Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

@Snoffe føler så inderlig med deg. Er på ish mitt 10ende år psyk her, selvom jeg først ble diagnostisert i 2015 så har jeg nok vært syk mye lengre. Droppet ut av ungdomskolen liksom, kom meg igjennom folkehøyskolen på hengende håret.  
Det er så inderlig dritt, enten det er fysisk eller psykisk. Å havne "utenfor samfunnet", det unner jeg ingen. :hug: 

------

2017 har vært et turbulent år, friskere enn jeg har vært på fryktelig lenge, men definitivt det tøffeste året på lenge også. Å miste både Xen og Rocky har vært skikkelig, skikkelig hardt. Håper 2018 blir et mye bedre år! 

  • Svar 3.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hils på Silma, North Sheltie's Starlight Har vært en svipptur innom Harstad og hentet lillegull, og sjokkert hele familien, var kun gubben som visse jeg skulle ha valp Tantebarnet til Inya, og en

Jeg danset til krampa tok meg. Bokstavelig talt. Jeg har vondt i føttene, leggene truer med ny krampe etter en siste sluttspurt til Mambo Nr 5, jeg har hold i siden, og senebetennelsen i armene fikk k

Hils på Rhiannon❤

Posted Images

Skrevet
14 minutter siden, Rocket skrev:

@Snoffe føler så inderlig med deg. Er på ish mitt 10ende år psyk her, selvom jeg først ble diagnostisert i 2015 så har jeg nok vært syk mye lengre. Droppet ut av ungdomskolen liksom, kom meg igjennom folkehøyskolen på hengende håret.  
Det er så inderlig dritt, enten det er fysisk eller psykisk. Å havne "utenfor samfunnet", det unner jeg ingen. :hug: 

------

2017 har vært et turbulent år, friskere enn jeg har vært på fryktelig lenge, men definitivt det tøffeste året på lenge også. Å miste både Xen og Rocky har vært skikkelig, skikkelig hardt. Håper 2018 blir et mye bedre år! 

:hug:

 

Skrevet

Puddelkvasten skal være hjemme "alene " hos oss for første gang en hel arbeidsdag.  Den er vant til å være i bur og jeg ble plutselig nervøs for en liten puddelkvast og en stor (snill) husky alene en hel dag, så jeg stappet den i buret før jeg dro. Nå har jeg dårlig samvittighet og er redd Toddy spiser buret og at puddelkvasten synes det er urettferdig at han er løs. Bløthjerta much? :P

Jeg hater å bruke bur. Virkelig. Men denne har et stort bur i forhold til størrelsen sin og den er tross alt vant til det. 

Den blir hentet i morgen. Blir rart uten en liten klegg som spretter rundt i beina våre hele tiden og ligger bak hodet vårt på sofakanten.  

Skrevet
41 minutter siden, Mud skrev:

Puddelkvasten skal være hjemme "alene " hos oss for første gang en hel arbeidsdag.  Den er vant til å være i bur og jeg ble plutselig nervøs for en liten puddelkvast og en stor (snill) husky alene en hel dag, så jeg stappet den i buret før jeg dro. Nå har jeg dårlig samvittighet og er redd Toddy spiser buret og at puddelkvasten synes det er urettferdig at han er løs. Bløthjerta much? :P

Jeg hater å bruke bur. Virkelig. Men denne har et stort bur i forhold til størrelsen sin og den er tross alt vant til det. 

Den blir hentet i morgen. Blir rart uten en liten klegg som spretter rundt i beina våre hele tiden og ligger bak hodet vårt på sofakanten.  

Løsningen må jo være å kjøpe en sånn selv med en gang? :innocent:

Skrevet

Kjempeklem til alle som sliter med helsa! Håper 2018 blir bedre enn dere trodde det kunne bli!

Jeg må fyke avsted på jobb, kommer 15 min for sent bare fordi jeg sitter her og taster med dere. Heldigvis vet avdelingslederen at jeg mye oftere jobber lenger enn jeg skal enn kommer senere enn jeg skal. :aww:

 

  • Like 4
Skrevet
24 minutter siden, mushi skrev:

Løsningen må jo være å kjøpe en sånn selv med en gang? :innocent:

Ehm..nei.. :P

 

Skrevet

Klem til @Snoffe :hug:

Det var hakket verre å stå opp i dag enn i går og jeg gleder meg til helga allerede :P Gleden var derfor stor da jeg innså at det var onsdag og ikke tirsdag.

 

  • Like 1
Skrevet

@Snoffe :console: Vet ikke helt hva jeg skal si jeg, men ville gi deg en cyber-klem i alle fall. 

 

Her har jeg misshandlet hunder, dvs klippet klør. Må skjerpe meg der igjen, de var blitt vel lange nå. Jeg lurer på om lyse klør skal være et kriterium for neste hund :P , for jeg syns det er så himla vanskelig å klippe klør på Twist uten å treffe en nerve eller to. Det hjelper jo ikke akkurat at han oppfører seg som en kålorm heller. Nå er han dypt fornærma og ligger på kjøkkenet og skuler hitover. 

  • Like 2
Guest Klematis
Skrevet

Jeg glemte bikkja mi ute i går, jeg. Kasta ut kveldsmaten i snøen, og gikk inn igjen.

Og hennes nye matfar glemte henne også, han var ute og røyka sammen med henne, gikk inn igjen og glemte henne han også.

Plutselig etter en god stund så gikk det opp et lys for meg der jeg satt og trykte på pc'en, så ropte jeg til han "Hvor er Bizi?"

Og han bare æh, nei, jeg glemte henne helt bort, jeg! Ja, det gjorde jeg og, sa jeg.:icon_redface:

Så da løp jeg ut og gaula BIZI! og der kom hun som hadde nesa fortsatt langt nede i snøen løpende. Glad og fornøyd. 

Det går jo an å bjeffe hvis noen glemmer deg ute kanskje. Men, det er klart. Når man bare tenker på mat, så er det ikke så farlig å bli glemt bort. Det kunne jo være noe mer å finne under snøen.:P

Det var omtrent som den gangen jeg plutselig ikke fant Timmian, og lette huset rundt, og fant han helt tilfeldig etter en lang stund i nederste hylle i klesskapet i mørket. Gi en lyd, liksom.:ahappy:

Skrevet

Sitter på røntgen og venter... gubben som insisterte på å finne ut hvordan disse lungene mine egentlig ser ut... 

Skrevet

Okay, jeg har fått kjenne litt på at jeg er litt morragretten når det blir tull i rutinene mine i dag. Datterbarnet sto opp ikke så lenge etter meg i dag og fant ut at hun skal rydde ut jula. Fint det, men ikke mas på meg om hva vi skal gjøre med ditt og hvor vi skal gjøre av datt i den perioden jeg bruker på å få kroppen min til å funke, liksom. Siden ingen av oss er noe spesielt lettantennelige heller, så sitter jo ikke jeg her på stua og er grinete, og hun gikk ikke inn på rommet sitt for å være grinete :P 

Jeg bruker litt tid på å komme i gang jeg, samme hvor freshe og virkelystne andre er i det tidsrommet :aww: 

Guest Mira2.0
Skrevet

Har legetime om litt. Siste ukene har jeg vært helt utkjørt, jeg fryser nesten konstant og har begynt å svette på føtter og hender. Det er langt utenfor normalen, jeg svetter nesten aldri. Forklarte det til damen på legekontoret, og hun svarer selvfølgelig at jeg da har feber. Nope, ingen feber. Spennende å se hva crp viser. Lei av å fryse! 

Guest Mira2.0
Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Okay, jeg har fått kjenne litt på at jeg er litt morragretten når det blir tull i rutinene mine i dag. Datterbarnet sto opp ikke så lenge etter meg i dag og fant ut at hun skal rydde ut jula. Fint det, men ikke mas på meg om hva vi skal gjøre med ditt og hvor vi skal gjøre av datt i den perioden jeg bruker på å få kroppen min til å funke, liksom. Siden ingen av oss er noe spesielt lettantennelige heller, så sitter jo ikke jeg her på stua og er grinete, og hun gikk ikke inn på rommet sitt for å være grinete :P 

Jeg bruker litt tid på å komme i gang jeg, samme hvor freshe og virkelystne andre er i det tidsrommet :aww: 

Sorry dobbelpost! Men det er lov å være kort i lunta når kroppen ikke er i gang ennå. Her må det være tyst og rolig minst en time, helst to. Og jeg har ikke så herjet kropp som deg. Gir deg en :hug:jeg. 

Skrevet
11 hours ago, Raksha said:

 

Noooommin! Din? 

 

Nei, det har jeg ikke mulighet til, og hun er litt liten. Men jeg skal ri henne en del framover. Så mye jeg kan. 
Hun er 8 år, men ble ikke ridd inn før i fjor. Og kan egentlig bare det helt grunnleggende (hatt føll). Det er uvant å måtte være i stallen igjen hver dag, haha. 

  • Like 1
Skrevet
5 minutes ago, Mira2.0 said:

Sorry dobbelpost! Men det er lov å være kort i lunta når kroppen ikke er i gang ennå. Her må det være tyst og rolig minst en time, helst to. Og jeg har ikke så herjet kropp som deg. Gir deg en :hug:jeg. 

Takk :ahappy: Det begynner å hjelpe nå som jeg er inn i kopp nr 2 med te (ikke min vanlige, for den var jeg tom for i dag), og har fått spist litt sjokolade :teehe: 

Guest *Kat84*
Skrevet
1 time siden, Klematis skrev:

Jeg glemte bikkja mi ute i går, jeg. Kasta ut kveldsmaten i snøen, og gikk inn igjen.

Og hennes nye matfar glemte henne også, han var ute og røyka sammen med henne, gikk inn igjen og glemte henne han også.

Plutselig etter en god stund så gikk det opp et lys for meg der jeg satt og trykte på pc'en, så ropte jeg til han "Hvor er Bizi?"

Og han bare æh, nei, jeg glemte henne helt bort, jeg! Ja, det gjorde jeg og, sa jeg.:icon_redface:

Så da løp jeg ut og gaula BIZI! og der kom hun som hadde nesa fortsatt langt nede i snøen løpende. Glad og fornøyd. 

Det går jo an å bjeffe hvis noen glemmer deg ute kanskje. Men, det er klart. Når man bare tenker på mat, så er det ikke så farlig å bli glemt bort. Det kunne jo være noe mer å finne under snøen.:P

Det var omtrent som den gangen jeg plutselig ikke fant Timmian, og lette huset rundt, og fant han helt tilfeldig etter en lang stund i nederste hylle i klesskapet i mørket. Gi en lyd, liksom.:ahappy:

:lol:

Jeg har hatt en del leteaksjoner etter Aragon også. 

Han dukket opp bak puter i sofaen, inni et klesskap, helt oppe i hjørnet på senga til yngste, og ellers i kriker og kroker :lol:

Jeg har merkelig nok ikke behov for slike leteaksjoner nå lengre. :aww:

 

57 minutter siden, enna skrev:

Sitter på røntgen og venter... gubben som insisterte på å finne ut hvordan disse lungene mine egentlig ser ut... 

Lykke til! 

@Snoffe Mange klemmer fra meg. :heart:

 

Det var lettere å stå opp i dag enn i går. Ikke lett, men lettere.. :aww:

Tok en halvtimes tur før jobb i dag. Bestemye meg at rusk i halsen og stiv kropp ikke skulle få overtaket på meg, så da var det tvangsoppmykning. Sjef gikk og la seg igjen etterpå. 3,6 km på ca 35 minutter var tydeligvis en vel brå start :lol:

Ellers er det en veldig rolig dag på jobb på både ene og andre måten. Jeg sitter her alene, og oppfølginger og beregning av tilbud er gjort.  Men jeg må innrømme at det er litt deilig også da :P

 

Skrevet

Jeg sliter skikkelig med å stå opp om jeg må begynne tidligere enn 09.00. 
Har jo fleksibel arbeidstid, så det er absolutt ingen krise. Men jeg prøver å jobbe fra 08-16, så jeg ikke blir så sen i stallen. 
Både i dag og igår faila jeg, og var ikke på jobb før 09 :lol:

Jeg har ikke tjangs til å stå opp liksom, det bare går ikke. Og halvsovende Kaja vet at hun kan begynne senere, og slår bare av vekkerklokka når den ringer.

Skrevet
10 timer siden, Snoffe skrev:

Dette ble så langt at folk bare får scrolle over, måtte bare få luftet hodet litt.

Det året vi nå så vidt har begynt på har jeg gruet meg til lenge. I år er det 10 år siden jeg ble syk, 10 år siden jeg falt utenfor samfunnet. Syntes det er veldig tungt at det er gått så mange år, at jeg har.gått glipp av så mye som er så viktig å få med seg i i slutten av tenårene og begynnelsen av tyveårene. 

For 10 år siden så trodde jeg at jeg kom til å være tilbake på skolen og i stallen om et par måneder. Hadde aldri sett for meg at jeg skulle ende opp som ufør, slutte helt med hest og ikke ha annen skolegang enn grunnskolen (som som jeg forøvrig er veldig bitter over).

Den viktigste grunnen til at Melvin ble kjøpt nå og ikke om flere år som først var planen. Var at jeg hadde behov for å prøve å unngå å tenke for mye på at jeg har vært syk så lenge. Han er på en måte min stakkars-meg-jeg-har-vært-syk-i-10-år gave til meg selv :aww:

Det er så mange ting jeg har gått glipp av, og det er mange ting jeg kommer til å gå glipp av i fremtiden. Noe av det er jeg fryktelig trist over at jeg kommer til å gå glipp av. Kommer etter hvert til å få mye pes for det fra mennesker rundt meg, kommer til å bli mye mas og liten forståelse. Gruer meg til det skjer, og det er umulig å unngå at det skjer. Folk er ikke alltid så hyggelig. 

Eneste grunnen til at jeg har det nogenlunne bra er fordi jeg har valgt å være dårligere enn nødvendig. Jeg har valgt å ha dyr, noe jeg egentlig ikke burde hatt. Men dyrene gir meg så mye glede, nærhet og kjærlighet at det er verd det å være dårligere i kroppen enn nødvendig. Jeg får så mye mye mer igjen for å ha dem rundt meg, enn når jeg ikke har hatt dem rundt meg. Det er verd å være ekstra sliter når jeg får all den kjærligheten som de gir :wub:

Men jeg er lei, møkk lei av å være syk.

Nyttårsaften ble brukt i pysjen på sofaen med tv serier og cola. Takket til og med nei til et lite glass med bobler klokken 12. Likevel så kjennes kroppen ut som den har vært på en ordentlig fyllakule selv 2 dager etter på. Det er ikke morsomt når jeg aller helst skulle ønske jeg orket å være  på nyttårsfest med venner, og bli lettere beruset. Også blir jeg så dårlig av å ligge på sofaen *sukk* Jeg har vært så dårlig i hele julen, så dårlig at til neste år så kommer jeg til å si i fra om at jeg vil være hjemme alene. Ikke dra på besøk eller styre. Bare gjøre akkurat det jeg vil, i mitt tempo og etter min kropp sine ønsker. Folk får bare bli sint og lei seg. Jeg må ta hensyn til meg selv. 

Håper bare dette året blir bedre enn jeg fryktet, og bedre enn 2017. 

Jeg vet ikke hva slags syk du er, men jeg føler virkelig med deg :console:

Jeg går også inn i mitt 10 år som syk. Jeg er 34 år, har ME og ble ufør i desember 2017 etter 9 år med håping og prøving på å komme meg tilbake til studier eller jobb. Håp og drømmer bare svinner etterhvert som årene går. Jeg er heldig for jeg har klart å få et barn og gifte meg på disse årene. Hun blir enebarn for jeg tør ikke å få fler. 

Jeg er heldig fordi jeg har klart å holde på med strikking og hund, hvertfall stort sett, men nå mistet jeg Midas før jul og det er en sorg som nesten ikke er til å holde ut for han var så mye for meg og nå er han borte :( 

Jeg vet ikke hva jeg ville med dette annet enn å sende deg en stor trøsteklem og si at jeg håper 2018 blir et godt år for deg. At det blir bedre enn vi håper :console:

Det er forresten verdt det å være dårligere enn man må for å få holde på med hund. Hvert sekund på sofaen etter å ha presset seg sammen med hunden er verdt det. 

Skrevet
10 timer siden, Snoffe skrev:

Dette ble så langt at folk bare får scrolle over, måtte bare få luftet hodet litt.

Det året vi nå så vidt har begynt på har jeg gruet meg til lenge. I år er det 10 år siden jeg ble syk, 10 år siden jeg falt utenfor samfunnet. Syntes det er veldig tungt at det er gått så mange år, at jeg har.gått glipp av så mye som er så viktig å få med seg i i slutten av tenårene og begynnelsen av tyveårene. 

For 10 år siden så trodde jeg at jeg kom til å være tilbake på skolen og i stallen om et par måneder. Hadde aldri sett for meg at jeg skulle ende opp som ufør, slutte helt med hest og ikke ha annen skolegang enn grunnskolen (som som jeg forøvrig er veldig bitter over).

Den viktigste grunnen til at Melvin ble kjøpt nå og ikke om flere år som først var planen. Var at jeg hadde behov for å prøve å unngå å tenke for mye på at jeg har vært syk så lenge. Han er på en måte min stakkars-meg-jeg-har-vært-syk-i-10-år gave til meg selv :aww:

Det er så mange ting jeg har gått glipp av, og det er mange ting jeg kommer til å gå glipp av i fremtiden. Noe av det er jeg fryktelig trist over at jeg kommer til å gå glipp av. Kommer etter hvert til å få mye pes for det fra mennesker rundt meg, kommer til å bli mye mas og liten forståelse. Gruer meg til det skjer, og det er umulig å unngå at det skjer. Folk er ikke alltid så hyggelig. 

Eneste grunnen til at jeg har det nogenlunne bra er fordi jeg har valgt å være dårligere enn nødvendig. Jeg har valgt å ha dyr, noe jeg egentlig ikke burde hatt. Men dyrene gir meg så mye glede, nærhet og kjærlighet at det er verd det å være dårligere i kroppen enn nødvendig. Jeg får så mye mye mer igjen for å ha dem rundt meg, enn når jeg ikke har hatt dem rundt meg. Det er verd å være ekstra sliter når jeg får all den kjærligheten som de gir :wub:

Men jeg er lei, møkk lei av å være syk.

Nyttårsaften ble brukt i pysjen på sofaen med tv serier og cola. Takket til og med nei til et lite glass med bobler klokken 12. Likevel så kjennes kroppen ut som den har vært på en ordentlig fyllakule selv 2 dager etter på. Det er ikke morsomt når jeg aller helst skulle ønske jeg orket å være  på nyttårsfest med venner, og bli lettere beruset. Også blir jeg så dårlig av å ligge på sofaen *sukk* Jeg har vært så dårlig i hele julen, så dårlig at til neste år så kommer jeg til å si i fra om at jeg vil være hjemme alene. Ikke dra på besøk eller styre. Bare gjøre akkurat det jeg vil, i mitt tempo og etter min kropp sine ønsker. Folk får bare bli sint og lei seg. Jeg må ta hensyn til meg selv. 

Håper bare dette året blir bedre enn jeg fryktet, og bedre enn 2017. 

:hug:du er ikke alene. Jeg går nå inn i mitt 12. eller 12. år som ME syk, og kjenner mye på det samme som deg. 

10 timer siden, Raksha skrev:

@Snoffe:hug:   2017 har vært et drittår her og, heldigvis noen oppturer, men generelt et drittår, så håper virkelig at 18 blir bra for alle oss som trenger det! :hug: 

 

Savner Hottie og Bugen sånn at jeg blir tullete :( Var bare kjipt å se klokka gå over til nytt år uten Hottie og Bugen.  Vel vel, i år håper jeg at jeg har med meg alle hunder og hester videre til nesteår - gjerne med et lite firbeint tilskudd :aww: 

 

:hug:

Skrevet
4 minutter siden, Midas skrev:

Jeg vet ikke hva slags syk du er, men jeg føler virkelig med deg :console:

Jeg går også inn i mitt 10 år som syk. Jeg er 34 år, har ME og ble ufør i desember 2017 etter 9 år med håping og prøving på å komme meg tilbake til studier eller jobb. Håp og drømmer bare svinner etterhvert som årene går. Jeg er heldig for jeg har klart å få et barn og gifte meg på disse årene. Hun blir enebarn for jeg tør ikke å få fler. 

Jeg er heldig fordi jeg har klart å holde på med strikking og hund, hvertfall stort sett, men nå mistet jeg Midas før jul og det er en sorg som nesten ikke er til å holde ut for han var så mye for meg og nå er han borte :( 

Jeg vet ikke hva jeg ville med dette annet enn å sende deg en stor trøsteklem og si at jeg håper 2018 blir et godt år for deg. At det blir bedre enn vi håper :console:

Det er forresten verdt det å være dårligere enn man må for å få holde på med hund. Hvert sekund på sofaen etter å ha presset seg sammen med hunden er verdt det. 

Høres ut som alt er likt hos oss utenom alder (er endel år yngre enn deg) og barn :)

Jeg har også ME, er virkelig en møkka sykdom :hug:

Skrevet
Akkurat nå, WelshenNemi skrev:

:hug:du er ikke alene. Jeg går nå inn i mitt 12. eller 12. år som ME syk, og kjenner mye på det samme som deg. 

:hug:

:hug:

 

*Sorry for dobbel post*

  • Like 1
Skrevet

Som den hundreåringen jeg er har jeg akkurat nå inntatt dagens frokost (omelett av ett egg) og et halvt glass kulturmelk. 
Neste post på programmet må være en kaffekopp, før en kjapp dusj, og så går turen til Røa på ei litta shoppingrunde.
Hos meg bor nemlig en liten svarting fra @Michellus denne uken, så vi skal ned for å sjarmere gutta på hundebutikken en tur! 

Åh, jeg elsker å jobbe kveldsvakter, man kan både sove lenge og nyte dagslyset! 

  • Like 6
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...