Gå til innhold
Hundesonen.no

Curly coated retriever- erfaringer?


Recommended Posts

Skrevet

Curly er en rase jeg har hatt i bakhodet en god del år . Man ser de dog relativt sjeldent ( i alle fall her jeg bor) og som sådan får man jo  ikke særlig mye 'input' på hvordan de faktisk er i hverdagen. 

Det er jo pene hunder, uten tvil den peneste retrieveren i mine øyne , så hvorfor er det så få av dem? Ikke det at jeg syns at det nødvendigvis er så negativt i seg selv ..men er det en eller annen 'god grunn' ( som i f.eks kjip helse eller gemytt) til at rasen er så lite utbredt i forhold til andre retrievere? 

Kikker man på Koiranet, så ser man at ikke så langt i fra en fjerdepart oppgis avlivet pga tumører. Det er jo mye syns jeg.

Raseomtalen på f,eks retriever klubbens sider omtaler hunden som familiehund men også i behov av trening og endel aktivitet. Det får meg jo til å lure på om det ville være et fornuftig valg når man som meg overhodet ikke er interessert i 'trening' av noe slag. Vi går turer i skauen and thats it. Jeg er veldig imot å bevisst skaffe seg en hund/rase som man ikke har lyst/interesse av å aktivisere tilstrekkelig. Av hensyn til både meg selv og ikke minst hunden. 

Rasen beskrives jo som reservert mot fremmede og det passer meg alldeles utmerket, så lenge det faktisk er snakk om reservert og ikke sky. Jeg er nemlig ikke så begeistret for den 'gjevne' retrievers 'elsker alle'tilnærming til folk. 

Alle erfaringer er av interesse, så har du noe å dele ,kom med det :) 

Guest Snusmumrikk
Skrevet
2 timer siden, QUEST skrev:

Curly er en rase jeg har hatt i bakhodet en god del år . Man ser de dog relativt sjeldent ( i alle fall her jeg bor) og som sådan får man jo  ikke særlig mye 'input' på hvordan de faktisk er i hverdagen. 

Det er jo pene hunder, uten tvil den peneste retrieveren i mine øyne , så hvorfor er det så få av dem? Ikke det at jeg syns at det nødvendigvis er så negativt i seg selv ..men er det en eller annen 'god grunn' ( som i f.eks kjip helse eller gemytt) til at rasen er så lite utbredt i forhold til andre retrievere? 

Kikker man på Koiranet, så ser man at ikke så langt i fra en fjerdepart oppgis avlivet pga tumører. Det er jo mye syns jeg.

Raseomtalen på f,eks retriever klubbens sider omtaler hunden som familiehund men også i behov av trening og endel aktivitet. Det får meg jo til å lure på om det ville være et fornuftig valg når man som meg overhodet ikke er interessert i 'trening' av noe slag. Vi går turer i skauen and thats it. Jeg er veldig imot å bevisst skaffe seg en hund/rase som man ikke har lyst/interesse av å aktivisere tilstrekkelig. Av hensyn til både meg selv og ikke minst hunden. 

Rasen beskrives jo som reservert mot fremmede og det passer meg alldeles utmerket, så lenge det faktisk er snakk om reservert og ikke sky. Jeg er nemlig ikke så begeistret for den 'gjevne' retrievers 'elsker alle'tilnærming til folk. 

Alle erfaringer er av interesse, så har du noe å dele ,kom med det :) 

De jeg har kjent  (kun 3 stk, to av dem i nær slekt, så begrensa erfaring) har vært nervøse, ikke reservert. Den ene så redd at det gav utfordringer i hverdagen, de to andre sånn at det vanskeliggjorde trening med folk rundt. Jeg oppfatta dem ikke som hverken mer eller mindre aktive treningshunder enn en gjennomsnittlig utstillingsgolden. Så de kan helt klart trenes, men hverken trenger det eller er spesielt heftige. Usikkerheten mot folk gjorde treninga med de jeg kjente veldig vanskelig når det ikke var hjemme på stuegulvet.

Ene hadde også problemer med at han fikk hårløse flekker rundt på kroppen. Etter litt undersøkelser fant eier ut at det er relativt vanlig på rasen, men jeg vet ikke noe mer om dette. 

Skrevet

Jeg har erfaring fra 5 stykk, dog ikke egeneide, men hadde mye med dem å gjøre gjennom trening og pass. 
Den ene, hannhund, var omplasseringshund som eier ikke taklet pga adferdsproblemer. Han var utagerende mot folk og andre hunder. Med intensiv trening, fysisk og mental trening ble gutten en rolig og behersket hund. Han hadde issues med andre hannhunder, men ikke i den grad at det var å regne som noe stort problem. Mot fremmede var han i grunnen uinteressert med mindre de hadde ball. Da var de buddies for life, eller til ballen ble borte ...

De 4 andre (3 tisper og 1 hann) var åpne og greie hunder. To var noe understimulert og oppfinnsomme i hjemmet (destruktive). Eier hadde hatt golden tidligere og anså curlyene som mer krevende hunder. Med mer aktivitet både fysisk og mentalt, ble hundene fornøyde og sluttet ødelegge hjemme. 

2 tisper hadde jeg hjemme hos meg i måneder av gangen (pga eiernes arbeid - 2 forskjellige eiere). De fungerte veldig bra med hundene jeg hadde hjemme. Jeg opplevde dem som stødige hunder. Begge var åpne og fremmede mennesker var helt ok å hilse på, men ikke i den grad jeg har opplevd golden i møte-situasjoner med fremmede som gjerne er sprudlende glade. 

Ingen av de 5 jeg har erfaring med vil jeg si var nervøse. Flotte hunder, og er vel den av retrieverrasene jeg ville valgt dersom jeg skulle hatt meg retriever.

Skrevet

Jeg har møtt noen individer. De har hatt problemer med pels. De har ikke trengt veldig mye mer aktivisering enn gode turer i skog og mark. De har vært reserverte. Ikke veldig flinke med andre hunder, Har også møtt noen som er ganske skarpe i gemyttet, og nervøse av seg.

 

Skrevet
58 minutter siden, Debbie skrev:

Jeg har møtt noen individer. De har hatt problemer med pels. De har ikke trengt veldig mye mer aktivisering enn gode turer i skog og mark. De har vært reserverte. Ikke veldig flinke med andre hunder, Har også møtt noen som er ganske skarpe i gemyttet, og nervøse av seg.

 

Hm..kan du spesifisere litt mer hva du mener med 'ikke veldig flinke med andre hunder' ( var dette hannhunder eller tisper?) og 'ganske skarpe'? :) 

Skrevet

Jeg vurderte både curly og ches for noen år siden. Jeg valgte bort begge rasene fordi det er vanskelig å finne gode individer, og der er en del "rusk" på rasene ift gemytt. Har også hørt om enkelte med så store redsler at de måtte avlives av den grunn. Hadde en curly i familien da jeg vokste opp og den var sindigheten og roen selv, godt gemytt og trivelig hund (og STOR!). Men det er ca 30 år tilbake i tid. 

Skrevet
20 minutter siden, enna skrev:

Jeg vurderte både curly og ches for noen år siden. Jeg valgte bort begge rasene fordi det er vanskelig å finne gode individer, og der er en del "rusk" på rasene ift gemytt. Har også hørt om enkelte med så store redsler at de måtte avlives av den grunn. Hadde en curly i familien da jeg vokste opp og den var sindigheten og roen selv, godt gemytt og trivelig hund (og STOR!). Men det er ca 30 år tilbake i tid. 

Det var jo en slik du nevner sist i innlegget her jeg hadde håpet på.. Ches har aldri vært aktuellt, både av overfladiske ( utseendet) grunner og etter som jeg har forstått er de relativt sære og da ikke på en måte jeg liker. 

Det er jo et problem når man tenker på nye raser og ikke kjenner noen som har grei kunnskap om rase/linjer/oppdrettere og som kan veilede en..Det er litt skummelt syns jeg og skal gå relativt uvitende inn i en ny rase..:hmm:

Skrevet
3 timer siden, QUEST skrev:

Hm..kan du spesifisere litt mer hva du mener med 'ikke veldig flinke med andre hunder' ( var dette hannhunder eller tisper?) og 'ganske skarpe'? :) 

Synes ikke kjønnene har vært så skilnad. De går rett og slett ikke så godt overens. De at de er skarpe/nervøse, går i snapping, knurring.

Skrevet

Eines oppdretter drev oppdrett av curly i mange år, men sluttet fordi det ble for få som avlet på jakteegenskaper. De kjenner nok til miljøet fortsatt, så går an å kontakte dem og høre? Det er Ringlets kennel i Sverige. 

Skrevet

Jeg har hatt curly (hun bor nå hos mine foreldre). Hun er veldig reservert, og kan ikke stoles på i forhold til andre enn den helt nærmeste familie. Min oppfatning er at det gemyttet er ganske typisk for curly, men at det fornektes mye i miljøet, og at det godkjennes mye uønsket oppførsel som unnskyldes med at rasen skal være reservert. 

Det er også veldig mye sykdom på rasen, epilepsi, HD, øyeproblemer, autoimmune sykdommer, etc. Jeg skal aldri ha curly igjen. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har bare møtt en, den jeg gikk på valpekurs med. Den var veldig fin synes jeg. Litt "dau" synes _jeg_, men virka som en fin familiehund. Traff den senere når den hadde blitt en del eldre og var fortsatt fin med både hunder og folk, men ganske rolig av seg. 

Skrevet

Jeg vet om en familie som holder på med NRH  (er instruktører på lavine og ruin også) som har hatt curlyer i alle år.

Er også en i klubben som har rasen, vet ikke hvordan de er , men hun konkurrerer i lydighet med de. 

Så vet jeg også om sånne som Nina sin og naboens som har store problemer... 

Tror ikke jeg hadde tatt sjansen.

Skrevet
43 minutter siden, Marie skrev:

Jeg vet om en familie som holder på med NRH  (er instruktører på lavine og ruin også) som har hatt curlyer i alle år.

Er også en i klubben som har rasen, vet ikke hvordan de er , men hun konkurrerer i lydighet med de. 

Så vet jeg også om sånne som Nina sin og naboens som har store problemer... 

Tror ikke jeg hadde tatt sjansen.

Er du sikker på at de ikke har chesepeake bay retriever? Trodde jeg hadde god oversikt over curlyene i Norge, og har ikke fått med meg at det er noen godkjente redningshunder. :)

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, Marie skrev:

Jeg vet om en familie som holder på med NRH  (er instruktører på lavine og ruin også) som har hatt curlyer i alle år.

Er også en i klubben som har rasen, vet ikke hvordan de er , men hun konkurrerer i lydighet med de. 

Så vet jeg også om sånne som Nina sin og naboens som har store problemer... 

Tror ikke jeg hadde tatt sjansen.

Jeg lurer også på om det ikke er chess du mener? 
Har hørt at Curly er den mest sære av retrieverne. Men de er vakre da :)

Skrevet

De få jeg har møtt har villet spise Casper (hannhunder). Mitt inntrykk er ikke så veldig positivt, men det er jo basert på veldig liten erfaring og da. Men tenker kanskje at det er en grunn til at det er så få av dem? Vet ikke jeg. Kan jo være de er kjempekule hunder og :D . Har ikke oppfattet de jeg har møtt som nervøse da, mer robuste og tøffe i trynet. (så egentlig ganske teit av meg å uttale meg på mitt tynne grunnlag, jeg hater jo når andre gjør det med min rase...)

Skrevet
Just now, QUEST said:

Jupp det er BARE deg det.. :P Curly er jo den absolutt peneste  retrieveren, så det så! :D

Synes chesapeaken er den mest visuelt pene retrieveren, bäde bygning og visuelt. Men jeg har aldri likt kröllepels.

Skrevet
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Synes chesapeaken er den mest visuelt pene retrieveren, bäde bygning og visuelt. Men jeg har aldri likt kröllepels.

Næj...alltfor tunge og overbygd bak..og så LUKTER de..:P

Skrevet
Just now, QUEST said:

Næj...alltfor tunge og overbygd bak..og så LUKTER de..:P

Meh, prøvde å finne et fint bilde for å illustrere, fant bare en haug Labradorer som var fine. Innser jeg antakeligvis er raseblind og ute av relevant diskusjonsteknisk område :lol: 

Skrevet
39 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Bare jeg som synes de er stögg? :icon_redface::P Ekkel pels...

De er vel litt sånn at enten så liker man de eller så gjør man det ikke. :) Men hvis man holder pelsen ren så er den ikke spesielt fettete eller ekkel. 

Skrevet
25 minutes ago, Vilje said:

De er vel litt sånn at enten så liker man de eller så gjør man det ikke. :) Men hvis man holder pelsen ren så er den ikke spesielt fettete eller ekkel. 

For ordens skyld, det er ikke at den er fettete eller ekkel, for det er Labradorens pels så til gangs (hoho :P:lol: ). Det er (hyelt ærlig) det krøllete utseendet. Jeg får lett trypofobi-trigger av den, kanskje? Prøver å forstå det, men det er noe med det som er sånn... D:

Skrevet

Curleyn jeg kjenner er ikke reservert, men er ikke sånn adhd lykkelig som andre retriever, men hun blir glad for å se meg osv. 

Den er veeeeeldig treg og sirup mtp trening. Den lar seg iallefall ikke vippe av pinnen :P

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...