Gå til innhold
Hundesonen.no

Helsetesting i trekkhundavl


sidnajse
 Share

Recommended Posts

Jeg snakket litt med en huskyoppdretter om akkurat dette her om dagen. Da ble jeg fortalt at det er normalt i trekkhundavl å ikke helseteste (eks. HD, AD) fordi man lett ville sett om hunden hadde utfordringer. Dette fikk meg til å tenke litt...Det er jo ikke alle hunder som viser symptomer selv om de kanskje har HD likevel? Og hadde det vært andre måter å se at hunder hadde HD utenom røntgen, så hadde vi vel ikke røntget heller? Så jeg tenker jo at man ikke kan vite sikkert om hunden har HD eller ikke uten å røntge først. Så det gjør meg jo litt skeptisk ift. trekkhundavlere og å kjøpe fra dem (jeg skal ikke ha nå, bare veldig nysgjerrig). 

Nå skal jeg ikke dra alle under samme kam her, men hvorfor helsetester ikke alle trekkhundavlere? Jeg skjønner jo at det alltid vil være noen som ikke gjør det, men når det faktisk er normalen, så får det meg til å tenke:huh: Hva tenker dere, da? 

Var litt usikker på om jeg skulle legge tråden her eller under avl og oppdrett-forumet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund med sterke drifter kan jobbe til tross for smerter, enten det er trekk, rundering, jakt, spor, agility eller SOR. Er arbeidslysten sterk nok, så kan de ødelegge seg selv. For meg er det eiers ansvar å legge til rette for hunden, blant annet ved å sjekke hva slags kropp den har å jobbe med. 

Jeg kjenner ikke trekkhundmiljøet, men i min rase er vi opptatt av røntgenresultat for å få delta i våre bruksprøver, og det er alltid framsnakket å være forsiktig med trekk og kløv på urøntget hund eller hund med dysplasi. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, yurij skrev:

Myndefolket er også sånn, om man tester for ting så blir hundene sjuke eller noe sånt :D   

Eller som jeg ble fortalt når jeg var valpekjøper; "Dette er aktive hunder som bruker kroppen sin mye. Vi har hatt denne rasen i så mange år, at hadde noen av de hatt sykdommer hadde vi sett dette på hundene" :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjellig fra rase til rase. Malamutefolket er stort sett flinke til å sjekke hd. Derfor vet vi bland annet at det er flere hunder med svak hd som har fullført lengre løp uten problemer (Finnmarksløpet, Femundsløpet, Polar distans mm.) Det viser jo bare, som de fleste er klar over, at en hund med hd ikke nødvendigvis får problemer. Hundene med påvist hd går i spann så lenge de fungerer, men de avles såklart ikke på (selv om noen i miljøet dessverre avler på hd også.. ). Grønlandshund blir også hd-sjekka. 

Hos siberians husky er dette med helsetester en ganske het diskusjon. Det kan nok andre med rasen svare mer på ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, tutle skrev:

Eller som jeg ble fortalt når jeg var valpekjøper; "Dette er aktive hunder som bruker kroppen sin mye. Vi har hatt denne rasen i så mange år, at hadde noen av de hatt sykdommer hadde vi sett dette på hundene" :P 

Man må ikke sykliggjøre myndene!  Oppdretterne kjenner hundene sine, oppdager sykdom og bruker ikke disse hundene i avl. Sådetså! Bah. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt vanlig å høre fra folk med Siberians, Alaskahusky folket kjenner jeg ikke så godt til. 
Man ville merket hvis hunden har HD, øyeproblemer, AD og gudene vet hva fordi man bruker hundene hardt. Til en viss grad er det nok sant, men ikke helt. 
Det har i alle fall vist seg at det med øyne er ikke lett å forutse fordi bikkja jobber bra. 
Nå er rasen veldig "leddfrisk" og hvorfor den er det kan man jo se for seg mange ulike årsaker til, antagelig hadde man hell i genpoolen som startet det hele + at de dårligste individene har blitt luket ut og noen av disse kanskje var påvirket av HD, umulig å si. Men de fleste har jo ganske mange hunder, og setter kun noen av de, de beste, i avl. Sånn sett er jo seleksjonen relativt hard. 

Jeg er vel ikke å regne som "trekkhundfolk", men jeg har Siberians. Mine blir helsetestet. Så langt er det eneste å melde et feilstilt øyelokkshår og den deleide hannen har PPM iris. Begge deler etter øyenlysning, ingen av delene alvorlig, ingen av delene vil utvikle seg til noe verre og ingen av delene er til hinder for avl (men partner må være fri for tilsvarende feil).  Sånne ting som det der (og en hel rekke andre ting på øyne + mange tilfeller av HD C), som er helt uten symptomer, vil man ikke oppdage fordi man kjører hundene. 

I tillegg har vi en i vårt rasemijø som hevder at testene er altfor dårlige, og derfor ikke er noe poeng å utføre i det hele tatt. Det hjelper jo ikke på å få flere på gli at helsetesting kanskje ikke er så dumt (er øyne først og fremst det er ønsker om at de skal teste).

Det sagt så ER det stadig flere som både øyenlyser og gonioskoperer. Det er også noe økning i antall som HD røntger. Og det gjelder like mye trekkhundfolket som de som ikke er like ivrig på kjøring i vår rase.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå er det ganske stor forskjell på å trekke 5-10 mil på en vanlig treningstur eller 100 mil på under ei uke og å gjete/rundere/gå lp/ag osv. Det er en helt annen måte å jobbe på. Og du som eier står bak og studerer bevegelsesmønsteret deres i fred og ro i jevnt tempo. Mye lettere enn å studere bevegelsesmønsteret til runderingshunden sin under arbeid. Jeg er ikke i tvil om at en hvilken som helst trekkhund med smerter ville gått like hardt ut fra start på trening/konkurranse uansett om den har smerter eller ikke. Og de skjuler smertene godt når de er gira og kokte i huet. Men så kommer de inn i et jevnt arbeidstempo i timesvis hvor de ikke er kokte i huet som ved starten. Hvis de har en eier som er flink til å følge med på bevegelsesmønsteret deres, så ser du smerter. Noen ganger vises ikke små smerter når de er varme i kroppen og ved arbeid, men om de har problemer i skjelettet, så ser du det når de blir kalde i kroppen etter trening. Selvfølgelig finnes det hunder med HD som ikke får symptomer. Dette vil du selvfølgelig ikke merke. Men jeg har liten tro på at hunder som trenes aktivt til langdistanseløp har HD med symptomer uten at det oppdages. Så hvis man er flink til å ikke bruke unge hunder i avl, så tror jeg faktisk ikke det er noe stort problem. Å bare røntge foreldrene er helt bortkasta. Og å skulle rutinerøntge alle hundene sine har faktisk ikke hundekjørere flest råd til. Jeg er overhode ikke redd for å få en hund med HD om jeg kjøper AH fra en flink hundekjører som trener hardt og/eller konkurrerer i de lengste løpene. En hund kan ikke jobbe på det nivået over mange år hos en oppmerksom hundekjører uten at smerter oppdages. Og så finnes det selvfølgelig noen cowboyer som ikke følger med på hundene sine, men de gjør det aldri bra i konkurranser og jeg ville aldri kjøpt fra dem uansett ;) 

Øyesykdommer tror jeg derimot at det hadde vært større grunn til å sjekke på AH. Jeg har en ganske sterk misstanke om at mange av øyensykdommene som finnes på SH også finnes på AH. Og en hund kan helt fint jobbe som en fantastisk trekkhund i årevis med forskjellige problemer på øyene. Den kan til og med være så godt som blind før det oppdages. Så øyenlysning burde AH-folket adoptert litt fra SH-folket. 

AHE testes det en del for på alaska husky. En gentest som sier om hunden er fri, bærer eller affisert. Veldig grei test, og jeg skulle ønske alle gjorde det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Krutsi skrev:

Satt på spissen; 

hvorfor er det så galt at en hund har en grad av HD hvis den kan brukes hardt over mange år og er helt uten symptomer? 

Det er vel ikke værre å bruke en hund med svak HD i avl i slike tilfeller enn å bruke en hund som er lydberørt? 

Ja, det tenkte jeg i grunn litt på også. Men hvis man avler videre på HD, uavhengig av om den viser symptomer eller ikke, så er det en defekt, liksom. En HD-hund som avles på kan jo få avkom med HD også, som kanskje kommer til å vise symptomer og ha det vondt? Men jeg vet ikke, altså. Men å kjøre en symptomfri hund hardt, helt klart!:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og med tanke på at forsikringsselskapene krever frirøngta foreldre for at de skal dekke hoftegreier så er det kjipt for den ene stakkars valpekjøper ( av renraset) som må gjøre noe med en hofte og ikke få noe dekka. Liten pris for oppdretter kontra en operasjon. Nå er det nå engang slik at NKK og Agria ihvertfall har bestemt seg for at HD/AD er viktigere enn det meste

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Og med tanke på at forsikringsselskapene krever frirøngta foreldre for at de skal dekke hoftegreier så er det kjipt for den ene stakkars valpekjøper ( av renraset) som må gjøre noe med en hofte og ikke få noe dekka. 

Ufattelig kjipt. Har en D-hund etter foreldre som ikke er røngta (ingen HD-røntger cavalier før avl), hun er såpass plaga at hun må ha jevnlig laser/massasje, og nå skal hun begynne å svømme også. Har rehab-forsikring, men får ikke dekka en dritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, sidnajse skrev:

Ja, det tenkte jeg i grunn litt på også. Men hvis man avler videre på HD, uavhengig av om den viser symptomer eller ikke, så er det en defekt, liksom. En HD-hund som avles på kan jo få avkom med HD også, som kanskje kommer til å vise symptomer og ha det vondt? Men jeg vet ikke, altså. Men å kjøre en symptomfri hund hardt, helt klart!:)

Men alle hunder har en eller annen "feil" i større eller mindre grad, selv om man kanskje ikke vet alle.. hvorfor er en HD værre hvis hunden er 100% symptomfri?

jeg snakker kun om hunder som blir skikkelig mye brukt, vel og merke.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke noe om å bevisst avle på hd hos trekkhunder. Hunder som selv er symptomfrie, men har hd, kan jo risikere å gi valper som vil få problemer. Man avler på de hundene som er gode, og som man tror kan gi like gode avkom. Hos såpass fysiske hunder må man ta helse og fysikk alvorlig - og jeg syns ikke det hjelper at hunden er symptomfri, så lenge det er såpass stor sjanse for at hd kan dukke opp i neste generasjon. Det bør finnes nok gode, hd-frie bikkjer man kan avle på.

På både siberians og alaskan ønsker man jo ikke se etter problemer, og det får være deres sal. Jeg er bare glad for at min rase har mer eller mindre bra oversikt over hd, og slik skal det fortsette. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 hours ago, Snusmumrikk said:

Nå er det ganske stor forskjell på å trekke 5-10 mil på en vanlig treningstur eller 100 mil på under ei uke og å gjete/rundere/gå lp/ag osv. Det er en helt annen måte å jobbe på. Og du som eier står bak og studerer bevegelsesmønsteret deres i fred og ro i jevnt tempo. Mye lettere enn å studere bevegelsesmønsteret til runderingshunden sin under arbeid. Jeg er ikke i tvil om at en hvilken som helst trekkhund med smerter ville gått like hardt ut fra start på trening/konkurranse uansett om den har smerter eller ikke. Og de skjuler smertene godt når de er gira og kokte i huet. Men så kommer de inn i et jevnt arbeidstempo i timesvis hvor de ikke er kokte i huet som ved starten. Hvis de har en eier som er flink til å følge med på bevegelsesmønsteret deres, så ser du smerter. Noen ganger vises ikke små smerter når de er varme i kroppen og ved arbeid, men om de har problemer i skjelettet, så ser du det når de blir kalde i kroppen etter trening. Selvfølgelig finnes det hunder med HD som ikke får symptomer. Dette vil du selvfølgelig ikke merke. Men jeg har liten tro på at hunder som trenes aktivt til langdistanseløp har HD med symptomer uten at det oppdages. Så hvis man er flink til å ikke bruke unge hunder i avl, så tror jeg faktisk ikke det er noe stort problem. Å bare røntge foreldrene er helt bortkasta. Og å skulle rutinerøntge alle hundene sine har faktisk ikke hundekjørere flest råd til. Jeg er overhode ikke redd for å få en hund med HD om jeg kjøper AH fra en flink hundekjører som trener hardt og/eller konkurrerer i de lengste løpene. En hund kan ikke jobbe på det nivået over mange år hos en oppmerksom hundekjører uten at smerter oppdages. Og så finnes det selvfølgelig noen cowboyer som ikke følger med på hundene sine, men de gjør det aldri bra i konkurranser og jeg ville aldri kjøpt fra dem uansett ;) 

Øyesykdommer tror jeg derimot at det hadde vært større grunn til å sjekke på AH. Jeg har en ganske sterk misstanke om at mange av øyensykdommene som finnes på SH også finnes på AH. Og en hund kan helt fint jobbe som en fantastisk trekkhund i årevis med forskjellige problemer på øyene. Den kan til og med være så godt som blind før det oppdages. Så øyenlysning burde AH-folket adoptert litt fra SH-folket. 

AHE testes det en del for på alaska husky. En gentest som sier om hunden er fri, bærer eller affisert. Veldig grei test, og jeg skulle ønske alle gjorde det.

AHE-testen tester kun for EN av flere genvarianter som gir sykdom. Og arvegangen er ukjent. 
Ift AH så kan de fleste AH i Norge uansett om man tenker lang-eller kortdistanse spores tilbake til 4 - 5 tisper på slutten av 70-tallet/starten av 80-tallet. Og det bedrives matadoravl av en annen verden. 
De som ikke virker i løp, gis bort som familiehunder, ev så blir de stående i kennelen, ev så avlives de. De med påvisbar sykdom av noe slag avlives sannsynligvis ofte. 
Selv har jeg overtatt (etter kjørere, tidligere i livet) tisper brukt i avl som ganske unge (ikke uvanlig...), og som ved 4-årsalder får symptomer på atrose, av andre skjelettsykdommer. Atrose er ganske arvelig, så der er garantert mange trekkhunder som sliter. Siste 15 år har det også blitt et økende problem hos trekk-vorsteh. genetikk for artrosetilstand + hard bruk og du får en hund med smerter. Men så lenge de gjør det bra i løp den tiden de virker, så avles de på. 

Ikke flere AH for min del, og det skyldes primært helsa hos hundene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Krutsi skrev:

Men alle hunder har en eller annen "feil" i større eller mindre grad, selv om man kanskje ikke vet alle.. hvorfor er en HD værre hvis hunden er 100% symptomfri?

jeg snakker kun om hunder som blir skikkelig mye brukt, vel og merke.. 

Symptomfri hund med HD er ikke verre nei, det er helt greit å bruke en slik! Men å avle på dem er jo kanskje ikke så fryktelig lurt? Tenker litt på det som @yurij skriver, om en valpekjøper får en hund med HD. Og ikke bare koster det mye for den, men også vil jo kanskje hunden ha smerter også. Selv om avlsdyra er symptomfrie så betyr jo ikke det at avkommet blir det hvis den skulle få HD? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
2 timer siden, enna skrev:

AHE-testen tester kun for EN av flere genvarianter som gir sykdom. Og arvegangen er ukjent. 
Ift AH så kan de fleste AH i Norge uansett om man tenker lang-eller kortdistanse spores tilbake til 4 - 5 tisper på slutten av 70-tallet/starten av 80-tallet. Og det bedrives matadoravl av en annen verden. 
De som ikke virker i løp, gis bort som familiehunder, ev så blir de stående i kennelen, ev så avlives de. De med påvisbar sykdom av noe slag avlives sannsynligvis ofte. 
Selv har jeg overtatt (etter kjørere, tidligere i livet) tisper brukt i avl som ganske unge (ikke uvanlig...), og som ved 4-årsalder får symptomer på atrose, av andre skjelettsykdommer. Atrose er ganske arvelig, så der er garantert mange trekkhunder som sliter. Siste 15 år har det også blitt et økende problem hos trekk-vorsteh. genetikk for artrosetilstand + hard bruk og du får en hund med smerter. Men så lenge de gjør det bra i løp den tiden de virker, så avles de på. 

Ikke flere AH for min del, og det skyldes primært helsa hos hundene. 

Men til tross for det blir de fleste gamle og er spreke langt opp i åra... Selvfølgelig finnes det hunder med problemer med skjelettet. Selvfølgelig finnes det idioter som ikke vet hva de avler på der og. Jeg har da ikke sagt noe i mot det.I  tillegg har du en drøss med folk som avler uten å noen gang ha brukt hunden sin til trekk bare fordi de er pene, har blå øyne og er supersnill (og kaller det AH bare den har noe husky i seg). Men det er helt klart en stund siden du fulgte med på AH. Det er fortsatt stor grad av linjeavl og en del matadoravl (dessverre akkurat som på rasehunder), men det er også mye importer  og nye linjer, så det er ikke riktig at alle stammer fra 4-5 tisper på slutten av 70-tallet. Vi har helt klart et helt forskjellig syn på helsa hos AH. Helsa er en av grunnene til at jeg har AH.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Snusmumrikk said:

Men til tross for det blir de fleste gamle og er spreke langt opp i åra... Selvfølgelig finnes det hunder med problemer med skjelettet. Selvfølgelig finnes det idioter som ikke vet hva de avler på der og. Jeg har da ikke sagt noe i mot det.I  tillegg har du en drøss med folk som avler uten å noen gang ha brukt hunden sin til trekk bare fordi de er pene, har blå øyne og er supersnill (og kaller det AH bare den har noe husky i seg). Men det er helt klart en stund siden du fulgte med på AH. Det er fortsatt stor grad av linjeavl og en del matadoravl (dessverre akkurat som på rasehunder), men det er også mye importer  og nye linjer, så det er ikke riktig at alle stammer fra 4-5 tisper på slutten av 70-tallet. Vi har helt klart et helt forskjellig syn på helsa hos AH. Helsa er en av grunnene til at jeg har AH.

Vel, jeg kjenner det profesjonelle trekkmiljøet ganske godt... og har gjort det i mange år. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Akkurat nå, enna skrev:

Vel, jeg kjenner det profesjonelle trekkmiljøet ganske godt... og har gjort det i mange år. 

Og har ikke fått med deg at man importerer hunder i ganske stor skala? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
14 timer siden, enna skrev:

Jo, fra de samme folka som importerer fra Norske kjørere igjen. 

Nå må du gi deg. Det er ikke de samme hundene som importeres igjen, som ble eksportert. Det er veldig få hunder som eksporteres til USA ifht hvor mange som importeres. Til sverige osv har du muligens rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 10/8/2017 at 10:39 AM, sidnajse said:

Jeg snakket litt med en huskyoppdretter om akkurat dette her om dagen. Da ble jeg fortalt at det er normalt i trekkhundavl å ikke helseteste (eks. HD, AD) fordi man lett ville sett om hunden hadde utfordringer. Dette fikk meg til å tenke litt...Det er jo ikke alle hunder som viser symptomer selv om de kanskje har HD likevel? Og hadde det vært andre måter å se at hunder hadde HD utenom røntgen, så hadde vi vel ikke røntget heller? Så jeg tenker jo at man ikke kan vite sikkert om hunden har HD eller ikke uten å røntge først. Så det gjør meg jo litt skeptisk ift. trekkhundavlere og å kjøpe fra dem (jeg skal ikke ha nå, bare veldig nysgjerrig). 

Nå skal jeg ikke dra alle under samme kam her, men hvorfor helsetester ikke alle trekkhundavlere? Jeg skjønner jo at det alltid vil være noen som ikke gjør det, men når det faktisk er normalen, så får det meg til å tenke:huh: Hva tenker dere, da? 

Var litt usikker på om jeg skulle legge tråden her eller under avl og oppdrett-forumet.

Aller først  - Hva er en trekkhund? Er det AH, SH, Malmaute, Samojed, Grønlandshund du snakker om nå? 

Nå tror jeg faktisk at akkurt det med ledd-lidelser er noe hundene er blitt indirekte selektert mot i avl av trekkhunder. En hund med dårlige hofter eller albuer vil raskt få problemer pga den belasningen det faktisk er (enten vi vil eller ikke) å jobbe foran slede- spesielt i tidligere tider.  Ofte venter man til hundene er godt voksne (5 år)  også før en bruker dem i avl, slik at man vet mye om dem før man har kull på dem.  Der hunder har fått ledd-problemer, er det oftere slitasjeskader enn medfødte problemer. 

Selv NKK sier at det ikke er en grunn til å helseteste bare fordi det er en test tilgjengelig. Av de (relativt få) SH som faktisk blir røntget er det svært få som har HD. Jeg vurderer summen av dette til å bety at røngting av hofter og albuer ikke er den mest relevante helsetesten for i hvertfall rasen siberian husky (mulig situasjonen er en annen på malamute og samojed) . 

Når det er sagt finnes det andre problemstillinger en heller burde fokusere på for rasen siberian, og som også "moderklubben" i USA har fokus på. Blant annet øyelidelser. I Norge har antall hunder som blir øyesjekket faktisk økt, men ikke alle tar med goniskopiundersøkelsen- som da er anbefalt for siberian husky

Som Heidi sier over her- det finnes oppdrettere (både på AM og SH) som mener øyeundersøkelser er unødvendig, da det ikke er nødvendig å "lete etter feil". Jeg styrer langt unna! 

Har selv bare hatt et kull, og sjekket øyne på begge foreldre, men røntget ikke. To av valpene er hos folk som tidligere har hatt hund av annen rase med HD, så de ønsket å røntge dem. Begge hadde HD A og AA 0. (og øyne ua). Tenker at det er en slags bekreftelse- HD er ikke et stort problem i hvertfall. Men øyeproblemer har jeg hatt min andel av (de hundene er ikke brukt i avl såklart). 

http://www.instituteofcaninebiology.org/blog/why-didnt-antarctic-sled-dogs-have-hip-dysplasia

Gikk for moroskyld inn på statistikkdelen for HD og AD samt øyne for rasen siberian, fra 1.1.2010 til i dag 

HD: 154 hunder røntget. A: 129. B: 14, C: 6, D: 1 (to ulike hunder rønget to ganger, den ene fikk C på re-røntginga mens den andre beholdt D)
 
AD: 49 hunder røntget. 48 med 0, 1 med 1
 
Øyne: 283 undersøkt. 222 intet påvist
 
 
 
 
 
 
 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både malamute og grønlandshund har en hd forekomst på 10-15%. De aller fleste har c, og igjen er det få som få som får symptomer. I Norge blir rasene stort sett brukt som tur og trekkhunder (selv om am nok begynner å få en større andel "familiehunder" og "showhunder"). Jeg kjenner til E-hofter som brukes som turhund året rundt uten problemer (enn så lenge, hun er 3 år), og som jeg sa tidligere er det flere c-hunder som har gått lange løp, og som ellers brukes til arbeid året rundt. Det er sjelden jeg hører om hunder som sliter med hd på malamute. 

På begge rasene må hd-statusen være kjent ved avl. Noe jeg har inntrykk av at de fleste, selv de som har drevet aktivt med hundekjøring i mange tiår, syns er veldig positivt. 

Jeg kan forstå argumentene til å ikke røntge løpshunder som går hardt, men da må man vente med å sette kull på hundene til de er litt eldre (som Meg nevner). På de ah-kennelene jeg kjenner til, er det absolutt ikke uvanlig at tisper går i avl når de er 2-3 år. Det er ofte for tidlig til å se slike lidelser. Det er ikke til å stikke under en stol at det er endel hodeløs avl i kjøremiljøene også, og da snakker jeg også om profilerte og meritterte kjørere. Det er endel hunder som går ut tidlig pga "stygge bevegelser", oftere får skader, trekker dårlig osv. Disse går jo ikke i avl, men foreldrene brukes fremdeles. I løpet av min tid med ah-kjørere i Finnmark ble jeg ikke bare imponert over disse hundenes helsetilstand. Må jo si at jeg ikke mener det er en syk hundetype, det er det jo ikke! Men det er endel som ikke kommer fram som fins av problemer.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...