Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barntråden 2018


Tricolor
 Share

Recommended Posts

Her blir det nok ikke noen flere hunder til lille i magen er noen år gammel (eller når alt går veldig fint) :) Men drømmen er jo som hos deg å ha hund som barna kan voksne opp med. Gjerne noe litt større enn Ludvig, men han er fin med barn han også altså ;) 

Valp + gravid hadde aldri gått bra nå. Eneste grunnen til at ting går fint nå er ekstremt enkel (og lat) hund og tålmodig samboer som tar de lengre turene. Jeg orker som regel ikke mer enn tur frem og tilbake rundt blokka..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 912
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Idag fikk vi vite at jeg trolig blir mamma til en liten jente  Helt surrealistisk følelse å se lille sprelle rundt der inne, turne og bevege alle bein og armer 

Idag, 32+1, er vi kvitt pustehjelpen helt  

Fine frøkna puster av seg selv og overrasker stadig ❤️

Posted Images

Mi er 4 nå, og jeg  er veldig! klar for valp. Men da jeg gikk gravid og første året er jeg veldig glad jeg hadde voksne og fornuftige hunder. Endte med å sende bort den ene et halvt år. Jeg hadde svangerskap fra *******, hun fikk kolikk og har aldri vært en sovebaby, og jeg brukte veldig lang tid på å hente meg inn etter svangerskapet og kolikkbarn (pluss en galleblæreoperasjon oppi der). Men det er heldigvis langt i fra alle som får det sånn. :) 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns babytida med hund (voksen riktig nok) var veldig enkel og grei, mini var råfornøyd med å sitte i bæreselen i timesvis og vi koste oss på mange lange turer, riktignok mindre trening enn vi har pleid å ha da. Syns det er vanskeligere nå med kombinasjonen full jobb, barnehage, faste leggetider og en mini som ikke nødvendigvis syns det er stas å gå tur med hunden annet enn korte turer (og en mann som jobber turnus). Minus de helt første ukene så var babytida bare herlig her i hus. Det er så definitivt herlig nå og (å være mamma blir bare morsommere og morsommere), men mye travlere og mer dårlig samvittighet ovenfor hunden enn vi hadde mens jeg var i permisjon :P Andre har det helt motsatt, med forferdelig babytid hvor de ikke har mulighet til å gjøre noe med hunden. Så jah, det kan slå begge veier. Umulig å forutsi egentlig :P 

Men jeg hadde en fin graviditet (var og trente feltsøk dagen før fødsel liksom), og minus de første ukene hvor vi strevde med amming og å komme inn i ting har vi hatt en enkel barseltid. Han er ingen sovebaby, men jeg har godt sovehjerte og tåler oppstykkede netter godt heldigvis :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Aslan skrev:

Jeg syns babytida med hund (voksen riktig nok) var veldig enkel og grei, mini var råfornøyd med å sitte i bæreselen i timesvis og vi koste oss på mange lange turer, riktignok mindre trening enn vi har pleid å ha da. Syns det er vanskeligere nå med kombinasjonen full jobb, barnehage, faste leggetider og en mini som ikke nødvendigvis syns det er stas å gå tur med hunden annet enn korte turer (og en mann som jobber turnus). Minus de helt første ukene så var babytida bare herlig her i hus. Det er så definitivt herlig nå og (å være mamma blir bare morsommere og morsommere), men mye travlere og mer dårlig samvittighet ovenfor hunden enn vi hadde mens jeg var i permisjon :P Andre har det helt motsatt, med forferdelig babytid hvor de ikke har mulighet til å gjøre noe med hunden. Så jah, det kan slå begge veier. Umulig å forutsi egentlig :P 

Men jeg hadde en fin graviditet (var og trente feltsøk dagen før fødsel liksom), og minus de første ukene hvor vi strevde med amming og å komme inn i ting har vi hatt en enkel barseltid. Han er ingen sovebaby, men jeg har godt sovehjerte og tåler oppstykkede netter godt heldigvis :)

 

Jeg gleder meg veldig til barseltiden med Ludvig, samtidig som jeg er overlykkelig over at han ikke trenger så mye. Håper jeg kan putte lille i sjalet og ta en god tur i skogen flere ganger i uken, men samtidig så er det deilig å vite at han ikke klager på en kort trilletur med vognen heller! Da er det lettere å takle hverdagen uansett hva slags baby vi får :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Absolute Entertainer skrev:

Jeg gleder meg veldig til barseltiden med Ludvig, samtidig som jeg er overlykkelig over at han ikke trenger så mye. Håper jeg kan putte lille i sjalet og ta en god tur i skogen flere ganger i uken, men samtidig så er det deilig å vite at han ikke klager på en kort trilletur med vognen heller! Da er det lettere å takle hverdagen uansett hva slags baby vi får :) 

Det er jo så forskjell på unger også, L var sånn som kunne puttes i bæreselen og jeg kunne gå lange turer, når vi først fikk til ammingen. Mens H hang i puppen hele tiden, og jeg kom ikke ut av sofaen på flere måneder (litt satt på spissen, men det var sånn det føltes). Da var der greit at det ble vår, og at døra kunne stå åpen til hagen og Maja kunne aktivisere seg selv, eller i det minste gå ut å tisse. Og at hun tålte at oppmerksomhet og aktivitet gikk opp og ned. 

Men det er EN ting jeg ikke gjør igjen; dotrening med treåring samtidig som renslighetstrening med valp samtidig med de første mnd som gravid (spy) samtidig som vi pusset opp trappa som går mellom stua/kjøkken og husets eneste bad?? kan le av det nå, men det var MYE tiss og bæsj på en sommer!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt valp mens begge barna var under året, flere hunder og valpekull mens jeg var alene med ungene og gubben var borte på jobb.. 

Er viljen der, så fikser man det. Er også avhengig av hvor mye hjelp man har rundt seg osv. Jeg hadde veldig lite, men det ordnet seg allikevel :) men selvfølgelig, man må ta ting litt som det kommer og ikke legge lista som frk perfekt (uansett!).. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Krutsi skrev:

Jeg har hatt valp mens begge barna var under året, flere hunder og valpekull mens jeg var alene med ungene og gubben var borte på jobb.. 

Er viljen der, så fikser man det. Er også avhengig av hvor mye hjelp man har rundt seg osv. Jeg hadde veldig lite, men det ordnet seg allikevel :) men selvfølgelig, man må ta ting litt som det kommer og ikke legge lista som frk perfekt (uansett!).. 

Ja :) Det føler jeg også. Men det er der folk er forskjellige, og hvor mye man vil "ofre". For meg er det jo ikke noe alternativ- Dette ER jo livet jeg vil ha, så jeg har aldri latt meg tenke i andre baner engang. Tenker det handler om å kjenne seg selv litt som person, og ha et realitisk syn på dette med barn og hva man selv vil. Man må legge bort den der om å være perfekt da ganske fort :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å få baby med voksne hunder gikk greit, selv med grusom babytid fikk hundene nok, vi var jo to på de. Øivind kunne trille så jeg fikk trent feks.

Å få valp da J var halvannet gikk også strålende.

Å få baby nr to med en krevende hund i hus har ikke gått like fint. For når jeg har "fri" fra babyen går ikke det rett til hundene som med første, men til barn nr 1. Er allerede vanskelig nok å kombinere nok tid mellom barna, også kommer hundene i tillegg, hvorav en brukshund. 

Så svart samvittighet for Skessa. (Har jo fått turer hver dag, men det er ikke nok for henne.) 

Men nå begynner Berit å spise mer fast føde og sove sjeldnere/ lengre, så nå skal ting bli bedre igjen for kelpien. :heart:

Også når jeg begynner å jobbe igjen så får hun mer tur, ikke mindre. Er heldig der.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg fikk barn var Midas 4,5 år. Det gikk greit fordi han var ganske rolig og veloppdragen. Han brydde seg overhodet ikke om barnet. Det var ikke det at han var sur eller noe, han at bare opptatt av meg. De levde sammen i litt over tre år og på slutten begynte han å synes det var greit at hun henvendte seg til han. De ble aldri knyttet til hverandre. Det var slitsomt å ha med begge på tur for han hadde så mye stress i seg ute. Datteren min hadde ingen glede av han egentlig. Han tok ingen hensyn til henne så jeg måtte passe veldig på at han ikke løp henne ned i trappen og sånn. Det var litt kjedelig for jeg hadde håpet at hun skulle få litt glede av at vi hadde hund, men han var bare opptatt av meg. Det praktiske gikk greit for hun var rolig som baby og jeg var på mye turer med de to sammen. 

Jeg håper at den neste hunden vår blir knyttet til alle i familien og en venn til barnet vårt. Håper det blir annerledes når vi får en valp i familien som tilvennes alle fra starten av :) Jeg hadde ikke orket å ha valp og baby samtidig. Ville enten ventet med valp eller ventet med baby til valpen hadde blitt et år hvertfall. Man vet aldri hvordan babytiden blir, og da kan det være slitsomt nok uten å ha en valp som må oppdras og passes på hele tiden :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er K bare straks året(neste helg, faktisk!) men hun har hatt glede av hundene en stund allerede. Hun lærte seg å kaste ball, fordi det var morsomt å kaste ball til Nico, f. eks. Hun kryper etter de og skal være med overalt der hundene går, spesielt når de gjør seg klare for tur. Da sitter hun foran døra og venter sammen med de! :D

Hun har mye glede av katten også, og katten legger seg sammen med henne på gulvet og leker. Den katten leker ikke med meg engang :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordelen med valp /unghund og baby er jo at man er hjemme i pappaperm/pappaperm.  Sånn sett har man jo mye bedre tid til hunden. Selv med en krevende baby.

Det blir mer hektisk når man er tilbake i jobb og skal sjonglere jobb /barn/barnets aktiviteter /hund. Det er litt av en kabal.  

Her har det begynt å gå mye lettere igjen da poden har blitt såpass stor at han klarer seg godt alene i mens jeg går tur og det er ikke ønskelig/naturlig at jeg står utenfor og venter når han danser eller gjør andre ting. Jeg tar med bikkjer i bilen og går tur i mens han trener.   I tillgg bidrar han mye med Nico når sambo reiser med jobben. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Mud altså. Skal man ha småbarn og valp, så ville jeg enten gått for permisjonstiden eller ventet til barnet er litt større. Barnehagebarn som kanskje fortsatt er litt baby, valp og jobb/studier osv kan fort bli kaos. Men igjen, det kommer jo an på hvilke forventninger man har også. Alt går om man bestemmer seg for det :)

Jeg ventet med valp til sønnen min var 4,5 år. Stor nok til å ta instrukser, bli forberedt og "hjelpe til" litt med hunden. Men jeg er aleneforsørger da, det har mye å si om man er to eller en voksne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk gjør vel det de synes er best. Selv vil jeg ikke ha valp og baby samtidig, dette fordi gamla hadde jula den opp, og fordi jeg vil ha tid til ungene, hunden, jobb, holde hjemmet vårt i orden, osv. Men jeg tenker, om grunnlaget for oppdragelsen på bikkja er god, så bør ikke unghundperioden med baby være så texas om bikkja er riktig satt sammen i huet og vet hva 'nei' betyr.. De skal tåle roligere perioder. Å gå tur med hunden+baby er enkelt, ungen sover i vogna og bikkja får gå og sniffe/løpe løs/bli trent. Værre når ungen blir så stor at den vi gå selv og det tar mer tid å passe ungen enn bikkja :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes graviditet med unghund var supert, og forsåvidt i babytida så lenge mannen tok et tak. Men det er ikke til å stikke under en stol at det avgang av mannen. Hunden roa seg veldig da ungen kom, kanskje som en kombinasjon av at han skjønte at han var blitt "storebror" og at jeg ble strengere. Men jeg ble også veldig stressa i barseltida, mye som gikk veldig i dass og div trøbbel med baby. Så jeg ville ikke hatt unghund under 1 år samtidig med baby. Synes det var greit at min hadde blitt 2 :) nå er det fullstendig uaktuelt med ny valp. 

Men folk er forskjellige, babyer og hunder er forskjellige, og ikke minst folk har ulik kapasitet og samvittighet. Jeg ville tenkt meg godt om, og ikke minst diskutert mye med mannen. Han må være villig til å ta hundestøyten hvis det blir krøll av noe slag med babyen. For det er mor som får hovedtyngden av babyansvaret første året, uansett hvordan man vrir og vender på det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 8.1.2018 at 2:26 PM, Maria said:

Dere som har hund og barn.. jeg trenger noen råd. 

Hu her begynner å bli verpesjuk ( :o )! Men! Jeg vil ha barn som vokser opp med hund. Det er liksom drømmen. Det er mulig det kommer en sjanse til å få valp i sommer. Prøvingen på barnefronten er nok ikke så langt unna (håper på 2019-baby). Er det helt på jordet å tro at vi orker hund på ett år (ca), og baby? Jeg har tenkt at enten blir det hund før baby, ellers blir det mange år til hund neste gang. 

Rasen er portis. Gamlemor blir snart 13, så hun har jeg jo ikke i mange år til, og mini er.. mini. Hun krever så lite at hun ikke er hund i samme forstand som gamlemor :P Jeg er ikke vant med krevende hund om dagen, så det blir jo en overgang det også. 

Tanker? 

 

6F689C7B-7565-4107-8273-EF10AAB70219.jpeg

Jeg er iallefall glad at j g ikke ventet lengre enn jeg gjorde(slik som jeg egentlig hadde tenkt), om noe kunne jeg vell med fordel skaffet hund tidligere. Å kombinere hund med de  misnte er enkelt, de er stort sett veldig fornøyd i en bæresele så lenge de får mat og ren bleie når det trengs, og sover mye. (=Mange muligheter til å ut med hunden uten misfornøyd baby), nå derimot (toddler 15 mnd)er det mer krevende, men det går. Dog blir det veldig på barnets premisser da og hundetrening/langtur kommer litt i andre rekke. Blir mer at vi går en liten sving til bhg eller lekeplass i nærområdet, så er vi der en stund, barnet leker og hunden får et godbitsøk feks før vi går hjem igjen. Kan bli mye ute tid, men kanskje ikke det helt store fysiske utfordringen. Heldigvis har jeg hage her jeg bor og kan leke/trene lydighet osv etter leggetid ved behov for å spe på.

Det hele hade selvsagt vært enklere om vi hadde vært to, om ikke ifht hund så bare det at jeg oftere hadde kommet meg ut etter leggetid eller ila ettermiddagen. Men fult overkommelig, og jeg regner med at det blir enklere igjen når poden blir større, kan gå litt mer selv,eller sykle. Når aking osv blir skikkelig gøy. Og div uteaktiviteter generelt blir enklere å gjennomføre. 

De siste mnd har poden vært i bhg og jeg uten jobb, så nå er det jo ikke noe stress, men litt mer spent på når jeg evt begynner i jobb igjen, men jeg har jo som sagt treningsmuligheter rett utenfor døren, barnefri en sjelden gang (det blir det jo antagelig mer av), noe kan selvsagt poden være  med på, og i  verste fall får man fri til besteforeldre eller noe for barnepass om det blir krise . Sånt blir jo og lettere med alderen håper jeg, når de kanskje blir litt mindre kresne på hvem de passes av, kanskje ikke like stor separaskonsangst selv om de har vært en tur i bhg den dagen osv. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har unghund nå. Hun fikk jeg bare en liten stund etter at jeg fant ut at jeg var gravid. Ulempen var det at hun er Alaska Husky, og krever sitt der, og jeg har slitt med bekkenløsning siden uke 14.. men, frem til det ble alt for mye sne her (og nå is) var jeg ikke så plaget at hun ikke fikk gode nok turer. Heldigvis kan hun være løs overalt enda, og jeg bor såpass øde at jeg kan slippe henne ute på tomta også kan vi bare leke osv - krever lite av meg. Hun er nå 7 mnd, jeg er 8 mnd på vei. (Hun er vell også 8 mnd nesten da, 13 januar).

unghund under graviditet har vært veldi ok, jeg kunne ikke jobbe og fikk masse tid til hunden i valpetiden og nå. Veldig spent på hvordan det blir når baby kommer, jeg er alene om alt.. 

heldigvis er bikkja vandt med late dager, og jeg håper bekkenet er såpass bra og baby såpass «lettvindt» at vi kommer oss litt ut uansett. I tillegg har jeg backup av ei god vennine med en jevngammel hannhund som tar henne med på ski, spark og gåturer (en virkelig livredder når jeg selv ikke kommer meg opp av sofaen!!) 

også er hunden min, selv om hun er AH, en rolig sjel - og er veldig bedagelig, selv uten noe særlige turer. Jeg blir nok aldri så heldig igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for masse gode refleksjoner, dere! Det er innmari nyttig å høre hva dere tenker. 

Jeg er jo heldig og har en innmari snill og hjelpsom mann, mamma bor like borti gata og når det kommer til barnehage og slikt så bor vi rett ved siden av to barnehager og barneskolen (der min mor for øvrig er rektor/leder for begge deler, så hun kan kanskje bidra der også?). Logistikken håper jeg at skal gå fint, men det avhenger selvsagt av hvilken jobb jeg har og hvor jeg jobber når vi kommer så langt. 

Til sommeren er det en sjanse for førstevalg etter en tispe jeg selv var med å plukke ut i sin tid, så det er en forlokkende tanke å ha valp fra henne. Tispa selv bor faktisk med ei jente som er 10 mnd yngre enn seg, så hun har vist seg å være barnevennlig. Men så har jeg jo faktisk to hunder fra før, hvorav den ene ikke er særlig barnevennlig. Mini er jo ikke den stødigste med unger, men jeg har et håp om at det skal gå fint tross alt. 

Konklusjonen min er vel egentlig at vi får vente og se hva som skjer. Håper på 2019-baby, og eventuelt 2018-valp, men baby går nok først hvis jeg må velge :P 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Maria skrev:

 Men så har jeg jo faktisk to hunder fra før, hvorav den ene ikke er særlig barnevennlig. Mini er jo ikke den stødigste med unger, men jeg har et håp om at det skal gå fint tross alt.

Vet du, min Jatzy har aldri vært noe glad i andres unger. Hun har alltid unngått dem, dempet ogvært veldig lite interessert. Men babyen har hun akseptert fra dag en. Som om at hun vet at han er vår og tilhører oss. Kan det være lukta ? Bonusbarnet har også gått helt fint, hun legger seg gjerne samme med henne i sengen og i sofaen. Det hele har gått mye lettere enn jeg så for meg. Fremmende barn er hun ikke opptatt av.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Red Merle skrev:

Vet du, min Jatzy har aldri vært noe glad i andres unger. Hun har alltid unngått dem, dempet ogvært veldig lite interessert. Men babyen har hun akseptert fra dag en. Som om at hun vet at han er vår og tilhører oss. Kan det være lukta ? Bonusbarnet har også gått helt fint, hun legger seg gjerne samme med henne i sengen og i sofaen. Det hele har gått mye lettere enn jeg så for meg. Fremmende barn er hun ikke opptatt av.

Godt å høre!

Jeg har en frøken som er hysterisk redd unger. Men hun er en særing, som ikke liker folk når hun først har bestemt seg for det :P så jeg håper blanke ark kan være tingen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, Red Merle skrev:

Vet du, min Jatzy har aldri vært noe glad i andres unger. Hun har alltid unngått dem, dempet ogvært veldig lite interessert. Men babyen har hun akseptert fra dag en. Som om at hun vet at han er vår og tilhører oss. Kan det være lukta ? Bonusbarnet har også gått helt fint, hun legger seg gjerne samme med henne i sengen og i sofaen. Det hele har gått mye lettere enn jeg så for meg. Fremmende barn er hun ikke opptatt av.

 

31 minutter siden, Maria skrev:

Godt å høre!

Jeg har en frøken som er hysterisk redd unger. Men hun er en særing, som ikke liker folk når hun først har bestemt seg for det :P så jeg håper blanke ark kan være tingen. 

Samme med Linux, han var ikke spesielt glad i unger, jeg stolte ikke på han i det hele tatt, og er faktisk ganske sikker på at han hadde bitt ganske fort i en "barnesituasjon" som var negativ. Men med L var det helt greit. Han ville helst ikke koses og klemmes, men forholdt seg helt greit og rolig til henne. L har kun gode minner fra Linux og sørger fortsatt over at han er død faktisk, fordi han var så rolig og ikke så voldsom og glad i kroppskontakt som Maja er (hun har faktisk, sjokkerende nok, bedt om vi ikke kan bytte ut Maja med en katt, fordi Maja alltid snuser henne i ansiktet:blink::|. Det er for øvrig ikke aktuelt:no:). Maja er helt i motsatt ende av skalaen, og kan bli FOR overstrømmende glad, med potensiale for velting av barn. Men selv hun ser jeg at han få nok, når det blir mye kos og litt sånn påtrengende kjærlighet, særlig fra minstemann som kan være uforutsigbar, og er i den verste alderen akkurat nå (ikke mulig å "snakke fornuft" med, ikke mulig å forklare så mye, tror at alle vil klemmes, gjerne hardt, og kan se ut som han har de beste intensjoner, og så plutselig "slår han til" med lugging eller biting eller det som verre er.) derfor bruker vi en del grind for å skille dem, slik at Maja kan få fred til å sove på plassen sin, og jeg kan snu ryggen til to sek for å lage mat. Men nå tror jeg yngstemann hos oss er i den aktive enden av skalaen igjen, og er stort sett høyt og lavt... Ikke alle barn er sånn...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Red Merle skrev:

Vet du, min Jatzy har aldri vært noe glad i andres unger. Hun har alltid unngått dem, dempet ogvært veldig lite interessert. Men babyen har hun akseptert fra dag en. Som om at hun vet at han er vår og tilhører oss. Kan det være lukta ? Bonusbarnet har også gått helt fint, hun legger seg gjerne samme med henne i sengen og i sofaen. Det hele har gått mye lettere enn jeg så for meg. Fremmende barn er hun ikke opptatt av.

Samme her med Ellie. Hun var livredd barn som valp. Hun har blitt bedre ettee hun fikk sine egne. Våre kan i teorien gjøre hva som helst med henne , jeg stoler mer på henne enn på noen annen hund.

16 minutter siden, *Marianne* skrev:

 

 

Random. :)

Hvordan gikk det med nattavvenningen med H?

Husker jeg svarte deg så kjekt og greit da du spurte her om tips til hvordan gå frem. Nå skal jeg snart avvenne Berit, gruer meg og husker ikke noe av mine egne tips. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 hours ago, Padde said:

Jeg har unghund nå. Hun fikk jeg bare en liten stund etter at jeg fant ut at jeg var gravid. Ulempen var det at hun er Alaska Husky, og krever sitt der, og jeg har slitt med bekkenløsning siden uke 14.. men, frem til det ble alt for mye sne her (og nå is) var jeg ikke så plaget at hun ikke fikk gode nok turer. Heldigvis kan hun være løs overalt enda, og jeg bor såpass øde at jeg kan slippe henne ute på tomta også kan vi bare leke osv - krever lite av meg. Hun er nå 7 mnd, jeg er 8 mnd på vei. (Hun er vell også 8 mnd nesten da, 13 januar).

unghund under graviditet har vært veldi ok, jeg kunne ikke jobbe og fikk masse tid til hunden i valpetiden og nå. Veldig spent på hvordan det blir når baby kommer, jeg er alene om alt.. 

heldigvis er bikkja vandt med late dager, og jeg håper bekkenet er såpass bra og baby såpass «lettvindt» at vi kommer oss litt ut uansett. I tillegg har jeg backup av ei god vennine med en jevngammel hannhund som tar henne med på ski, spark og gåturer (en virkelig livredder når jeg selv ikke kommer meg opp av sofaen!!) 

også er hunden min, selv om hun er AH, en rolig sjel - og er veldig bedagelig, selv uten noe særlige turer. Jeg blir nok aldri så heldig igjen!

De fleste hunder er sånn, er min oppfatning. ;) Handler mest om oppdragelse og forventning. Og polarhunder(også ah i stor grad) er rolige sjeler, selv om de er på ute. Tror ikke du finner mange som er enklere enn dem faktisk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...