Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor høy innavlsgrad har din hund?


Recommended Posts

Skrevet

- Som du har valgt som valp? Og/eller hvor høy innavslgrad ville du ha godtatt ved kjøp av din neste valp? 

Vet det er variabelt hva som er vanlig innenfor forskjellige raser, men spør her ganske generelt, eller du kan gi forskjellige svar utifra hvilke raser du kunne tenkt deg. 

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Innavlsgrad blir fort stemplet som roten til alt ondt, fordi det brukes for å forklare både "ordinære" sykdommer og ekstremavl - jamfør fokuset som har vært på kortsnuteraser, schäferhund og cavalier

Det er egentlig uinteressant å snakke om innavlsgrad uten å spesifisere antall generasjoner. For mange slår seg på brøstet fordi de har null innavlsgrad, men de titter bare på tre generasjoner og aner

Mine har hatt 0,02%, 1,5% og 0,5% på de generasjonene jeg har oversikt over. Den reelle graden er garantert høyere da en del individer mangler om jeg går 5 eller flere generasjoner tilbake. Jeg har

Posted Images

Skrevet

Linjeavl er ikke helt ukjent for vår rase, border collie, da for å få den typen gjeterhund man vil ha. I Norge er det også blitt veldig vanlig å avle på et par kjente linjer vi har en flust av, med innavlsgrad helt opp mot 8%. I UK så er det heller ikke uvanlig å linjeavle på kjente linjer man har i stabelen på gården eller møter på mesterskap.

Innavlsgrad er også noe vanskelig å få korrekt i Dogweb for oss, iom. at de fleste har ISDS-importer i første eller andre ledd, ofte med ufullstendige stamtavler. Basert på 6 ledd, så ser mine slik ut.

Keo: 0% i Dogweb, 0,32% i ISDS

Lyn: 0% i Dogweb, 0,24% i ISDS

Floss (egenprodusert): 0,684% i Dogweb, 0,99% i ISDS

Hva som er min grense er vanskelig å si, men skulle jeg kjøpt valp hadde jeg nok ikke syntes mot 3,75% var svært interessant. Jeg får et lite problem med eventuell neste generasjon med Floss, iom. at hun har kjente linjer og matadorer i flere nære ledd, dog vil det ikke være interessant å bikke 1,5-2%.

Skrevet

Det er egentlig uinteressant å snakke om innavlsgrad uten å spesifisere antall generasjoner. For mange slår seg på brøstet fordi de har null innavlsgrad, men de titter bare på tre generasjoner og aner ikke hva som ligger bak.

Jeg har ikke innavlsgraden til importen min i hodet, og ikke var det noe jeg finregnet på før jeg kjøpte ham heller. 0 i innavlsgrad kan være en fryktelig dårlig kombinasjon, mens 6.25 kan være svært interessant om de rette dyrene gir innavlsgraden. 

Glam ligger i KoiraNet med 0.39 i innavlsgrad på fem generasjoner, men hans far er ikke finsk og ligger inne med ufullstendig stamtavle. Det mangler bare fire dyr, men det er nok, siden innavlskalkulatoren ikke får tatt hensyn til ei tispe som går igjen tre ganger - to ganger som tippoldemor og en gang som tipptipp. Så hans faktiske innavlsgrad er cirka 1.

Foenix i fem generasjoner er 0.992. Hennes stamtavle i Dogweb er heller ikke komplett i fem generasjoner, men jeg vet at de få som mangler ikke går igjen i stamtavla for øvrig.

Fôrtispene mine framstår med 0 i innavlsgrad, men det mangler hele 22 dyr - noen av de er gjengangere. Jeg husker ikke nøyaktig hva deres innavlsgrad er.

Kombinasjonen jeg gjorde før jul er tilsynelatende 0.195, men en tipptippoldemor mangler to ganger, slik at realiteten er 0.39. Til tross for den lave innavlsgraden er det likevel en kombinasjon med en viss kalkulert risikofaktor, fordi det er flere bærere av samme sykdom. En må ikke se seg blind på tall, men vite hva som ligger i stamtavla uansett. 

  • Like 6
Skrevet

Om jeg husker rett nå så var Blaze på rett rundt 3%

De fleste oppdretterene prøver ligge på under 3% på 6 generasjoner nettopp pga man vet at de er beslektet også lengre bak på den realistiske COI er faktisk mye høyere. 

Mine egene kull har lagt på: 2,3/0,6/2/1,17/0,83.

De to siste kjøpene mine er faktisk en reel 0% fullstendig bakover så langt man kommer på Sinner, og så langt jeg har sett på Saint, men tror det dukker opp noe felles der veldig langt bak. 

Skrevet

Tror vi kom fram til at Rocky lå på 26% eller noe sånt? Foreldrene hans var halvsøsken. Ikke noe jeg hadde kjøpt vel vitende om for å si det sånn. ? 

Skrevet

Dachshundene har fra 0 til 4,25, de fleste mellom 0 og 2. Synes det er greit å holde det så lavt som mulig.

Eldste hygen har 2,noe og yngste har 0 (far er kryssning) på eldste tror jeg det blir vanskelig å lage valpekull som får noe under 4, med mindre avlsrådet vil grave litt i fryseboksen.

De jeg har hatt med høyest grad er dogoen på over 11 og haldenen på over 8. Sistnevnte er helt normalt for rasen.

Skrevet

Dogweb er passelig ubrukelig om man ikke dobbeltsjekker at hunder der ikke ligger inne med kun ett reg.nr.
Bak samtlige av mine dvergpinschere ligger det en hund som har reg.nr. fra mer enn et land...
Nå har jeg riktignok bare en dp, men har hatt fire andre, fra samme oppdrett.
Høyeste innavlsgrad på dogweb er over 20% (stemmer ikke, pga nevnte hund med flere reg.nr. I realiteten mer)
Laveste på 0,noe (ufullstendig stamtavle, mangler mye i femte generasjon).
Jeg regner alltid 6 generasjoner (valp + 5 gen.)
Ser ofte veldig mye penere ut om man skipper noen ledd, alt ettersom hvilken rase og hvilket oppdrett (noen liker jo å innavle som ville *******...) 

Blir det ny renraset, så er det uaktuelt med noe som er hardt innavlet. 
Nøyaktig hvilken % har jeg ikke tatt stilling til, men den skal jaggu ikke være høy. 
Jeg vil heller ikke ha en haug med hel- og halvsøskenparinger baki.
Da skal det være så langt bak at det ikke lengre har betydning.
Det er viktigere å se HVA som har foregått i generasjonene bak enn selve innavlsprosenten.
Og det er lurt å kjenne individene i stamtavlene. 
Ettersom dette er krevende og tar tid å sette seg inn i (både fordi mye info ikke ligger tilgjengelig, og fordi folk ikke alltid forteller), så er det vanskelig med nye raser. Ergo enklere å holde seg unna høy innavl, og håpe på det beste (eller planlegge hunden i årevis før man kommer så langt at man kjøper en)
 

  • Like 2
Skrevet

Idde ligger på 3,1% på 6 generasjoner 
Pigg lå på 1,4% på 6 generasjoner 
og Turbo lå på 0,4% på 6 generasjoner - alle tre i følge Avelsdata, men tipper ikke all info er helt sikker på alle av dem.

Generelt er det vel ønskelig å ligge under gjennomsnittet for rasen slik at et kull ikke bidrar til å øke den totale innavlsgraden til rasen. Men innavlsgrad i følge stamtavle og genetisk innavlsgrad er dessverre to forskjellige ting og det kan varierere hvor godt disse to går overens mellom ulike raser.

Skrevet

Min har 0,293 % over 6 generasjoner. Etter det mangler det en hel del individer, ser jeg. Usikker på hvor høyt jeg hadde akseptert prosenten. Jeg syns det høres mye ut med over 1% allerede. Burde ikke det unngås så langt det lar seg gjøre? 

Skrevet

1,979% på 8 generasjoner iflg dogweb (om jeg gjorde riktig :P )

1,42% på den som står på dogweb uten "utvidet stamtavle". Vet ikke hvor mange generasjoner det er, jeg ser bare Far, Farfar og oldefar =3 generasjoner?

Skrevet

Mine har rett rundt 4% men det er stor skilnad på "ancestor loss" i % allikevel selv om innavlsgraden er ganske lik på 7 generasjoner 

Red: Og hunder med innavlsgrad på 0,8 feks har like stort ancestor loss som mine på 4% ... Så selve innavlsgraden forteller nødvendigvis ikke så mye

 

Skrevet

Willy ligger på 1,56 over 6 generasjoner, men det er jo en del mangler i stamtavla da, så noe høyere er det vel (men jo lenger bak jo mindre påvirkning selvsagt). 
Yasmine har 3,5 over 6 generasjoner men med enda større hull enn Willy. 

Min forrige tispe Babs lå på 0,29 over 6 generasjoner, men også hun har store hull på farsiden. Morsiden var dog fullstendig. 
Hennes mor Lotta lå på 7,9 - helt vanlig for den oppdretteren på den tiden, for å si det sånn... Jeg fant et kull - på en valp - der innavlsprosenten lå på 29,5... 

Skrevet
27 minutter siden, Koriander skrev:

Min har 0,293 % over 6 generasjoner. Etter det mangler det en hel del individer, ser jeg. Usikker på hvor høyt jeg hadde akseptert prosenten. Jeg syns det høres mye ut med over 1% allerede. Burde ikke det unngås så langt det lar seg gjøre? 

Det spørsmålet er litt som å drible splintløse granater i et minefelt :-D 

Jeg er mye mer redd for kombinasjoner med null i innavlsgrad på åtte generasjoner hvor en ikke vet noe om andre enn besteforeldre og oldeforeldre. Det er så utrolig viktig å vite hva en kombinerer, uansett. Avl er ikke matematikk, prosenter og statistikk alene. 

Jeg planlegger på blokka en kombinasjon som i åtte generasjoner gir en innavlsgrad på cirka 1.8 - og ett individ står for cirka halvparten ved å være representert tre ganger i kombinasjonens stamtavle. Men det er en all time favoritt for meg, en hund langt over gjennomsnittet og nærme et ideal for meg. Ved å linjeavle på den hunden øker jeg sjansen for å få noe av den i mitt kull. Det gjøres i et forsøk på å få til noe outstanding, eller i det minste (og mer realistisk) noe veldig bra. Avl handler om å bevare det som er bra og forbedre det som ikke er bra. En skal derfor vite veldig godt hva en dobler/tripler. 

Et annet viktig aspekt ved oppdretterarbeidet i min bok er det langsiktige arbeidet en gjør. Hvis jeg får til ovennevnte kombinasjon, så vil min keeper bli paret med en hannhund som gir stor grad av utavl. En må tenke flere generasjoner framover - og balanse. En kan risikere å male seg inn i et hjørne om en opprettholder høy innavlsgrad i generasjoner, men jeg tror en tjener på linjeavl i ny og ne for å komme mot målet - om en vet hva en gjør,og avler ut igjen for å tynne ut blodet. Mange vet ikke hva de gjør, uavhengig av innavlsgrad. 

Ellers er vel NKKs grense 12,5. Min raseklubb sier maks 6,25 i retningslinjene for avl, mens i RAS er det anbefalt å holde seg under 3, og statistikk viser at snittet for norske kombinasjoner i min rase ligger på rundt 1-1,5 mener jeg det var. 

Jeg vil heller gjøre en kombinasjon med innavlsgrad på 4-5 hvor jeg kjenner linjene godt bakover, enn å pare med en import fra Langtvekkistan som jeg aldri har hørt om kun for å få lav/nullet innavlsgrad. 

 

  • Like 3
Skrevet

Sansa står med 2,832 i dogweb, 5 generasjoner. Hun står med det samme for 6,7 og 8 genreasjoner, men da begynner stamtavlen å få hull så jeg vet ikke hvor meningsfyllt det er da.

Jeg vet egentlig altfor lite om dette til å vite noe som helst annet enn at 2,832 er godt under "kravet". Og at tallet ikke alltid forteller hele historien. Ser feks at bidraget til ett enkelt individ står for over halvparten. Er det bedre eller verre enn om at det er et mindre bidrag fra flere individer? Feks...

Skrevet

Blitz har  6,641% over 5 generasjoner og 7,306% over 8 generasjoner. I følge Dogweb.

Happy har 0,781% over 5 generasjoner og 1,828 over 8 generasjoner. I følge Dogweb. 

Hvor høy innavlsgrad jeg kommer til å akseptere når jeg kjøper valp igjen har jeg ikke tatt stilling til enda. Jeg tenker at det kommer an på mye. Jeg tror ikke man bør se seg blind på selve tallet. Den hunden jeg har hatt med lavest innavlsgrad har også vært den sykeste :P 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...