Gå til innhold
Hundesonen.no

Kickbike vs sykkel


Hannah
 Share

Recommended Posts

Har sett og lest en del om kickbike, og har selv lyst på en, men koster jo en del. Er det virkelig verdt å kjøpe en kickbike hvis man har sykkel? Hva er forskjellen (utenom at du står og sitter)?

Det er nok en del her som har kickbike, så hvorfor valgte dere å kjøpe en kickbike istedenfor en sykkel? Er det lettere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to hunder som trekker og jeg føler jeg har mer kontroll med kickbike. Ikke sikkert det er sannheten men det føles sånn. Har nok noe med at en er nærmere bakken og det føles tryggere. Humper litt mer på kickbiken men det går. Veksler på hva vi bruker men synes helt klart kickbike er moro. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hvis du har hund(er) som trekker bra, ville jeg uten tvil valgt kickbike (men jeg ville heller valgt et annet merke). Har du hund(er) som trekker dårlig, så du må hjelpe til mye, ville jeg valgt vanlig sykkel. Det er tyngre å sparke på sparkesykkel, enn å trå på en sykkel (men god trening for deg og da). Men sparkesykkel med gode bremser gir mye bedre kontroll. Spesielt med flere hunder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to Huskyer som trekker godt - så her er kickbike blitt en favoritt. Føler jeg har mye bedre kontroll på dem ift hvis jeg sykler. Som det er blitt sagt over - om du derimot har hund(er) som du er avhengig av å hjelpe så er nok sykkel et lettere alternativ for deg som eier.

Angående pris så er det en god del som ligger ute på finn.no til tider. Kjøpte selv min der!

Sent fra min EVA-L09 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kickbike blir fort strevsom opp bratte bakker, for min egen del må jeg hoppe av og løpe ved siden av sparkesykkelen en god del. Det er mulig at grus/traktorveiene jeg bruker er brattere enn hva folk flest har rundtforbi, men det har i alle fall blitt mer løping enn jeg hadde sett for meg.

En annen ting jeg har hatt noen uhell med (om vi kan legge stoltheten til side et øyeblikk) er bråbremsing. For min del har det krevd mye tilvenning å tilpasse tyngdepunktet når jeg bremser, jeg står vanligvis altfor langt frempå. Med hunder av typen "Oi, rugde i veikanten", "Oi, rådyrlukt" osv med påfølgende bråstopp, har det blitt noen saltoer over styret for min del:P Så for min egen del er sykkel med hundene festet fremme mye sikrere.

Det sagt så er det en helt annen opplevelse å bruke kickbike enn sykkel. Sykling er trening, kickbike er bare moro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ikke likte med kickbike når jeg hadde var at brettet man står på er så lavt. Man er helt avhengig av at veien man kjører på er flat og fin. 

Litt steiner større en grus lager problemer. Røtter er heller ikke noe enkelt. Så hvis man bare har muligheten å kjøre på steder med steiner og røtter ville jeg gått for sykkel. Har man derimot fine veier uten sånt så er kickbike supert etter min mening. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ikke likte med kickbike når jeg hadde var at brettet man står på er så lavt. Man er helt avhengig av at veien man kjører på er flat og fin. 
Litt steiner større en grus lager problemer. Røtter er heller ikke noe enkelt. Så hvis man bare har muligheten å kjøre på steder med steiner og røtter ville jeg gått for sykkel. Har man derimot fine veier uten sånt så er kickbike supert etter min mening. 
 
Er verdt å nevne at det er forskjellige modeller som er tilpasset forskjellig terreng. For min del kjører jeg både i skog og grusstier uten problem

Sent fra min EVA-L09 via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker helt klart vanlig sykkel framfor kickbike. Med bare en hund som trekker, blir det fryktelig tungt i alt for mange tilfeller. Jeg synes også man står så høyt over bakken på plata at det blir langt ned til bakken OM man må sparke (men himla bra rumpetrening da :P) . Jeg syntes kickbiken var veldig lite morsom og solgte den ganske fort. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
36 minutter siden, Snoffe skrev:

Det jeg ikke likte med kickbike når jeg hadde var at brettet man står på er så lavt. Man er helt avhengig av at veien man kjører på er flat og fin. 

Litt steiner større en grus lager problemer. Røtter er heller ikke noe enkelt. Så hvis man bare har muligheten å kjøre på steder med steiner og røtter ville jeg gått for sykkel. Har man derimot fine veier uten sånt så er kickbike supert etter min mening. 

 

Derfor velger man andre merker enn kickbike. Skjønner ikke hvorfor alle skal ha kickbike. Det er bare ett merke av sparkesykkel. Jeg foretrekker helt klart høyere og større ståbrett. Dafynker de fint i mer terreng. Ulempen med høyere ståbrett er at det blir tyngre å sparke. Men jeg sparker aldri så... :P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Derfor velger man andre merker enn kickbike. Skjønner ikke hvorfor alle skal ha kickbike. Det er bare ett merke av sparkesykkel. Jeg foretrekker helt klart høyere og større ståbrett. Dafynker de fint i mer terreng. Ulempen med høyere ståbrett er at det blir tyngre å sparke. Men jeg sparker aldri så... :P

 

Har du tips til andre merker du mener er bra da? Jeg trodde det bare fantes en kickbike ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du tips til andre merker du mener er bra da? Jeg trodde det bare fantes en kickbike [emoji15]

Kostka og crusis har blant annet. Har prøvd begge terrengmodellene. Kostka sitt bremsesystem er veldig kjekt [emoji4] Ellers synes jeg crusis er hakket mer stødig uten at jeg klarer å se noen grunn til hvorfor.

 

Sent fra min SM-G950F via Tapatalk

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Derfor velger man andre merker enn kickbike. Skjønner ikke hvorfor alle skal ha kickbike. Det er bare ett merke av sparkesykkel. Jeg foretrekker helt klart høyere og større ståbrett. Dafynker de fint i mer terreng. Ulempen med høyere ståbrett er at det blir tyngre å sparke. Men jeg sparker aldri så... :P

 

Jeg var ikke klar over at det fantes andre merker da jeg kjøpte min for 4-5 år side 

Men jeg solgte den igjen når jeg måtte omplassere huskyen. Trengte forøvrig aldri å sparke når hun var på jobb da :P hadde mer en nok med å bremse, selv i oppoverbakker  :aww:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...