.. Men stoler på at legene gjør det de mener er best og foreløpig trives vi veldig - sett situasjonen i hvertfall. Men blir noen lange og tøffe uker fremover før vi endelig får ta henne med oss hjem og starte hverdagen :) 

Når ble din født og hvor lenge ble dere værende totaltsett? :) 

Skrevet

@Absolute Entertainer for en vakker og perfekt bitteliten baby hun er ! Så rart at man kan være så liten og allikevel et så fullkomment lite menneske!

 

Ang folk som sier "bare vent ". Jeg sier det til meg selv jeg , for å forberede meg og minne meg på å nyte øyeblikkene..

Jepp , poden sov ikke det første leveåret sitt ( han sover fortsatt lite mtp alder), han slet med helsen de første par årene og han er fortsatt over gjennomsnittet bestemt og aktiv , men Gud bedre for et drømmebarn han tross alt er. 

Vi har ingen utfordringer.. what so ever.

Både sosialt og faglig gjør han det svært bra på skolen , vi får tilbakemeldinger fra både lærere og andre foreldre om at han er svært omtenksom og den som passer på at alle har det bra , han er høflig ovenfor andre ( ikke alltid ovenfor meg sånn på privaten, men han er tross alt et barn) , han argumenterer på en saklig måte, han ber stort sett om tillatelse før han gjør noe han vet kan være ulovlig og respekterer et nei,  og jeg kan faktisk nerde bøker, filmer og musikk med han. 

Vi er på legevakta litt oftere enn gjennomsnittet kanskje , siden han er litt dårlig på konsekvensanalyse i fysiske utskeielser  , men ellers trenger jeg sjeldent bekymre meg for noe.  Han går til og fra skolen selv nå til med og har egen nøkkel. 

 

Jeg regner med det kommer tøffere tider. Det betyr ikke at jeg ikke nyter tiden vi har nå , jeg tar den bare ikke som en selvfølge. 

  • Like 5
Skrevet
4 timer siden, Absolute Entertainer skrev:

Ja, det er skummelt.. Men stoler på at legene gjør det de mener er best og foreløpig trives vi veldig - sett situasjonen i hvertfall. Men blir noen lange og tøffe uker fremover før vi endelig får ta henne med oss hjem og starte hverdagen :) 

Når ble din født og hvor lenge ble dere værende totaltsett? :) 

L ble født i uke 32, men dysmatur i tillegg. Var på sykehuset i fire uker (en uke på riksen, tre uker i Drammen), så var hjemme fire uker før termin? H er født i uke 36+4, og det var jo bare småtteri i forhold, men han også ganske liten. Der var vi bare standard tre dager etter ks?

  • Like 1
Skrevet
På 11.5.2018 at 1:48 PM, Perfect Image skrev:

Jeg er på tredje babyen som er sånn, og som ikke er noe særlig forskjell under utviklingstrinn samt blid&fornøyd (kan la viljen sin bli hørt da om han vil, men som regel om han er mett, ren og har noe å pusle med eller oppmerksomhet så er han fornøyd :P )   samt sover godt og legger seg uten problemet noen gang. Man må bare lære seg å ignorere sånne kommentarer selv for folk har et ekstrem behov for "bare vent..." til det negative!

For meg - som har et barn som ikke sov omtrent i det hele tatt før hun var 21 mnd - ELSKER jeg når foreldre forteller om barn som sover godt. Jeg elsker det! Det gir så mye håp for nestemann, at det er mulig liksom! Jeg har aldri skjønt poenget med «bare vent»-scenarioer. 

 

@Absolute Entertainer - gratulerer så mye med en aldeles perfekt og helt nydelig jente. Jeg håper dette, tross forutsetningene, blir en god tid for dere. Pust når du kan og prøv å ikke tenk så langt frem av gangen <3 

  • Like 3
Skrevet
1 hour ago, Aya said:

For meg - som har et barn som ikke sov omtrent i det hele tatt før hun var 21 mnd - ELSKER jeg når foreldre forteller om barn som sover godt. Jeg elsker det! Det gir så mye håp for nestemann, at det er mulig liksom! Jeg har aldri skjønt poenget med «bare vent»-scenarioer. 

Jeg derimot er helt sikker på at det bare er løgn og fanterier :aww:  Hilsen hun som har 4åring som ikke sover hele netter engang. :lol:  

(Neida - joda - neida... :lol: ) 

 

  • Haha 2
Skrevet
På 13.5.2018 at 11:04 PM, Raksha skrev:

Jeg derimot er helt sikker på at det bare er løgn og fanterier :aww:  Hilsen hun som har 4åring som ikke sover hele netter engang. :lol:  

(Neida - joda - neida... :lol: ) 

 

Godt vi er flere :icon_redface:

Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

:lol:  Slemt å le, men ja, godt vi er flere :aww: 

 

Liten trøst, men alltid godt å vite at man ikke er alene 
Det blir vel bedre om 10-15 år eller noe :innocent:

Skrevet
Just now, MonicaT said:

Liten trøst, men alltid godt å vite at man ikke er alene 
Det blir vel bedre om 10-15 år eller noe :innocent:

Ja faktisk! Og ja engang må det jo bli bedre. For man tenker litt slemme tanker når barnet skravler fra kl 2 og 4 om morran... :pinch::lol: 

 

Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Ja faktisk! Og ja engang må det jo bli bedre. For man tenker litt slemme tanker når barnet skravler fra kl 2 og 4 om morran... :pinch::lol: 

 

Jepp:aww: Jeg har planer om å vekke junior hver søndags morgen kl 6 når han blir tenåring:aww: 

Skrevet
Just now, Ganzie said:

Jepp:aww: Jeg har planer om å vekke junior hver søndags morgen kl 6 når han blir tenåring:aww: 

:lol: Jeg og har onde planer om det, for innen den tid har jeg sikkert likegodt slutta med søvn :aww::lol: 

 

  • Haha 1
Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

:lol: Jeg og har onde planer om det, for innen den tid har jeg sikkert likegodt slutta med søvn :aww::lol: 

 

Når han begynner med festing, så kan det hende jeg begynner med trommespilling, og det kan jo hende jeg må øve ekstra mye tiiidlig på morgenen etter en fest:aww::lol:
Ja, jeg har blitt litt søvndeprivert jeg også:fear:

  • Haha 1
Skrevet
Just now, Ganzie said:

Når han begynner med festing, så kan det hende jeg begynner med trommespilling, og det kan jo hende jeg må øve ekstra mye tiiidlig på morgenen etter en fest:aww::lol:
Ja, jeg har blitt litt søvndeprivert jeg også:fear:

Fiolin er planen her, vi har en gammel liggende fra Bonden sin bestefar. Og vi har veldig lytt hus. :aww:  :lol: 

Neida, jeg har verdens søteste snupp som bare trenger nærhet og stort sett sovner nesten med en gang hun legger seg hos oss, men avogtil så går skravla lovlig lenge. 

 

Skrevet

Søvn ja.. håper jeg finner den besrillingslista over sovebarn neste gang :lol: Neida, jeg har også en sånn som sover bare han er i nærheten av oss, så jeg kan virkelig ikke klage. Mye har skjedd de siste par månedene der, det er riktignok morgenpupp mellom 5 og 7 og opp mellom 6 og 7, men det er innafor!

Skrevet
På 13.5.2018 at 11:04 PM, Raksha skrev:

Jeg derimot er helt sikker på at det bare er løgn og fanterier :aww:  Hilsen hun som har 4åring som ikke sover hele netter engang. :lol:  

(Neida - joda - neida... :lol: ) 

 

Men er det ikke godt å vite at det ikke nødvendigvis mååå bli likt om man får en til? Det er det jeg trøster meg med, hun sover stort sett ikke nettene her heller - selv om hun er et par år yngre da. Jeg orker i alle fall ikke å gå og tenke på at nestemann kan bli lik - der 18-20 oppvåkninger i løpet av "min" natt var helt standard helt til hun var godt over året. Grøss. Blir det sånn får det bare bli sånn, enn så lenge hører jeg gjerne på eventyr om barn som sover godt! :lol: 

Skrevet
1 hour ago, Aya said:

Men er det ikke godt å vite at det ikke nødvendigvis mååå bli likt om man får en til? Det er det jeg trøster meg med, hun sover stort sett ikke nettene her heller - selv om hun er et par år yngre da. Jeg orker i alle fall ikke å gå og tenke på at nestemann kan bli lik - der 18-20 oppvåkninger i løpet av "min" natt var helt standard helt til hun var godt over året. Grøss. Blir det sånn får det bare bli sånn, enn så lenge hører jeg gjerne på eventyr om barn som sover godt! :lol: 

 Joda, viktig å håpe:) jeg sover dårlig uansett jeg så våkner for den minste ting. Nå kommer hun stort sett inn selv, jeg slipper å stå opp og hente. Må bare skru på lys og si at hun får komme.

Og vi sleit lenge med legging.  Det har løsnet veldig.  Hender selvsagt enda at det blir tull, men ikke så ofte. DET er virkelig gull verdt, jeg trenger kvelden min. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...