Gå til innhold
Hundesonen.no

Helsetesting i trekkhundavl


sidnajse
 Share

Recommended Posts

Jeg snakket litt med en huskyoppdretter om akkurat dette her om dagen. Da ble jeg fortalt at det er normalt i trekkhundavl å ikke helseteste (eks. HD, AD) fordi man lett ville sett om hunden hadde utfordringer. Dette fikk meg til å tenke litt...Det er jo ikke alle hunder som viser symptomer selv om de kanskje har HD likevel? Og hadde det vært andre måter å se at hunder hadde HD utenom røntgen, så hadde vi vel ikke røntget heller? Så jeg tenker jo at man ikke kan vite sikkert om hunden har HD eller ikke uten å røntge først. Så det gjør meg jo litt skeptisk ift. trekkhundavlere og å kjøpe fra dem (jeg skal ikke ha nå, bare veldig nysgjerrig). 

Nå skal jeg ikke dra alle under samme kam her, men hvorfor helsetester ikke alle trekkhundavlere? Jeg skjønner jo at det alltid vil være noen som ikke gjør det, men når det faktisk er normalen, så får det meg til å tenke:huh: Hva tenker dere, da? 

Var litt usikker på om jeg skulle legge tråden her eller under avl og oppdrett-forumet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund med sterke drifter kan jobbe til tross for smerter, enten det er trekk, rundering, jakt, spor, agility eller SOR. Er arbeidslysten sterk nok, så kan de ødelegge seg selv. For meg er det eiers ansvar å legge til rette for hunden, blant annet ved å sjekke hva slags kropp den har å jobbe med. 

Jeg kjenner ikke trekkhundmiljøet, men i min rase er vi opptatt av røntgenresultat for å få delta i våre bruksprøver, og det er alltid framsnakket å være forsiktig med trekk og kløv på urøntget hund eller hund med dysplasi. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, yurij skrev:

Myndefolket er også sånn, om man tester for ting så blir hundene sjuke eller noe sånt :D   

Eller som jeg ble fortalt når jeg var valpekjøper; "Dette er aktive hunder som bruker kroppen sin mye. Vi har hatt denne rasen i så mange år, at hadde noen av de hatt sykdommer hadde vi sett dette på hundene" :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjellig fra rase til rase. Malamutefolket er stort sett flinke til å sjekke hd. Derfor vet vi bland annet at det er flere hunder med svak hd som har fullført lengre løp uten problemer (Finnmarksløpet, Femundsløpet, Polar distans mm.) Det viser jo bare, som de fleste er klar over, at en hund med hd ikke nødvendigvis får problemer. Hundene med påvist hd går i spann så lenge de fungerer, men de avles såklart ikke på (selv om noen i miljøet dessverre avler på hd også.. ). Grønlandshund blir også hd-sjekka. 

Hos siberians husky er dette med helsetester en ganske het diskusjon. Det kan nok andre med rasen svare mer på ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, tutle skrev:

Eller som jeg ble fortalt når jeg var valpekjøper; "Dette er aktive hunder som bruker kroppen sin mye. Vi har hatt denne rasen i så mange år, at hadde noen av de hatt sykdommer hadde vi sett dette på hundene" :P 

Man må ikke sykliggjøre myndene!  Oppdretterne kjenner hundene sine, oppdager sykdom og bruker ikke disse hundene i avl. Sådetså! Bah. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt vanlig å høre fra folk med Siberians, Alaskahusky folket kjenner jeg ikke så godt til. 
Man ville merket hvis hunden har HD, øyeproblemer, AD og gudene vet hva fordi man bruker hundene hardt. Til en viss grad er det nok sant, men ikke helt. 
Det har i alle fall vist seg at det med øyne er ikke lett å forutse fordi bikkja jobber bra. 
Nå er rasen veldig "leddfrisk" og hvorfor den er det kan man jo se for seg mange ulike årsaker til, antagelig hadde man hell i genpoolen som startet det hele + at de dårligste individene har blitt luket ut og noen av disse kanskje var påvirket av HD, umulig å si. Men de fleste har jo ganske mange hunder, og setter kun noen av de, de beste, i avl. Sånn sett er jo seleksjonen relativt hard. 

Jeg er vel ikke å regne som "trekkhundfolk", men jeg har Siberians. Mine blir helsetestet. Så langt er det eneste å melde et feilstilt øyelokkshår og den deleide hannen har PPM iris. Begge deler etter øyenlysning, ingen av delene alvorlig, ingen av delene vil utvikle seg til noe verre og ingen av delene er til hinder for avl (men partner må være fri for tilsvarende feil).  Sånne ting som det der (og en hel rekke andre ting på øyne + mange tilfeller av HD C), som er helt uten symptomer, vil man ikke oppdage fordi man kjører hundene. 

I tillegg har vi en i vårt rasemijø som hevder at testene er altfor dårlige, og derfor ikke er noe poeng å utføre i det hele tatt. Det hjelper jo ikke på å få flere på gli at helsetesting kanskje ikke er så dumt (er øyne først og fremst det er ønsker om at de skal teste).

Det sagt så ER det stadig flere som både øyenlyser og gonioskoperer. Det er også noe økning i antall som HD røntger. Og det gjelder like mye trekkhundfolket som de som ikke er like ivrig på kjøring i vår rase.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå er det ganske stor forskjell på å trekke 5-10 mil på en vanlig treningstur eller 100 mil på under ei uke og å gjete/rundere/gå lp/ag osv. Det er en helt annen måte å jobbe på. Og du som eier står bak og studerer bevegelsesmønsteret deres i fred og ro i jevnt tempo. Mye lettere enn å studere bevegelsesmønsteret til runderingshunden sin under arbeid. Jeg er ikke i tvil om at en hvilken som helst trekkhund med smerter ville gått like hardt ut fra start på trening/konkurranse uansett om den har smerter eller ikke. Og de skjuler smertene godt når de er gira og kokte i huet. Men så kommer de inn i et jevnt arbeidstempo i timesvis hvor de ikke er kokte i huet som ved starten. Hvis de har en eier som er flink til å følge med på bevegelsesmønsteret deres, så ser du smerter. Noen ganger vises ikke små smerter når de er varme i kroppen og ved arbeid, men om de har problemer i skjelettet, så ser du det når de blir kalde i kroppen etter trening. Selvfølgelig finnes det hunder med HD som ikke får symptomer. Dette vil du selvfølgelig ikke merke. Men jeg har liten tro på at hunder som trenes aktivt til langdistanseløp har HD med symptomer uten at det oppdages. Så hvis man er flink til å ikke bruke unge hunder i avl, så tror jeg faktisk ikke det er noe stort problem. Å bare røntge foreldrene er helt bortkasta. Og å skulle rutinerøntge alle hundene sine har faktisk ikke hundekjørere flest råd til. Jeg er overhode ikke redd for å få en hund med HD om jeg kjøper AH fra en flink hundekjører som trener hardt og/eller konkurrerer i de lengste løpene. En hund kan ikke jobbe på det nivået over mange år hos en oppmerksom hundekjører uten at smerter oppdages. Og så finnes det selvfølgelig noen cowboyer som ikke følger med på hundene sine, men de gjør det aldri bra i konkurranser og jeg ville aldri kjøpt fra dem uansett ;) 

Øyesykdommer tror jeg derimot at det hadde vært større grunn til å sjekke på AH. Jeg har en ganske sterk misstanke om at mange av øyensykdommene som finnes på SH også finnes på AH. Og en hund kan helt fint jobbe som en fantastisk trekkhund i årevis med forskjellige problemer på øyene. Den kan til og med være så godt som blind før det oppdages. Så øyenlysning burde AH-folket adoptert litt fra SH-folket. 

AHE testes det en del for på alaska husky. En gentest som sier om hunden er fri, bærer eller affisert. Veldig grei test, og jeg skulle ønske alle gjorde det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Krutsi skrev:

Satt på spissen; 

hvorfor er det så galt at en hund har en grad av HD hvis den kan brukes hardt over mange år og er helt uten symptomer? 

Det er vel ikke værre å bruke en hund med svak HD i avl i slike tilfeller enn å bruke en hund som er lydberørt? 

Ja, det tenkte jeg i grunn litt på også. Men hvis man avler videre på HD, uavhengig av om den viser symptomer eller ikke, så er det en defekt, liksom. En HD-hund som avles på kan jo få avkom med HD også, som kanskje kommer til å vise symptomer og ha det vondt? Men jeg vet ikke, altså. Men å kjøre en symptomfri hund hardt, helt klart!:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og med tanke på at forsikringsselskapene krever frirøngta foreldre for at de skal dekke hoftegreier så er det kjipt for den ene stakkars valpekjøper ( av renraset) som må gjøre noe med en hofte og ikke få noe dekka. Liten pris for oppdretter kontra en operasjon. Nå er det nå engang slik at NKK og Agria ihvertfall har bestemt seg for at HD/AD er viktigere enn det meste

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Og med tanke på at forsikringsselskapene krever frirøngta foreldre for at de skal dekke hoftegreier så er det kjipt for den ene stakkars valpekjøper ( av renraset) som må gjøre noe med en hofte og ikke få noe dekka. 

Ufattelig kjipt. Har en D-hund etter foreldre som ikke er røngta (ingen HD-røntger cavalier før avl), hun er såpass plaga at hun må ha jevnlig laser/massasje, og nå skal hun begynne å svømme også. Har rehab-forsikring, men får ikke dekka en dritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, sidnajse skrev:

Ja, det tenkte jeg i grunn litt på også. Men hvis man avler videre på HD, uavhengig av om den viser symptomer eller ikke, så er det en defekt, liksom. En HD-hund som avles på kan jo få avkom med HD også, som kanskje kommer til å vise symptomer og ha det vondt? Men jeg vet ikke, altså. Men å kjøre en symptomfri hund hardt, helt klart!:)

Men alle hunder har en eller annen "feil" i større eller mindre grad, selv om man kanskje ikke vet alle.. hvorfor er en HD værre hvis hunden er 100% symptomfri?

jeg snakker kun om hunder som blir skikkelig mye brukt, vel og merke.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke noe om å bevisst avle på hd hos trekkhunder. Hunder som selv er symptomfrie, men har hd, kan jo risikere å gi valper som vil få problemer. Man avler på de hundene som er gode, og som man tror kan gi like gode avkom. Hos såpass fysiske hunder må man ta helse og fysikk alvorlig - og jeg syns ikke det hjelper at hunden er symptomfri, så lenge det er såpass stor sjanse for at hd kan dukke opp i neste generasjon. Det bør finnes nok gode, hd-frie bikkjer man kan avle på.

På både siberians og alaskan ønsker man jo ikke se etter problemer, og det får være deres sal. Jeg er bare glad for at min rase har mer eller mindre bra oversikt over hd, og slik skal det fortsette. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 hours ago, Snusmumrikk said:

Nå er det ganske stor forskjell på å trekke 5-10 mil på en vanlig treningstur eller 100 mil på under ei uke og å gjete/rundere/gå lp/ag osv. Det er en helt annen måte å jobbe på. Og du som eier står bak og studerer bevegelsesmønsteret deres i fred og ro i jevnt tempo. Mye lettere enn å studere bevegelsesmønsteret til runderingshunden sin under arbeid. Jeg er ikke i tvil om at en hvilken som helst trekkhund med smerter ville gått like hardt ut fra start på trening/konkurranse uansett om den har smerter eller ikke. Og de skjuler smertene godt når de er gira og kokte i huet. Men så kommer de inn i et jevnt arbeidstempo i timesvis hvor de ikke er kokte i huet som ved starten. Hvis de har en eier som er flink til å følge med på bevegelsesmønsteret deres, så ser du smerter. Noen ganger vises ikke små smerter når de er varme i kroppen og ved arbeid, men om de har problemer i skjelettet, så ser du det når de blir kalde i kroppen etter trening. Selvfølgelig finnes det hunder med HD som ikke får symptomer. Dette vil du selvfølgelig ikke merke. Men jeg har liten tro på at hunder som trenes aktivt til langdistanseløp har HD med symptomer uten at det oppdages. Så hvis man er flink til å ikke bruke unge hunder i avl, så tror jeg faktisk ikke det er noe stort problem. Å bare røntge foreldrene er helt bortkasta. Og å skulle rutinerøntge alle hundene sine har faktisk ikke hundekjørere flest råd til. Jeg er overhode ikke redd for å få en hund med HD om jeg kjøper AH fra en flink hundekjører som trener hardt og/eller konkurrerer i de lengste løpene. En hund kan ikke jobbe på det nivået over mange år hos en oppmerksom hundekjører uten at smerter oppdages. Og så finnes det selvfølgelig noen cowboyer som ikke følger med på hundene sine, men de gjør det aldri bra i konkurranser og jeg ville aldri kjøpt fra dem uansett ;) 

Øyesykdommer tror jeg derimot at det hadde vært større grunn til å sjekke på AH. Jeg har en ganske sterk misstanke om at mange av øyensykdommene som finnes på SH også finnes på AH. Og en hund kan helt fint jobbe som en fantastisk trekkhund i årevis med forskjellige problemer på øyene. Den kan til og med være så godt som blind før det oppdages. Så øyenlysning burde AH-folket adoptert litt fra SH-folket. 

AHE testes det en del for på alaska husky. En gentest som sier om hunden er fri, bærer eller affisert. Veldig grei test, og jeg skulle ønske alle gjorde det.

AHE-testen tester kun for EN av flere genvarianter som gir sykdom. Og arvegangen er ukjent. 
Ift AH så kan de fleste AH i Norge uansett om man tenker lang-eller kortdistanse spores tilbake til 4 - 5 tisper på slutten av 70-tallet/starten av 80-tallet. Og det bedrives matadoravl av en annen verden. 
De som ikke virker i løp, gis bort som familiehunder, ev så blir de stående i kennelen, ev så avlives de. De med påvisbar sykdom av noe slag avlives sannsynligvis ofte. 
Selv har jeg overtatt (etter kjørere, tidligere i livet) tisper brukt i avl som ganske unge (ikke uvanlig...), og som ved 4-årsalder får symptomer på atrose, av andre skjelettsykdommer. Atrose er ganske arvelig, så der er garantert mange trekkhunder som sliter. Siste 15 år har det også blitt et økende problem hos trekk-vorsteh. genetikk for artrosetilstand + hard bruk og du får en hund med smerter. Men så lenge de gjør det bra i løp den tiden de virker, så avles de på. 

Ikke flere AH for min del, og det skyldes primært helsa hos hundene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Krutsi skrev:

Men alle hunder har en eller annen "feil" i større eller mindre grad, selv om man kanskje ikke vet alle.. hvorfor er en HD værre hvis hunden er 100% symptomfri?

jeg snakker kun om hunder som blir skikkelig mye brukt, vel og merke.. 

Symptomfri hund med HD er ikke verre nei, det er helt greit å bruke en slik! Men å avle på dem er jo kanskje ikke så fryktelig lurt? Tenker litt på det som @yurij skriver, om en valpekjøper får en hund med HD. Og ikke bare koster det mye for den, men også vil jo kanskje hunden ha smerter også. Selv om avlsdyra er symptomfrie så betyr jo ikke det at avkommet blir det hvis den skulle få HD? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
2 timer siden, enna skrev:

AHE-testen tester kun for EN av flere genvarianter som gir sykdom. Og arvegangen er ukjent. 
Ift AH så kan de fleste AH i Norge uansett om man tenker lang-eller kortdistanse spores tilbake til 4 - 5 tisper på slutten av 70-tallet/starten av 80-tallet. Og det bedrives matadoravl av en annen verden. 
De som ikke virker i løp, gis bort som familiehunder, ev så blir de stående i kennelen, ev så avlives de. De med påvisbar sykdom av noe slag avlives sannsynligvis ofte. 
Selv har jeg overtatt (etter kjørere, tidligere i livet) tisper brukt i avl som ganske unge (ikke uvanlig...), og som ved 4-årsalder får symptomer på atrose, av andre skjelettsykdommer. Atrose er ganske arvelig, så der er garantert mange trekkhunder som sliter. Siste 15 år har det også blitt et økende problem hos trekk-vorsteh. genetikk for artrosetilstand + hard bruk og du får en hund med smerter. Men så lenge de gjør det bra i løp den tiden de virker, så avles de på. 

Ikke flere AH for min del, og det skyldes primært helsa hos hundene. 

Men til tross for det blir de fleste gamle og er spreke langt opp i åra... Selvfølgelig finnes det hunder med problemer med skjelettet. Selvfølgelig finnes det idioter som ikke vet hva de avler på der og. Jeg har da ikke sagt noe i mot det.I  tillegg har du en drøss med folk som avler uten å noen gang ha brukt hunden sin til trekk bare fordi de er pene, har blå øyne og er supersnill (og kaller det AH bare den har noe husky i seg). Men det er helt klart en stund siden du fulgte med på AH. Det er fortsatt stor grad av linjeavl og en del matadoravl (dessverre akkurat som på rasehunder), men det er også mye importer  og nye linjer, så det er ikke riktig at alle stammer fra 4-5 tisper på slutten av 70-tallet. Vi har helt klart et helt forskjellig syn på helsa hos AH. Helsa er en av grunnene til at jeg har AH.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Snusmumrikk said:

Men til tross for det blir de fleste gamle og er spreke langt opp i åra... Selvfølgelig finnes det hunder med problemer med skjelettet. Selvfølgelig finnes det idioter som ikke vet hva de avler på der og. Jeg har da ikke sagt noe i mot det.I  tillegg har du en drøss med folk som avler uten å noen gang ha brukt hunden sin til trekk bare fordi de er pene, har blå øyne og er supersnill (og kaller det AH bare den har noe husky i seg). Men det er helt klart en stund siden du fulgte med på AH. Det er fortsatt stor grad av linjeavl og en del matadoravl (dessverre akkurat som på rasehunder), men det er også mye importer  og nye linjer, så det er ikke riktig at alle stammer fra 4-5 tisper på slutten av 70-tallet. Vi har helt klart et helt forskjellig syn på helsa hos AH. Helsa er en av grunnene til at jeg har AH.

Vel, jeg kjenner det profesjonelle trekkmiljøet ganske godt... og har gjort det i mange år. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Akkurat nå, enna skrev:

Vel, jeg kjenner det profesjonelle trekkmiljøet ganske godt... og har gjort det i mange år. 

Og har ikke fått med deg at man importerer hunder i ganske stor skala? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
14 timer siden, enna skrev:

Jo, fra de samme folka som importerer fra Norske kjørere igjen. 

Nå må du gi deg. Det er ikke de samme hundene som importeres igjen, som ble eksportert. Det er veldig få hunder som eksporteres til USA ifht hvor mange som importeres. Til sverige osv har du muligens rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 10/8/2017 at 10:39 AM, sidnajse said:

Jeg snakket litt med en huskyoppdretter om akkurat dette her om dagen. Da ble jeg fortalt at det er normalt i trekkhundavl å ikke helseteste (eks. HD, AD) fordi man lett ville sett om hunden hadde utfordringer. Dette fikk meg til å tenke litt...Det er jo ikke alle hunder som viser symptomer selv om de kanskje har HD likevel? Og hadde det vært andre måter å se at hunder hadde HD utenom røntgen, så hadde vi vel ikke røntget heller? Så jeg tenker jo at man ikke kan vite sikkert om hunden har HD eller ikke uten å røntge først. Så det gjør meg jo litt skeptisk ift. trekkhundavlere og å kjøpe fra dem (jeg skal ikke ha nå, bare veldig nysgjerrig). 

Nå skal jeg ikke dra alle under samme kam her, men hvorfor helsetester ikke alle trekkhundavlere? Jeg skjønner jo at det alltid vil være noen som ikke gjør det, men når det faktisk er normalen, så får det meg til å tenke:huh: Hva tenker dere, da? 

Var litt usikker på om jeg skulle legge tråden her eller under avl og oppdrett-forumet.

Aller først  - Hva er en trekkhund? Er det AH, SH, Malmaute, Samojed, Grønlandshund du snakker om nå? 

Nå tror jeg faktisk at akkurt det med ledd-lidelser er noe hundene er blitt indirekte selektert mot i avl av trekkhunder. En hund med dårlige hofter eller albuer vil raskt få problemer pga den belasningen det faktisk er (enten vi vil eller ikke) å jobbe foran slede- spesielt i tidligere tider.  Ofte venter man til hundene er godt voksne (5 år)  også før en bruker dem i avl, slik at man vet mye om dem før man har kull på dem.  Der hunder har fått ledd-problemer, er det oftere slitasjeskader enn medfødte problemer. 

Selv NKK sier at det ikke er en grunn til å helseteste bare fordi det er en test tilgjengelig. Av de (relativt få) SH som faktisk blir røntget er det svært få som har HD. Jeg vurderer summen av dette til å bety at røngting av hofter og albuer ikke er den mest relevante helsetesten for i hvertfall rasen siberian husky (mulig situasjonen er en annen på malamute og samojed) . 

Når det er sagt finnes det andre problemstillinger en heller burde fokusere på for rasen siberian, og som også "moderklubben" i USA har fokus på. Blant annet øyelidelser. I Norge har antall hunder som blir øyesjekket faktisk økt, men ikke alle tar med goniskopiundersøkelsen- som da er anbefalt for siberian husky

Som Heidi sier over her- det finnes oppdrettere (både på AM og SH) som mener øyeundersøkelser er unødvendig, da det ikke er nødvendig å "lete etter feil". Jeg styrer langt unna! 

Har selv bare hatt et kull, og sjekket øyne på begge foreldre, men røntget ikke. To av valpene er hos folk som tidligere har hatt hund av annen rase med HD, så de ønsket å røntge dem. Begge hadde HD A og AA 0. (og øyne ua). Tenker at det er en slags bekreftelse- HD er ikke et stort problem i hvertfall. Men øyeproblemer har jeg hatt min andel av (de hundene er ikke brukt i avl såklart). 

http://www.instituteofcaninebiology.org/blog/why-didnt-antarctic-sled-dogs-have-hip-dysplasia

Gikk for moroskyld inn på statistikkdelen for HD og AD samt øyne for rasen siberian, fra 1.1.2010 til i dag 

HD: 154 hunder røntget. A: 129. B: 14, C: 6, D: 1 (to ulike hunder rønget to ganger, den ene fikk C på re-røntginga mens den andre beholdt D)
 
AD: 49 hunder røntget. 48 med 0, 1 med 1
 
Øyne: 283 undersøkt. 222 intet påvist
 
 
 
 
 
 
 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både malamute og grønlandshund har en hd forekomst på 10-15%. De aller fleste har c, og igjen er det få som få som får symptomer. I Norge blir rasene stort sett brukt som tur og trekkhunder (selv om am nok begynner å få en større andel "familiehunder" og "showhunder"). Jeg kjenner til E-hofter som brukes som turhund året rundt uten problemer (enn så lenge, hun er 3 år), og som jeg sa tidligere er det flere c-hunder som har gått lange løp, og som ellers brukes til arbeid året rundt. Det er sjelden jeg hører om hunder som sliter med hd på malamute. 

På begge rasene må hd-statusen være kjent ved avl. Noe jeg har inntrykk av at de fleste, selv de som har drevet aktivt med hundekjøring i mange tiår, syns er veldig positivt. 

Jeg kan forstå argumentene til å ikke røntge løpshunder som går hardt, men da må man vente med å sette kull på hundene til de er litt eldre (som Meg nevner). På de ah-kennelene jeg kjenner til, er det absolutt ikke uvanlig at tisper går i avl når de er 2-3 år. Det er ofte for tidlig til å se slike lidelser. Det er ikke til å stikke under en stol at det er endel hodeløs avl i kjøremiljøene også, og da snakker jeg også om profilerte og meritterte kjørere. Det er endel hunder som går ut tidlig pga "stygge bevegelser", oftere får skader, trekker dårlig osv. Disse går jo ikke i avl, men foreldrene brukes fremdeles. I løpet av min tid med ah-kjørere i Finnmark ble jeg ikke bare imponert over disse hundenes helsetilstand. Må jo si at jeg ikke mener det er en syk hundetype, det er det jo ikke! Men det er endel som ikke kommer fram som fins av problemer.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...