Gå til innhold
Hundesonen.no

Føler du trygghet på å ha stor hund enn liten og mellomstor hund i hverdagen?


Aea
 Share

Recommended Posts

Jeg har en kjempefin joggeløype rett nedenfor meg, men den har ikke gatelykter og er relativ øde - så jeg har aldri turt å jogge der om vinteren etter mørket. Har vurdert om jeg skal tørre nå når jeg har fått "stor" hund (gått fra 3-13 kg så for meg er hun stor ?) da jeg aldri har hørt i media at noen med hund er blitt overfallt.

 

noen av dere andre hørt det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kjenner jeg blir provosert av sammenligningen mellom voldtekt og vold. Voldtekt: Du får en fyr som viser sin styrke ved å stikke pikken sin inn der en fremmed og uinvitert **** ikke skal være. Den tot

Når det gjelder overfall mens man er ute å gå tur så tenker jeg at det bør være en veldig god motivasjonsfaktor for å plukke opp etter hunden sin. Skit samma i størrelsen på hunden, men hvem er dum no

Jeg kjenner at feministen i meg bobler litt når en skal si at voldtekt kan sammenlignes med blind vold.    For å sette på spissen(fra meg en kvinne til deg en mann) hvis du kunne velge mello

Posted Images

3 timer siden, tillien skrev:

Jeg kvier meg for å gå inn i en diskusjon om hva som er verst av voldtekt eller å bli banket sønder og sammen, i beste fall, - det er horrible ting som ikke fortjener å bli veid opp mot hverandre

Helt enig med deg, men hadde jeg måtte valgt hadde jeg villet blitt banket opp sønder og sammen - anyday any time. Ikke fordi jeg har blitt usatt for noen av delene, men fordi voldtekt (i mitt hode) stjeler noe fra deg og ødelegger deg på en måte som må være forferdelig ensomt å bearbeide. Grufullt!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Jeampi skrev:

Helt enig med deg, men hadde jeg måtte valgt hadde jeg villet blitt banket opp sønder og sammen - anyday any time. 

Uten tvil. Skjønner ikke hva voldtekt og juling har i samme setning å gjøre engang, for meg er det overgrep på to forskjellige planeter.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, tillien said:

Jeg kvier meg for å gå inn i en diskusjon om hva som er verst av voldtekt eller å bli banket sønder og sammen, i beste fall, - det er horrible ting som ikke fortjener å bli veid opp mot hverandre. 

Angående statistikken du viser til så er den interessant i et større perspektiv, men jeg ser ikke helt relevansen når det gjelder det jeg prøvde å få fram. Jeg sier bare at sjansen for å bli utsatt for vold på et sted hvor en hund kunne gitt en form for trygghet er vesentlig større for menn enn for kvinner. Poenget blir at kvinner ikke har noen større rasjonell grunn til å være redde når de går gatelangs enn menn. Tvert i mot.

Figur 7 sier ikke noe om opplevd vold, det sier noe om frykt for vold. Altså, som du sier "hvem som er reddest". Håpet mitt var at kvinner kanskje kunne bli litt mindre redde om de visste noe om statistikken rundt hvem som faktisk bllir angrepet på åpen gate.

Figur 3 Er litt vanskelig å tolke, og igjen ser jeg ikke relevansen om den var ment som et motargument mot det jeg forsøkte å si. Om jeg skal tolke noe av den så stemmer den overens med det jeg sa om kvinner og vold i nære relasjoner.

Statistikk kan hjelpe noen, men om man, som deg, har opplevd jævlige situasjoner så betyr den fort lite. Det skjønner jeg veldig godt. Og føler man seg tryggere med en hund, så er jo det supert. Uansett om sjansen for å bli overfalt er liten eller stor, overvurdert eller undervurdert. Målet må uansett være at ingen skal føle seg utrygge når de beveger seg gatelangs.

Vold kan jo være alt fra å bli slått til å bli tilnærmet drept, men hvis jeg måtte velge mellom pest og kolera, ville jeg nok valgt å bli slått ned framfor å bli voldtatt.

Jeg skjønner hva du mener altså, jeg bare ser at selv om kvinner nødvendigvis ikke har så stor risiko for å bli utsatt for vold når de reker gatelangs, så frykter de det i mye større grad enn menn. Og når man er redd for at man f. eks skal bli utsatt for voldtekt, da hjelper det lite at det statistisk sett er lav sannsynlighet for at det skal skje. Jeg tviler vel på at menn flest er redde for å gå alene i mørket fordi de er redd for å bli slått ned, mens veldig mange kvinner jeg kjenner er redde for å bli overfalt når de går alene i mørket.

Har man da en hund, så blir sannsynligvis trygghetsfølelsen mye større, i tillegg til at risikoen for å bli overfalt sannsynligvis blir enda mindre enn den i utgangspunktet var.

For min del hjelper det egentlig lite at risikoen for å bli voldtatt er 0,1%, jeg blir ikke noe mindre redd av det, spesielt ikke når jeg har hatt to episoder hvor jeg har blitt forfulgt av en fremmed mann i mørket og akkurat kommet meg unna i tide. Mulig de bare ville vite hva klokka var, hvem vet, men når sånt skjer, så mister man all den tryggheten man en gang hadde. Når man i tillegg til det har opplevd andre ekle episoder, så må jeg medgi at min tiltro til vilt fremmede menn jeg møter i mørket er særdeles liten.

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, tillien skrev:

Jeg er selvsagt enig i at menn er sterkere en kvinner, og at det er flere menn enn kvinner som klarer å forsvare seg i en slik situasjon. Jeg tror imildertid forskjellen i å klare å forsvare seg langtfra er så stor som styrkeforholdet skulle tilsi. Den vanlige mannen i gata er hverken fysisk eller psykisk trent for å takle en rabiat tulling på speed og steroider som overfaller deg på gata. Satt litt på spissen.

Og så er det enorm forskjell på hvem som faktisk blir angrepet eller truet i det offentlige rom:

IMG_1515.PNG.d1197dee7a0621c2aa64665fd1e6241b.PNG

Det er rett og slett vesentlig farligere å være mann enn å være kvinne ute i det offentlige rom. For kvinner er det vel vold i nære relasjoner som er hovedutfordringen, og da hjelper det vel sjelden med hund. Usikker på hva det er som foregår med kvinner på diverse arbeidsplasser her :o Men igjen, hunden hjelper deg neppe der.

 

Om arbeidsplassen: vet ikke om det forklarer statistikken over her, men kvinnedominerte yrkesgrupper som barnevernspedagog, sosionom og vernepleiere opplever mer trusler og vold i jobben sin enn f.eks politi. Jobber i barnevern, med utviklingshemmede, innen rus og psykiatri, navkontor osv gjør deg utsatt for vold og trusler.

 

Over til temaet. Jeg har hatt hund som gjorde meg trygg pga størrelse, stor blandingsboff (dobermann/rottweiler). Satte stor pris på henne da jeg var mye alene hjemme med lite barn og boende i enden av en avsides vei. Vr flere ganger hun var emd ut på trappa når det kom ukjente på gårdsplassen. Superblid hund så lenge jeg ikke tok ett hardt  grep i halsbåndet, da så hun ut som hun kunne spise vedkommende. Kjekt en gang i mellom ;) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Uten tvil. Skjønner ikke hva voldtekt og juling har i samme setning å gjøre engang, for meg er det overgrep på to forskjellige planeter.

Da tror jeg du burde snakket med noen som er utsatt for blind vold. Banket opp fordi noen ikke likte trynet deres, fordi de var homofil eller "bare for gøy". De ville nok vært veldig uenig med deg. Om at det er snakk om forskjellige planeter. Det resulterer i samme type senskader som voldtekt. Post traumatisk stressyndrom, angst, depresjon, selvbebreidelse. Noen stjeler din daglige trygghet. Og graden av dette er ikke nødvendigvis proposjonal med omfanget av fysisk skade. Det skyldes mer mangel på kontroll, at noen tar seg til rette, stjeler retten til din egen kropp.

Så er det selvsagt helt lov å kjenne på hva som er ens egen store skrekk, og det kan godt hende voldtekt er de flestes største skrekk, og at det oftere fører til psykiske senskader, men jeg synes det blir helt feil å nærmest bagatellisere de enorme konsekvensene mange offer for blind vold lever med.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mira2.0 skrev:

Om arbeidsplassen: vet ikke om det forklarer statistikken over her, men kvinnedominerte yrkesgrupper som barnevernspedagog, sosionom og vernepleiere opplever mer trusler og vold i jobben sin enn f.eks politi. Jobber i barnevern, med utviklingshemmede, innen rus og psykiatri, navkontor osv gjør deg utsatt for vold og trusler.

Ja, var inne på tanken og det er nok den mest sannsynlige forklaringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

57 minutes ago, enna said:

Psykotiske er sjelden farlige.(siden jeg ser dette begrepet brukes i tråden her...) For de er så åpenbart uttafor at de raskt plukkes opp av helsevesenet og tvangsinnlegges. Rusa folk er også sjelden farlige. Jeg har til gode å føle meg utsatt av narkoman/rusa, og jeg har forholdt meg til en god del av slike, ofte enten i sterk rus, ev med sterke abstinenser. Og fått min andel av sinte telefoner fra mer eller mindre rusa narkomane (fordi jeg ikke vil skrive ut narkotiske midler).  Dyssosiale/psykopater med sterke narsisistiske trekk osv, derimot. Og de kan man støte på hvor som helst.

Jeg er sjelden redd. Uavhengig av størrelse på hundene mine.  


Heldigvis er vel folk flest sjelden farlige, statistisk sett. Narkoman, psykiske problemer, alkoholiker eller ei (kanskje i nære relasjoner, men det blir litt på sida her). Stort sett får man gå i fred overalt. 3 x 52 x 10 løpeturer spredt over Oslo sentrum, øst og nord, og jeg har enda ikke opplevd noe mer ubehagelig enn å snuble i egne bein og skrubbe opp kneet (og en litt pussig og skravlesyk fyr som plutselig ble med meg på langtur). Allikevel så kan avisoppslag og hendelser i perifer omgangskrets gjøre meg litt mørkeredd, innimellom. Den samme irrasjonelle delen av meg har hengt seg opp i rus + psykose også, i alle de sakene jeg husker spesielt godt fra de siste årene har den kombinasjonen vært tilstede (ifølge mediefremstillinger av sakene). Enda godt jeg slipper å kjenne på de følelsene så ofte - og enda sjeldnere med hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg følte meg tryggere med stor hund(dobermann hannhund), enn jeg gjør med hun jeg har nå. Men jeg føler meg ikke generelt utrygg, utenom mørkredd :P men jeg bor også på landet, hadde jeg bodd i/nær by hadde jeg nok vært mer skeptisk. Kan gå 10-15 turer der vi går tur uten å treffe noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tuvane skrev:

For min del hjelper det egentlig lite at risikoen for å bli voldtatt er 0,1%, jeg blir ikke noe mindre redd av det, spesielt ikke når jeg har hatt to episoder hvor jeg har blitt forfulgt av en fremmed mann i mørket og akkurat kommet meg unna i tide. Mulig de bare ville vite hva klokka var, hvem vet, men når sånt skjer, så mister man all den tryggheten man en gang hadde. Når man i tillegg til det har opplevd andre ekle episoder, så må jeg medgi at min tiltro til vilt fremmede menn jeg møter i mørket er særdeles liten.

Nei, det er en helt naturlig reaksjon du beskriver. Høres virkelig ikke noe greit ut.

Litt galgenhumor i dette fryktelige temaet: Jeg håper virkelig du tror det er 0.1% sjanse for å bli utsatt for overfallsvoldekt. For da skjønner jeg virkelig at du er redd! :P Det tilsvarer 1 av 1000. I fjor var det 68 anmeldte overfallsvoldtekter. Eller grove voldtekter som det nå heter. Til sammenligning var det omtrent dobbelt så mange som døde i trafikkulykker. Denne opplysningen kan selvsagt virke mot sin hensikt og bare gjøre folk redde for å kjøre bil også :D En mer positiv statistikk: Rundt 250 mennesker blir lottomillionærer i Norge hvert år. De ferreste som leverer en lottokupong går vel rundt med særlig håp av dem grunn ;) 

Nei, det er fascinerende dette med opplevd risiko og faktisk risiko. Det er en del av vår evolusjon - redsel, selv den irrasjonelle, er en følge av at det var forsiktige, engstelige folk som overlevde når løva lusket rundt i nabolaget. For å si det enkelt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, tillien skrev:

Nei, det er en helt naturlig reaksjon du beskriver.

Litt galgenhumor i dette fryktelige temaet: Jeg håper virkelig du tror det er 0.1% sjanse for å bli utsatt for overfallsvoldekt. For da skjønner jeg virkelig at du er redd! :P Det tilsvarer 1 av 1000. I fjor var det 68 anmeldte overfallsvoldtekter. Eller grove voldtekter som det nå heter. Til sammenligning var det omtrent dobbelt så mange som døde i trafikkulykker. Denne opplysningen kan selvsagt virke mot sin hensikt og bare gjøre folk redde for å kjøre bil også :D En mer positiv statistikk: Rundt 250 mennesker blir lottomillionærer i Norge hvert år. De ferreste som leverer en lottokupong går vel rundt med særlig håp av dem grunn ;) 

Nei, det er fascinerende dette med opplevd risiko og faktisk risiko. Det er en del av vår evolusjon - redsel, selv den irrasjonelle, er en følge av at det var forsiktige, engstelige folk som overlevde når løva lusket rundt i nabolaget. For å si det enkelt.

Når det kommer til voldtekter, så må man ikke glemme at det er mørketall ute og går også.. Mange kvier seg for å anmelde voldtekter, ikke minst på grunn av tidligere offers erfaringer fra møte med 'rettsvesenet'.. Som en kvinne sa; det var som å bli voldtatt på nytt..

Men ellers så er jeg enig at menneskers irrasjonelle frykt er interessant! Det har ikke beviselig vært drept mennesker av ulv siden en gang på 1800tallet mens det dør og blir alvorlig skadet flere hundre mennesker i bilulykker hvert år. Husker jeg ikke feil, så har to mennesker blitt drept av storfe , bare i år men man ser ikke hysteriske tilstander i media av den grunn..:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, tillien said:

Nei, det er en helt naturlig reaksjon du beskriver.

Litt galgenhumor i dette fryktelige temaet: Jeg håper virkelig du tror det er 0.1% sjanse for å bli utsatt for overfallsvoldekt. For da skjønner jeg virkelig at du er redd! :P Det tilsvarer 1 av 1000. I fjor var det 68 anmeldte overfallsvoldtekter. Eller grove voldtekter som det nå heter. Til sammenligning var det omtrent dobbelt så mange som døde i trafikkulykker. Denne opplysningen kan selvsagt virke mot sin hensikt og bare gjøre folk redde for å kjøre bil også :D En mer positiv statistikk: Rundt 250 mennesker blir lottomillionærer i Norge hvert år. De ferreste som leverer en lottokupong går vel rundt med særlig håp ;) 

Nei, det er fascinerende dette med opplevd risiko og faktisk risiko. Det er en del av vår evolusjon - redsel, selv den irrasjonelle, er en følge av at det var forsiktige, engstelige folk som overlevde når løva lusket rundt i nabolaget. For å si det enkelt.

Neida, det var bare et tilfeldig tall. :) Poenget var mer at det hjelper ikke at risikoen er lav, når det likevel skaper stor frykt hos veldig mange flere mennesker enn de som rammes.

Jeg vil vel tro at frykten for akkurat voldtekt er ganske stor, nettopp fordi det er noe av det mest traumatiske et menneske kan oppleve og man har ingen mulighet til å komme seg unna. Uten å bagatellisere alt mulig annet, så er det lettere å hele brukne bein og en skadet kropp, enn det er å hele et skadet sinn.

Jeg kunne ha dødd da jeg ble sparket av en hest, f. eks, men jeg har ikke fått noen angst for hester eller traumer pga det, kun veldig, veldig, veldig vondt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Når det kommer til voldtekter, så må man ikke glemme at det er mørketall ute og går også.. Mange kvier seg for å anmelde voldtekter, ikke minst på grunn av tidligere offers erfaringer fra møte med 'rettsvesenet'.. Som en kvinne sa; det var som å bli voldtatt på nytt..

Joda, men nå prøver vi å gjøre folk mindre engstelige her, ikke mer :P Neida, mørketall er det selvsagt, men den er nok langt lavere for den type voldtekt vi snakker om her enn for en del andre og hyppigere typer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, tillien skrev:

Joda, men nå prøver vi å gjøre folk mindre engstelige her, ikke mer :P Neida, mørketall er det selvsagt, men den er nok langt lavere for den type voldtekt vi snakker om her enn for en del andre og hyppigere typer.

Mindre engstelige? Pftt..Mørklegging hjelper ingen , nei frem med fakta! Det ER farlig å bevege seg ute/være på jobb, hvis det er sjans for at du treffer på mannfolk. (sorry men direkte farlige for fremmede, er vel hovedsaklig menn) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, tillien said:

Joda, men nå prøver vi å gjøre folk mindre engstelige her, ikke mer :P Neida, mørketall er det selvsagt, men den er nok langt lavere for den type voldtekt vi snakker om her enn for en del andre og hyppigere typer.

Jeg tror nok dessverre ikke at voldtektsstatistikk vil gjøre noe med den type frykt, dessverre. Så lenge det begås overfallsvoldtekter, så vil det nok alltid være sånn at enhver mann som dukker opp bak meg i mørket kan være en potensiell voldtektsmann. Hvordan skiller man en snill mann fra en voldtektsmann når han går bak deg i mørket? Om det så er 99,99999999% sjanse for at han er snill, så lurer fremdeles tvilen i bakhodet, spesielt når han plutselig øker tempoet og begynner å ta deg igjen.

Hadde jeg da hatt med meg feferen, så hadde jeg ikke hatt en bekymring i verden. Men alene? Nei, da gjør man det som føles tryggest, man kommer seg til et befolket sted, ringer en venninne eller det som måtte være mest passende der og da. Man venter ikke for å se om det er en snill eller en slem mann.

Av en eller annen grunn tviler jeg på at menn pleier å føle det slik når de går alene hjem om kvelden...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Jeg vil vel tro at frykten for akkurat voldtekt er ganske stor, nettopp fordi det er noe av det mest traumatiske et menneske kan oppleve og man har ingen mulighet til å komme seg unna. Uten å bagatellisere alt mulig annet, så er det lettere å hele brukne bein og en skadet kropp, enn det er å hele et skadet sinn.

Som jeg prøvde å beskrive til Wilhelmina over, så handler også blind vold om veldig mye mer enn brukne bein og en skadet kropp. Og de psykiske sen-skadene er veldig sammenlignbare med dem voldtektsofre opplever. Om man havner i et basketak grunnet en uoverenstemmelse og får god gammeldags juling så er nok det en helt annen sak.

Nå mener jeg overhodet ikke media skal slutte med å rapportere om voldtekter, men det er klart at all fokus på det og skriverier om feks "voldtektsbølger" også gjør noe med vår opplevde risiko. Jeg var på kurs et par uker i Oslo under den verste barneransbølgen, som ble behørig omtalt i media for noen år siden, og selv jeg som normalt sett føler meg veldig trygg, kikket litt ekstra rundt meg. Selv om sannsynligheten for at jeg skulle oppleve noe slikt var utrolig lav.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobbet mye som bartender og litt som dørvakt da jeg studerte. Noen ganger fikk vi trusler mot oss, og noen av dem var mer alvorlig ment enn andre. Den gangen en kar med 40 kg muskler mer enn min totale kroppsvekt sto og så meg rett i øynene mens han helt rolig sa at han visste hvor jeg bodde og kom til å vente på meg etter jobb, og jeg visste at han visste fordi han bodde to hus unna, da hadde jeg gitt mye for å ha en hund eller to i hus. Jeg slapp å gå hjem alene men jeg måtte fortsatt gå og legge meg alene, i en sommertom studentbolig. Jeg sov ikke stort den natta selv om jeg var fysisk utslitt, jeg turte ikke. Hadde jeg hatt hunder der kunne jeg sovet, i trygghet om at de ville varslet om han faktisk prøvde å komme seg inn.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke unnslå at jeg blir en smule provosert når menn 'beroliger' kvinner med statistikker og henvisninger til at de ( mennene) også kan bli utsatt for vold/overgrep. Ja, det kan de men som allerede nevnt, kvinner løper nok en mye større risiko, både reellt og 'innbillt' og det legger faktisk uakseptable begrensninger på kvinners bevegelsesfrihet. 

Som kvinne skal man helt selvfølgelig kunne ta seg en jogge/spasertur eller gå i skogen, uten å være redd for overgrep. Slik er det dessverre ikke og det er rett og slett ikke akseptabelt! Jeg er rimelig sikker på at det er anseelig færre menn enn kvinner som legger ut på tur med det i bakhodet, at man må være obs og passe seg..

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, QUEST skrev:

Jeg skal ikke unnslå at jeg blir en smule provosert når menn 'beroliger' kvinner med statistikker og henvisninger til at de ( mennene) også kan bli utsatt for vold/overgrep. Ja, det kan de men som allerede nevnt, kvinner løper nok en mye større risiko, både reellt og 'innbillt' og det legger faktisk uakseptable begrensninger på kvinners bevegelsesfrihet. 

Som kvinne skal man helt selvfølgelig kunne ta seg en jogge/spasertur eller gå i skogen, uten å være redd for overgrep. Slik er det dessverre ikke og det er rett og slett ikke akseptabelt! Jeg er rimelig sikker på at det er anseelig færre menn enn kvinner som legger ut på tur med det i bakhodet, at man må være obs og passe seg..

Jeg visste ikke helt om jeg bare glatt skulle overse denne, selv om den helt klart var myntet på meg. For jeg så virkelig ikke den komme.

Du sauser jo sammen alt jeg har skrevet på en måte som overhodet ikke representerer det jeg har sagt eller står for. At du i det hele tatt klarer å bli "provosert" av det jeg skriver, når vi her bedriver en meningsutveksling der absolutt alle har det samme målet - vel, det er ikke noe godt utgangspunkt for videre diskusjon. Jeg klarer nesten ikke helt å tro at du har forstått det jeg har skrevet.

Jeg har konsekvent sagt at statistikk overhodet ikke behøver å være noen trøst. At det er helt naturlig å ikke respondere på slikt. Kanskje spesielt om man har opplevd noe skremmende selv. Eller ikke. Men realitetsorientering kan være hjelp eller trøst for noen når det gjelder irrasjonelle redsler. I alle fall som en start. Å vite sjansen for å dø i en flyulykke er et av mange små ledd i behandling av flyskrekk, for eksempel. En realitetsorientering er overhodet ikke en bagatellisering av den frykten folk likevel kjenner. Å sette en risiko opp mot en annen risiko, feks sjansen for vold på offentlig sted mot kvinner sammenlignet med menn, er en måte å forsøke å sette tallene i perspektiv. Menn er generelt ikke redde, men opplever mer vold på offentlig sted - det er altså ikke slik som du påstår at "kvinner løper nok en mye større risiko". Det er et paradoks som, hos noen, kanskje kunne starte en tankerekke som normaliserer følelsen av risiko. Det er ikke en ignorering av kvinners følelser.

Og at jeg nevner statistikk her har ingenting å gjøre med at jeg er mann og "de" er kvinner - så ikke gjør det til en slik diskusjon. Jeg ville brukt akkurat samme tankegangen om vi snakket om redde menn. Som også finnes.

Av og til så får jeg en følelse av at det letes med lys og lykter for å se om det går an å bli provosert av noe her inne. Og hvis det ikke passer helt, så vrir man litt på det slik at det blir provoserende. Hvis noen genuint blir provosert av det jeg har skrevet i denne tråden, så beklager jeg det. Men jeg beklager virkelig ikke det jeg har skrevet, for det er 100% med gode intensjoner, helt uten fordommer og med full respekt for at folk føler som de gjør. Hvis noen ikke ser det, så vær så snill å les om igjen. Hvis ikke det virker - ta mitt ord på det ;) 

Resten av det du skriver er å slå inn vidåpne dører. Alle er vel enige i det. Inkludert meg.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, tillien skrev:

Da tror jeg du burde snakket med noen som er utsatt for blind vold. Banket opp fordi noen ikke likte trynet deres, fordi de var homofil eller "bare for gøy". De ville nok vært veldig uenig med deg. Om at det er snakk om forskjellige planeter. Det resulterer i samme type senskader som voldtekt.

Jeg har blitt banket opp selv så akkurat det vet jeg faktisk litt om. Fikk "gruppejuling" av seks stykker så jeg var totalt forsvarsløs. Klart det gjør noe med en som person, det er ikke det jeg sier, men jeg kom meg igjennom det uten varige traumer. En voldtekt hadde nok ødelagt meg for resten av livet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner at feministen i meg bobler litt når en skal si at voldtekt kan sammenlignes med blind vold. 

 

For å sette på spissen(fra meg en kvinne til deg en mann) hvis du kunne velge mellom å bli skambanket (og forhåpentligvis) slått i svime slik at du ikke husker store deler av opplevelsen og bli så krenket og sårbar misbrukt seksuellt (og ja menn blir voldtatt også) av noen som enten skal hevde sin makt eller rett og slett er så seksuellt frustrert at han bare tar den første og beste. Så vet jeg hva jeg hadde valgt iallefall. Når flere som har blitt voldtatt sier at de bare håpte at han tok livet av dem så sier det hvordan man har det i gjerningsøyeblikket.

 

jeg sier ikke dette for å bagatellisere blind vold - en grusom sak som kan og vil prege et menneske resten av livet.

men voldtekt, min største skrekk både for meg selv og de jeg er glad i. 

 

og ikke minst som mange skriver over - det tar noe fra alle kvinner. Vi skal ikke gå alene hjem fra byn, vi skal helst ikke jogge alene etter mørket, vi går med alarmer på oss og får alltid høre at "ta ansvar selv" for å ikke provosere frem noe. 

En venninne av meg som har jobbet i fengsel sa at jeg burde ta ut hestehalen når jeg gikk hjem fra byn - for noe så lite kan gjøre at en overfallsmann velger meg i mengden da en hestehale er lett å gripe tak i. Tenk at vi må gå rundt med sånne tanker og triks for å eliminere sjangsen for å bli voldtatt. 

 

Og ja, det er en promille av oss som det faktisk skjer med, men hvor mange menn tenker over hvordan de går kledd, hvilke vei de skal gå hjem og om kompisen kan følge dem fordi en skal hjem fra byn - den prosenten er så og si ikke eksisterende i forhold. 

 

Så i bunn og i grunn handler det om frihetsberøvelsen vår.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner jeg blir provosert av sammenligningen mellom voldtekt og vold. Voldtekt: Du får en fyr som viser sin styrke ved å stikke pikken sin inn der en fremmed og uinvitert **** ikke skal være. Den totale ydmykelsen av å få en mann veltende over deg, som -tar- deg og du vet du er totalt forsvarsløs mot denne mannen som tar i fra deg ALT! Når du da attpå vet at det norske rettssystemet er så rævva som det er, så orker du ikke å anmelde det heller. Du går der med en viten om at folk egentlig mener dette er selvforskyldt og om du drister deg til å gå til politiet for å anmelde blir denne lagt i bunken med nabokrangler og er du heldig blir den flyttet til bunken for sedelighet og deretter forkastet pga manglende bevis ... Går den videre, så kan du anke rævva ta deg og til slutt ikke helt vite hva i heite du driver med, før du havner hos lagmannsretten og kjerringene ler av deg og du får beskjed om at du burde jo ikke ha sett på han eller hatt på så trange bukser ... 

Klart det er ille å oppleve grov og provosert vold, en kan få traumer og **** oldemor av det å. Men du er ikke fratatt noe som helst. Du har brukket en arm, du sitter der med hjernerystelse og 7 brukne ribbein, det er ****** vondt og du er redd, men du har ikke hatt noens fremmeds **** i hulerom den ikke skulle være i, som den totalt ydmykelsen. Du kan gå til politiet, politiet tar tak i det uansett bevisets stilling, saken blir etterforsket og tatt alvorlig, de som overfalt deg blir straffet i de aller fleste tilfeller, du blir tatt alvorlig! Ikke minst -tatt alvorlig-

Og jeg kjenner at folk som mener det kan sammenlignes bare ta fart å drite i å kommentere og fortsette å forsvare sin tåpelige påstand og det beviser nok en gang att menn er utrolig korttenkte. For jo, jeg kjenner folk som har vært utsatt for biefing og jeg kjenner folk som har vært utsatt for grov voldtekt, og nei, det er IKKE de samme senskadene det kan jeg love deg. Ofrene for biefing (du har driti deg ut, sett på en annens dame og vips så kommer det 30 stk å banker deg opp) sliter voldsomt i ettertid, men de blir alle sett og tatt vare på av skoler, venner, familie, psykolog og politiet. Voldtektsofre står ofte helt alene uten merker og vitner, og man skal være forbanna tøff for å tråkke innenfor rettssystemet, for vet du hva, disse forbanna nullmenneskene har ofte truet med å gjøre noe med familien din om du sladrer, eller at du blir truet med juling. JEY, dobbelt opp! Klart jeg løper til politiet! 


Hvorfor tror dere at det blir brukt som ett våpen i kriger, jo fordi voldtekt er den ultimate nedverdigelsen! 55ce28497681857bb912ad1636acaf57--meme-humor-summer-things.jpg

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutes ago, Margrete said:

Kjenner jeg blir provosert av sammenligningen mellom voldtekt og vold. Voldtekt: Du får en fyr som viser sin styrke ved å stikke pikken sin inn der en fremmed og uinvitert **** ikke skal være. Den totale ydmykelsen av å få en mann veltende over deg, som -tar- deg og du vet du er totalt forsvarsløs mot denne mannen som tar i fra deg ALT! Når du da attpå vet at det norske rettssystemet er så rævva som det er, så orker du ikke å anmelde det heller. Du går der med en viten om at folk egentlig mener dette er selvforskyldt og om du drister deg til å gå til politiet for å anmelde blir denne lagt i bunken med nabokrangler og er du heldig blir den flyttet til bunken for sedelighet og deretter forkastet pga manglende bevis ... Går den videre, så kan du anke rævva ta deg og til slutt ikke helt vite hva i heite du driver med, før du havner hos lagmannsretten og kjerringene ler av deg og du får beskjed om at du burde jo ikke ha sett på han eller hatt på så trange bukser ... 






 

Ikke uenig bare så det er sagt. 
Der er også en betydelig juridisk forskjell mellom fare for voldtekt og fare for ekstrem vold (som potensielt kan lede til drap). Jeg får for eksempel ikke lov til å utøve tvang ovenfor en utagerende pasient som står i stor sannsynlighet for å voldta for eksempel kvinnelige pleiere. Kun hvis samme person potensielt kan tenktes å ende med å ta livet av noen fysisk. Voldtekt regnes ikke som god nok grunn til å utøve tvang ovenfor en pasient... Personvernet står sterkere enn voldtekt. JEG syns dette er hårreisende. Men slik er lovverket som jeg er satt til å "Håndtere" i praksis ganske ofte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Margrete skrev:

Kjenner jeg blir provosert av sammenligningen mellom voldtekt og vold. Voldtekt: Du får en fyr som viser sin styrke ved å stikke pikken sin inn der en fremmed og uinvitert **** ikke skal være. Den totale ydmykelsen av å få en mann veltende over deg, som -tar- deg og du vet du er totalt forsvarsløs mot denne mannen som tar i fra deg ALT! Når du da attpå vet at det norske rettssystemet er så rævva som det er, så orker du ikke å anmelde det heller. Du går der med en viten om at folk egentlig mener dette er selvforskyldt og om du drister deg til å gå til politiet for å anmelde blir denne lagt i bunken med nabokrangler og er du heldig blir den flyttet til bunken for sedelighet og deretter forkastet pga manglende bevis ... Går den videre, så kan du anke rævva ta deg og til slutt ikke helt vite hva i heite du driver med, før du havner hos lagmannsretten og kjerringene ler av deg og du får beskjed om at du burde jo ikke ha sett på han eller hatt på så trange bukser ... 

Klart det er ille å oppleve grov og provosert vold, en kan få traumer og **** oldemor av det å. Men du er ikke fratatt noe som helst. Du har brukket en arm, du sitter der med hjernerystelse og 7 brukne ribbein, det er ****** vondt og du er redd, men du har ikke hatt noens fremmeds **** i hulerom den ikke skulle være i, som den totalt ydmykelsen. Du kan gå til politiet, politiet tar tak i det uansett bevisets stilling, saken blir etterforsket og tatt alvorlig, de som overfalt deg blir straffet i de aller fleste tilfeller, du blir tatt alvorlig! Ikke minst -tatt alvorlig-

Og jeg kjenner at folk som mener det kan sammenlignes bare ta fart å drite i å kommentere og fortsette å forsvare sin tåpelige påstand og det beviser nok en gang att menn er utrolig korttenkte. For jo, jeg kjenner folk som har vært utsatt for biefing og jeg kjenner folk som har vært utsatt for grov voldtekt, og nei, det er IKKE de samme senskadene det kan jeg love deg. Ofrene for biefing (du har driti deg ut, sett på en annens dame og vips så kommer det 30 stk å banker deg opp) sliter voldsomt i ettertid, men de blir alle sett og tatt vare på av skoler, venner, familie, psykolog og politiet. Voldtektsofre står ofte helt alene uten merker og vitner, og man skal være forbanna tøff for å tråkke innenfor rettssystemet, for vet du hva, disse forbanna nullmenneskene har ofte truet med å gjøre noe med familien din om du sladrer, eller at du blir truet med juling. JEY, dobbelt opp! Klart jeg løper til politiet! 


Hvorfor tror dere at det blir brukt som ett våpen i kriger, jo fordi voldtekt er den ultimate nedverdigelsen! 55ce28497681857bb912ad1636acaf57--meme-humor-summer-things.jpg

 

WSS_RETOUCHED_finalExport-1600x900.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Ikke uenig bare så det er sagt. 
Der er også en betydelig juridisk forskjell mellom fare for voldtekt og fare for ekstrem vold (som potensielt kan lede til drap). Jeg får for eksempel ikke lov til å utøve tvang ovenfor en psykotisk som står i stor sannsynlighet for å voldta for eksempel kvinnelige pleiere. Kun hvis samme person potensielt kan tenktes å ende med å ta livet av noen fysisk. Voldtekt regnes ikke som god nok grunn til å utøve tvang ovenfor en pasient... Personvernet står sterkere enn voldtekt. JEG syns dette er hårreisende. Men slik er lovverket som jeg er satt til å "Håndtere" i praksis ganske ofte. 

Og det er helt hinsides denne verden!! Voldtekt er greit, men vold er ikke greit. Jeg forstår det bare ikke! 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
    • Arminzera har jeg kjent et par hunder av, det er riktignok lenge siden (wow! Snart 20 år?). Men verdt å sjekke ut, og i Meråker. Det var den eneste jeg fant igjen av de jeg har hatt noe med å gjøre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...