Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kom hjem med en ny seng og Iraia gikk på den og Damir var også rundt. Det så ut som at de skulle bryte litt som de pleier å gjøre men plutselig var det full slosskamp i stua.. Rimelig sikker på at Iraia starta (de lå på bakken begge to) også bare eskalerte det og når jeg fikk dratt Damir litt vekk så gikk Iraia etter.. Så det tok litt tid før jeg fikk skilt de, da hadde jeg fått dratt med meg Damir innenfor kjøkkenet også fikk jeg smelt igjen døra på Iraia og derretter igjen. Sitter igjen med et lite bittsår i handa, en del bittsår på begge hundene og en helt ****** klump i magen. Jeg er aleine hjemme med de til lørdag kveld/søndag og tør rett og slett ikke å ha de sammen igjen fordi jeg er redd det skal gjenta seg og få større konsekvenser. Men veit ikke om det er så lurt å vente flere dager med å ha de sammen (uten denne senga såklart)? 

Ingen av de har hatt noen form for ressursforsvar før, mat har de dog alltid fått hver for seg, men det har alltid vært fryd og gammen og delt leker og tepper og alt.. Hvordan gjør jeg det fremover nå? De bor jo sammen, er tispe og hannhund og i teorien skal de jo gå overens. Prøver å ikke lage noe greier ut av dette men jeg fikk meg en skikkelig støkk og synes dette var forferdelig ekkelt. Det er ikke en enkel sak å skille 110 kilo hund.. 

(Iraia er 1 år, Damir er litt over 4år) 

Skrevet

Hadde jeg vært deg, hadde jeg nok vært sterkt tvilende til å slippe hundene sammen igjen, så lenge du er alene. Dette er jo store og sterke hunder og skulle det skjære  seg igjen, kan det jo ende opp med større skader, på både deg og hundene. : /  Kjenner du noen som du kan stole på, som i kan hjelpe deg hvis du prøver å ha de sammen igjen? En som 'fryser' i en slik situasjon, vil det jo ikke være noe hjelp i. 

Hvordan fungerer rasen 'normalt'? Er det vanlig at hundene kan gå sammen, når de er av forskjellig kjønn? 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Hadde jeg vært deg, hadde jeg nok vært sterkt tvilende til å slippe hundene sammen igjen, så lenge du er alene. Dette er jo store og sterke hunder og skulle det skjære  seg igjen, kan det jo ende opp med større skader, på både deg og hundene. : /  Kjenner du noen som du kan stole på, som i kan hjelpe deg hvis du prøver å ha de sammen igjen? En som 'fryser' i en slik situasjon, vil det jo ikke være noe hjelp i. 

Hvordan fungerer rasen 'normalt'? Er det vanlig at hundene kan gå sammen, når de er av forskjellig kjønn? 

Nei ikke egentlig, eneste er vel svigerfar men Iraia liker ikke fremmede og hu kjenner ikke han så tror ikke det er så lurt. Men dropper nok å ha de sammen ja, bare tenkte at det vil jo gå flere dager. De ser jo hverandre hele tiden da.. 

Normalt kan hannhunder og tisper gå sammen, med noen unntak såklart. 

Skrevet
Akkurat nå, Ozzy skrev:

Nei ikke egentlig, eneste er vel svigerfar men Iraia liker ikke fremmede og hu kjenner ikke han så tror ikke det er så lurt. Men dropper nok å ha de sammen ja, bare tenkte at det vil jo gå flere dager. De ser jo hverandre hele tiden da.. 

Normalt kan hannhunder og tisper gå sammen, med noen unntak såklart. 

Hvordan kan de se hverandre , selv om de ikke er sammen? Har du dem i samme rom? 

Skrevet

Jeg tok tilfeldigvis en snap idét de begynte å sloss. Skulle jo filme hvor glade de ble av ny seng.. 

På slutten når Iraia har hodet på gulvet så virket det som at de skulle herje litt (de biter hverandre og bryter og bruker mye tenner i lek) men idet videoen er ferdig så sloss de. 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Hvordan kan de se hverandre , selv om de ikke er sammen? Har du dem i samme rom? 

Ja, stua er delt i to. 

Skrevet

Jeg tenker at antagelig så var det jo den senga som trigget det, og med den vekke så burde det ikke være et stort problem. I tillegg så er jo sjansen mindre for at det er vonde følelser sånn i ettertid med tispe hannhund kontra hva det kanskje hadde vært med to tisper feks. Så jeg tenker at det går sikkert bra, men skjønner følelsen lell, har jo selv hatt to som røyk sammen, dog betydelig mindre hunder, men det er ikke hyggelig, spesielt ikke når man er alene og vet at konsekvensen av at man ikke får skilt dem er skader. Potensielt store skader. 

Er du usikker så ville jeg dratt å fått tak i noen vbillige munnkurver, en til hver også går du en tur med dem også kan du slippe dem sammen på stua. Går det ikke bra så er det jo lettere å få de fra hverandre og uten skader på noen av dem eller deg. 

  • Like 10
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Er den delt i to på en måte som hundene ikke kan forsere? 

De kommer seg igjennom hvis de virkelig vil (fôrdunker) men nå sitter jeg i samme rom, begge to er rolige og ligger og sover så det er ikke akkurat noe problem. 

@Malamuten  Mener du at jeg bør ha de sammen før lørdag/søndag da? At det er bedre å ha på munnkurv nå enn å vente til samboeren kommer hjem? 

Skrevet
Just now, Ozzy said:

De kommer seg igjennom hvis de virkelig vil (fôrdunker) men nå sitter jeg i samme rom, begge to er rolige og ligger og sover så det er ikke akkurat noe problem. 

@Malamuten  Mener du at jeg bør ha de sammen før lørdag/søndag da? At det er bedre å ha på munnkurv nå enn å vente til samboeren kommer hjem? 

Jeg ville gjort det, for å være sikker på at det ikke blir noe ytterligere problem fordi jeg ble redd å holdt de adskilt, om det hadde vært meg og mine. Men selvsagt, det trenger ikke å være utelukkende positivt det heller, feks om det viser seg at det sitter i og de får enda en negativ opplevelse. Optimalt sett så hadde man vell vært to med en gang og gått en båndtur sammen eller noe, men ja.

 

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, Ozzy skrev:

De kommer seg igjennom hvis de virkelig vil (fôrdunker) men nå sitter jeg i samme rom, begge to er rolige og ligger og sover så det er ikke akkurat noe problem. 

 

Det er ikke en avdeling jeg ville stolt på, særdeles ikke når hundene er så store. Forhåpentligvis var det en engangsepisode og alt går seg til igjen. Ville vel vært forsiktig i fremtiden , hvis det var ressursforsvar som utløste slosskampen. :) 

Skrevet
24 minutter siden, Malamuten skrev:

Jeg ville gjort det, for å være sikker på at det ikke blir noe ytterligere problem fordi jeg ble redd å holdt de adskilt, om det hadde vært meg og mine. Men selvsagt, det trenger ikke å være utelukkende positivt det heller, feks om det viser seg at det sitter i og de får enda en negativ opplevelse. Optimalt sett så hadde man vell vært to med en gang og gått en båndtur sammen eller noe, men ja.

 

Jeg får se hva jeg i morgen, må til legen og det stivkrampesprøyte også. Tror jeg har to munnkurver i uteboden. :)

23 minutter siden, QUEST skrev:

Det er ikke en avdeling jeg ville stolt på, særdeles ikke når hundene er så store. Forhåpentligvis var det en engangsepisode og alt går seg til igjen. Ville vel vært forsiktig i fremtiden , hvis det var ressursforsvar som utløste slosskampen. :) 

Nei men jeg gidder ikke stenge en på gangen når begge ligger og sover og det er rolig og fredelig mens jeg ser film :)

Ja jeg tror det var ressursforsvar ihvertfall, det var jo når jeg kom med ny seng at det plutselig smalt 

  • Like 1
Skrevet

Ja, det så ut som det ble et problem når hun ble dyttet av/falt av senga i leken. For det ser ikke veldig ut som det startet som forsvar av noe. Kjipt uansett, håper det er et engangstilfelle som dere aldri ser noe mer til. 

  • Like 2
Skrevet

Shit! Håper det går bra med både deg  og hundene! :hug: Kan tenke meg det må ha vært en skikkelig skremmende og ubehagelig opplevelse. 

Kan Iraia ha fått vondt? For syns heller ikke det så veldig resursforsvaraktig ut i starten der, men var ikke så lett å se og jeg er ikke noe ekspert på noe vis. Jeg hadde nok ikke turt å ha dem sammen uten skille/kontroll ved lydighet uten samboer til stede altså - men avdelt når de ligger å sover sånn som du har nå - hadde jeg nok turt ja. 

Skrevet
57 minutter siden, Malamuten skrev:

Ja, det så ut som det ble et problem når hun ble dyttet av/falt av senga i leken. For det ser ikke veldig ut som det startet som forsvar av noe. Kjipt uansett, håper det er et engangstilfelle som dere aldri ser noe mer til. 

Ja i begynnelsen gikk det fint.. Men det snudde jo på ti sekunder. 

Håper jeg også! 

23 minutter siden, Raksha skrev:

Shit! Håper det går bra med både deg  og hundene! :hug: Kan tenke meg det må ha vært en skikkelig skremmende og ubehagelig opplevelse. 

Kan Iraia ha fått vondt? For syns heller ikke det så veldig resursforsvaraktig ut i starten der, men var ikke så lett å se og jeg er ikke noe ekspert på noe vis. Jeg hadde nok ikke turt å ha dem sammen uten skille/kontroll ved lydighet uten samboer til stede altså - men avdelt når de ligger å sover sånn som du har nå - hadde jeg nok turt ja. 

Går greit etter omstendighetene. Hundene har jo bitt hverandre med varierende sår-grad. Jeg blir skikkelig uvel av sånt så for meg er dette veldig lite hyggelig. Men det går over.. Forferdelig skremmende, sto jo et sekund å lurte på hvordan i allverden dette skulle gå.. 

Tror ikke hun fikk vondt, men når Damir har gjort henne vondt før så har hun jo klynket, hun er pysete sånn.. Hun har ristet litt på hodet før  idag men har ikke sett noe i øret hennes. 

Ja i natt legger jeg Damir på gangen.  Så kan jeg sove godt ihvertfall. Så ser jeg hva jeg gjør i morgen. 

Skrevet

Ikke noe hyggelig når det der skjer. Vi har noen som kan ryke i hverandre. Det skjer for det meste i forbindelse ved rutinebrudd. Altså hvis vi har vært et annet sted enn hjemme, eller hvis det er kommet inn en spennende ny ressurs i hus. Det viktigste vi gjør etter å ha skilt dem, er at de "settes" sammen igjen når de har fått roet seg. Dette er hunder som skal fungere sammen og hvis de skilles og holdes adskilt etter et sammenstøt, så vil det siste minne de har av hverandre være konflikt. Og det vil skape enda større gnisninger. 

Vi korrigerer konfliktskapende atferd ofte i forkant også, hvis vi ser at en situasjon skulle tilspisse seg. Da justerer de seg som regel fint etter det. Vi har tre hannhunder på henholdsvis 65, 75 og 85 kilo, så barker de sammen kan det bli stygt og vi som eiere, har ikke så mye å stille opp med fysisk. Derfor har vi et veldig klart og tydelig innarbeidet "nei". Dette er altså indoktrinert fra dagen de kommer i hus, og de vet utmerket godt at "nei" som ikke overholdes betyr konsekvenser. Kommandoen er ingen garanti for at de ikke ryker i hverandre, men det er lettere å kontrollere dem om vi ser at stemningen tilspisser seg av en eller annen grunn. 

Jeg tror at det å isolere dem fra hverandre, særlig like etter et sammenstøt, kan være med på å skape enda større splittelse mellom de to. De skal jo bo sammen. Men samtidig er det viktig å være sikker på at du kan klare å skille dem OM det skulle skje noe igjen. 

Det er ikke noen enkel situasjon og det er veldig lite hyggelig, men hvis man planlegger litt og en stund fremover alltid tenker at de kan begynne å slåss, så kan man lære dem å unngå situasjonene selv etter hvert. 

Begge mine har ressursforsvar og jeg må alltid følge med og korrigere atferd som jeg vet kan eskalere. På den måten klarer vi å beholde husfreden. Og ellers blir alt av vennlig omgang oppmuntret og belønnet. De er jo for det meste bare gode venner som leker og sover sammen. 

  • Like 4
Skrevet
10 timer siden, Pixie skrev:

Bare en strøtanke, hvor er hun i forhold til løpetid? Det kan jo gå ut over humøret til noen tisper? :hug:

Hun var ferdig for et par uker siden.

2 timer siden, Emilie skrev:

Ikke noe hyggelig når det der skjer. Vi har noen som kan ryke i hverandre. Det skjer for det meste i forbindelse ved rutinebrudd. Altså hvis vi har vært et annet sted enn hjemme, eller hvis det er kommet inn en spennende ny ressurs i hus. Det viktigste vi gjør etter å ha skilt dem, er at de "settes" sammen igjen når de har fått roet seg. Dette er hunder som skal fungere sammen og hvis de skilles og holdes adskilt etter et sammenstøt, så vil det siste minne de har av hverandre være konflikt. Og det vil skape enda større gnisninger. 

Vi korrigerer konfliktskapende atferd ofte i forkant også, hvis vi ser at en situasjon skulle tilspisse seg. Da justerer de seg som regel fint etter det. Vi har tre hannhunder på henholdsvis 65, 75 og 85 kilo, så barker de sammen kan det bli stygt og vi som eiere, har ikke så mye å stille opp med fysisk. Derfor har vi et veldig klart og tydelig innarbeidet "nei". Dette er altså indoktrinert fra dagen de kommer i hus, og de vet utmerket godt at "nei" som ikke overholdes betyr konsekvenser. Kommandoen er ingen garanti for at de ikke ryker i hverandre, men det er lettere å kontrollere dem om vi ser at stemningen tilspisser seg av en eller annen grunn. 

Jeg tror at det å isolere dem fra hverandre, særlig like etter et sammenstøt, kan være med på å skape enda større splittelse mellom de to. De skal jo bo sammen. Men samtidig er det viktig å være sikker på at du kan klare å skille dem OM det skulle skje noe igjen. 

Det er ikke noen enkel situasjon og det er veldig lite hyggelig, men hvis man planlegger litt og en stund fremover alltid tenker at de kan begynne å slåss, så kan man lære dem å unngå situasjonene selv etter hvert. 

Begge mine har ressursforsvar og jeg må alltid følge med og korrigere atferd som jeg vet kan eskalere. På den måten klarer vi å beholde husfreden. Og ellers blir alt av vennlig omgang oppmuntret og belønnet. De er jo for det meste bare gode venner som leker og sover sammen. 

Skjønner.. Jeg prøvde å ha dem sammen nå istad, med munnkurv på begge. Det gikk ikke bra, de smalt sammen nesten umiddelbart og Damir greide å bite over munnkurven (ødela noe av den) og hang seg fast og nekta å slippe. Hadde på halsbånd på begge så fikk dratt Iraia bakover og lukket igjen døra på damir til han slapp.. Så nå er jeg hos legen for å få stivkrampesprøyte, også skal jeg til dyrlegen med Iraia. Sjekke hvorfor hun rister på hodet, se over sårene hennes og gi hu noe smertestillende da hun har vondt etter nok en runde.. 

Virket som at Iraia starta og damir bare svarer med samme mynt.. Men jeg veit ikke.. 

Skrevet

Hos dyrlegen fikk vi rensa alle sår og sjekka ørene. Hun hadde en del guffe innerst i øret som var irriterende ihvertfall så fikk med ørerens i tillegg til antibiotika og smertestillende. Satte opp enda en sperre så damir bare har kjøkkenet, har åpning fra kjøkken til stue så er ikke bare å lukke en dør.. Får se hva vi gjør når samboer kommer hjem.  Jeg kan ikke gå med begge to og det er helt uaktuelt uansett tilfelle de smeller ihop igjen.. Iraia har fått en del sår stakkars. 

 

IMG_20171006_121511.thumb.jpg.1c88a0cb3e4b7f77d56d048bc1482576.jpg

IMG_20171006_121515.thumb.jpg.ae3fee8d7bb20613db8e8ffb2464d141.jpg

Får bare holde de fullstendig adskilt også ta det videre når samboeren kommer hjem.. 

 

Skrevet
1 time siden, marlenbli skrev:

Uffda! Har ikke så mye å komme med, utover det de andre har skrevet her. Ville bare gi litt sympati! Ikke moro. Håper det løser seg :hug:

Takk, det håper virkelig jeg også.. 

Skrevet

Forferdelig kjipt situasjon :( håper dere finner ut av det!

 

når mine har barka sammen har jeg bare tatt tak i bikkja som er grunnen, holdt til den har roet seg, og sluppet de sammen igjen. Dette er jo langt mindre bikkjer enn dine, og det har heller aldri vært skikkelig slåssing..

Skrevet
Akkurat nå, Krutsi skrev:

Jeg tror greia er Damir.. og mulig han har kommet på at han skal sette på plass en tenåring eller noe, jeg vet ikke.. men jeg tipper damir..

Det virker litt sånn synes jeg og. Men i mitt hode skal ikke en hannhund ta en tispe uansett...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...