Gå til innhold
Hundesonen.no

Fyrverkeriredsel - et moderne fenomen eller moderne fokus?


Gjest
 Share

Recommended Posts

12 timer siden, Meg skrev:

altså- hvis du ser på fugler og andre dyr ute i skogen si reaksjon på fyrverkeri,så vil jeg ikke påstå at det er avlen som har ført til det. Det er jo egentlig rasjonelt å reagere på høye smell. Det er bare vi mennesker som synes det er moro.

Jeg har bodd "i skauen", men såpass sentralt at fyrverkeri hørtes godt. Hele flokker med fugler som surrer rundt fra tre til tre. Rådyr som kommer løpende over jordet...

Jeg mener jo ikke at ikke mentalitet er viktig, og jeg har selv latt være å avle på en av mine gode ledertisper fordi hun er redd raketter, torden og skudd. I og for seg altså ikke en unaturlig redsel, men i dagens samfunn forventes det mer... Men jeg synes faktisk privat fyrverkeri er helt unødvendig. Det er dyrt, det forurenser, folk skades, hus tar fyr og dyr skremmes. Profesjonelt fyrverkeri sendt opp av pyroteknikere (eller hva de heter) ser flott ut og konsentreres til middnatt

Signerer denne...

Jeg lurer litt på hvordan vi kan forvente at alle dyr takler slike uforutsigbare ting som fyrverkeri! Det ekke en naturlig belastning fra naturens side og innebærer høye smell, hyl og masse masse blinkende lys... Tenker også på forurensningen dette gir! Mange roter og griser, det ligger igjen papp, plast og krutt overalt og 00:15 ligger det et røykteppe over byene ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg sitter nå med en hund som sliter noe på nyttårsaften... Ikke panikkfrykt, men berørt så han stresser noe ****** og har det ikke bra ? Han er skuddfast opprinnelig, og var med ut på nyttårsaften (b

altså- hvis du ser på fugler og andre dyr ute i skogen si reaksjon på fyrverkeri,så vil jeg ikke påstå at det er avlen som har ført til det. Det er jo egentlig rasjonelt å reagere på høye smell. Det e

Skriver jeg at redde hunder ikke skal tas hensyn til? Mulig jeg formulerer meg dårlig, men jeg skriver at jeg tror at en god del skjerming og tilrettelegging er et resultat av hunder med dårlig nervek

Just now, Shlush said:

Signerer denne...

Jeg lurer litt på hvordan vi kan forvente at alle dyr takler slike uforutsigbare ting som fyrverkeri! Det ekke en naturlig belastning fra naturens side og innebærer høye smell, hyl og masse masse blinkende lys... Tenker også på forurensningen dette gir! Mange roter og griser, det ligger igjen papp, plast og krutt overalt og 00:15 ligger det et røykteppe over byene ? 

Jeg diskuterer (personlig) ikke forurensning eller feilaktig bruk av fyrverkeri i rus/uten sikkerhetstiltak etc.

Men ref dine spørsmål om at man ikke skal forvente; jo det synes jeg man skal forvente. For det finnes mange, mange hunder som er 100% uberørt av fyrverkeri. Hunden min titter litt bort på det, så legger hun seg ned. Altså hun hører, observerer, vet det ikke er noe å lage fuzz om - og sover. Jeg mener at hunder som skal leve i vårt samfunn med søppelbiler, med flytrafikk, med tog, med barnefamilie-område med mye kauk og bråk fra barn på lekeplass hver dag - skal være avlet UTEN å være så sinnsykt lydbehørt at de løper og gjemmer seg. De som gjør det er mentalt svake hunder. Jeg forventer at hunder skal være som min hund: du skal få lov å si "oi, hva var det?" du kan gjerne løpe bortom og snuse/titte på hva det var som bråkte, men du skal IKKE bli uttav-deg-sjæl-opplevelse med risting, redsel, uro som ikke legger seg, hvileløs vandring eller pesing. Det er derfor jeg sier: fyrverkeri er bare én av triggerene på hunder som er så mentalt ustabile. Jeg nekter å tro at hunder som reagerer på fyrverkeri IKKE har liknende kjipe opplevelser av andre høye lyder i løpet av et år, og at de IKKE har en indre uro som konstant skaper problemer for disse hundene. Derfor mener jeg at fokuset ikke (bare) skal være på å ta bort fyrverkeri også har man ikke redde hunder lenger, for redselen ligger i huet på disse hundene. Og like lite som jeg ønsker at hunder skal ha det vondt med smale luftrør og manglende nese - så vil jeg heller ikke ha hunder som går rundt og blir skjelven av høye lyder, og ikke takler overraskende hyl eller drønn fra vegutbygging og dynamittsprenging. Slik er vårt samfunn, og det er overhodet ikke noe "unikum" jeg har i hus. Disse stabile, trygge, genene - de er i mange hunder der ute. Og disse bør vi vektlegge i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var helt forberedt på at minien (omplassering) ville klikke på fyrverkeri. Han reagerer myye på lyd, som feks at vannet i en gryte koker opp, eller om jeg krøller sammen en papirpose, men er faktisk helt uberørt av fyrverkeri. Så nå tenker jeg at han mer er opptrent til å varsle ved hendelser på kjøkkenet, mer enn at han reagerer på lyder. Men det tok mange måneder før jeg forstod det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min svært lydberørte hund reagerte ikke alltid på raketter, selv om hun f.eks alltid reagerte på kjøkkenvifta (fordi kjøkkenvifte betydde matlaging, som i en periode betydde at brannalarmen gikk). Hun reagerte ikke alltid på geværsmell, men hun reagerte etterhvert alltid på motorruselyder, fordi hun hadde hørt en ettertenning i en potte en gang eller tre for mye (naboen driver med rallycross og skrur mye bil). Men hun reagerte ikke på enkeltraketter, og reaksjonene på nyttårsaften var litt avhengig av hva naboene hadde av raketter og hvor nære de ble skutt opp, hun freaka helt ut det året naboen hadde et sånt batteri som står og skyter opp ørti ganger rett utenfor kjøkkenvinduet vårt, f.eks. At de ikke reagerer hver gang på lyder, eller at de ikke alltid reagerer på lyder vi tror de kommer til å reagere på, betyr hverken at de ikke er lydberørte eller at de har blitt opplært til å varsle lyder. 

Lydredsler er en big deal. Jeg syns allikevel at vi ikke trenger å skyte opp raketter, særlig ikke hele romjula og halve januar. Det blir veldig uforutsigbart, sånn i tillegg til å være ulovlig. Det ville vært unngått om vi hadde offentlig oppskyting. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutes ago, Kangerlussuaq said:

Det er derfor jeg sier: fyrverkeri er bare én av triggerene på hunder som er så mentalt ustabile. Jeg nekter å tro at hunder som reagerer på fyrverkeri IKKE har liknende kjipe opplevelser av andre høye lyder i løpet av et år, og at de IKKE har en indre uro som konstant skaper problemer for disse hundene. Derfor mener jeg at fokuset ikke (bare) skal være på å ta bort fyrverkeri også har man ikke redde hunder lenger, for redselen ligger i huet på disse hundene.

Tja, fyrverkeri er da ganske ekstremt, spesielt om man er så heldig å bo på "rett sted". Mange hunder har null problemer med lyd og andre ting ellers, men ender likevel opp med redsel for fyrverkeri, enten fordi de blir skikkelig skremt utendørs, eller fordi det rett og slett blir overveldende.

Helt psykisk friske mennesker kan utvikle PTSD hvis de utsettes for sterke nok traumer, og for en hund som ikke har peiling på hva som foregår, så kan nok et ekstremt bråk som aldri går over, kombinert med svært høye smell, "hylere", lukt av kruttrøyk osv være ganske traumatisk. Fyrverkeri er også en miljøfaktor som er helt umulig for eier å kontrollere (med mindre man bor fast ute i ødemarka), og dermed kan det være vanskelig å unngå at hunden utsettes for uheldige hendelser.

De fleste hunder som jeg kjenner (nå snakker jeg ikke om de ekstreme) som reagerer på fyrverkeri, synes det er ubehagelig akkurat rundt nyttår, det er ikke sånn at de går rundt på nåler hele året og skvetter hver gang det kjører en bil forbi.

Det er jo folk som har hatt helt skuddfaste hunder med bestått FA som senere i livet har blitt skremt av fyrverkeri og deretter reagerer på det. Er de for dårlige mentalt?

Det er jo forøvrig endel hunder som er rimelig skrøpelig mentalt ellers, som ikke bryr seg en døyt om fyrverkeri.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutes ago, Tuvane said:

Tja, fyrverkeri er da ganske ekstremt, spesielt om man er så heldig å bo på "rett sted". Mange hunder har null problemer med lyd og andre ting ellers, men ender likevel opp med redsel for fyrverkeri, enten fordi de blir skikkelig skremt utendørs, eller fordi det rett og slett blir overveldende.

Hunder skal da ikke være utendørs når det er fyrverkerioppskytning. Selv ikke min "sover gjennom en krig"-hund tar jeg med ut på nyttårsaften fordi det er idioti både med og uten "rakett-skremt" hund. En normalt sammenskrudd hund tåler en enkel-oppskytning på ettermiddagen den 29. Desember. En dårlig sammenskrudd hund får sammenbrudd av samme enkeloppskytning.

18 minutes ago, Tuvane said:

Helt psykisk friske mennesker kan utvikle PTSD hvis de utsettes for sterke nok traumer, og for en hund som ikke har peiling på hva som foregår, så kan nok et ekstremt bråk som aldri går over, kombinert med svært høye smell, "hylere", lukt av kruttrøyk osv være ganske traumatisk. Fyrverkeri er også en miljøfaktor som er helt umulig for eier å kontrollere (med mindre man bor fast ute i ødemarka), og dermed kan det være vanskelig å unngå at hunden utsettes for uheldige hendelser.

En hund skal ikke være ute i dette, altså er det for meg et irrelevant scenario når jeg diskuterer om hvorvidt det er hundeavlen eller fyrverkeriet som er hovedproblemet.

Det er mange miljøfaktorer som er helt umulig for eier å kontrollere:

Når jeg mister en kasserolle i gulvet.

Når jeg mister et kasserollelokk i en kasserolle.

Når nabobarna kjører i gang diverse lek (det er ofte så høymelt at jeg våkner i helgemorningene, med lukkede vinduer).

Utbygging av boligfelt/veg med dynamitteksplosjoner.

Utrykningskjøretøy.

Lista er lang. Det er derfor ekstremt viktig at hunder har en grunnleggende god mentalitet når de er ute i vårt samfunn. Jeg vil ikke ha en hund som går i kjelleren av disse tingene. Jeg forventer at alt skal tåles. For det gjør min hund i dag.

18 minutes ago, Tuvane said:

De fleste hunder som jeg kjenner (nå snakker jeg ikke om de ekstreme) som reagerer på fyrverkeri, synes det er ubehagelig akkurat rundt nyttår, det er ikke sånn at de går rundt på nåler hele året og skvetter hver gang det kjører en bil forbi.

Dine anekdotiske observasjoner blir vanskelig å ta innover seg som et seriøst argument i en større generell diskusjon. Det er ingen tvil om at moderne hundeavl har et ubehagelig stort fokus på utseende og pengeinntjening, framfor mentaliteten på hundene. Og det er voldsomt mange som sier "jammen han er jo så glad i barn" selv om bikkja skjelver i 2 timer etter at en kasserolle ramler i bakken. Dine anekdotiske observasjoner sier heller ikke noe om stressnivået hos hundene, og hva de evt har vært igjennom i løpet av et liv. Det finnes jo hunder i alle kategorier, fra de som får sammenbrudd av vinden som uler i ventilasjonen, til de som bare blir redd av kasserollen eller fyrverkeriet. Hvordan hundene i begge ender - og i alle andre spektre av skalaen - egentlig har det når de opplever hverdagslivets lydpåvirkninger er det vel ikke bare å "observere hos nabohunden", men noe som må observeres gjennom f.eks blodprøver og videofilmer med analyse på dempende signaler vi mennesker ikke fanger opp i farta. Da vet vi mer om hva hundene egentlig opplever.

18 minutes ago, Tuvane said:

Det er jo folk som har hatt helt skuddfaste hunder med bestått FA som senere i livet har blitt skremt av fyrverkeri og deretter reagerer på det. Er de for dårlige mentalt?

Jeg ser ikke på karaktertest, MH-test eller FA-tester som lakmustest. Jeg bryr meg ikke om slike kunstige tester hvor mange "øver" på både skudd og lydskrammelet. Jeg bryr meg om hunder med grunnleggende stabil mentalitet. For å være ærlig er jeg skeptisk til hvorvidt det jeg ønsker meg, og begrepet "skuddfast" egentlig er det samme. Hvordan man egentlig kan teste dette (en grunnleggende mentalt stabil hund), vet jeg ikke. Det er vel bare eierene som kjenner best? Jeg vil ha en hund som min: som ikke lar seg skremme i et mørkt rom med fremmede folk som beveger seg, som går først inn i et mørkt rom med selvtillitt, som ikke blir nevrotisk/skremt/nervøs av plutselige skarpe lyder, som ikke lar seg påvirke av bulder og brak (vi bor i nærheten av flyplass, vi bor i nærheten av mye snøploging, vi bor i nærheten av et område med mye utbygging som har pågått over år med dynamitteksplosjoner), en hund som ikke lar seg vippe av pinnen av hverken kreti eller pleti. En hund som lar fremmede folk legge en kløv over hodet på henne uten at hun blir skremt eller trekker seg, en hund som rister av seg ubehag raskt og effektivt (avreagerer kjapt og konkret) og går ufortrødent videre etter åpenbare ubehag. Det er en mentalt BRA hund. Det er hunder som vi bør hige etter i et samfunn med boligblokker og ekspanderende byssentrum.

18 minutes ago, Tuvane said:

Det er jo forøvrig endel hunder som er rimelig skrøpelig mentalt ellers, som ikke bryr seg en døyt om fyrverkeri.

Det er nok helt riktig, men usikker på hva slags relevans det har for videre diskusjon eller hva det skal bevise.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Btw "skuddfast" som i å ikke reagere på skudd, behøver ikke ha noen sammenheng med lydredd. Den mest paniske hunden jeg har sett på nyttårsaften, bryr seg null om skudd. (Og eieren ble selvsagt dødsfornærmet for at jeg påpekte bristene, hunden er jo ikke skuddredd, må vite) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pringlen said:

Btw "skuddfast" som i å ikke reagere på skudd, behøver ikke ha noen sammenheng med lydredd. Den mest paniske hunden jeg har sett på nyttårsaften, bryr seg null om skudd. (Og eieren ble selvsagt dødsfornærmet for at jeg påpekte bristene, hunden er jo ikke skuddredd, må vite) 

La meg gjette - det er en jakthund? At en jakthund ikke er redd for skudd under jakt, betyr ikke nødvendigvis at den er skuddfast, det kan bety at jaktinstinkt overstyrer redsler. I en setting utenfor jakta derimot, vil jo skuddredsler komme frem, selv om hunden fungerer på jakt. Det ene hverken beviser eller motbeviser det andre. 

Det er ikke så enkelt, dette med lyd, at en hund som ikke reagerer på skudd, ikke reagerer på noe annet. Det er forskjell på skudd også, vi bruker 9 mm av en grunn. I RIK-sportene bruker de vel 6 mm, som er en skarpere lyd igjen. Gevær eller hva nå de jakter med (jeg er skikkelig engasjert i jakt, som dere skjønner) igjen har ikke samme lyd som pistolene har. 

Det er heller ikke bare lyden som er problemet med nyttårsfeiring. Det er lysene og lukta i tillegg. Kombinasjonen av smell og lys og tidvis skarp kruttlukt kan oppleves som skremmende for et dyr. Det er jo en setting de blir utsatt for stort sett bare en gang i året. 

Jeg er forøvrig ikke så sikker på at hundene før i tiden var så mye bedre mentalt. Vi veit mer nå, vi har andre normer og regler for hva vi syns er greit. Hvilket gjengs over blir sett på som en positiv ting. Vi gir de bedre fôr. Vi gir de en hyggeligere oppdragelse. De bor ikke lenger bare på kjøkkenet eller i gangen. Vi helsesjekker mer. Det er ikke lenger sånn at sure bikkjer får være i fred, eller at barn som blir bitt kan skylde seg selv. Så at det er så fokus nå er vel en kombinasjon på at folk veit mer om hund, og at vi forlanger/forventer mer av dem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Jeg tenker vel først og fremst at fokuset på fyrverkeriredsel hos dyr er større nå enn før. Vi har hatt én hund som var redd fyrverkeri. Hun var født i 1992. Men vi tenkte ikke på å gi beroligende eller å gjøre noe spesielt. Hun lå inne og skalv, og så gikk det over etter det ble slutt på oppskytingen. Det ble tilfeldigvis mange nyttårsfeiringer på fjellet, så spesielt mange nyttårsaftener med fullt rakettkaos fikk hun ikke oppleve. Ingen av de andre har vært redde, men så har nok resten av hundene vært tøffere mentalt. Hun som var redd fyrverkeri var også redd støvsugeren, og redd for å være alene hjemme. Bortsett fra det var det en trygg og trivelig hund i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

I min hjembygd og området rundt har det forsvunnet hunder nyttårsaften (og romjula) rundt nyttår siden LENGE før jeg fikk hund. Hunder ble redde og dro til skogs, bikkjer ble påkjørt av toget fordi de hadde løpt i panikk ned på jernbanen osv. Folk hang opp lapper og lette eter bikkjene sine i dagesvis etter nyttår.
Treningskompiser og naboer var hos veternæren og fikk plegasil før nyttår hvert år - bikkjene lå dopa inne. Det var da ikke unormalt - MEN - da hadde vi ikke sosiale media, ei heller internett - det var ingen som delte dette i hytt og pine. Vi fikk det ikke rett i fleisen.
Organisasjoner hadde ikke samme mulighet til å drive kampanjer som nå - jeg mener, ei dagsavis var liksom ikke helt det samme som FB osv.
Så at hunder nå er mer skrøpelige enn før tror jeg ikke noe på, men folk er mer opptatt av det, det deles overalt - og det er fokus på dyrevelferd på en helt annen måte. Man skal også huske at det er mye mer hund rundtom nå - og ja, det er nok uvettig avl også, og jeg sier ikke at folk ikke avler på drittbikkjer, men at hunder som er redd nyttårsaften er et nytt fenomen - nei, det tror jeg ikke det minste på. I alle fall ikke om jeg skal bruke treningsmiljøet jeg var i på nittitallet, eller nabolaget jeg bodde i - det var forholdsvis mange som plegga bikkjene sine nyttårsaften.

Jeg har hatt en hund som var redd raketter - de andre jeg har hatt har aldri brydd seg - MEN - jeg har aldri hatt de med ut, jeg holder de i bånd rundt nyttår, jeg drar til skogs nyttårsaften om jeg kan - evnt. blender jeg vinduer og setter på tv'en litt høyt - og jeg gjør det fordi jeg ønsker å skåne bikkjene mine for ting de ikke behøver å forholde seg til - det er en gang i året, og det er ikke noen de noengang vil ha glede av - så da lar vi krig være krig og koser oss inne. I år drar vi til skogs. Jeg liker ikke raketter og har ikke behov for å se heller.

AD hester - jeg har ridd siden jeg var seks år - jeg har enda ikke vært på en stall hvor de ikke har tatt forhåndsregler nyttårsaften, det har alltid vært folk i stallene, lyset har stått på, de har fått ekstra mat rundt midnatt og musikk i stallen for å holde lyd unna. Helt uten at hestene har vært skrøpelig mentalt faktisk - for igjen - det er ikke nødvendig å utsette dyr for rabalderet, og det burde være forståelig for enhver amøbe at dyr kan reagere på dritten UTEN at de er mentale vrak.  De fleste hester takler det imidlertid helt greit - stallen jeg rir på nå har stallvakt ved midnatt - og det meldes om at ting er lungt og rolig - dog føles det ok at noen gidder å være der å følge med.

Men det er jo ikke bare tamdyr som må forholde seg til dette - rådyr, elg, osv. - jeg tviler på at de synes det er skrekkelig stas med helvetet heller - vi bare ser de dessverre ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, 2ne skrev:

La meg gjette - det er en jakthund? At en jakthund ikke er redd for skudd under jakt, betyr ikke nødvendigvis at den er skuddfast, det kan bety at jaktinstinkt overstyrer redsler. I en setting utenfor jakta derimot, vil jo skuddredsler komme frem, selv om hunden fungerer på jakt. Det ene hverken beviser eller motbeviser det andre. 

Det er ikke så enkelt, dette med lyd, at en hund som ikke reagerer på skudd, ikke reagerer på noe annet. Det er forskjell på skudd også, vi bruker 9 mm av en grunn. I RIK-sportene bruker de vel 6 mm, som er en skarpere lyd igjen. Gevær eller hva nå de jakter med (jeg er skikkelig engasjert i jakt, som dere skjønner) igjen har ikke samme lyd som pistolene har. 

Det er heller ikke bare lyden som er problemet med nyttårsfeiring. Det er lysene og lukta i tillegg. Kombinasjonen av smell og lys og tidvis skarp kruttlukt kan oppleves som skremmende for et dyr. Det er jo en setting de blir utsatt for stort sett bare en gang i året. 

Jeg er forøvrig ikke så sikker på at hundene før i tiden var så mye bedre mentalt. Vi veit mer nå, vi har andre normer og regler for hva vi syns er greit. Hvilket gjengs over blir sett på som en positiv ting. Vi gir de bedre fôr. Vi gir de en hyggeligere oppdragelse. De bor ikke lenger bare på kjøkkenet eller i gangen. Vi helsesjekker mer. Det er ikke lenger sånn at sure bikkjer får være i fred, eller at barn som blir bitt kan skylde seg selv. Så at det er så fokus nå er vel en kombinasjon på at folk veit mer om hund, og at vi forlanger/forventer mer av dem. 

He he, nei absolutt ingen jakthund. Faktisk er samtlige hunder jeg kjenner med lydresdsler av selskapsraser. Selv om jeg vet at feks en del fuglehunder sliter med div diller. Og ja, der vil nok skudd ofte bli overstyrt av jaktlyst, iom at det skytes svært nær hunden.

Men poenget var altså, som du også sier, at fyrverkeri kan påvirke hunder på en helt annen måte enn vanlige skudd. Hjelper ikke nødvendigvis at de er skuddfaste. Men jeg tør påstå at disposisjon for lydredsler må være til stede.

Om man ser rundt på fb om dager, er det en stor overvekt av folk som tror at lydredsler skyldes dårlige opplevelser. Arv er liksom ikke et tema hos hvermansen. Samme som den der med at "du får den hunden du fortjener".

Senest i går så jeg en som stilte spørsmålet om hvorfor noen hunder er redd for fyrverkeri, mens andre ikke bryr seg (hans egen hund satt bare og kikket, selv om det ellers var en myk og forholdsvis vek hund) Svarene var som forventet: noen blir redde fordi de blir skremt som valper bla bla bla. 

Neimendaså. Folk greier liksom ikke forstå at det er en GRUNN til at noen blir skremt og traumatisert av nøyaktig samme situasjoner som andre ikke blunker av...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg har ved to tilfeller kjøpt valp etter foreldre + besteforeldre som er skuddfaste og likevel fått skuddberørte hunder. Så på tross av god avl kan man få skuddredde hunder. Idag har jeg både en berørt og to berørte hunder. Det er ikke uvanlig at gjeterhunder generelt er noe lydsensitive. Det er litt dumt, men mye kan gjøres med forebyggende trening. På nyttårsaften setter jeg bare hundene i kjelleren og setter på radio, så går det helt fint. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tolleren min var skuddfast, men berørt av raketter - ikke mer enn at han kunne apporttrene gjennom, men han synes klart det var stressende og ubehagelig. 

Min første bcblanding var panisk for raketter, han reagerte ikke på bildører, skrammel fra kaseroller eller liknende, men han begynte etterhvert å reagere på lys på himmelen og alt av kraner, varmluftsbalonger, paraglidere mm... så alt som var på himmelen var skummelt. Vifter som var høyt opp i blokker eller tårn var også veldig skummelt. Han fikk panikkangst og bare løp i blind panikk om han ble skremt. Han ble avlivet for det når han var 9,5 år gammel. 

Avl spiller så klart en stor rolle, jeg tror nok også at fokuset har endret seg en del i samfunnet. Jeg er fryktelig nøye med å lete etter skuddfaste foreldre på grunn av den historien jeg har hatt med Ull, men jeg skjermer også hundene mine fra raketter på nyttårsaften. Drar gjerne til kompiser som bor mer landlig, gjør hunden god og sliten på dagen med tur og trening, setter på litt høyere musikk og slapper av med dem rundt årsskiftet. Det er en dag i året. De andre resterende 364 dagene i året er det minst like viktig å ha en lydfast hund som ikke reagerer i hverdagen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, Kangerlussuaq said:

Hunder skal da ikke være utendørs når det er fyrverkerioppskytning. Selv ikke min "sover gjennom en krig"-hund tar jeg med ut på nyttårsaften fordi det er idioti både med og uten "rakett-skremt" hund. En normalt sammenskrudd hund tåler en enkel-oppskytning på ettermiddagen den 29. Desember. En dårlig sammenskrudd hund får sammenbrudd av samme enkeloppskytning.

En hund skal ikke være ute i dette, altså er det for meg et irrelevant scenario når jeg diskuterer om hvorvidt det er hundeavlen eller fyrverkeriet som er hovedproblemet.

Det er mange miljøfaktorer som er helt umulig for eier å kontrollere:

Når jeg mister en kasserolle i gulvet.

Når jeg mister et kasserollelokk i en kasserolle.

Når nabobarna kjører i gang diverse lek (det er ofte så høymelt at jeg våkner i helgemorningene, med lukkede vinduer).

Utbygging av boligfelt/veg med dynamitteksplosjoner.

Utrykningskjøretøy.

Lista er lang. Det er derfor ekstremt viktig at hunder har en grunnleggende god mentalitet når de er ute i vårt samfunn. Jeg vil ikke ha en hund som går i kjelleren av disse tingene. Jeg forventer at alt skal tåles. For det gjør min hund i dag.

Dine anekdotiske observasjoner blir vanskelig å ta innover seg som et seriøst argument i en større generell diskusjon. Det er ingen tvil om at moderne hundeavl har et ubehagelig stort fokus på utseende og pengeinntjening, framfor mentaliteten på hundene. Og det er voldsomt mange som sier "jammen han er jo så glad i barn" selv om bikkja skjelver i 2 timer etter at en kasserolle ramler i bakken. Dine anekdotiske observasjoner sier heller ikke noe om stressnivået hos hundene, og hva de evt har vært igjennom i løpet av et liv. Det finnes jo hunder i alle kategorier, fra de som får sammenbrudd av vinden som uler i ventilasjonen, til de som bare blir redd av kasserollen eller fyrverkeriet. Hvordan hundene i begge ender - og i alle andre spektre av skalaen - egentlig har det når de opplever hverdagslivets lydpåvirkninger er det vel ikke bare å "observere hos nabohunden", men noe som må observeres gjennom f.eks blodprøver og videofilmer med analyse på dempende signaler vi mennesker ikke fanger opp i farta. Da vet vi mer om hva hundene egentlig opplever.

Jeg ser ikke på karaktertest, MH-test eller FA-tester som lakmustest. Jeg bryr meg ikke om slike kunstige tester hvor mange "øver" på både skudd og lydskrammelet. Jeg bryr meg om hunder med grunnleggende stabil mentalitet. For å være ærlig er jeg skeptisk til hvorvidt det jeg ønsker meg, og begrepet "skuddfast" egentlig er det samme. Hvordan man egentlig kan teste dette (en grunnleggende mentalt stabil hund), vet jeg ikke. Det er vel bare eierene som kjenner best? Jeg vil ha en hund som min: som ikke lar seg skremme i et mørkt rom med fremmede folk som beveger seg, som går først inn i et mørkt rom med selvtillitt, som ikke blir nevrotisk/skremt/nervøs av plutselige skarpe lyder, som ikke lar seg påvirke av bulder og brak (vi bor i nærheten av flyplass, vi bor i nærheten av mye snøploging, vi bor i nærheten av et område med mye utbygging som har pågått over år med dynamitteksplosjoner), en hund som ikke lar seg vippe av pinnen av hverken kreti eller pleti. En hund som lar fremmede folk legge en kløv over hodet på henne uten at hun blir skremt eller trekker seg, en hund som rister av seg ubehag raskt og effektivt (avreagerer kjapt og konkret) og går ufortrødent videre etter åpenbare ubehag. Det er en mentalt BRA hund. Det er hunder som vi bør hige etter i et samfunn med boligblokker og ekspanderende byssentrum.

Selvfølgelig skal ikke hunder være utendørs når det skytes opp fyrverkeri, men det er jo dessverre veldig mange som ikke respekterer at det er forbud mot å skyte opp fyrverkeri annet enn i et visst tidsrom på nyttårsaften, og da ender det hvert år opp med at hunder blir skremt når de er ute ellers i romjula/etter nyttår. Noen mennesker går jo også aktivt inn for å skremme dyr, både hester og hunder, bare på ren faenskap.

En enkeltoppskyting går nok som regel bra, men problemet kommer jo når det ikke er snakk om enkeltoppskytinger, men gjentatte oppskytinger uten at hunden klarer å avreagere. Det samme skjer jo også innendørs. Bor man på "feil sted", så hjelper det i praksis lite å være innendørs, all den tid det høres ut, ser ut som og lukter som om man bor i en krigssone.

Av en eller annen grunn så har jeg aldri hørt at det er noe stort problem for veldig mange at deres fyrverkeriredde hund er redd for skramlende gryter eller nabobarnas lek. Da snakker vi hunder som i utgangspunktet har veldig dårlig mentalitet, og de færreste hunder er såpass skrøpelige.

Selvfølgelig ønsker vi stabile hunder, det er jo ingen som har sagt noe annet, men uansett hvor "bra" man avler, så vil det dukke opp syke hunder og hunder med dårlig mentalitet. Og de må man jo prøve å ta hensyn til etter beste evne, noe vi også er forpliktet til etter Dyrevelferdsloven.

Vår forrige hund var forøvrig 100% trygg på skudd, fyrverkeri (hun var med ut på nyttårsaften, vi visste ikke bedre) og torden. Likevel klarte en idiot av en nabo å skremme livet av henne med en feilskutt rakett som eksploderte noen få meter over hodene våre (ikke på nyttårsaften). Selv en i utgangspunktet ikke-lydredd hund kan ergo bli lydredd etter en enkeltopplevelse.

3 hours ago, Pringlen said:

He he, nei absolutt ingen jakthund. Faktisk er samtlige hunder jeg kjenner med lydresdsler av selskapsraser.

Da kjenner du kanskje ikke så mange BC-er? Overvekten av BC-er jeg kjenner til er lydberørte/redde på et eller annet vis.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Pringlen said:

He he, nei absolutt ingen jakthund. Faktisk er samtlige hunder jeg kjenner med lydresdsler av selskapsraser. Selv om jeg vet at feks en del fuglehunder sliter med div diller. Og ja, der vil nok skudd ofte bli overstyrt av jaktlyst, iom at det skytes svært nær hunden.

Men poenget var altså, som du også sier, at fyrverkeri kan påvirke hunder på en helt annen måte enn vanlige skudd. Hjelper ikke nødvendigvis at de er skuddfaste. Men jeg tør påstå at disposisjon for lydredsler må være til stede.

Om man ser rundt på fb om dager, er det en stor overvekt av folk som tror at lydredsler skyldes dårlige opplevelser. Arv er liksom ikke et tema hos hvermansen. Samme som den der med at "du får den hunden du fortjener".

Senest i går så jeg en som stilte spørsmålet om hvorfor noen hunder er redd for fyrverkeri, mens andre ikke bryr seg (hans egen hund satt bare og kikket, selv om det ellers var en myk og forholdsvis vek hund) Svarene var som forventet: noen blir redde fordi de blir skremt som valper bla bla bla. 

Neimendaså. Folk greier liksom ikke forstå at det er en GRUNN til at noen blir skremt og traumatisert av nøyaktig samme situasjoner som andre ikke blunker av...

Jeg blir stadig overrasket over hvor mange - også her på hundesonen - som tror at avlsverktøy vi har for å avdekke sånne brister er tull, eller at man får hunden man fortjener, eller at det er snakk om holdning og oppdragelse, eller whatever. Dette er uten tvil arvelig. 

At det stort sett er selskapshunder som har lydredsler og/eller skrøpelig mentalitet finner jeg bare fornøyelig at du syns. Ingen av de voksne selskapshundene her reagerer på lyd. Jeg veit dog om flust av hunder av brukshundrase, som BC og belger, som har diller og lydredsler. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

At det stort sett er selskapshunder som har lydredsler og/eller skrøpelig mentalitet finner jeg bare fornøyelig at du syns. Ingen av de voksne selskapshundene her reagerer på lyd. Jeg veit dog om flust av hunder av brukshundrase, som BC og belger, som har diller og lydredsler. 

Det er ikke noe jeg synes, det er bare en betraktning ut fra hunder jeg kjenner til. På selskapshundfronten er det et begrenset utvalg, som neppe gir noe godt bilde (av selskapsavlede jakthundraser har jeg langt bredere erfaring, der er ståa absolutt ikke bra) bc og belgere er raser jeg har forsvinnende lite med å gjøre, men det du sier forundrer ikke... Du blir kanskje heller ikke overrasket om jeg sier at collie er den rasen jeg har vært borte i flest lydredde hunder hos? (ja, det er en selskapsavlet rase)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Det er ikke noe jeg synes, det er bare en betraktning ut fra hunder jeg kjenner til. På selskapshundfronten er det et begrenset utvalg, som neppe gir noe godt bilde (av selskapsavlede jakthundraser har jeg langt bredere erfaring, der er ståa absolutt ikke bra) bc og belgere er raser jeg har forsvinnende lite med å gjøre, men det du sier forundrer ikke... Du blir kanskje heller ikke overrasket om jeg sier at collie er den rasen jeg har vært borte i flest lydredde hunder hos? (ja, det er en selskapsavlet rase)

Collie er jo en bruksrase i Sverige - inn under SBK. Jeg var på en licensiat (kort doktorgradsavhandling på bare 2 år - særsvensk ting) forsvar der de hadde sett på gulvredsel hos collie for en del år siden. Det som sjokkerte meg mest var at damen fortalte at collien var tidligere brukt som infanterihund, til å sende meldinger mellom ulike deler av frontlinjen, og se hvor den er nå... :o Jeg tror det har vært flere studier om lydredsel på collie også, om jeg ikke tar helt feil.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pringlen said:

Det er ikke noe jeg synes, det er bare en betraktning ut fra hunder jeg kjenner til. På selskapshundfronten er det et begrenset utvalg, som neppe gir noe godt bilde (av selskapsavlede jakthundraser har jeg langt bredere erfaring, der er ståa absolutt ikke bra) bc og belgere er raser jeg har forsvinnende lite med å gjøre, men det du sier forundrer ikke... Du blir kanskje heller ikke overrasket om jeg sier at collie er den rasen jeg har vært borte i flest lydredde hunder hos? (ja, det er en selskapsavlet rase)

Teknisk sett hører collien hjemme i gruppe 1 de og, ikke i gruppe 9 :P 

Men dette har vi vel diskutert i noen tråder nå. Når man avler ned bruksegenskaper fordi hundene skal passe hos hvem som helst, så mister man mye på veien. I stedet for å få en hund med drifter og arbeidslyst, får man en nervøs angstbiter. Det skjer i ganske mange raser det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Teknisk sett hører collien hjemme i gruppe 1 de og, ikke i gruppe 9 :P 

Men dette har vi vel diskutert i noen tråder nå. Når man avler ned bruksegenskaper fordi hundene skal passe hos hvem som helst, så mister man mye på veien. I stedet for å få en hund med drifter og arbeidslyst, får man en nervøs angstbiter. Det skjer i ganske mange raser det. 

Ja :) Og i dag finner man(desverre?) selskapshunder i absolutt alle gruppene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pringlen said:

Ja :) Og i dag finner man(desverre?) selskapshunder i absolutt alle gruppene...

Det er ikke noe galt i å avle selskapshunder, men det at de er selskapshunder behøver jo ikke å bety at de har store lydredsler, redsler for underlag, eller redsler for folk. Det er jo der de bommer. De skal bare være familiehunder, da er det liksom ikke så nøye om de går store deler av livet sitt og er redd for noe. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Det er ikke noe galt i å avle selskapshunder, men det at de er selskapshunder behøver jo ikke å bety at de har store lydredsler, redsler for underlag, eller redsler for folk. Det er jo der de bommer. De skal bare være familiehunder, da er det liksom ikke så nøye om de går store deler av livet sitt og er redd for noe. 

Når jeg gikk MH med Pigg så var første hund ut en mops - den var som en ikeahund i hodet. Reagerte nesten ikke på noe og var like glad uansett, ville bare snuse og tisse og gå tur i skogen. Boffet litt på spøkelsene og brøy seg ikke om skrammel eller skudd :P Han var kanonstødig og jeg kan faktisk forstå at den type mentalitet er utmerket i en barnefamilie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Turb said:

Når jeg gikk MH med Pigg så var første hund ut en mops - den var som en ikeahund i hodet. Reagerte nesten ikke på noe og var like glad uansett, ville bare snuse og tisse og gå tur i skogen. Boffet litt på spøkelsene og brøy seg ikke om skrammel eller skudd :P Han var kanonstødig og jeg kan faktisk forstå at den type mentalitet er utmerket i en barnefamilie

Ikke sant! Det er jo det en familiehund bør være - uredd og stødig. Særlig barnefamiliehunder. Jeg syns selskapshunder har et tidvis ufortjent dårlig rykte, det er ikke i den gruppa jeg har sett de største pinglene. 

En av de aller kuleste hundene vi har hatt på MH, var en toypuddel. Det var liksom 3 kg rein selvtillit det, var ingenting som skremte henne, hun var bare kald i hodet og nysgjerrig på hva som skjedde. Det er jo bare dritmorsomt :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Turb skrev:

Når jeg gikk MH med Pigg så var første hund ut en mops - den var som en ikeahund i hodet. Reagerte nesten ikke på noe og var like glad uansett, ville bare snuse og tisse og gå tur i skogen. Boffet litt på spøkelsene og brøy seg ikke om skrammel eller skudd :P Han var kanonstødig og jeg kan faktisk forstå at den type mentalitet er utmerket i en barnefamilie

Det er vel en grunn til at de rasene er så populære til tross for helse og anatomi?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...