Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå november


Tonje
 Share

Recommended Posts

  • Svar 3.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Pappa sponser med det samme han sponsa eksen sin billett med, nå har vi kjøpt flunka ny flybillett til @Teserere og livet er straks litt lysere  . Da blir det Thailand i jula med bestevenn! Er så glad

Mobilen min ringte mens jeg satt med en pasient (hørte vibreringa så vidt) og da jeg kjente igjen nummeret hoppet hjertet over flere slag, det var fra drømmejobben! De vil ha meg på intervju! Jeg var

Hei sonen! Visste dere at...     ...at jeg har verdens søteste lille vofs?    

Posted Images

11 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg har vært i teateret og sett Vildanden med 18 sprelske ungdommer fra alle verdenshjørner. Jeg så at de ble grepet av stykket, de satt helt i ro! Ibsen altså. Problemstillingene er så allmenne, tidløse og internasjonale at de går rett hjem hos de fleste. 

Ikke si at Ibsen er kjedelig nå da, for da ...  e040.gif

Ibsen er konge. Så det så. :D

20 minutter siden, LØJ skrev:

Sitter nederst bortest i det mørkeste hullet du kan tenke deg :icon_cry:Svulsten til App er tilbake og den har spredd seg. Røntgenbildene vi tok i går viste at kreften har spist seg igjennom kjeven hans, og han hadde store smerter når vet klemte (ingen smerterespons når jeg klemmer, skal liksom være så sterk sammen med meg han). Burde avlivd han i går men greide ikke det, så nå smertestiller jeg han etter beste evne. Vi har avtalt turer med de beste hundevennene hans gjennom helgen, og på mandag tar vi siste turen til vet...

Jeg gråter helt ukontrollert hele tiden, og hjertet ligger knust i tusen biter!

:console:Så leit :( 

 

Dere er rare. Sjokoladepålegg har jeg aldri likt, heller ikke brunost. Generelt søte pålegg :x Unntaket er litt syltetøy på ost. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, LØJ skrev:

Sitter nederst bortest i det mørkeste hullet du kan tenke deg :icon_cry:Svulsten til App er tilbake og den har spredd seg. Røntgenbildene vi tok i går viste at kreften har spist seg igjennom kjeven hans, og han hadde store smerter når vet klemte (ingen smerterespons når jeg klemmer, skal liksom være så sterk sammen med meg han). Burde avlivd han i går men greide ikke det, så nå smertestiller jeg han etter beste evne. Vi har avtalt turer med de beste hundevennene hans gjennom helgen, og på mandag tar vi siste turen til vet...

Jeg gråter helt ukontrollert hele tiden, og hjertet ligger knust i tusen biter!

:hug: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker jeg avspaserer litt i dag så får jeg gått en tur med litt lys, jeg trenger det nå. Så skal jeg dra å kjøpe en genser som jeg har lyst på og deretter spise snop, masse snop. Fordi jeg fortjener det :sleep:.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Annik skrev:

Broren min jobber som taktekker(med eget firma) og han er rundt på slike anbud omtrent hele tiden. Jeg regner med det er helt vanlig :)

Åh, så godt å høre, da skal jeg jaggu forsøke, så jeg ikke risikerer å gå på en større regning enn nødvendig. 

2 timer siden, Line skrev:

Bra jeg ikke ringte og var grinete til tannlegen - dette var jo tanna bak :P Men må jo få fikset det da. Men siden denne er noen år gammel så må jeg vel betale... Det føyer jo seg pent inn i rekken med utgifter som har kommet den siste tiden :rolleyes: 

En skulle vøri fire år i romjul'n og store deler av året for øvrig. 

2 timer siden, LØJ skrev:

Sitter nederst bortest i det mørkeste hullet du kan tenke deg :icon_cry:Svulsten til App er tilbake og den har spredd seg. Røntgenbildene vi tok i går viste at kreften har spist seg igjennom kjeven hans, og han hadde store smerter når vet klemte (ingen smerterespons når jeg klemmer, skal liksom være så sterk sammen med meg han). Burde avlivd han i går men greide ikke det, så nå smertestiller jeg han etter beste evne. Vi har avtalt turer med de beste hundevennene hans gjennom helgen, og på mandag tar vi siste turen til vet...

Jeg gråter helt ukontrollert hele tiden, og hjertet ligger knust i tusen biter!

:hug::console: Det er så ubeskrivelig vondt å måtte miste en venn <3 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke så galt ute som jeg trodde! På jordene var det nesten bart og i skogen var det bare litt bløt snø :D Så bikkjene kosa seg masse, og idag hadde vi skogen for oss selv :D

Fått henta bikkjemat som jeg kjøpte på tilbud på posten, også kjøpte jeg en projektor på nett istad. Det skulle vi kjøpe uansett en gang, så like greit å kjøpe det på tilbud nå :ahappy: Nuh er det sprint på tv! Akkurat det kommer jeg til å savne når jeg bytter jobb, får ikke fulgt med på noe på dagtid :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne morran har vært så crappy at jeg føler et usaklig sinne bare ligge og boble under overflata. For det første har jeg sovet dårlig og lite, selv til meg å være. For det andre var medisindosetten min tom fordi jeg glemte å fylle den igjen i går, så det var frem med alt og ta en og en (eller to, av de jeg skal ha to av). Så var Ibuxen ny, så der måtte jeg skru av korken med barnesikring, og der kommer for det tredje inn, for høyrehånda er helt ubrukelig etter at jeg kamma over Ali i går. Så klarte jeg å rive ned dosetten så tabletter fløy utover gulvet her, og da måtte jeg fange valpen som spiser sånt den finner, og særlig hvis den den finner ikke er lov å spise. Fant alt bortsett fra to tabletter, og oppdaget at den ene lå innerst under sofaen. Prøvde å krabbe under sofaen mens jeg holdt valpen oppi sofaen og ikke nappa infusjonsstativet overnede. Valpen var mark, så jeg holdt henne hardere og hardere mens jeg prøvde å komme meg lenger inn under sofaen, med det som resultat at valpen peil. Så jeg bråslapp, selvsagt. Meningen var å forhindre skade, ikke påføre den. Hvilket hun syns var skrekkelig artig, for da kunne hun stå og henge over sofaputa og se på meg som lå og kava på gulvet og prøvde å få tak i paraceten som lå innerst. Fikk til slutt tak i den, fortsatte å holde valpen på sofaen mens jeg så etter den siste pilla som var borte. Googla om den pilla ville forgifte bikkja om hun fant den. Fikk selvsagt ikke noe svar, for det er visst ikke vanlig å gi hunder plaquenil. Fortsetter å leite etter pilla, valpen begynner å bli passe lei av å være i sofaen, så hun biter på meg. Hun har skarpe tenner. Finner til slutt pilla, kan slippe valpen ned på gulvet igjen, men da er hun selvsagt så gira at hun henger i buksa mi. Hun slutter med det for å gå og tisse. Selvsagt. Jeg ser ikke at hun tisser, så jeg trår i det når jeg skal på kjøkkenet. Selvsagt. Bikkjene senser at "mor" ikke er helt seg selv, så de følger bekymret/nysgjerrig med på ALT jeg gjør, hvilket selvsagt er irriterende når man førstes er i det humøret, så jeg later som jeg ikke veit at de er der. Får endelig i meg frokost og setter på klipp på youtube jeg veit er morsomme. LE for **** :aww: 

Burde barbert, bada og blåst Ali så hun er klar til klipping i morgen. Tenker det er lurt å vente med det til ting ikke kjennes fullt sånn på bristepunktet ut. 

And BTW. Jeg HATER black friday. Makan til mas. Djiiizes. 

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, 2ne skrev:

Denne morran har vært så crappy at jeg føler et usaklig sinne bare ligge og boble under overflata. For det første har jeg sovet dårlig og lite, selv til meg å være. For det andre var medisindosetten min tom fordi jeg glemte å fylle den igjen i går, så det var frem med alt og ta en og en (eller to, av de jeg skal ha to av). Så var Ibuxen ny, så der måtte jeg skru av korken med barnesikring, og der kommer for det tredje inn, for høyrehånda er helt ubrukelig etter at jeg kamma over Ali i går. Så klarte jeg å rive ned dosetten så tabletter fløy utover gulvet her, og da måtte jeg fange valpen som spiser sånt den finner, og særlig hvis den den finner ikke er lov å spise. Fant alt bortsett fra to tabletter, og oppdaget at den ene lå innerst under sofaen. Prøvde å krabbe under sofaen mens jeg holdt valpen oppi sofaen og ikke nappa infusjonsstativet overnede. Valpen var mark, så jeg holdt henne hardere og hardere mens jeg prøvde å komme meg lenger inn under sofaen, med det som resultat at valpen peil. Så jeg bråslapp, selvsagt. Meningen var å forhindre skade, ikke påføre den. Hvilket hun syns var skrekkelig artig, for da kunne hun stå og henge over sofaputa og se på meg som lå og kava på gulvet og prøvde å få tak i paraceten som lå innerst. Fikk til slutt tak i den, fortsatte å holde valpen på sofaen mens jeg så etter den siste pilla som var borte. Googla om den pilla ville forgifte bikkja om hun fant den. Fikk selvsagt ikke noe svar, for det er visst ikke vanlig å gi hunder plaquenil. Fortsetter å leite etter pilla, valpen begynner å bli passe lei av å være i sofaen, så hun biter på meg. Hun har skarpe tenner. Finner til slutt pilla, kan slippe valpen ned på gulvet igjen, men da er hun selvsagt så gira at hun henger i buksa mi. Hun slutter med det for å gå og tisse. Selvsagt. Jeg ser ikke at hun tisser, så jeg trår i det når jeg skal på kjøkkenet. Selvsagt. Bikkjene senser at "mor" ikke er helt seg selv, så de følger bekymret/nysgjerrig med på ALT jeg gjør, hvilket selvsagt er irriterende når man førstes er i det humøret, så jeg later som jeg ikke veit at de er der. Får endelig i meg frokost og setter på klipp på youtube jeg veit er morsomme. LE for **** :aww: 

Burde barbert, bada og blåst Ali så hun er klar til klipping i morgen. Tenker det er lurt å vente med det til ting ikke kjennes fullt sånn på bristepunktet ut. 

And BTW. Jeg HATER black friday. Makan til mas. Djiiizes. 

Hvis det er lov å le så tårene spretter så gjør jeg det. Men bare hvis det er greit.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, 2ne skrev:

Denne morran har vært så crappy at jeg føler et usaklig sinne bare ligge og boble under overflata. For det første har jeg sovet dårlig og lite, selv til meg å være. For det andre var medisindosetten min tom fordi jeg glemte å fylle den igjen i går, så det var frem med alt og ta en og en (eller to, av de jeg skal ha to av). Så var Ibuxen ny, så der måtte jeg skru av korken med barnesikring, og der kommer for det tredje inn, for høyrehånda er helt ubrukelig etter at jeg kamma over Ali i går. Så klarte jeg å rive ned dosetten så tabletter fløy utover gulvet her, og da måtte jeg fange valpen som spiser sånt den finner, og særlig hvis den den finner ikke er lov å spise. Fant alt bortsett fra to tabletter, og oppdaget at den ene lå innerst under sofaen. Prøvde å krabbe under sofaen mens jeg holdt valpen oppi sofaen og ikke nappa infusjonsstativet overnede. Valpen var mark, så jeg holdt henne hardere og hardere mens jeg prøvde å komme meg lenger inn under sofaen, med det som resultat at valpen peil. Så jeg bråslapp, selvsagt. Meningen var å forhindre skade, ikke påføre den. Hvilket hun syns var skrekkelig artig, for da kunne hun stå og henge over sofaputa og se på meg som lå og kava på gulvet og prøvde å få tak i paraceten som lå innerst. Fikk til slutt tak i den, fortsatte å holde valpen på sofaen mens jeg så etter den siste pilla som var borte. Googla om den pilla ville forgifte bikkja om hun fant den. Fikk selvsagt ikke noe svar, for det er visst ikke vanlig å gi hunder plaquenil. Fortsetter å leite etter pilla, valpen begynner å bli passe lei av å være i sofaen, så hun biter på meg. Hun har skarpe tenner. Finner til slutt pilla, kan slippe valpen ned på gulvet igjen, men da er hun selvsagt så gira at hun henger i buksa mi. Hun slutter med det for å gå og tisse. Selvsagt. Jeg ser ikke at hun tisser, så jeg trår i det når jeg skal på kjøkkenet. Selvsagt. Bikkjene senser at "mor" ikke er helt seg selv, så de følger bekymret/nysgjerrig med på ALT jeg gjør, hvilket selvsagt er irriterende når man førstes er i det humøret, så jeg later som jeg ikke veit at de er der. Får endelig i meg frokost og setter på klipp på youtube jeg veit er morsomme. LE for **** :aww: 

Burde barbert, bada og blåst Ali så hun er klar til klipping i morgen. Tenker det er lurt å vente med det til ting ikke kjennes fullt sånn på bristepunktet ut. 

And BTW. Jeg HATER black friday. Makan til mas. Djiiizes. 

Altså..det er ikke meningen å le..men det er jo ikke min feil at du fremstiller det hele på en morsom måte.. :P Hvis det kan være en bitteliten trøst..det kunne vært ennå verre... Når du tråkka i tisset så kunne du fått deg en flyvetur som endte på rygg.. * erfaring* Dagens tips; ikke gå med plastsandaler inne..:thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutes ago, Symra&Pippin said:

Hvis det er lov å le så tårene spretter så gjør jeg det. Men bare hvis det er greit.

Det er helt greit. Det er bedre å le enn å være sinna :aww: 

8 minutes ago, QUEST said:

Altså..det er ikke meningen å le..men det er jo ikke min feil at du fremstiller det hele på en morsom måte.. :P Hvis det kan være en bitteliten trøst..det kunne vært ennå verre... Når du tråkka i tisset så kunne du fått deg en flyvetur som endte på rygg.. * erfaring* Dagens tips; ikke gå med plastsandaler inne..:thumbsup:

Jeg snubla i dørterskelen hos veterinæren, som jeg måtte til i dag fordi jeg glemte å betale for meg i går. På vei til og fra peip det i bilen min, og jeg skrudde på Øystein Sunde og Bjelleklang på full guff for å slippe å forholde meg til det :aww: 

Det føles greiere nå som jeg har sunget meg frem og tilbake til Årnes. Pappa var ute da jeg kom hjem, så han fikk høre på pipinga i Roomsteren, vi fastslo at det ikke var noen krise enda, and all is well. 

Nå skal vi barbere ansiktet til Leah, og jeg mener "vi", for det går fortest om en holder og en barberer.. Snart 6 år gammel, og prøver fortsatt å dra seg unna barberinga :rolleyes: Jeg trøster meg med at hun antageligvis er like oppgitt over oss som vi er over henne :P 

Etter det skal jeg barbere Ali, som er en anelse mer håndterbar enn mora si. Stahet er egentlig en egenskap jeg beundrer, men akkurat dette med barbering skulle jeg ønske vi var litt mindre sta på, frøken bolleboll :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, WelshenNemi skrev:

@LØJ så utrolig trist :icon_cry::hug: hvor gammel er han? 

Han er ikke 4,5 år engang :icon_cry:Og han er den 4. hunden jag avliver på 4 år...noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg i det hele tatt gidder å drive med hund...

Takk til ALLE som støtter i en tung tid! Vi har nettopp vært ute å gått en lang tur med gode venner, kost oss med hysterisk løping og never med godbiter :wub:

Og for de som synes det er ufint å holde han i live noen dager, de må bare komme på besøk å se hvor lite syk han opplever seg selv å være. Han oppfører seg som en frisk, rask ungfole, full av spillopper og abligøyer...som jo er det som gjør det så innmari vanskelig og uvirkelig det her. Han har livsgnisten i orden!!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, LØJ skrev:

Sitter nederst bortest i det mørkeste hullet du kan tenke deg :icon_cry:Svulsten til App er tilbake og den har spredd seg. Røntgenbildene vi tok i går viste at kreften har spist seg igjennom kjeven hans, og han hadde store smerter når vet klemte (ingen smerterespons når jeg klemmer, skal liksom være så sterk sammen med meg han). Burde avlivd han i går men greide ikke det, så nå smertestiller jeg han etter beste evne. Vi har avtalt turer med de beste hundevennene hans gjennom helgen, og på mandag tar vi siste turen til vet...

Jeg gråter helt ukontrollert hele tiden, og hjertet ligger knust i tusen biter!

Jeg har ingen ord :heart: :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@LØJ :hug:

Hva feiler norges befolkning på black friday?? Var innom xxl for den ullvang genseren. Jeg hater black friday, men det skal være julegave så det at den var på halv pris kunne jeg ikke la gå fra meg. Var der rett over 9.30. En del folk, men ikke kaos. Ser gjennom gensrene for å finne riktig størrelse, og folk bokstavlig talt river de ut av hendene på meg:shocked: seriøst. Folk legger folkeskikken igjen hjemme på sånne dager. Fant ut at jeg ikke gadd å oppføre meg helt dust for å få tak i den jeg skulle ha, så jeg gikk å spurte en ansatt. Da åpnet hun så fint skuffene under hylla og fant en til meg. Så kan de andre som oppførte seg dust bare ha det så godt for jeg fikk den siste i den størrelsen nemlig:sleep:men jeg ble veldig glad når jeg så på kvitteringen etterpå. Den var på tilbud til 449 men jeg betalte visst bare 329:D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...