Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå oktober


Symra&Pippin
 Share

Recommended Posts

Guest *Kat84*
54 minutter siden, Kaisen skrev:

Svigers passa bikkja i dag da vi har vært i konfirmasjon. Hun har jo slitt litt med disse sporadiske "pusteanfallene" innimellom. Har vært litt sløv med å bruke sele i det siste, og i dag hadde hun fått et stort "anfall". Dro etter pusten. Og det varte lenge. Etterpå begynte hun å skjelve og søkte nærhet hos de. Kanskje litt panikk for at hun ikke fikk puste? Blir jo litt bekymret:icon_confused: skal til dyrlegen neste mnd så får ta det opp da. Nå blir det kun sele på henne fremover i hvertfall

Hva er hun blandet av nå igjen? 

Miniatyrer har alt for ofte problemer med luftrørskollaps. Etter min erfaring høres det veldig kjent ut. Men det har vært flere tilfeller av kennelhoste også. Forhåpentligvis er det kennelhoste, for det kan i hvert fall gjøres noe med. 
Følg godt med videre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.8k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det var jeg som har vært snill i år Fikk tilbakebetalt for ungufør for alle årene jeg har vært på aap. Julaften kom tidlig i år, for dette var ikke forventet overhodet! Jeg er i sjokk for å si de

Nå syns jeg mannfolka trenger litt positiv omtale her! Min ødelegger aldri noe i sinne, nekter meg aldri å låne noe han betaler for av streamingtjenester - (WTF??) er verdens snilleste med både meg, b

Jeg smelter. Valpelyder  twiggy er naturtalent.  Da gikk ihvertfall tiden  

Posted Images

6 hours ago, QUEST said:

Trussel om besøk er den beste motivasjon i verden for rydding/vasking! :D

Oh yes! Hjalp at flyet ble kraftig forsinka, så fikk en god time ekstra på meg :lol: 

4 hours ago, Kokospaniel said:


Evt invitere på besøk, da må en også. Magdas inntog i hjemmet har gjort støvsuginga enklere, men en må jo fortsatt vaske. Når blir vaskerobotene bra tro?..

Ja Jeeves hjelper mye, men trenger en som vasker også :aww::lol: Og en som rydder! :lol: 

 

Just now, Line said:

Vært og hilst på løwchen - det er lykkepiller på fire bein det! :D 

Jaa, de er fine :wub: Elsker dem! 

 

Vurderer å beslagelegge fjernkontrollen fra min mor, hun skifter kanal istede for å sjekke tvguiden, enda jeg nettopp viste henne tvguiden, sånt ække lov! :o  :lol:  

Godt jeg egentlig bare skulle ha meg en kaffekopp og så ut til kaniner... Vi er litt trøtte hele gjengen altså, så tror ikke jeg skal starte med å kjefte på henne for å zappe kanaler altså, stakkars. :lol: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Hva er hun blandet av nå igjen? 

Miniatyrer har alt for ofte problemer med luftrørskollaps. Etter min erfaring høres det veldig kjent ut. Men det har vært flere tilfeller av kennelhoste også. Forhåpentligvis er det kennelhoste, for det kan i hvert fall gjøres noe med. 
Følg godt med videre. 

 

Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Høres ut som luftrørkollaps ja.

Tror ikke det er kennelhoste. Hun har hatt dette siden hun var valp/unghund. Moren hadde det visst også, og dyrlegen sa at det ikke var noe å bekymre seg over? Bare litt trange luftveier:huh: men luftrørskollaps er jo arvelig. Men da får hunden disse "anfallene" ved aktivitet eller hvis den er stressa. Hun har kun fått det ved hvile, også flere ganger på natten... heldigvis får hun det ikke så ofte, men det er nok til at jeg vil høre med vet i hvertfall. Hun er blanding av puddel, bichon frisé og beagle. Leser også at det ikke anbefales å bruke halsbånd på hunder med kollaps. Det stemmer i hvertfall med min oppfatning at hun får dette oftere etter perioder med bruk av halsbånd og ikke sele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kaisen skrev:

 

Tror ikke det er kennelhoste. Hun har hatt dette siden hun var valp/unghund. Moren hadde det visst også, og dyrlegen sa at det ikke var noe å bekymre seg over? Bare litt trange luftveier:huh: men luftrørskollaps er jo arvelig. Men da får hunden disse "anfallene" ved aktivitet eller hvis den er stressa. Hun har kun fått det ved hvile, også flere ganger på natten... heldigvis får hun det ikke så ofte, men det er nok til at jeg vil høre med vet i hvertfall. Hun er blanding av puddel, bichon frisé og beagle. Leser også at det ikke anbefales å bruke halsbånd på hunder med kollaps. Det stemmer i hvertfall med min oppfatning at hun får dette oftere etter perioder med bruk av halsbånd og ikke sele.

Jeg har vært borti flere hunder med dette, og jeg har ikke sett sammenheng ifbm at det kun skjer ved aktivitet eller stress. Med ene hunden jeg hadde, skjedde det stort sett hjemme - f.eks etter hun hadde drukket vann, men også av og til på tur. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Jeg har vært borti flere hunder med dette, og jeg har ikke sett sammenheng ifbm at det kun skjer ved aktivitet eller stress. Med ene hunden jeg hadde, skjedde det stort sett hjemme - f.eks etter hun hadde drukket vann, men også av og til på tur. 

Å. Jeg har ingen erfaring, men det var det jeg leste på nett.. skal uansett høre med vet når vi skal dit neste mnd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
32 minutter siden, Kaisen skrev:

 

Tror ikke det er kennelhoste. Hun har hatt dette siden hun var valp/unghund. Moren hadde det visst også, og dyrlegen sa at det ikke var noe å bekymre seg over? Bare litt trange luftveier:huh: men luftrørskollaps er jo arvelig. Men da får hunden disse "anfallene" ved aktivitet eller hvis den er stressa. Hun har kun fått det ved hvile, også flere ganger på natten... heldigvis får hun det ikke så ofte, men det er nok til at jeg vil høre med vet i hvertfall. Hun er blanding av puddel, bichon frisé og beagle. Leser også at det ikke anbefales å bruke halsbånd på hunder med kollaps. Det stemmer i hvertfall med min oppfatning at hun får dette oftere etter perioder med bruk av halsbånd og ikke sele.

Aragon hadde luftrørskollaps som ett av sine problemer. 
Han hadde det også fra han var valp, og "alle" sa at det ikke var noe å bekymre seg over. Det er dessverre lite kunnskap om det der ute. 

Alt av stress kan utløse anfall. Både mye stimuli, stor glede, at de blir skremt, at de begynner å varsle/vokte, osv osv. 

Aragon fikk anfall på vei hjem fra agilitytrening. Kraftige anfall. Når jeg tok pause fra det så avtok anfallene. Så det trenger ikke være midt i aktivitene heller. Det kan være etterpå. Han var også mer plaget når det var kaldt. Og som @Lillekrapyl sier når han drakk vann. 
Den undersøkelsen som gav oss svar på hva som var rett var røntgen av hele kroppen. Det viste veldig trangt luftrør som ikke kom til å tåle narkose, og kneskålene eksisterte ikke. 

Så selv om du ikke ser det mønsteret alle andre ser, så få en veterinær til å undersøke det nøye. I første omgang legger de gjerne litt press på halsen i form av litt fast stryk. Det vil jo gi en pekepinn. Men hvor alvorlig det er finner man ikke ut uten å sjekke passasjen. Og for å være enda mer gledesdreper; Det er en progressiv tilstand, men det er umulig å si hvordan det utvikler seg hos hver enkelt, og hvor raskt eller seint. 


Og apropos medisinske utfordringer så er Sjef så hormonell nå at jeg holder på å forgå! I går var han mer nedi bakken med nesa enn noe annet. 
I dag når han fikk løpe litt før videre tur var han helt besatt av å spore opp en tydeligvis god lukt, begynte å smatte, og jeg så på kroppsspråket at nå skulle han til å legge på sprang :o 
Aldri før har han vært så tussete! 
Og når nesten 50 kg med fanteskap bestemmer seg for at det lukter veldig godt AKKURAT DER så er det jammen ikke lett å få dette fanteskapet videre... 

I går kveld maset og maset han og virket veldig urolig og stresset. Jeg tenkte at han måtte ut, men nei. Nesa var fastlimt i veikanten. Det var bare det han kavet seg sånn opp for å komme seg ut til :pinch: 

Og nå lå han nettopp i sofaen her og slikket besatt på ene puta. Og begynte fader meg å smatte der også! Antakelig av lukten av sin egen tissefant! Jeg vurderer sterkt kjemisk kastrering akkurat nå :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Turb skrev:

Ble faktisk veldig fornøyd med teppet... fint at bohus hadde salg

 

Så håper jeg at man om et stykke tid kan lese om at "den forb*** kelpie-valpen demonterte det fine bohus-teppet, godt det var på salg i sin tid", eller lignende utbrudd!

Her hadde vi litt drama isted, gubben kastet en vedkubbe litt vørsløst på peisilden hvorved en diger glo føk ut og trillet langs med gulvet - og en liten sort kelpiefrøken lot seg ikke be 2 ganger (hun lot seg faktisk ikke be en eneste gang..) - hun føk etter for å fange den kule greia - gubben og jeg hylskrek NEI unisont - frøkna stoppet opp og stakkars Strider la seg i flatdekk han.. 

I dag har biskene fått ormekur. Jeg er litt bekymret for Strider, han er blitt så grusomt tynn. Jeg forer han ekstra men det gjør ikke inntrykk på annet enn bæsjemengder.  Han får Proplan med laks, er visst det eneste foret som funker for han uten at han klør. Nå tenker jeg å kjøpe V&H og håpe han vil spise det. Strider har ikke villet ha det tidligere, kultiverte gutter spiser nemlig ikke rå mat :sleep: Men håper han har vokst av seg finkulturen.. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, LinL skrev:

Rutta ass :wub:

IMG_8765.thumb.JPG.1988addfba5ac68b25a13057fabaf04b.JPG

Weeee, så kult! Grattis :) 

Akkurat nå, Kristiin skrev:

Noen som har litt peiling på katt og orm? Katten har fått orm :| 

Det har blitt gjenglemt en ormkur her (dråper i nakken), men står 07.2017 på utgangsdato. Er det trygt å gi? Har det virkning? 

Kjenner jeg vil gi noe så fort som mulig :lol:

Det går nok helt fint, det :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Lykke! Det er utrolig hvor mye man får gjort på en time når motvasjonen er tilstede! :D

Haha ja! :D

Tvang 4åringen til å ryddet rommet sitt for første gang - det var krise det. Hadde hun skjønt konseptet med banneord så hadde det nok kommet noen gloser :aww: 

 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, *Kat84* skrev:

Aragon hadde luftrørskollaps som ett av sine problemer. 
Han hadde det også fra han var valp, og "alle" sa at det ikke var noe å bekymre seg over. Det er dessverre lite kunnskap om det der ute. 

Alt av stress kan utløse anfall. Både mye stimuli, stor glede, at de blir skremt, at de begynner å varsle/vokte, osv osv. 

Aragon fikk anfall på vei hjem fra agilitytrening. Kraftige anfall. Når jeg tok pause fra det så avtok anfallene. Så det trenger ikke være midt i aktivitene heller. Det kan være etterpå. Han var også mer plaget når det var kaldt. Og som @Lillekrapyl sier når han drakk vann. 
Den undersøkelsen som gav oss svar på hva som var rett var røntgen av hele kroppen. Det viste veldig trangt luftrør som ikke kom til å tåle narkose, og kneskålene eksisterte ikke. 

Så selv om du ikke ser det mønsteret alle andre ser, så få en veterinær til å undersøke det nøye. I første omgang legger de gjerne litt press på halsen i form av litt fast stryk. Det vil jo gi en pekepinn. Men hvor alvorlig det er finner man ikke ut uten å sjekke passasjen. Og for å være enda mer gledesdreper; Det er en progressiv tilstand, men det er umulig å si hvordan det utvikler seg hos hver enkelt, og hvor raskt eller seint. 

Hun varsler jo veeeldig her hjemme og er alltid på vakt. Stressa type som tidligere sleit med å finne roen. Det har bedret seg nå, med hjelp av adaptil. men hun er generelt en lettstressa type, så det kan nok sikkert være sånne ting som utløser det her ja...og når du sier det; hun har ikke hatt anfall på lenge. Og de få hun har hatt er snakk om 2-3 små. Kanskje fordi det har vært vår/sommer? Nå begynner det jo å bli kaldt igjen... og sist hun hadde sånn skikkelig anfall var faktisk sist vinter.

Det med narkose er jeg i så fall glad jeg ikke har visst om, for hun var i narkose når hun var 5 mnd. Da var jeg nervøs nok fra før liksom:sleep: blir nok å ta det opp på neste dyrlege time. Skal i begynnelsen av november og det er jo ikke så lenge til. Føler ikke at det haster sånn at jeg må ha time NÅ.

---

Var nettopp på tur med den nye genseren hennes. Det gikk mye bedre enn å ha på dekken! Hadde til og med sele oppå uten at det plaga henne like mye som regndekkenet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

@Kaisen Narkose har Aragon vært tidligere også uten problem heldigvis. Han måtte trekke en brukket tann. 

Det er først når det har utviklet seg veldig at det er farlig. Veterinær nevnte ikke operasjon for verken det ene eller det andre til oss. Men Aragon hadde så trang passasje at jeg våknet av at han kavet skikkelig. Da fikk han ikke luft i det hele tatt og falt om på gulvet. Jeg fikk han ut av det med å snakke til han, for ned, og jeg prøvde å blåse inn i munnen hans for å få noe ned i lungene. 

Han pustet så dårlig at han fikk raskt vann i lungene igjen. De var klar for tømming etter bare 3 uker etter første gang. Så det skal en del til heldigvis!

 

Jeg skal egentlig tidlig opp. Men selvfølgelig er jeg ikke trøtt. Får vel lese på senga igjen da! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Kat84* skrev:

@Kaisen Narkose har Aragon vært tidligere også uten problem heldigvis. Han måtte trekke en brukket tann. 

Det er først når det har utviklet seg veldig at det er farlig. Veterinær nevnte ikke operasjon for verken det ene eller det andre til oss. Men Aragon hadde så trang passasje at jeg våknet av at han kavet skikkelig. Da fikk han ikke luft i det hele tatt og falt om på gulvet. Jeg fikk han ut av det med å snakke til han, for ned, og jeg prøvde å blåse inn i munnen hans for å få noe ned i lungene. 

Han pustet så dårlig at han fikk raskt vann i lungene igjen. De var klar for tømming etter bare 3 uker etter første gang. Så det skal en del til heldigvis!

 

Jeg skal egentlig tidlig opp. Men selvfølgelig er jeg ikke trøtt. Får vel lese på senga igjen da! 

Huff, det må ha vært en forferdelig opplevelse!:no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
Akkurat nå, Kaisen skrev:

Huff, det må ha vært en forferdelig opplevelse!:no:

Ja jeg var sikker på å.miste ham da. Det var bare noen dager før datoen vi hadde satt også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dronningen av skal bare. :aww: 

Gikk opp i fjøset til Bonden for å hente ei bøtte kraftfor og skravle litt med han, i halv elvetiden. Siden mamma er her så kunne jeg jo det - babycallen når ikke helt opp dit, så kan normalt ikke det om kvelden.

Der gjorde han seg klar til å klippe den eneste nesten helhvite kua vår, som SELVSAGT nekter å ligge på flis. Hun legger seg konsekvent på den mest møkkete plassen som finnes, enten det er inne eller ute, og ser deretter ut også. Nå har hun kalvet og skal i robot. Så da var det frem med klippemaskin.

Jeg har aldri klippet ku før, så jeg måtte jo bare prøve :icon_redface: :innocent: Nå viste det seg jo at det var en veldig stor fordel å være to på nettopp den jobben, så jeg måtte nesten bare bli med på hele jobben. Damen var nemlig noget lett på tå. Men mot slutten av klippingen så ble vi oppmerksom på ene kalven i nabobingen som oppførte seg urolig og ble bare mer og mer urolig og rar. Jeg sprute Bonden om det var gymnastikk eller om det var noe annet, neeei, han trodde det var mageknip eller hvertfall smerter. Så da måtte vi jo sjekke den. Og joda, kolikk. Så da måtte vi tilkalle vet. da.

Lille søteste kalven hadde kolikk i løpen. VONDT sa hun. Men etter heftig dose smertestillende og div. Så sovna hun. Men da ble hun jo kald for hun var våt etter å ha kava rundt i flisa som ikke har vært helt tørr. Da må jo hønemor trø til da vettu :aww:  

23868941578_6d9dfb972f_k.jpg

Hun sov godt og var god og varm da jeg omsider gikk :lol: 

Kaniner og de fjærkledde fikk om sider mat og vann, hunder har fått tisse engang etter at jeg kom ned og jeg skal bare sitte bittelitt før jeg skal tusle under dyna. Kongen av skal bare er fremdeles i fjøset. :aww: 

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...