Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvis du kun skulle velge hvilken hunderase du skulle ha kun etter utseende. Hvem synes du er penest? 

(Selvfølgelig er alle hunder pene og man skal ikke velge hund etter utseende. :blink:)

  • Svar 138
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Stina var jo bare vakker hele tiden, hun <3

Det står ikke spesifisert at man ikke kan velge egen rase? Jeg tenker at det ikke trenger å være slik at man synes sin rase er vakrest jeg. Mange velger jo først og fremst hund etter hva den skal bruk

Jeg syns de store tunge pelsene på show affene gjør at de gir inntrykk av å være firkanta og tunge   Selv om de er aldri så typete og kule. Slik skal affer se ut i min verden  

Posted Images

Skrevet

Afghansk mynde.

Jeg synes de er driiiiiiiiiiiiiiiiiit-lekre, men det er ingenting annet ved rasen som tilsier at det er noe for meg. Jeg har siden 2003 eller noe sånt hatt en crush på afghaner, etter å ha sittet på tribunene i Vikingskipet og fått ståpels og gåsehud mens Shake Down At Night løp inn i store ringen med spotlighten på seg. Det var bra mange hunder den dagen som løp inn i store ringen, og som hadde spotlight, men hot damn den hunden stjal noe fra meg. 

Det er meget få hunder i min egen rase som har fått fram den samme reaksjonen i meg. Jeg synes fremdeles det er noe utrolig estetisk elegant, lekkert og besnærende ved rasen, selv om jeg som ringsekretær har hatt mindre pene representanter for rasen i ringen også.

  • Like 2
Skrevet

Rottweiler og Amstaff. Og Finsk lapphund, Pharaohund, husky, og Keeshond. For ikke å glemme Tervuren, Finsk Spets, Norsk elghund, Eurasier (i det hele tatt mange av spisshundene) osv osv osv. Jeg er visst ganske eklektisk i smaken :D 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Lene_S skrev:

Rottweiler og Amstaff. Og Finsk lapphund, Pharaohund, husky, og Keeshond. For ikke å glemme Tervuren, Finsk Spets, Norsk elghund, Eurasier (i det hele tatt mange av spisshundene) osv osv osv. Jeg er visst ganske eklektisk i smaken :D 

Hm..gjelder det damer også..? :D

Skrevet

Mange fine hunder, og en del som jeg ikke synes noe om utseendemessig. Av de som tiltaler meg utseendemessig så er det noen som er mer søte enn det jeg tenker på vakre, om det gir mening.

Men skulle jeg velge så er det de mer klassiske hunde-hundene som ikke er så himla langt unna opphavet, ulven, i bygning. Relativt atletisk bygd, altså. Ikke dobermann-kort eller Collie-lang pels. Noe i mellom: Hvit gjeterhund (langhåret), Siberian Huskey, Golden Retriever (type jaktgolden med litt slingringsmon, men her er jeg inhabil - det var imidlertid meningen min før jeg anskaffet meg en også), Irsk setter og Flat Coated Retriever er vel favorittene. Ikke så avanserte greier altså :) 

Har sett bilder av litt mer sjeldne hunderaser som feks Saarlos som er fantastisk vakre, men all den tid jeg ikke har møtt dem i det virkelige liv, så blir det vanskelig å si.

Skrevet

En dalmatiner som er godt skrudd sammen er noe av det peneste jeg vet. Hjertet mitt hopper hver gang jeg ser en [emoji4]

Generelt sett foretrekker jeg korthårede, atletiske hunder.

Ellers synes jeg mange mynder er fantastisk vakre, med saluki og afghaner i toppen.

Sent fra min SM-G903F via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, Artemis skrev:

Tsjekkoslovakisk ulvehund

enig i den også har jeg en fasinasjon for 

Blå Picardie Spaniel som jeg bare har sett bilder av. Vet det er ei tispe og en hanhund i Sverige som de nærmeste. forresten begge har ejg bare sett bilder av
Skrevet
3 timer siden, SFX skrev:

Afghansk mynde.

Jeg synes de er driiiiiiiiiiiiiiiiiit-lekre, men det er ingenting annet ved rasen som tilsier at det er noe for meg. Jeg har siden 2003 eller noe sånt hatt en crush på afghaner, etter å ha sittet på tribunene i Vikingskipet og fått ståpels og gåsehud mens Shake Down At Night løp inn i store ringen med spotlighten på seg. Det var bra mange hunder den dagen som løp inn i store ringen, og som hadde spotlight, men hot damn den hunden stjal noe fra meg. 

Du så ham ikke i BIS-finalen i Tallin i 2004 (mener jeg det var), da de entret ringen i kjent, fantastisk stil - og skulle stille opp i line-up'en... Brått kasta han seg ned på ryggen og rulla og kødda noe herlig :lol: Dommeren så det komme, snudde ryggen til og gikk en runde, og innen han var tilbake igjen, stod han selvsagt helt perfekt - og ble BIS!!! Det var et skikkelig "Moment" altså - og jeg får gåsehud bare jeg tenker på det nå... 

  • Like 2
Skrevet

Labrador, Rottweiler og korthåret vorsteh. Jeg liker korthårede, firkantede og proporsjonale hunder med markert, men moderat, stopp - brede, men ikke for brede ansikter, og hengeører.

Skrevet
4 timer siden, Katharina skrev:

Av en eller annen grunn så liker jeg best utseendet på sjeldne hunderaser jeg ser sjelden og det er så frustrerende egentlig. 

Er ikke vi mennesker litt sånn? Det man ser daglig blir man vant til og glemmer litt å se skjønnheten i det. Jamfør når turister kommer til Norge og er fra seg av begeistring over hvor vakkert det er, mens de som feks bor i Lofoten neppe står og hopper av glede hver dag. Slik japanerne gjør utenfor huset mitt om vinteren på Nordlyssafari. Mens jeg knapt gløtter opp på himmelen. Og så er det noe med ting som er sjelden uansett. Sjelden = eksklusiv, spennede kanskje til og med litt mytisk. Det lokker de i bunn og grunn enkle hjernene våre alltid det :) 

Jeg er sikker på at man hadde tatt en rase som mange synes er pene i dag, feks Gordon Setter, men på magisk vis kunne gjorde den dritsjelden, bare utbredt i en for de fleste ukjent, spennende geografisk region og lagt til en eller annen fantastisk forhistorie om bruksområde eller genetisk opphav, så hadde folk gått helt av hengslene.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...