Akkurat nå november

[SFX]

3 timer siden, 2ne skrev:

Hvorfor skal du flytte den? 

For å bli friskere? Det er det jeg har oppfattet, at jeg skal pushe tålegrensen for å komme meg tilbake til 100 prosent. 

Sitat

Folk pleier ikke å være utmattet etter jobb. Sliten er normalt, men det er sliten, og så er det sliten. Så spørsmålet er hvor sliten du er? 

Det er fifty shades of sliten, alt ettersom dagen :-P 

Men jeg har jo en fortid som frisk, hvor jeg jobbet fullt og fikk gjort normale ting etter jobb som å bli med på fellestrening i hundeklubben eller gå en lang tur, lage middag, støvsuge gulv, henge med samboeren og klippe klør. Jeg har ingen dag hvor jeg har tilnærmelseslikt samme energinivå og kapasitet som da.

Sitat

Jeg skal på Ahus i dag og ta CT, og skal møte fastende. Jeg er selvsagt drit-sulten, selv om jeg normalt sett ikke spiser før mellom 9 og 10 en gang, så er jeg drit-sulten i dag. Det er bare fordi jeg veit det er mange timer til jeg får lov til å spise  

Jeg debatterer også med meg selv om jeg skal kjøre selv eller om jeg skal ta kollektiv. Det står i papirene at jeg ikke burde være for langt unna et toalett resten av dagen, og det er jo toalett på tog, men ikke på buss, og ikke i min bil heller. I min bil kan jeg svinge innom hver bensinstasjon på vei fra Lørenskog til Haga og tømme posen, på tog er det toalett  Tog koster 37 kr en vei (honnør ), det er mindre enn jeg må betale i parkering antageligvis. Men om jeg skulle ha en lekkasje pga kontrakstvæske, så er det mindre pinlig i bilen min enn på toget  

Alle disse vanskelige valgene  

Jeg ville kjørt bil, og sendt regning til Pasientreiser. Lykke til med valget!

3 timer siden, pippin skrev:

Neste uke er det eksamen her... HJELPES.. vi skal snakke masse på koreansk, lese masse, lytte masse og pugge drøssevis med gramatikk. Jeg føler meg IKKE klar for å si det sånn! Det er faktisk ganske skummelt.. Så får vi se da om jeg består, eller om jeg må ta hele semesteret på nytt... Men NÅ er det helg! Og imorgen skal jeg møte mora til kjærsten for første gang. Det blir spennende det også, for hun kan ikke engelsk

Oj, lykke til med eksamen og med svigers! Jeg tror jeg vet hva virket mest skummelt :-P 

1 time siden, Siri skrev:

Det er jo gjerne litt sånn... det går i ett de dagene man er på jobb. Jeg må innrømme at det ofte føles som om man bare går i en boble der man sover, står opp, går på jobb, kommer hjem, spiser, gjør det man må med hundene... sover, står opp, går på jobb, kommer hjem, fikser hunder... og sånn går no dagan *sukk*. Det er en grunn til at jeg får panikk med tanke på uforberedte besøk... 

Du får gjort mye mer på enn hverdag enn jeg får. 

Sitat

Nope - men det går an å beskrive hvordan man har det som frisk, fulltarbeidende også. 

Jeg HAR vært frisk, fulltidsarbeidende jeg også. Da skulle jeg skvise en samboer inn i hverdagens gjøremål også.

Sitat

Men i dag har jeg hjemmekontor. Det gjør litt bedre for samvittigheten etter at jeg var borte nesten 12 timer fra hundene i går (det er god jeg ikke har slike dager veldig ofte). Hundene ser jo ikke ut til å ha gjort seg stort av det, men jeg er jo superstressa når jeg sitter i møter og ser at nei - jeg rakk ikke halv-tretoget hjem fra Oslo nei. Jeg kunne fort ha gått glipp av halv-firetoget også, men fikk lurket meg ut fra møtet for å dra hjem før det egentlig var ferdig. Ikke lett å være "alenemor"... 

Jeg kom hjem til bevis i går for at minst en av dem hopper opp for å ta ting på kjøkkenbenken. Jeg var på matlagingskurs om onsdag, og i går morges dro jeg forkle og oppskriftshefte ut av veska før jeg løp på jobb. Jeg er 100 prosent sikker på at jeg la det på kjøkkenbenken. Men da jeg kom hjem lå forkleet i sofaen, og de hadde laget konfetti av oppskriftsheftet gjennom kjøkkenet og stua. Jaja, jeg forstår dem godt, de kjedet seg og fant et ryddeprosjekt.

[Siri]

Akkurat nå, QUEST skrev:

Mirakelbarn,antagelig et geni! * gir meg ikke..*

Garantert  

Akkurat nå, Kokospaniel skrev:

@Siri tar du krengetog bak-frem sittende? Det kan krølle til mange sine balanseorgan.

Balanseorganet mitt har alltid vært sensitivt - jeg blir jo sjøsyk bare jeg tenker på å ta båt liksom... men det gikk bra å ta tog helt til de bytta til disse nymotens togene da... Og det spiller ingen rolle om jeg sitter framover eller bakover... *sukk*

Akkurat nå, Line skrev:

Jeg er ofte sliten og har lite igjen på tanken når jeg er ferdig med jobb og turing av hunder. Nå har jo jeg litt småting som hefter, og noen ganger er det fordi jeg ikke orker - andre ganger fordi jeg prioriterer. Slik er det nok for mange, så er forskjellen da hvordan man tenker og innretter seg. Det som er rett for meg er ikke nødvendigvis rett for andre, men det er altså ikke helt uvanlig at man trenger å hvile ut skikkelig før man gjør prosjekter i heimen.

Det er vel sånn det er her i heimen også... også vet jeg jo egentlig ikke OM jeg er frisk eller ikke... som kroniker over mange år har vel tilstanden blitt en vane kanskje, uten at jeg tenker så mye over det... 

[xxx12345]

Just now, Siri said:

Det er vel sånn det er her i heimen også... også vet jeg jo egentlig ikke OM jeg er frisk eller ikke... som kroniker over mange år har vel tilstanden blitt en vane kanskje, uten at jeg tenker så mye over det... 

Det er jo noe med det - det finnes de som er uføre av både stoffskifteproblemer og MS, og så er det de som har null problemer. De fleste er litt innimellom de ytterpunktene. Men jeg tenker at om man har noen issues så kanskje man må akseptere at livet ikke blir helt slik som andre orker heller. Om jeg skal måle mitt liv opp imot de som har masse overskudd så blir jeg deprimert, det er jeg helt sikker på. Jeg må fokusere på å gjøre det beste ut av min situasjon, det er mer fruktbart  

[LØJ]

22 timer siden, Snoffe skrev:

*klipp*

Men det er jo positivt! Krysser fingrene for at prøve nr.2 er fin

*klipp*

Krysser alt som kan krysses her!! Takk takk

20 timer siden, Raksha skrev:

 Joooooooda! Sikkert supernyttig å kunne skrive på CV "Kan restarte Lelyrobot"! Tror du ikke?   

Hurra for gode celler, og krysser fingre for fine svar på biopsi nr 2 også. 

Og enig med du. @2ne, du er råtøff som deler slike bilder! Tror jeg hadde en millon med spørsmål jeg hadde lyst til å stille om stomi når jeg så bildene, men jeg husker desverre ikke et eneste ett akkurat nå 

Hurra x 10^6

Kan bare begynne kalle henne for super- @2ne

20 timer siden, Stine skrev:

Så gode nyheter @LØJ!

Jeg har hatt angst for at Tuva skal dø av kreft i høst, det var en periode hun var litt tufs med pigmentforandring på snuta, kraftig røyting og litt småkuler på ører. Jada, jeg overreagerer! Men jeg er så redd for å miste henne, og "alle" hunder dør jo av kreft før de blir 10 år  Nå er hun 10 mnd i hodet sitt igjen... Pigmentforandringen er nesten borte, hun pleier strengt tatt å røyte på denne årstiden og småkulene var nok insektbitt 

Takk takk, hønemor ble meget mer rolig nå Vi vil jo gjerne beholde disse pelsene så lenge som overhodet mulig. Og jeg tror mye av angsten jeg hadde kom av at jeg har på 4 år avlivet 3 hunder, og greide ikke tanken på at App skulle bli den 4. Det hadde ikke psyken min greid
Godt å høre at Tuva er frisk og rask!! Skulle hun ha vært her i helgen slik at dere kommer dere til Beito?

15 timer siden, Teserere skrev:

Jeg er så glad for at jeg skal til Thailand med @Mirai 

Du har fortjent litt ferie!! Husk å ta med litt sol og varme til oss i snøen da

15 timer siden, Lola Pagola skrev:

Ja men husk at enkelte trekk kan forsterkes og forfines (er det motsigende egentlig?) igjennom generasjoner, så ville ikke fraskrevet meg foreldreansvaret helt enda

 

Mulig hun ikke er din mor lengre, men jeg er nå overbevist at vi er søsken

13 timer siden, Snøfrost skrev:

 

@LØJ så bra at alt virker til å gå bra! Krysser fingrene for at også den siste prøven er negativ for teite ting. 

 

Takk, den bør være negativ ja...ellers så

 

Og grattis til @Pringlen, så utrolig gøy da!!

 

 

[Gjest]

4 hours ago, pippin said:

! Og imorgen skal jeg møte mora til kjærsten for første gang. Det blir spennende det også, for hun kan ikke engelsk

Vært igjennom det, og det fikser man. Du kan garantert mer koreansk enn jeg kunne tysk førstegangen jeg besøkte mine svigers  Det var en interessant affære  

1 hour ago, Siri said:

Men det er dessverre ikke alltid det er mulig å få til alt man ønsker. Det er jo alltid prioriteringer i livet - noe greier man å få til, andre ting må man av og til - eller ofte - gjøre mindre av. 

Det er jo gjerne litt sånn... det går i ett de dagene man er på jobb. Jeg må innrømme at det ofte føles som om man bare går i en boble der man sover, står opp, går på jobb, kommer hjem, spiser, gjør det man må med hundene... sover, står opp, går på jobb, kommer hjem, fikser hunder... og sånn går no dagan *sukk*. Det er en grunn til at jeg får panikk med tanke på uforberedte besøk... 

Jeg er enig, jeg tror det handler litt om hvilke forventninger man har også? Jeg har ikke tid til noe i jobb. Jeg står opp 06:30, reiser på jobb, jobber, og når jeg er hjemme igjen er klokka 17:30 eller 18:00. Da må jeg oftest handle, da er klokka 18:30 eller 19:00, så må jeg sitte litt, før jeg lager meg middag og er forhåpentligvis ferdig til klokka 20:30-21:00. Da er det egentlig komatose på sofaen med litt tv-titting, surfing og så legger jeg meg 22:30-23:00 for å starte rundballaden igjen. Jeg har hverken tid til å rydde, vaske, være på noe hundeklubb eller gjøre noe annet. Da må jeg ta meg tid og gå i minus på fleksitid-kontoen min. 

[Tonje]

Mobilen min ringte mens jeg satt med en pasient (hørte vibreringa så vidt) og da jeg kjente igjen nummeret hoppet hjertet over flere slag, det var fra drømmejobben! De vil ha meg på intervju! Jeg var så nervøs da jeg ringte tilbake at jeg trodde hjertet skulle hoppe ut av brystet på meg!

De kunne ta meg inn på mandag og da er jeg jo i Trheim så det passa jo ypperlig. Nå gjelder det bare å roe nervene og tenke seg at det ikke blir noe av så det ikke blir så giga nedtur når man mest sannsynlig får avslag. But for now så tillater jeg meg å kjenne litt på gleden av å ikke vite helt sikkert  

[QUEST]

Akkurat nå, Tonje skrev:

Mobilen min ringte mens jeg satt med en pasient (hørte vibreringa så vidt) og da jeg kjente igjen nummeret hoppet hjertet over flere slag, det var fra drømmejobben! De vil ha meg på intervju! Jeg var så nervøs da jeg ringte tilbake at jeg trodde hjertet skulle hoppe ut av brystet på meg!

De kunne ta meg inn på mandag og da er jeg jo i Trheim så det passa jo ypperlig. Nå gjelder det bare å roe nervene og tenke seg at det ikke blir noe av så det ikke blir så giga nedtur når man mest sannsynlig får avslag. But for now så tillater jeg meg å kjenne litt på gleden av å ikke vite helt sikkert  

Lykke til!

 

[Gjest]

Just now, Tonje said:

Mobilen min ringte mens jeg satt med en pasient (hørte vibreringa så vidt) og da jeg kjente igjen nummeret hoppet hjertet over flere slag, det var fra drømmejobben! De vil ha meg på intervju! Jeg var så nervøs da jeg ringte tilbake at jeg trodde hjertet skulle hoppe ut av brystet på meg!

De kunne ta meg inn på mandag og da er jeg jo i Trheim så det passa jo ypperlig. Nå gjelder det bare å roe nervene og tenke seg at det ikke blir noe av så det ikke blir så giga nedtur når man mest sannsynlig får avslag. But for now så tillater jeg meg å kjenne litt på gleden av å ikke vite helt sikkert  

Very good, krysser fingrene  Good things can happen, hilsen a som fikk drømmejobben ut av det blå Hva er det for en jobb?  

[Kokospaniel]

Akkurat nå, Tonje skrev:

Mobilen min ringte mens jeg satt med en pasient (hørte vibreringa så vidt) og da jeg kjente igjen nummeret hoppet hjertet over flere slag, det var fra drømmejobben! De vil ha meg på intervju! Jeg var så nervøs da jeg ringte tilbake at jeg trodde hjertet skulle hoppe ut av brystet på meg!

De kunne ta meg inn på mandag og da er jeg jo i Trheim så det passa jo ypperlig. Nå gjelder det bare å roe nervene og tenke seg at det ikke blir noe av så det ikke blir så giga nedtur når man mest sannsynlig får avslag. But for now så tillater jeg meg å kjenne litt på gleden av å ikke vite helt sikkert  

Lykke til! En får ikke alltid tid til det en trodde når en ansetter heller, det hender nemlig en blir forsinka ;-) 

[Guest *Kat84*]

10 timer siden, SFX skrev:

Det fungerte greit å jobbe så mye som jeg har gjort nå en stund. Jeg hadde trodd det bare skulle bli enklere, ikke motsatt. Jeg tror ikke jeg stiller så høye krav til meg selv. Jeg har ikke støv på hjernen, jeg bruker gjerne samme buksa flere dager, osv. 

Ja, det skjønner jeg at er en nedtur altså  Men kan det være mentalt stress? Du har jo hatt mye som har tynget med ørebetennelse og operasjon, og masse bekymringer der. Mange reagerer først etterpå når det verste har lagt seg. Kanskje det er det som har tappet deg nå? Du har måttet holde deg oppegående og bite tenna sammen, og da har det etterhvert blitt alt for mye? 
Håper uansett at du kommer over denne kneika snart  

10 timer siden, SFX skrev:

Observasjoner gjøres til regler :-D 

I så fall er jeg unntaket fra den regelen  
Ikke det at det passer meg, men ja...  

Akkurat nå, Tonje skrev:

Mobilen min ringte mens jeg satt med en pasient (hørte vibreringa så vidt) og da jeg kjente igjen nummeret hoppet hjertet over flere slag, det var fra drømmejobben! De vil ha meg på intervju! Jeg var så nervøs da jeg ringte tilbake at jeg trodde hjertet skulle hoppe ut av brystet på meg!

De kunne ta meg inn på mandag og da er jeg jo i Trheim så det passa jo ypperlig. Nå gjelder det bare å roe nervene og tenke seg at det ikke blir noe av så det ikke blir så giga nedtur når man mest sannsynlig får avslag. But for now så tillater jeg meg å kjenne litt på gleden av å ikke vite helt sikkert  

Masse lykke til!  
Uansett hva som skjer etterpå så har du vært veldig nært å få drømmejobben, og da kan du i hvert fall lære av det til neste gang en slik mulighet dukker opp! 

Sjef var mindre intelligent i dag når han skulle ut på luftetur i dag morges. Han stilte seg i bratt unnabakke og tisset. Over hele fremlabben. Fra potehøyde og opp til bryst. Jeg aner ikke hvordan han fikk det til, men da ble det bad etterpå når jeg først hadde fått ham til å sitte inni dusjen. Og masse ekstra arbeid på meg siden jeg da må plukke pels ut av dusjen, tørke over badet flere ganger, børste han, tørke han flere ganger, og børste enda litt mer for å få bort mest mulig løs pels som alltid blir litt mer av etter bading. 

Og ellers så var halsen så tett at det å snakke i telefon og sitte og forstyrre folk i kontorlandskap utgikk i dag også. Så får jeg håpe at i det minste halsen følger observasjoner som har blitt til regler. Legen mente nemlig at det varer i rundt 7 dager. Jeg har mine tvil for i går fikk jeg større lymfer på høyre side av halsen, og de var såre når jeg tok på den plassen utenpå. Enda godt det finnes sykemelding, for da gir jeg pokker meg opp å prøve meg på jobb. Da vet jeg hvordan det går. Nemlig at etter noen få timer så hadde det vært deiligere å svelge et par meter piggtråd fremfor å snakke med folk i et par timer uansett hvor mye pauser jeg har tatt og hvor mye annet forefallende jeg har fått gjort. 

 

[xxx12345]

Lykke til @Tonje  (Det er en firkløver  )

 

Kopierer og ordner alt klart til første time mandag. Kjekt med alt som er unnagjort!

[Zitka]

Jeg har jo sutret litt om at skolen her hadde ikke bruk for meg, og jeg endte å ta mer utdanning og ha yngste Barnet hjemme.. 

her i forrige uke fikk jeg plutselig tilbud om flere stillinger, jeg skulle få velge.. men nå er jo jeg litt stuck i egen utdanning og barn osv ? Så sa jeg kunne være litt tilkallingsvikar..

så på tirsdag skal jeg tydeligvis leke spes.ped i matte  

 

Krutsi - den nye superlæreren ? (Som kun vet hvor hoveddøra og musikkrommet er på hele skola) ?? 

[Guest Klematis]

Og der kom den første snøen. Det er helt greit selv om jeg ikke er vinterens største fan.

Vi skal kose oss på hotelltur med spa i helgen.

Først skal vi levere Bizi et annet sted i byen,hvor hun skal kose seg med fine folk som vet å sette pris på henne og skjemme henne bort slik hun fortjener.

[Pringlen]

1 time siden, Tonje skrev:

Mobilen min ringte mens jeg satt med en pasient (hørte vibreringa så vidt) og da jeg kjente igjen nummeret hoppet hjertet over flere slag, det var fra drømmejobben! De vil ha meg på intervju! Jeg var så nervøs da jeg ringte tilbake at jeg trodde hjertet skulle hoppe ut av brystet på meg!

De kunne ta meg inn på mandag og da er jeg jo i Trheim så det passa jo ypperlig. Nå gjelder det bare å roe nervene og tenke seg at det ikke blir noe av så det ikke blir så giga nedtur når man mest sannsynlig får avslag. But for now så tillater jeg meg å kjenne litt på gleden av å ikke vite helt sikkert  

Så bra! Lykke til

[Siri]

 

2 timer siden, SFX skrev:

Jeg HAR vært frisk, fulltidsarbeidende jeg også. Da skulle jeg skvise en samboer inn i hverdagens gjøremål også.

Men den samboeren gjorde sikkert noen ting, han også, som du nå må gjøre som enslig huseier? Kanskje gikk du tur med hunden mens han laga middag? Eller du fiksa noe mat mens han fiksa i hagen? Det er litt sånne arbeidsfordelinger som man går glipp av når man må gjøre alt selv. Jeg har mange ganger tenkt på hvor mye jeg kunne fått gjort om jeg var to  

2 timer siden, SFX skrev:

Jeg kom hjem til bevis i går for at minst en av dem hopper opp for å ta ting på kjøkkenbenken. Jeg var på matlagingskurs om onsdag, og i går morges dro jeg forkle og oppskriftshefte ut av veska før jeg løp på jobb. Jeg er 100 prosent sikker på at jeg la det på kjøkkenbenken. Men da jeg kom hjem lå forkleet i sofaen, og de hadde laget konfetti av oppskriftsheftet gjennom kjøkkenet og stua. Jaja, jeg forstår dem godt, de kjedet seg og fant et ryddeprosjekt.

Du må lære dem hvordan rydding egentlig SKAL foregå  
Jeg fant forresten bevis på at "noen" hadde vært nysgjerrige på ting som skjedde utenfor her i går... labbemerker på kjøkkenbenk og stuebord  Det var sikkert underholdende for dem å se søppelkjørerne som kom og tømte søpla... 

1 time siden, Line skrev:

Det er jo noe med det - det finnes de som er uføre av både stoffskifteproblemer og MS, og så er det de som har null problemer. De fleste er litt innimellom de ytterpunktene. Men jeg tenker at om man har noen issues så kanskje man må akseptere at livet ikke blir helt slik som andre orker heller. Om jeg skal måle mitt liv opp imot de som har masse overskudd så blir jeg deprimert, det er jeg helt sikker på. Jeg må fokusere på å gjøre det beste ut av min situasjon, det er mer fruktbart  

Og noen av oss har både stoffskifteproblem og MS... det første dog ubehandlet. Men ja, man er jo ikke dønn stabil hele tida liksom. Jeg husker faktisk en gang i ungdommen - lenge før jeg fikk MS eller noen som helst sykdom... jeg ble faktisk dårlig og måtte slutte som aktiv volleyballspiller fordi jeg brått ikke hadde samme overskudd og energi til den treningen. Det var et slag i trynet, for volleyball hadde vært livet mitt i 10 år liksom. Jaja, sutter slutt  

1 time siden, LØJ skrev:

Kan bare begynne kalle henne for super- @2ne

Fan2ne...  

1 time siden, LØJ skrev:

Mulig hun ikke er din mor lengre, men jeg er nå overbevist at vi er søsken

Skitt... har jeg enda en ukjent datter?  

1 time siden, Kangerlussuaq skrev:

Jeg er enig, jeg tror det handler litt om hvilke forventninger man har også? Jeg har ikke tid til noe i jobb. Jeg står opp 06:30, reiser på jobb, jobber, og når jeg er hjemme igjen er klokka 17:30 eller 18:00. Da må jeg oftest handle, da er klokka 18:30 eller 19:00, så må jeg sitte litt, før jeg lager meg middag og er forhåpentligvis ferdig til klokka 20:30-21:00. Da er det egentlig komatose på sofaen med litt tv-titting, surfing og så legger jeg meg 22:30-23:00 for å starte rundballaden igjen. Jeg har hverken tid til å rydde, vaske, være på noe hundeklubb eller gjøre noe annet. Da må jeg ta meg tid og gå i minus på fleksitid-kontoen min. 

Man skal i hvert fall være utrolig strukturert om man skal få tid til alt man har lyst til utenom jobb. Jeg er ikke helt der, kjenner jeg  

1 time siden, Tonje skrev:

Mobilen min ringte mens jeg satt med en pasient (hørte vibreringa så vidt) og da jeg kjente igjen nummeret hoppet hjertet over flere slag, det var fra drømmejobben! De vil ha meg på intervju! Jeg var så nervøs da jeg ringte tilbake at jeg trodde hjertet skulle hoppe ut av brystet på meg!

De kunne ta meg inn på mandag og da er jeg jo i Trheim så det passa jo ypperlig. Nå gjelder det bare å roe nervene og tenke seg at det ikke blir noe av så det ikke blir så giga nedtur når man mest sannsynlig får avslag. But for now så tillater jeg meg å kjenne litt på gleden av å ikke vite helt sikkert  

Åååååå... nå fikk jeg nesten litt tårer i øynene her jeg sitter!!! Spennende! Lykke til! 

33 minutter siden, Krutsi skrev:

Krutsi - den nye superlæreren ? (Som kun vet hvor hoveddøra og musikkrommet er på hele skola) ?? 

Kult! Det fikser du glatt vøtt... bare du finner fram  

[Mardina]

@Tonje der ser du... Du må ikke ta sorgene på forskudd... Lykke til på mandag

[Zitka]

Akkurat nå, Siri skrev:

 

Men den samboeren gjorde sikkert noen ting, han også, som du nå må gjøre som enslig huseier? Kanskje gikk du tur med hunden mens han laga middag? Eller du fiksa noe mat mens han fiksa i hagen? Det er litt sånne arbeidsfordelinger som man går glipp av når man må gjøre alt selv. Jeg har mange ganger tenkt på hvor mye jeg kunne fått gjort om jeg var to  

Du må lære dem hvordan rydding egentlig SKAL foregå  
Jeg fant forresten bevis på at "noen" hadde vært nysgjerrige på ting som skjedde utenfor her i går... labbemerker på kjøkkenbenk og stuebord  Det var sikkert underholdende for dem å se søppelkjørerne som kom og tømte søpla... 

Og noen av oss har både stoffskifteproblem og MS... det første dog ubehandlet. Men ja, man er jo ikke dønn stabil hele tida liksom. Jeg husker faktisk en gang i ungdommen - lenge før jeg fikk MS eller noen som helst sykdom... jeg ble faktisk dårlig og måtte slutte som aktiv volleyballspiller fordi jeg brått ikke hadde samme overskudd og energi til den treningen. Det var et slag i trynet, for volleyball hadde vært livet mitt i 10 år liksom. Jaja, sutter slutt  

Fan2ne...  

Skitt... har jeg enda en ukjent datter?  

Man skal i hvert fall være utrolig strukturert om man skal få tid til alt man har lyst til utenom jobb. Jeg er ikke helt der, kjenner jeg  

Åååååå... nå fikk jeg nesten litt tårer i øynene her jeg sitter!!! Spennende! Lykke til! 

Kult! Det fikser du glatt vøtt... bare du finner fram  

Hahahaha det er akkurat DET som er bekymringen min. Huske navn og finne frem  ? 

 

[Lola Pagola]

Ser at dalmisen som vant  på verdensutstillinga var akkurat slik jeg liker de... det kom ikke som et sjokk det jeg så på stamtavla..
Fryser på tærne, og lurer på om det er noe gøy på tv i dag?????
Prima er sulten...får mate ho.

Hvem var det?

[Symra&Pippin]

12 timer siden, SFX skrev:

Jeg har ikke visst hvor grensen min går, men jeg tror den er identifisert nå. Spørsmålet er hvordan jeg får flyttet den.

Jeg vet ikke hva et normalt liv er :-P Men har jeg et liv med et minimum av det jeg selv mener er lov å forvente? Nei.

 

Godt å høre at du trives på jobben! Jeg tror folk flest opplever at hverdagene går med til jobb og nødvendigheter som å sove, spise og gjøre litt husarbeid. Da blir det avgjørende viktig å trives på jobb, og trives med hverdagens trivialiteter. Vi har heldigvis hunder som fyller på med søte, morsomme og fjollete innslag i hverdagen, og som hjelper oss til å stresse ned og bare trives. Og så må vi bruke helgene godt, og det tror jeg hundefolk generelt er flinke til. Men det er ikke meningen at du skal bli utslitt av en arbeidsdag. Blir du det så må du kanskje tenke over om du er for nøye, setter unødvendig høye krav til deg selv, tar ansvar som andre burde tatt, glemmer de små hvileskjærene i løpet av arbeidsdagen (jeg skravler blant annet litt på sonen når jeg er sliten av elever og læreplaner og undervisningsopplegg og den slags  ). Man skal ikke alltid gjøre maksimalt ut av alt, det lønner seg ikke på sikt.

[LØJ]

29 minutter siden, Siri skrev:

Fan2ne...

29 minutter siden, Siri skrev:

Skitt... har jeg enda en ukjent datter?  
 

Mye merkelig slektskap der ute men DET burde du vel husket  

 

[Snoffe]

Si hei til lille krøllenen dvergpuddel gutt på 8 uker

[Kokospaniel]

Akkurat nå, Snoffe skrev:

Si hei til lille krøllenen dvergpuddel gutt på 8 uker

Si i fra hvis du orker litt valpekos :-) Slekt med @2ne sin? Og grattis med krølle!!

[Snoffe]

Akkurat nå, Kokospaniel skrev:

Si i fra hvis du orker litt valpekos :-) Slekt med @2ne sin? Og grattis med krølle!!

Det skal jeg

Tror ikke de er i slekt  Takk

 

 

[mushi]

2 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Vært igjennom det, og det fikser man. Du kan garantert mer koreansk enn jeg kunne tysk førstegangen jeg besøkte mine svigers  Det var en interessant affære  

Jeg er enig, jeg tror det handler litt om hvilke forventninger man har også? Jeg har ikke tid til noe i jobb. Jeg står opp 06:30, reiser på jobb, jobber, og når jeg er hjemme igjen er klokka 17:30 eller 18:00. Da må jeg oftest handle, da er klokka 18:30 eller 19:00, så må jeg sitte litt, før jeg lager meg middag og er forhåpentligvis ferdig til klokka 20:30-21:00. Da er det egentlig komatose på sofaen med litt tv-titting, surfing og så legger jeg meg 22:30-23:00 for å starte rundballaden igjen. Jeg har hverken tid til å rydde, vaske, være på noe hundeklubb eller gjøre noe annet. Da må jeg ta meg tid og gå i minus på fleksitid-kontoen min. 

Her er det jo mulig å spare inn litt tid. Ukeshandler du samt planlegger mat vil du spare 30-60 minutter daglig. Lager du alltid dobbel porsjon når du lager noe som er frysbart har du plutselig spart inn mye på tiden du bruker på middagslaging  Jeg kan også finne på å kutte grønnsaker for to dager på en gang, det tar ikke mye lengre tid. Smøre matpakke til neste dag når du laget kvelds etc. Jeg ser alltid om jeg kan lage middagen i stekovnen, da er det bare å gjøre ingenting mens den lager seg selv  

[Siri]

57 minutter siden, Krutsi skrev:

Hahahaha det er akkurat DET som er bekymringen min. Huske navn og finne frem  ? 

Det er alltid min bekymring også... og når jeg skal til et fremmed sted, i møte med noen, så må jeg alltid ha navnet skrevet opp, for det er jo dødspinlig å ikke huske hvem man skal i møte med  

9 minutter siden, LØJ skrev:

Mye merkelig slektskap der ute men DET burde du vel husket  

Når man har hukommelse som en høstdau flue, så vet man jo aldri