Gå til innhold
Hundesonen.no

Store gigant selvskapshunder til eldre?


bianka
 Share

Recommended Posts

Man sier jo ofte at berner sennen, newfounlandshund, landseer, leonberger, pyreenerhund, grand danois, irsk ulvehund, skotsk hjortehund, sant bernardshund osv. er selvskapshunder. Men hvordan er disse hundene i forhold til eldre voksne mennesker? Tenkte da på styrke og det å holde igjen hunden osv. Hundene regnes som rolige men hvordan rolige da hvis eldre mennesker ikke klarer å holde igjen hunden som er så stor? Trekker hundene mye eller labber dem bare ved siden av? Tenk om det kommer en katt, eller ett annet dyr eller om hunden plutselig blir skremt av noe eller noe som kommer brått på?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe tenkte ikke på ca. 70 år og oppover, (hunder lever jo i ca. 10 år de største rasene)  og folk med rullator , men folk fra 50 år og oppover. Man kan jo bli syk også, få vondt i ryggen, beinet, leggen, kneet osv. Og det skjer jo oftere hvor eldre man blir. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hmm altså det er eldre som er med på jaktprøver altså pasert 80 år og trasker lange dager i skog og fjell. Men så er det yngre som ikke skulle hatt hund. Så er det folk som skaffer seg hund i rundt 50 for første gang. Da er gjerne tiden for at unger er ute av redet og klarer seg selv altså bedre tid til hunden. Det som er verst er i grunnen å skaffe seg for mye hund i forhold til hvilket type menneske man er. Om man blir skadet på noe vis så er det mange alternative måter å trene hunden på før alt blir feil. Altså alder er ikke den tingen man må gå etter men andre ting som helse til eier og vilje til å tenke nytt og muligheter til å gjøre alternative ting så hunden blir tilfreds og har et godt liv den tiden hunden lever

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, bianka skrev:

Hehe tenkte ikke på ca. 70 år og oppover, (hunder lever jo i ca. 10 år de største rasene)  og folk med rullator , men folk fra 50 år og oppover. Man kan jo bli syk også, få vondt i ryggen, beinet, leggen, kneet osv. Og det skjer jo oftere hvor eldre man blir. 

Skal du tenke på den måten, må en la være å kjøpe hund. Jeg brakk korsbeinet i vinter, og jeg er godt under 50. Jeg har en kronisk ankelskade jeg antageligvis pådro meg som tenåring. 

Jeg er litt usikker på hva du spør om. Om en blir syk eller skadet, så er det kronglete til en viss grad uansett om du har chihuahua eller labrador. 

Det er ingen fasit for hvilken alder det passer best å ha hund, eller hund av bestent type.

Vi har et par ganger solgt bernervalp som selskapshund (ikke selvskap) til noen som nærmer seg pensjonistalderen. En gang gikk det veldig bra, en annen gang gikk det overraskende dårlig. Den valpekjøperen det endte verst med var en i begynnelsen av 30-årene. Alder er bare et tall, og ikke på lista over spørsmål når jeg griller potensielle valpekjøpere.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutes ago, bianka said:

Hehe tenkte ikke på ca. 70 år og oppover, (hunder lever jo i ca. 10 år de største rasene)  og folk med rullator , men folk fra 50 år og oppover. Man kan jo bli syk også, få vondt i ryggen, beinet, leggen, kneet osv. Og det skjer jo oftere hvor eldre man blir. 

Er folk på 50 "eldre"?.. ?

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, bianka skrev:

Hehe tenkte ikke på ca. 70 år og oppover, (hunder lever jo i ca. 10 år de største rasene)  og folk med rullator , men folk fra 50 år og oppover. Man kan jo bli syk også, få vondt i ryggen, beinet, leggen, kneet osv. Og det skjer jo oftere hvor eldre man blir. 

En gjennomsnittlig frisk 50-åring klarer da utmerket godt å holde igjen en hvilken som helst rase. Mamma nærmer seg 60, og samboeren er over 60 og elgjeger. De har hatt elghund i "alle år", og spesielt den siste var sterk som en okse og visste nøyaktig hva den ville men de klarte fint å kontrollere den på tur (jeg derimot.hadde nok gått på snørra ned første og beste bakke hvis jeg skulle gått tur med den).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk på 50 og 60 er ofte aktive i hundesport og jakt. Jeg tror at når folk begynner å merke alderen for alvor med tap av muskler og dårlig balanse osv. så er det så mye annet som begrenser seg også, de fleste holder seg heldigvis godt til langt opp i årene hvis de har god helse. Jeg hadde en tante og onkel som hadde en gigantisk st. bernhardshund. De måtte overta fra en datter som fant ut at hun ikke kunne ha den likevel. Onkelen min og hunden hadde daglige lange runder men hvis onkelen ville gå en annen vei enn den kursen hunden hadde blinket ut så tror jeg ikke det ble noe av. De hadde hunden som ble ca 10 år til de var langt opp i 70 årene, men om det var ideelt hundehold vet jeg ikke. Jeg selv er litt irritert på folk som skaffer seg energisk og aktiv hund og forlanger at den skal gå i barnvogntrilleturfart og klager i vei over hund som trekker i bånd. Hva med heller å få opp farten selv, en hund over en viss størrelse vil nødvendigvis oppnå et visst tempo når den traver og trav er den mest naturlige gangarten for hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har uten å mukke solgt en energisk ung hannhund av rasen Siberian Husky til et par i 60-åra, og det går alldeles stråelende! De hadde hundeerfaring fra før. Ikke med Siberians, men andre store og aktive hunder. Tror ikke folk som de ville synes en lhasa var noe stas. 

Som flere andre her påpeker så kommer det mye mer an på erfaring og personlighet enn alder og fysisk størrelse hva slags hund som passer til nettopp deg. 
De store selskapshundene er i så måte ikke de mest utfordrende hundene å ha. Men folkene bør jo være friske nok til et hundehold så klart, men garantier for fremtiden har ingen. Enten de er 17 eller 70. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innbiller meg at disse "eldre" som blir omtalt i posten oppover her ofte har bedre peiling på egen form og forutsetninger enn en del unge som skal skaffe seg hund for første gang. Som blir nevnt, folk i 50-60 års alder har ofte oppdratt en unge eller to som nettopp  har forlatt redet, da kan de vel sitt om ansvar og aktivisering, i den forstand (dog skal sies at de fleste unger i dag ikke trenger like mye trim som en stor hund). I tillegg en generelt sett sprekere og friskere befolkning, så for de fleste som er interessert i å eie en hund i den alderen er nok det ingen sak! Foreldrene mine pusher 60 og er i minst like god form som meg, så hadde de hatt tid hadde de nok klart å ta seg av en sånn stor en! :) Likevel er det nok et godt poeng at eldre og mer utsatt for fysiske plager + en stor og sterk hund ikke akkurat er noen jumbokombo.

Men det er jo klart at det er stor forskjell fra folk. En syttiåring som har trent hund hele livet og er i god form er nok langt bedre skikket til en stor selskapshund enn en fersk femtiåring med ryggproblemer. Nå har jeg aldri sett noen av de hundene TS ramser opp gjøre noe annet enn å labbe bedagelig rundt, men det har sikkert ikke vært unghunder det da ;) 

I forbindelse med kortere levetid, er det forresten verdt å nevne at slike store hunder også lettere får belastningsskader enn eks middels store hunder som ellers blir sett på som krevende? Jeg vet ikke om dette har påvirkning på mosjonsbehov, men poenget her var vel at de var store og sterke og ikke kan håndteres av hvem som helst når det først skulle skje noe... :icon_redface:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, Tuvane skrev:

Grilldress har du kanskje også?!? :D

Det står på ønskelista til jul :D Og med grilldress følger vel schäfer også har jeg hørt... men jeg er kanskje for gammal til en sånn rase :aww: 

9 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Jeg vil også ha bobil, og jeg er ikke 40 engang :lol: 

Da må du nok bare vente ja, lille venn :lol: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Siri said:

Det står på ønskelista til jul :D Og med grilldress følger vel schäfer også har jeg hørt... men jeg er kanskje for gammal til en sånn rase :aww:

Ja herregud, du kan jo ikke ha schäfer, de er jo langt gærnere enn disse pelsdottene du løper rundt med! :lol: Du kommer til å brekke lårhalsen, halebeinet og gud vet hva annet (dog ganske realistisk om du får deg en schäfer I TILLEGG til de to gærningene du allerede har).:D

Min mor har forøvrig ikke sjans til å holde igjen Fluffen, men det har nok mer med teknikk og fysikk å gjøre, enn med alderen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...