Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, januar


Symra&Pippin
 Share

Recommended Posts

@Snoffe føler så inderlig med deg. Er på ish mitt 10ende år psyk her, selvom jeg først ble diagnostisert i 2015 så har jeg nok vært syk mye lengre. Droppet ut av ungdomskolen liksom, kom meg igjennom folkehøyskolen på hengende håret.  
Det er så inderlig dritt, enten det er fysisk eller psykisk. Å havne "utenfor samfunnet", det unner jeg ingen. :hug: 

------

2017 har vært et turbulent år, friskere enn jeg har vært på fryktelig lenge, men definitivt det tøffeste året på lenge også. Å miste både Xen og Rocky har vært skikkelig, skikkelig hardt. Håper 2018 blir et mye bedre år! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hils på Silma, North Sheltie's Starlight Har vært en svipptur innom Harstad og hentet lillegull, og sjokkert hele familien, var kun gubben som visse jeg skulle ha valp Tantebarnet til Inya, og en

Jeg danset til krampa tok meg. Bokstavelig talt. Jeg har vondt i føttene, leggene truer med ny krampe etter en siste sluttspurt til Mambo Nr 5, jeg har hold i siden, og senebetennelsen i armene fikk k

Hils på Rhiannon❤

Posted Images

14 minutter siden, Rocket skrev:

@Snoffe føler så inderlig med deg. Er på ish mitt 10ende år psyk her, selvom jeg først ble diagnostisert i 2015 så har jeg nok vært syk mye lengre. Droppet ut av ungdomskolen liksom, kom meg igjennom folkehøyskolen på hengende håret.  
Det er så inderlig dritt, enten det er fysisk eller psykisk. Å havne "utenfor samfunnet", det unner jeg ingen. :hug: 

------

2017 har vært et turbulent år, friskere enn jeg har vært på fryktelig lenge, men definitivt det tøffeste året på lenge også. Å miste både Xen og Rocky har vært skikkelig, skikkelig hardt. Håper 2018 blir et mye bedre år! 

:hug:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puddelkvasten skal være hjemme "alene " hos oss for første gang en hel arbeidsdag.  Den er vant til å være i bur og jeg ble plutselig nervøs for en liten puddelkvast og en stor (snill) husky alene en hel dag, så jeg stappet den i buret før jeg dro. Nå har jeg dårlig samvittighet og er redd Toddy spiser buret og at puddelkvasten synes det er urettferdig at han er løs. Bløthjerta much? :P

Jeg hater å bruke bur. Virkelig. Men denne har et stort bur i forhold til størrelsen sin og den er tross alt vant til det. 

Den blir hentet i morgen. Blir rart uten en liten klegg som spretter rundt i beina våre hele tiden og ligger bak hodet vårt på sofakanten.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, Mud skrev:

Puddelkvasten skal være hjemme "alene " hos oss for første gang en hel arbeidsdag.  Den er vant til å være i bur og jeg ble plutselig nervøs for en liten puddelkvast og en stor (snill) husky alene en hel dag, så jeg stappet den i buret før jeg dro. Nå har jeg dårlig samvittighet og er redd Toddy spiser buret og at puddelkvasten synes det er urettferdig at han er løs. Bløthjerta much? :P

Jeg hater å bruke bur. Virkelig. Men denne har et stort bur i forhold til størrelsen sin og den er tross alt vant til det. 

Den blir hentet i morgen. Blir rart uten en liten klegg som spretter rundt i beina våre hele tiden og ligger bak hodet vårt på sofakanten.  

Løsningen må jo være å kjøpe en sånn selv med en gang? :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempeklem til alle som sliter med helsa! Håper 2018 blir bedre enn dere trodde det kunne bli!

Jeg må fyke avsted på jobb, kommer 15 min for sent bare fordi jeg sitter her og taster med dere. Heldigvis vet avdelingslederen at jeg mye oftere jobber lenger enn jeg skal enn kommer senere enn jeg skal. :aww:

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Snoffe :console: Vet ikke helt hva jeg skal si jeg, men ville gi deg en cyber-klem i alle fall. 

 

Her har jeg misshandlet hunder, dvs klippet klør. Må skjerpe meg der igjen, de var blitt vel lange nå. Jeg lurer på om lyse klør skal være et kriterium for neste hund :P , for jeg syns det er så himla vanskelig å klippe klør på Twist uten å treffe en nerve eller to. Det hjelper jo ikke akkurat at han oppfører seg som en kålorm heller. Nå er han dypt fornærma og ligger på kjøkkenet og skuler hitover. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg glemte bikkja mi ute i går, jeg. Kasta ut kveldsmaten i snøen, og gikk inn igjen.

Og hennes nye matfar glemte henne også, han var ute og røyka sammen med henne, gikk inn igjen og glemte henne han også.

Plutselig etter en god stund så gikk det opp et lys for meg der jeg satt og trykte på pc'en, så ropte jeg til han "Hvor er Bizi?"

Og han bare æh, nei, jeg glemte henne helt bort, jeg! Ja, det gjorde jeg og, sa jeg.:icon_redface:

Så da løp jeg ut og gaula BIZI! og der kom hun som hadde nesa fortsatt langt nede i snøen løpende. Glad og fornøyd. 

Det går jo an å bjeffe hvis noen glemmer deg ute kanskje. Men, det er klart. Når man bare tenker på mat, så er det ikke så farlig å bli glemt bort. Det kunne jo være noe mer å finne under snøen.:P

Det var omtrent som den gangen jeg plutselig ikke fant Timmian, og lette huset rundt, og fant han helt tilfeldig etter en lang stund i nederste hylle i klesskapet i mørket. Gi en lyd, liksom.:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay, jeg har fått kjenne litt på at jeg er litt morragretten når det blir tull i rutinene mine i dag. Datterbarnet sto opp ikke så lenge etter meg i dag og fant ut at hun skal rydde ut jula. Fint det, men ikke mas på meg om hva vi skal gjøre med ditt og hvor vi skal gjøre av datt i den perioden jeg bruker på å få kroppen min til å funke, liksom. Siden ingen av oss er noe spesielt lettantennelige heller, så sitter jo ikke jeg her på stua og er grinete, og hun gikk ikke inn på rommet sitt for å være grinete :P 

Jeg bruker litt tid på å komme i gang jeg, samme hvor freshe og virkelystne andre er i det tidsrommet :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Mira2.0

Har legetime om litt. Siste ukene har jeg vært helt utkjørt, jeg fryser nesten konstant og har begynt å svette på føtter og hender. Det er langt utenfor normalen, jeg svetter nesten aldri. Forklarte det til damen på legekontoret, og hun svarer selvfølgelig at jeg da har feber. Nope, ingen feber. Spennende å se hva crp viser. Lei av å fryse! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Mira2.0
Akkurat nå, 2ne skrev:

Okay, jeg har fått kjenne litt på at jeg er litt morragretten når det blir tull i rutinene mine i dag. Datterbarnet sto opp ikke så lenge etter meg i dag og fant ut at hun skal rydde ut jula. Fint det, men ikke mas på meg om hva vi skal gjøre med ditt og hvor vi skal gjøre av datt i den perioden jeg bruker på å få kroppen min til å funke, liksom. Siden ingen av oss er noe spesielt lettantennelige heller, så sitter jo ikke jeg her på stua og er grinete, og hun gikk ikke inn på rommet sitt for å være grinete :P 

Jeg bruker litt tid på å komme i gang jeg, samme hvor freshe og virkelystne andre er i det tidsrommet :aww: 

Sorry dobbelpost! Men det er lov å være kort i lunta når kroppen ikke er i gang ennå. Her må det være tyst og rolig minst en time, helst to. Og jeg har ikke så herjet kropp som deg. Gir deg en :hug:jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, Raksha said:

 

Noooommin! Din? 

 

Nei, det har jeg ikke mulighet til, og hun er litt liten. Men jeg skal ri henne en del framover. Så mye jeg kan. 
Hun er 8 år, men ble ikke ridd inn før i fjor. Og kan egentlig bare det helt grunnleggende (hatt føll). Det er uvant å måtte være i stallen igjen hver dag, haha. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutes ago, Mira2.0 said:

Sorry dobbelpost! Men det er lov å være kort i lunta når kroppen ikke er i gang ennå. Her må det være tyst og rolig minst en time, helst to. Og jeg har ikke så herjet kropp som deg. Gir deg en :hug:jeg. 

Takk :ahappy: Det begynner å hjelpe nå som jeg er inn i kopp nr 2 med te (ikke min vanlige, for den var jeg tom for i dag), og har fått spist litt sjokolade :teehe: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
1 time siden, Klematis skrev:

Jeg glemte bikkja mi ute i går, jeg. Kasta ut kveldsmaten i snøen, og gikk inn igjen.

Og hennes nye matfar glemte henne også, han var ute og røyka sammen med henne, gikk inn igjen og glemte henne han også.

Plutselig etter en god stund så gikk det opp et lys for meg der jeg satt og trykte på pc'en, så ropte jeg til han "Hvor er Bizi?"

Og han bare æh, nei, jeg glemte henne helt bort, jeg! Ja, det gjorde jeg og, sa jeg.:icon_redface:

Så da løp jeg ut og gaula BIZI! og der kom hun som hadde nesa fortsatt langt nede i snøen løpende. Glad og fornøyd. 

Det går jo an å bjeffe hvis noen glemmer deg ute kanskje. Men, det er klart. Når man bare tenker på mat, så er det ikke så farlig å bli glemt bort. Det kunne jo være noe mer å finne under snøen.:P

Det var omtrent som den gangen jeg plutselig ikke fant Timmian, og lette huset rundt, og fant han helt tilfeldig etter en lang stund i nederste hylle i klesskapet i mørket. Gi en lyd, liksom.:ahappy:

:lol:

Jeg har hatt en del leteaksjoner etter Aragon også. 

Han dukket opp bak puter i sofaen, inni et klesskap, helt oppe i hjørnet på senga til yngste, og ellers i kriker og kroker :lol:

Jeg har merkelig nok ikke behov for slike leteaksjoner nå lengre. :aww:

 

57 minutter siden, enna skrev:

Sitter på røntgen og venter... gubben som insisterte på å finne ut hvordan disse lungene mine egentlig ser ut... 

Lykke til! 

@Snoffe Mange klemmer fra meg. :heart:

 

Det var lettere å stå opp i dag enn i går. Ikke lett, men lettere.. :aww:

Tok en halvtimes tur før jobb i dag. Bestemye meg at rusk i halsen og stiv kropp ikke skulle få overtaket på meg, så da var det tvangsoppmykning. Sjef gikk og la seg igjen etterpå. 3,6 km på ca 35 minutter var tydeligvis en vel brå start :lol:

Ellers er det en veldig rolig dag på jobb på både ene og andre måten. Jeg sitter her alene, og oppfølginger og beregning av tilbud er gjort.  Men jeg må innrømme at det er litt deilig også da :P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter skikkelig med å stå opp om jeg må begynne tidligere enn 09.00. 
Har jo fleksibel arbeidstid, så det er absolutt ingen krise. Men jeg prøver å jobbe fra 08-16, så jeg ikke blir så sen i stallen. 
Både i dag og igår faila jeg, og var ikke på jobb før 09 :lol:

Jeg har ikke tjangs til å stå opp liksom, det bare går ikke. Og halvsovende Kaja vet at hun kan begynne senere, og slår bare av vekkerklokka når den ringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Snoffe skrev:

Dette ble så langt at folk bare får scrolle over, måtte bare få luftet hodet litt.

Det året vi nå så vidt har begynt på har jeg gruet meg til lenge. I år er det 10 år siden jeg ble syk, 10 år siden jeg falt utenfor samfunnet. Syntes det er veldig tungt at det er gått så mange år, at jeg har.gått glipp av så mye som er så viktig å få med seg i i slutten av tenårene og begynnelsen av tyveårene. 

For 10 år siden så trodde jeg at jeg kom til å være tilbake på skolen og i stallen om et par måneder. Hadde aldri sett for meg at jeg skulle ende opp som ufør, slutte helt med hest og ikke ha annen skolegang enn grunnskolen (som som jeg forøvrig er veldig bitter over).

Den viktigste grunnen til at Melvin ble kjøpt nå og ikke om flere år som først var planen. Var at jeg hadde behov for å prøve å unngå å tenke for mye på at jeg har vært syk så lenge. Han er på en måte min stakkars-meg-jeg-har-vært-syk-i-10-år gave til meg selv :aww:

Det er så mange ting jeg har gått glipp av, og det er mange ting jeg kommer til å gå glipp av i fremtiden. Noe av det er jeg fryktelig trist over at jeg kommer til å gå glipp av. Kommer etter hvert til å få mye pes for det fra mennesker rundt meg, kommer til å bli mye mas og liten forståelse. Gruer meg til det skjer, og det er umulig å unngå at det skjer. Folk er ikke alltid så hyggelig. 

Eneste grunnen til at jeg har det nogenlunne bra er fordi jeg har valgt å være dårligere enn nødvendig. Jeg har valgt å ha dyr, noe jeg egentlig ikke burde hatt. Men dyrene gir meg så mye glede, nærhet og kjærlighet at det er verd det å være dårligere i kroppen enn nødvendig. Jeg får så mye mye mer igjen for å ha dem rundt meg, enn når jeg ikke har hatt dem rundt meg. Det er verd å være ekstra sliter når jeg får all den kjærligheten som de gir :wub:

Men jeg er lei, møkk lei av å være syk.

Nyttårsaften ble brukt i pysjen på sofaen med tv serier og cola. Takket til og med nei til et lite glass med bobler klokken 12. Likevel så kjennes kroppen ut som den har vært på en ordentlig fyllakule selv 2 dager etter på. Det er ikke morsomt når jeg aller helst skulle ønske jeg orket å være  på nyttårsfest med venner, og bli lettere beruset. Også blir jeg så dårlig av å ligge på sofaen *sukk* Jeg har vært så dårlig i hele julen, så dårlig at til neste år så kommer jeg til å si i fra om at jeg vil være hjemme alene. Ikke dra på besøk eller styre. Bare gjøre akkurat det jeg vil, i mitt tempo og etter min kropp sine ønsker. Folk får bare bli sint og lei seg. Jeg må ta hensyn til meg selv. 

Håper bare dette året blir bedre enn jeg fryktet, og bedre enn 2017. 

Jeg vet ikke hva slags syk du er, men jeg føler virkelig med deg :console:

Jeg går også inn i mitt 10 år som syk. Jeg er 34 år, har ME og ble ufør i desember 2017 etter 9 år med håping og prøving på å komme meg tilbake til studier eller jobb. Håp og drømmer bare svinner etterhvert som årene går. Jeg er heldig for jeg har klart å få et barn og gifte meg på disse årene. Hun blir enebarn for jeg tør ikke å få fler. 

Jeg er heldig fordi jeg har klart å holde på med strikking og hund, hvertfall stort sett, men nå mistet jeg Midas før jul og det er en sorg som nesten ikke er til å holde ut for han var så mye for meg og nå er han borte :( 

Jeg vet ikke hva jeg ville med dette annet enn å sende deg en stor trøsteklem og si at jeg håper 2018 blir et godt år for deg. At det blir bedre enn vi håper :console:

Det er forresten verdt det å være dårligere enn man må for å få holde på med hund. Hvert sekund på sofaen etter å ha presset seg sammen med hunden er verdt det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Snoffe skrev:

Dette ble så langt at folk bare får scrolle over, måtte bare få luftet hodet litt.

Det året vi nå så vidt har begynt på har jeg gruet meg til lenge. I år er det 10 år siden jeg ble syk, 10 år siden jeg falt utenfor samfunnet. Syntes det er veldig tungt at det er gått så mange år, at jeg har.gått glipp av så mye som er så viktig å få med seg i i slutten av tenårene og begynnelsen av tyveårene. 

For 10 år siden så trodde jeg at jeg kom til å være tilbake på skolen og i stallen om et par måneder. Hadde aldri sett for meg at jeg skulle ende opp som ufør, slutte helt med hest og ikke ha annen skolegang enn grunnskolen (som som jeg forøvrig er veldig bitter over).

Den viktigste grunnen til at Melvin ble kjøpt nå og ikke om flere år som først var planen. Var at jeg hadde behov for å prøve å unngå å tenke for mye på at jeg har vært syk så lenge. Han er på en måte min stakkars-meg-jeg-har-vært-syk-i-10-år gave til meg selv :aww:

Det er så mange ting jeg har gått glipp av, og det er mange ting jeg kommer til å gå glipp av i fremtiden. Noe av det er jeg fryktelig trist over at jeg kommer til å gå glipp av. Kommer etter hvert til å få mye pes for det fra mennesker rundt meg, kommer til å bli mye mas og liten forståelse. Gruer meg til det skjer, og det er umulig å unngå at det skjer. Folk er ikke alltid så hyggelig. 

Eneste grunnen til at jeg har det nogenlunne bra er fordi jeg har valgt å være dårligere enn nødvendig. Jeg har valgt å ha dyr, noe jeg egentlig ikke burde hatt. Men dyrene gir meg så mye glede, nærhet og kjærlighet at det er verd det å være dårligere i kroppen enn nødvendig. Jeg får så mye mye mer igjen for å ha dem rundt meg, enn når jeg ikke har hatt dem rundt meg. Det er verd å være ekstra sliter når jeg får all den kjærligheten som de gir :wub:

Men jeg er lei, møkk lei av å være syk.

Nyttårsaften ble brukt i pysjen på sofaen med tv serier og cola. Takket til og med nei til et lite glass med bobler klokken 12. Likevel så kjennes kroppen ut som den har vært på en ordentlig fyllakule selv 2 dager etter på. Det er ikke morsomt når jeg aller helst skulle ønske jeg orket å være  på nyttårsfest med venner, og bli lettere beruset. Også blir jeg så dårlig av å ligge på sofaen *sukk* Jeg har vært så dårlig i hele julen, så dårlig at til neste år så kommer jeg til å si i fra om at jeg vil være hjemme alene. Ikke dra på besøk eller styre. Bare gjøre akkurat det jeg vil, i mitt tempo og etter min kropp sine ønsker. Folk får bare bli sint og lei seg. Jeg må ta hensyn til meg selv. 

Håper bare dette året blir bedre enn jeg fryktet, og bedre enn 2017. 

:hug:du er ikke alene. Jeg går nå inn i mitt 12. eller 12. år som ME syk, og kjenner mye på det samme som deg. 

10 timer siden, Raksha skrev:

@Snoffe:hug:   2017 har vært et drittår her og, heldigvis noen oppturer, men generelt et drittår, så håper virkelig at 18 blir bra for alle oss som trenger det! :hug: 

 

Savner Hottie og Bugen sånn at jeg blir tullete :( Var bare kjipt å se klokka gå over til nytt år uten Hottie og Bugen.  Vel vel, i år håper jeg at jeg har med meg alle hunder og hester videre til nesteår - gjerne med et lite firbeint tilskudd :aww: 

 

:hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Midas skrev:

Jeg vet ikke hva slags syk du er, men jeg føler virkelig med deg :console:

Jeg går også inn i mitt 10 år som syk. Jeg er 34 år, har ME og ble ufør i desember 2017 etter 9 år med håping og prøving på å komme meg tilbake til studier eller jobb. Håp og drømmer bare svinner etterhvert som årene går. Jeg er heldig for jeg har klart å få et barn og gifte meg på disse årene. Hun blir enebarn for jeg tør ikke å få fler. 

Jeg er heldig fordi jeg har klart å holde på med strikking og hund, hvertfall stort sett, men nå mistet jeg Midas før jul og det er en sorg som nesten ikke er til å holde ut for han var så mye for meg og nå er han borte :( 

Jeg vet ikke hva jeg ville med dette annet enn å sende deg en stor trøsteklem og si at jeg håper 2018 blir et godt år for deg. At det blir bedre enn vi håper :console:

Det er forresten verdt det å være dårligere enn man må for å få holde på med hund. Hvert sekund på sofaen etter å ha presset seg sammen med hunden er verdt det. 

Høres ut som alt er likt hos oss utenom alder (er endel år yngre enn deg) og barn :)

Jeg har også ME, er virkelig en møkka sykdom :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som den hundreåringen jeg er har jeg akkurat nå inntatt dagens frokost (omelett av ett egg) og et halvt glass kulturmelk. 
Neste post på programmet må være en kaffekopp, før en kjapp dusj, og så går turen til Røa på ei litta shoppingrunde.
Hos meg bor nemlig en liten svarting fra @Michellus denne uken, så vi skal ned for å sjarmere gutta på hundebutikken en tur! 

Åh, jeg elsker å jobbe kveldsvakter, man kan både sove lenge og nyte dagslyset! 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share




  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...