Gå til innhold
Hundesonen.no

Føler du trygghet på å ha stor hund enn liten og mellomstor hund i hverdagen?


Aea
 Share

Recommended Posts

Jeg har en kjempefin joggeløype rett nedenfor meg, men den har ikke gatelykter og er relativ øde - så jeg har aldri turt å jogge der om vinteren etter mørket. Har vurdert om jeg skal tørre nå når jeg har fått "stor" hund (gått fra 3-13 kg så for meg er hun stor ?) da jeg aldri har hørt i media at noen med hund er blitt overfallt.

 

noen av dere andre hørt det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kjenner jeg blir provosert av sammenligningen mellom voldtekt og vold. Voldtekt: Du får en fyr som viser sin styrke ved å stikke pikken sin inn der en fremmed og uinvitert **** ikke skal være. Den tot

Når det gjelder overfall mens man er ute å gå tur så tenker jeg at det bør være en veldig god motivasjonsfaktor for å plukke opp etter hunden sin. Skit samma i størrelsen på hunden, men hvem er dum no

Jeg kjenner at feministen i meg bobler litt når en skal si at voldtekt kan sammenlignes med blind vold.    For å sette på spissen(fra meg en kvinne til deg en mann) hvis du kunne velge mello

Posted Images

3 timer siden, tillien skrev:

Jeg kvier meg for å gå inn i en diskusjon om hva som er verst av voldtekt eller å bli banket sønder og sammen, i beste fall, - det er horrible ting som ikke fortjener å bli veid opp mot hverandre

Helt enig med deg, men hadde jeg måtte valgt hadde jeg villet blitt banket opp sønder og sammen - anyday any time. Ikke fordi jeg har blitt usatt for noen av delene, men fordi voldtekt (i mitt hode) stjeler noe fra deg og ødelegger deg på en måte som må være forferdelig ensomt å bearbeide. Grufullt!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Jeampi skrev:

Helt enig med deg, men hadde jeg måtte valgt hadde jeg villet blitt banket opp sønder og sammen - anyday any time. 

Uten tvil. Skjønner ikke hva voldtekt og juling har i samme setning å gjøre engang, for meg er det overgrep på to forskjellige planeter.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, tillien said:

Jeg kvier meg for å gå inn i en diskusjon om hva som er verst av voldtekt eller å bli banket sønder og sammen, i beste fall, - det er horrible ting som ikke fortjener å bli veid opp mot hverandre. 

Angående statistikken du viser til så er den interessant i et større perspektiv, men jeg ser ikke helt relevansen når det gjelder det jeg prøvde å få fram. Jeg sier bare at sjansen for å bli utsatt for vold på et sted hvor en hund kunne gitt en form for trygghet er vesentlig større for menn enn for kvinner. Poenget blir at kvinner ikke har noen større rasjonell grunn til å være redde når de går gatelangs enn menn. Tvert i mot.

Figur 7 sier ikke noe om opplevd vold, det sier noe om frykt for vold. Altså, som du sier "hvem som er reddest". Håpet mitt var at kvinner kanskje kunne bli litt mindre redde om de visste noe om statistikken rundt hvem som faktisk bllir angrepet på åpen gate.

Figur 3 Er litt vanskelig å tolke, og igjen ser jeg ikke relevansen om den var ment som et motargument mot det jeg forsøkte å si. Om jeg skal tolke noe av den så stemmer den overens med det jeg sa om kvinner og vold i nære relasjoner.

Statistikk kan hjelpe noen, men om man, som deg, har opplevd jævlige situasjoner så betyr den fort lite. Det skjønner jeg veldig godt. Og føler man seg tryggere med en hund, så er jo det supert. Uansett om sjansen for å bli overfalt er liten eller stor, overvurdert eller undervurdert. Målet må uansett være at ingen skal føle seg utrygge når de beveger seg gatelangs.

Vold kan jo være alt fra å bli slått til å bli tilnærmet drept, men hvis jeg måtte velge mellom pest og kolera, ville jeg nok valgt å bli slått ned framfor å bli voldtatt.

Jeg skjønner hva du mener altså, jeg bare ser at selv om kvinner nødvendigvis ikke har så stor risiko for å bli utsatt for vold når de reker gatelangs, så frykter de det i mye større grad enn menn. Og når man er redd for at man f. eks skal bli utsatt for voldtekt, da hjelper det lite at det statistisk sett er lav sannsynlighet for at det skal skje. Jeg tviler vel på at menn flest er redde for å gå alene i mørket fordi de er redd for å bli slått ned, mens veldig mange kvinner jeg kjenner er redde for å bli overfalt når de går alene i mørket.

Har man da en hund, så blir sannsynligvis trygghetsfølelsen mye større, i tillegg til at risikoen for å bli overfalt sannsynligvis blir enda mindre enn den i utgangspunktet var.

For min del hjelper det egentlig lite at risikoen for å bli voldtatt er 0,1%, jeg blir ikke noe mindre redd av det, spesielt ikke når jeg har hatt to episoder hvor jeg har blitt forfulgt av en fremmed mann i mørket og akkurat kommet meg unna i tide. Mulig de bare ville vite hva klokka var, hvem vet, men når sånt skjer, så mister man all den tryggheten man en gang hadde. Når man i tillegg til det har opplevd andre ekle episoder, så må jeg medgi at min tiltro til vilt fremmede menn jeg møter i mørket er særdeles liten.

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, tillien skrev:

Jeg er selvsagt enig i at menn er sterkere en kvinner, og at det er flere menn enn kvinner som klarer å forsvare seg i en slik situasjon. Jeg tror imildertid forskjellen i å klare å forsvare seg langtfra er så stor som styrkeforholdet skulle tilsi. Den vanlige mannen i gata er hverken fysisk eller psykisk trent for å takle en rabiat tulling på speed og steroider som overfaller deg på gata. Satt litt på spissen.

Og så er det enorm forskjell på hvem som faktisk blir angrepet eller truet i det offentlige rom:

IMG_1515.PNG.d1197dee7a0621c2aa64665fd1e6241b.PNG

Det er rett og slett vesentlig farligere å være mann enn å være kvinne ute i det offentlige rom. For kvinner er det vel vold i nære relasjoner som er hovedutfordringen, og da hjelper det vel sjelden med hund. Usikker på hva det er som foregår med kvinner på diverse arbeidsplasser her :o Men igjen, hunden hjelper deg neppe der.

 

Om arbeidsplassen: vet ikke om det forklarer statistikken over her, men kvinnedominerte yrkesgrupper som barnevernspedagog, sosionom og vernepleiere opplever mer trusler og vold i jobben sin enn f.eks politi. Jobber i barnevern, med utviklingshemmede, innen rus og psykiatri, navkontor osv gjør deg utsatt for vold og trusler.

 

Over til temaet. Jeg har hatt hund som gjorde meg trygg pga størrelse, stor blandingsboff (dobermann/rottweiler). Satte stor pris på henne da jeg var mye alene hjemme med lite barn og boende i enden av en avsides vei. Vr flere ganger hun var emd ut på trappa når det kom ukjente på gårdsplassen. Superblid hund så lenge jeg ikke tok ett hardt  grep i halsbåndet, da så hun ut som hun kunne spise vedkommende. Kjekt en gang i mellom ;) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Uten tvil. Skjønner ikke hva voldtekt og juling har i samme setning å gjøre engang, for meg er det overgrep på to forskjellige planeter.

Da tror jeg du burde snakket med noen som er utsatt for blind vold. Banket opp fordi noen ikke likte trynet deres, fordi de var homofil eller "bare for gøy". De ville nok vært veldig uenig med deg. Om at det er snakk om forskjellige planeter. Det resulterer i samme type senskader som voldtekt. Post traumatisk stressyndrom, angst, depresjon, selvbebreidelse. Noen stjeler din daglige trygghet. Og graden av dette er ikke nødvendigvis proposjonal med omfanget av fysisk skade. Det skyldes mer mangel på kontroll, at noen tar seg til rette, stjeler retten til din egen kropp.

Så er det selvsagt helt lov å kjenne på hva som er ens egen store skrekk, og det kan godt hende voldtekt er de flestes største skrekk, og at det oftere fører til psykiske senskader, men jeg synes det blir helt feil å nærmest bagatellisere de enorme konsekvensene mange offer for blind vold lever med.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mira2.0 skrev:

Om arbeidsplassen: vet ikke om det forklarer statistikken over her, men kvinnedominerte yrkesgrupper som barnevernspedagog, sosionom og vernepleiere opplever mer trusler og vold i jobben sin enn f.eks politi. Jobber i barnevern, med utviklingshemmede, innen rus og psykiatri, navkontor osv gjør deg utsatt for vold og trusler.

Ja, var inne på tanken og det er nok den mest sannsynlige forklaringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

57 minutes ago, enna said:

Psykotiske er sjelden farlige.(siden jeg ser dette begrepet brukes i tråden her...) For de er så åpenbart uttafor at de raskt plukkes opp av helsevesenet og tvangsinnlegges. Rusa folk er også sjelden farlige. Jeg har til gode å føle meg utsatt av narkoman/rusa, og jeg har forholdt meg til en god del av slike, ofte enten i sterk rus, ev med sterke abstinenser. Og fått min andel av sinte telefoner fra mer eller mindre rusa narkomane (fordi jeg ikke vil skrive ut narkotiske midler).  Dyssosiale/psykopater med sterke narsisistiske trekk osv, derimot. Og de kan man støte på hvor som helst.

Jeg er sjelden redd. Uavhengig av størrelse på hundene mine.  


Heldigvis er vel folk flest sjelden farlige, statistisk sett. Narkoman, psykiske problemer, alkoholiker eller ei (kanskje i nære relasjoner, men det blir litt på sida her). Stort sett får man gå i fred overalt. 3 x 52 x 10 løpeturer spredt over Oslo sentrum, øst og nord, og jeg har enda ikke opplevd noe mer ubehagelig enn å snuble i egne bein og skrubbe opp kneet (og en litt pussig og skravlesyk fyr som plutselig ble med meg på langtur). Allikevel så kan avisoppslag og hendelser i perifer omgangskrets gjøre meg litt mørkeredd, innimellom. Den samme irrasjonelle delen av meg har hengt seg opp i rus + psykose også, i alle de sakene jeg husker spesielt godt fra de siste årene har den kombinasjonen vært tilstede (ifølge mediefremstillinger av sakene). Enda godt jeg slipper å kjenne på de følelsene så ofte - og enda sjeldnere med hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg følte meg tryggere med stor hund(dobermann hannhund), enn jeg gjør med hun jeg har nå. Men jeg føler meg ikke generelt utrygg, utenom mørkredd :P men jeg bor også på landet, hadde jeg bodd i/nær by hadde jeg nok vært mer skeptisk. Kan gå 10-15 turer der vi går tur uten å treffe noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tuvane skrev:

For min del hjelper det egentlig lite at risikoen for å bli voldtatt er 0,1%, jeg blir ikke noe mindre redd av det, spesielt ikke når jeg har hatt to episoder hvor jeg har blitt forfulgt av en fremmed mann i mørket og akkurat kommet meg unna i tide. Mulig de bare ville vite hva klokka var, hvem vet, men når sånt skjer, så mister man all den tryggheten man en gang hadde. Når man i tillegg til det har opplevd andre ekle episoder, så må jeg medgi at min tiltro til vilt fremmede menn jeg møter i mørket er særdeles liten.

Nei, det er en helt naturlig reaksjon du beskriver. Høres virkelig ikke noe greit ut.

Litt galgenhumor i dette fryktelige temaet: Jeg håper virkelig du tror det er 0.1% sjanse for å bli utsatt for overfallsvoldekt. For da skjønner jeg virkelig at du er redd! :P Det tilsvarer 1 av 1000. I fjor var det 68 anmeldte overfallsvoldtekter. Eller grove voldtekter som det nå heter. Til sammenligning var det omtrent dobbelt så mange som døde i trafikkulykker. Denne opplysningen kan selvsagt virke mot sin hensikt og bare gjøre folk redde for å kjøre bil også :D En mer positiv statistikk: Rundt 250 mennesker blir lottomillionærer i Norge hvert år. De ferreste som leverer en lottokupong går vel rundt med særlig håp av dem grunn ;) 

Nei, det er fascinerende dette med opplevd risiko og faktisk risiko. Det er en del av vår evolusjon - redsel, selv den irrasjonelle, er en følge av at det var forsiktige, engstelige folk som overlevde når løva lusket rundt i nabolaget. For å si det enkelt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, tillien skrev:

Nei, det er en helt naturlig reaksjon du beskriver.

Litt galgenhumor i dette fryktelige temaet: Jeg håper virkelig du tror det er 0.1% sjanse for å bli utsatt for overfallsvoldekt. For da skjønner jeg virkelig at du er redd! :P Det tilsvarer 1 av 1000. I fjor var det 68 anmeldte overfallsvoldtekter. Eller grove voldtekter som det nå heter. Til sammenligning var det omtrent dobbelt så mange som døde i trafikkulykker. Denne opplysningen kan selvsagt virke mot sin hensikt og bare gjøre folk redde for å kjøre bil også :D En mer positiv statistikk: Rundt 250 mennesker blir lottomillionærer i Norge hvert år. De ferreste som leverer en lottokupong går vel rundt med særlig håp av dem grunn ;) 

Nei, det er fascinerende dette med opplevd risiko og faktisk risiko. Det er en del av vår evolusjon - redsel, selv den irrasjonelle, er en følge av at det var forsiktige, engstelige folk som overlevde når løva lusket rundt i nabolaget. For å si det enkelt.

Når det kommer til voldtekter, så må man ikke glemme at det er mørketall ute og går også.. Mange kvier seg for å anmelde voldtekter, ikke minst på grunn av tidligere offers erfaringer fra møte med 'rettsvesenet'.. Som en kvinne sa; det var som å bli voldtatt på nytt..

Men ellers så er jeg enig at menneskers irrasjonelle frykt er interessant! Det har ikke beviselig vært drept mennesker av ulv siden en gang på 1800tallet mens det dør og blir alvorlig skadet flere hundre mennesker i bilulykker hvert år. Husker jeg ikke feil, så har to mennesker blitt drept av storfe , bare i år men man ser ikke hysteriske tilstander i media av den grunn..:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, tillien said:

Nei, det er en helt naturlig reaksjon du beskriver.

Litt galgenhumor i dette fryktelige temaet: Jeg håper virkelig du tror det er 0.1% sjanse for å bli utsatt for overfallsvoldekt. For da skjønner jeg virkelig at du er redd! :P Det tilsvarer 1 av 1000. I fjor var det 68 anmeldte overfallsvoldtekter. Eller grove voldtekter som det nå heter. Til sammenligning var det omtrent dobbelt så mange som døde i trafikkulykker. Denne opplysningen kan selvsagt virke mot sin hensikt og bare gjøre folk redde for å kjøre bil også :D En mer positiv statistikk: Rundt 250 mennesker blir lottomillionærer i Norge hvert år. De ferreste som leverer en lottokupong går vel rundt med særlig håp ;) 

Nei, det er fascinerende dette med opplevd risiko og faktisk risiko. Det er en del av vår evolusjon - redsel, selv den irrasjonelle, er en følge av at det var forsiktige, engstelige folk som overlevde når løva lusket rundt i nabolaget. For å si det enkelt.

Neida, det var bare et tilfeldig tall. :) Poenget var mer at det hjelper ikke at risikoen er lav, når det likevel skaper stor frykt hos veldig mange flere mennesker enn de som rammes.

Jeg vil vel tro at frykten for akkurat voldtekt er ganske stor, nettopp fordi det er noe av det mest traumatiske et menneske kan oppleve og man har ingen mulighet til å komme seg unna. Uten å bagatellisere alt mulig annet, så er det lettere å hele brukne bein og en skadet kropp, enn det er å hele et skadet sinn.

Jeg kunne ha dødd da jeg ble sparket av en hest, f. eks, men jeg har ikke fått noen angst for hester eller traumer pga det, kun veldig, veldig, veldig vondt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Når det kommer til voldtekter, så må man ikke glemme at det er mørketall ute og går også.. Mange kvier seg for å anmelde voldtekter, ikke minst på grunn av tidligere offers erfaringer fra møte med 'rettsvesenet'.. Som en kvinne sa; det var som å bli voldtatt på nytt..

Joda, men nå prøver vi å gjøre folk mindre engstelige her, ikke mer :P Neida, mørketall er det selvsagt, men den er nok langt lavere for den type voldtekt vi snakker om her enn for en del andre og hyppigere typer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, tillien skrev:

Joda, men nå prøver vi å gjøre folk mindre engstelige her, ikke mer :P Neida, mørketall er det selvsagt, men den er nok langt lavere for den type voldtekt vi snakker om her enn for en del andre og hyppigere typer.

Mindre engstelige? Pftt..Mørklegging hjelper ingen , nei frem med fakta! Det ER farlig å bevege seg ute/være på jobb, hvis det er sjans for at du treffer på mannfolk. (sorry men direkte farlige for fremmede, er vel hovedsaklig menn) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, tillien said:

Joda, men nå prøver vi å gjøre folk mindre engstelige her, ikke mer :P Neida, mørketall er det selvsagt, men den er nok langt lavere for den type voldtekt vi snakker om her enn for en del andre og hyppigere typer.

Jeg tror nok dessverre ikke at voldtektsstatistikk vil gjøre noe med den type frykt, dessverre. Så lenge det begås overfallsvoldtekter, så vil det nok alltid være sånn at enhver mann som dukker opp bak meg i mørket kan være en potensiell voldtektsmann. Hvordan skiller man en snill mann fra en voldtektsmann når han går bak deg i mørket? Om det så er 99,99999999% sjanse for at han er snill, så lurer fremdeles tvilen i bakhodet, spesielt når han plutselig øker tempoet og begynner å ta deg igjen.

Hadde jeg da hatt med meg feferen, så hadde jeg ikke hatt en bekymring i verden. Men alene? Nei, da gjør man det som føles tryggest, man kommer seg til et befolket sted, ringer en venninne eller det som måtte være mest passende der og da. Man venter ikke for å se om det er en snill eller en slem mann.

Av en eller annen grunn tviler jeg på at menn pleier å føle det slik når de går alene hjem om kvelden...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Jeg vil vel tro at frykten for akkurat voldtekt er ganske stor, nettopp fordi det er noe av det mest traumatiske et menneske kan oppleve og man har ingen mulighet til å komme seg unna. Uten å bagatellisere alt mulig annet, så er det lettere å hele brukne bein og en skadet kropp, enn det er å hele et skadet sinn.

Som jeg prøvde å beskrive til Wilhelmina over, så handler også blind vold om veldig mye mer enn brukne bein og en skadet kropp. Og de psykiske sen-skadene er veldig sammenlignbare med dem voldtektsofre opplever. Om man havner i et basketak grunnet en uoverenstemmelse og får god gammeldags juling så er nok det en helt annen sak.

Nå mener jeg overhodet ikke media skal slutte med å rapportere om voldtekter, men det er klart at all fokus på det og skriverier om feks "voldtektsbølger" også gjør noe med vår opplevde risiko. Jeg var på kurs et par uker i Oslo under den verste barneransbølgen, som ble behørig omtalt i media for noen år siden, og selv jeg som normalt sett føler meg veldig trygg, kikket litt ekstra rundt meg. Selv om sannsynligheten for at jeg skulle oppleve noe slikt var utrolig lav.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobbet mye som bartender og litt som dørvakt da jeg studerte. Noen ganger fikk vi trusler mot oss, og noen av dem var mer alvorlig ment enn andre. Den gangen en kar med 40 kg muskler mer enn min totale kroppsvekt sto og så meg rett i øynene mens han helt rolig sa at han visste hvor jeg bodde og kom til å vente på meg etter jobb, og jeg visste at han visste fordi han bodde to hus unna, da hadde jeg gitt mye for å ha en hund eller to i hus. Jeg slapp å gå hjem alene men jeg måtte fortsatt gå og legge meg alene, i en sommertom studentbolig. Jeg sov ikke stort den natta selv om jeg var fysisk utslitt, jeg turte ikke. Hadde jeg hatt hunder der kunne jeg sovet, i trygghet om at de ville varslet om han faktisk prøvde å komme seg inn.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke unnslå at jeg blir en smule provosert når menn 'beroliger' kvinner med statistikker og henvisninger til at de ( mennene) også kan bli utsatt for vold/overgrep. Ja, det kan de men som allerede nevnt, kvinner løper nok en mye større risiko, både reellt og 'innbillt' og det legger faktisk uakseptable begrensninger på kvinners bevegelsesfrihet. 

Som kvinne skal man helt selvfølgelig kunne ta seg en jogge/spasertur eller gå i skogen, uten å være redd for overgrep. Slik er det dessverre ikke og det er rett og slett ikke akseptabelt! Jeg er rimelig sikker på at det er anseelig færre menn enn kvinner som legger ut på tur med det i bakhodet, at man må være obs og passe seg..

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, QUEST skrev:

Jeg skal ikke unnslå at jeg blir en smule provosert når menn 'beroliger' kvinner med statistikker og henvisninger til at de ( mennene) også kan bli utsatt for vold/overgrep. Ja, det kan de men som allerede nevnt, kvinner løper nok en mye større risiko, både reellt og 'innbillt' og det legger faktisk uakseptable begrensninger på kvinners bevegelsesfrihet. 

Som kvinne skal man helt selvfølgelig kunne ta seg en jogge/spasertur eller gå i skogen, uten å være redd for overgrep. Slik er det dessverre ikke og det er rett og slett ikke akseptabelt! Jeg er rimelig sikker på at det er anseelig færre menn enn kvinner som legger ut på tur med det i bakhodet, at man må være obs og passe seg..

Jeg visste ikke helt om jeg bare glatt skulle overse denne, selv om den helt klart var myntet på meg. For jeg så virkelig ikke den komme.

Du sauser jo sammen alt jeg har skrevet på en måte som overhodet ikke representerer det jeg har sagt eller står for. At du i det hele tatt klarer å bli "provosert" av det jeg skriver, når vi her bedriver en meningsutveksling der absolutt alle har det samme målet - vel, det er ikke noe godt utgangspunkt for videre diskusjon. Jeg klarer nesten ikke helt å tro at du har forstått det jeg har skrevet.

Jeg har konsekvent sagt at statistikk overhodet ikke behøver å være noen trøst. At det er helt naturlig å ikke respondere på slikt. Kanskje spesielt om man har opplevd noe skremmende selv. Eller ikke. Men realitetsorientering kan være hjelp eller trøst for noen når det gjelder irrasjonelle redsler. I alle fall som en start. Å vite sjansen for å dø i en flyulykke er et av mange små ledd i behandling av flyskrekk, for eksempel. En realitetsorientering er overhodet ikke en bagatellisering av den frykten folk likevel kjenner. Å sette en risiko opp mot en annen risiko, feks sjansen for vold på offentlig sted mot kvinner sammenlignet med menn, er en måte å forsøke å sette tallene i perspektiv. Menn er generelt ikke redde, men opplever mer vold på offentlig sted - det er altså ikke slik som du påstår at "kvinner løper nok en mye større risiko". Det er et paradoks som, hos noen, kanskje kunne starte en tankerekke som normaliserer følelsen av risiko. Det er ikke en ignorering av kvinners følelser.

Og at jeg nevner statistikk her har ingenting å gjøre med at jeg er mann og "de" er kvinner - så ikke gjør det til en slik diskusjon. Jeg ville brukt akkurat samme tankegangen om vi snakket om redde menn. Som også finnes.

Av og til så får jeg en følelse av at det letes med lys og lykter for å se om det går an å bli provosert av noe her inne. Og hvis det ikke passer helt, så vrir man litt på det slik at det blir provoserende. Hvis noen genuint blir provosert av det jeg har skrevet i denne tråden, så beklager jeg det. Men jeg beklager virkelig ikke det jeg har skrevet, for det er 100% med gode intensjoner, helt uten fordommer og med full respekt for at folk føler som de gjør. Hvis noen ikke ser det, så vær så snill å les om igjen. Hvis ikke det virker - ta mitt ord på det ;) 

Resten av det du skriver er å slå inn vidåpne dører. Alle er vel enige i det. Inkludert meg.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, tillien skrev:

Da tror jeg du burde snakket med noen som er utsatt for blind vold. Banket opp fordi noen ikke likte trynet deres, fordi de var homofil eller "bare for gøy". De ville nok vært veldig uenig med deg. Om at det er snakk om forskjellige planeter. Det resulterer i samme type senskader som voldtekt.

Jeg har blitt banket opp selv så akkurat det vet jeg faktisk litt om. Fikk "gruppejuling" av seks stykker så jeg var totalt forsvarsløs. Klart det gjør noe med en som person, det er ikke det jeg sier, men jeg kom meg igjennom det uten varige traumer. En voldtekt hadde nok ødelagt meg for resten av livet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner at feministen i meg bobler litt når en skal si at voldtekt kan sammenlignes med blind vold. 

 

For å sette på spissen(fra meg en kvinne til deg en mann) hvis du kunne velge mellom å bli skambanket (og forhåpentligvis) slått i svime slik at du ikke husker store deler av opplevelsen og bli så krenket og sårbar misbrukt seksuellt (og ja menn blir voldtatt også) av noen som enten skal hevde sin makt eller rett og slett er så seksuellt frustrert at han bare tar den første og beste. Så vet jeg hva jeg hadde valgt iallefall. Når flere som har blitt voldtatt sier at de bare håpte at han tok livet av dem så sier det hvordan man har det i gjerningsøyeblikket.

 

jeg sier ikke dette for å bagatellisere blind vold - en grusom sak som kan og vil prege et menneske resten av livet.

men voldtekt, min største skrekk både for meg selv og de jeg er glad i. 

 

og ikke minst som mange skriver over - det tar noe fra alle kvinner. Vi skal ikke gå alene hjem fra byn, vi skal helst ikke jogge alene etter mørket, vi går med alarmer på oss og får alltid høre at "ta ansvar selv" for å ikke provosere frem noe. 

En venninne av meg som har jobbet i fengsel sa at jeg burde ta ut hestehalen når jeg gikk hjem fra byn - for noe så lite kan gjøre at en overfallsmann velger meg i mengden da en hestehale er lett å gripe tak i. Tenk at vi må gå rundt med sånne tanker og triks for å eliminere sjangsen for å bli voldtatt. 

 

Og ja, det er en promille av oss som det faktisk skjer med, men hvor mange menn tenker over hvordan de går kledd, hvilke vei de skal gå hjem og om kompisen kan følge dem fordi en skal hjem fra byn - den prosenten er så og si ikke eksisterende i forhold. 

 

Så i bunn og i grunn handler det om frihetsberøvelsen vår.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner jeg blir provosert av sammenligningen mellom voldtekt og vold. Voldtekt: Du får en fyr som viser sin styrke ved å stikke pikken sin inn der en fremmed og uinvitert **** ikke skal være. Den totale ydmykelsen av å få en mann veltende over deg, som -tar- deg og du vet du er totalt forsvarsløs mot denne mannen som tar i fra deg ALT! Når du da attpå vet at det norske rettssystemet er så rævva som det er, så orker du ikke å anmelde det heller. Du går der med en viten om at folk egentlig mener dette er selvforskyldt og om du drister deg til å gå til politiet for å anmelde blir denne lagt i bunken med nabokrangler og er du heldig blir den flyttet til bunken for sedelighet og deretter forkastet pga manglende bevis ... Går den videre, så kan du anke rævva ta deg og til slutt ikke helt vite hva i heite du driver med, før du havner hos lagmannsretten og kjerringene ler av deg og du får beskjed om at du burde jo ikke ha sett på han eller hatt på så trange bukser ... 

Klart det er ille å oppleve grov og provosert vold, en kan få traumer og **** oldemor av det å. Men du er ikke fratatt noe som helst. Du har brukket en arm, du sitter der med hjernerystelse og 7 brukne ribbein, det er ****** vondt og du er redd, men du har ikke hatt noens fremmeds **** i hulerom den ikke skulle være i, som den totalt ydmykelsen. Du kan gå til politiet, politiet tar tak i det uansett bevisets stilling, saken blir etterforsket og tatt alvorlig, de som overfalt deg blir straffet i de aller fleste tilfeller, du blir tatt alvorlig! Ikke minst -tatt alvorlig-

Og jeg kjenner at folk som mener det kan sammenlignes bare ta fart å drite i å kommentere og fortsette å forsvare sin tåpelige påstand og det beviser nok en gang att menn er utrolig korttenkte. For jo, jeg kjenner folk som har vært utsatt for biefing og jeg kjenner folk som har vært utsatt for grov voldtekt, og nei, det er IKKE de samme senskadene det kan jeg love deg. Ofrene for biefing (du har driti deg ut, sett på en annens dame og vips så kommer det 30 stk å banker deg opp) sliter voldsomt i ettertid, men de blir alle sett og tatt vare på av skoler, venner, familie, psykolog og politiet. Voldtektsofre står ofte helt alene uten merker og vitner, og man skal være forbanna tøff for å tråkke innenfor rettssystemet, for vet du hva, disse forbanna nullmenneskene har ofte truet med å gjøre noe med familien din om du sladrer, eller at du blir truet med juling. JEY, dobbelt opp! Klart jeg løper til politiet! 


Hvorfor tror dere at det blir brukt som ett våpen i kriger, jo fordi voldtekt er den ultimate nedverdigelsen! 55ce28497681857bb912ad1636acaf57--meme-humor-summer-things.jpg

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutes ago, Margrete said:

Kjenner jeg blir provosert av sammenligningen mellom voldtekt og vold. Voldtekt: Du får en fyr som viser sin styrke ved å stikke pikken sin inn der en fremmed og uinvitert **** ikke skal være. Den totale ydmykelsen av å få en mann veltende over deg, som -tar- deg og du vet du er totalt forsvarsløs mot denne mannen som tar i fra deg ALT! Når du da attpå vet at det norske rettssystemet er så rævva som det er, så orker du ikke å anmelde det heller. Du går der med en viten om at folk egentlig mener dette er selvforskyldt og om du drister deg til å gå til politiet for å anmelde blir denne lagt i bunken med nabokrangler og er du heldig blir den flyttet til bunken for sedelighet og deretter forkastet pga manglende bevis ... Går den videre, så kan du anke rævva ta deg og til slutt ikke helt vite hva i heite du driver med, før du havner hos lagmannsretten og kjerringene ler av deg og du får beskjed om at du burde jo ikke ha sett på han eller hatt på så trange bukser ... 






 

Ikke uenig bare så det er sagt. 
Der er også en betydelig juridisk forskjell mellom fare for voldtekt og fare for ekstrem vold (som potensielt kan lede til drap). Jeg får for eksempel ikke lov til å utøve tvang ovenfor en utagerende pasient som står i stor sannsynlighet for å voldta for eksempel kvinnelige pleiere. Kun hvis samme person potensielt kan tenktes å ende med å ta livet av noen fysisk. Voldtekt regnes ikke som god nok grunn til å utøve tvang ovenfor en pasient... Personvernet står sterkere enn voldtekt. JEG syns dette er hårreisende. Men slik er lovverket som jeg er satt til å "Håndtere" i praksis ganske ofte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Margrete skrev:

Kjenner jeg blir provosert av sammenligningen mellom voldtekt og vold. Voldtekt: Du får en fyr som viser sin styrke ved å stikke pikken sin inn der en fremmed og uinvitert **** ikke skal være. Den totale ydmykelsen av å få en mann veltende over deg, som -tar- deg og du vet du er totalt forsvarsløs mot denne mannen som tar i fra deg ALT! Når du da attpå vet at det norske rettssystemet er så rævva som det er, så orker du ikke å anmelde det heller. Du går der med en viten om at folk egentlig mener dette er selvforskyldt og om du drister deg til å gå til politiet for å anmelde blir denne lagt i bunken med nabokrangler og er du heldig blir den flyttet til bunken for sedelighet og deretter forkastet pga manglende bevis ... Går den videre, så kan du anke rævva ta deg og til slutt ikke helt vite hva i heite du driver med, før du havner hos lagmannsretten og kjerringene ler av deg og du får beskjed om at du burde jo ikke ha sett på han eller hatt på så trange bukser ... 

Klart det er ille å oppleve grov og provosert vold, en kan få traumer og **** oldemor av det å. Men du er ikke fratatt noe som helst. Du har brukket en arm, du sitter der med hjernerystelse og 7 brukne ribbein, det er ****** vondt og du er redd, men du har ikke hatt noens fremmeds **** i hulerom den ikke skulle være i, som den totalt ydmykelsen. Du kan gå til politiet, politiet tar tak i det uansett bevisets stilling, saken blir etterforsket og tatt alvorlig, de som overfalt deg blir straffet i de aller fleste tilfeller, du blir tatt alvorlig! Ikke minst -tatt alvorlig-

Og jeg kjenner at folk som mener det kan sammenlignes bare ta fart å drite i å kommentere og fortsette å forsvare sin tåpelige påstand og det beviser nok en gang att menn er utrolig korttenkte. For jo, jeg kjenner folk som har vært utsatt for biefing og jeg kjenner folk som har vært utsatt for grov voldtekt, og nei, det er IKKE de samme senskadene det kan jeg love deg. Ofrene for biefing (du har driti deg ut, sett på en annens dame og vips så kommer det 30 stk å banker deg opp) sliter voldsomt i ettertid, men de blir alle sett og tatt vare på av skoler, venner, familie, psykolog og politiet. Voldtektsofre står ofte helt alene uten merker og vitner, og man skal være forbanna tøff for å tråkke innenfor rettssystemet, for vet du hva, disse forbanna nullmenneskene har ofte truet med å gjøre noe med familien din om du sladrer, eller at du blir truet med juling. JEY, dobbelt opp! Klart jeg løper til politiet! 


Hvorfor tror dere at det blir brukt som ett våpen i kriger, jo fordi voldtekt er den ultimate nedverdigelsen! 55ce28497681857bb912ad1636acaf57--meme-humor-summer-things.jpg

 

WSS_RETOUCHED_finalExport-1600x900.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Ikke uenig bare så det er sagt. 
Der er også en betydelig juridisk forskjell mellom fare for voldtekt og fare for ekstrem vold (som potensielt kan lede til drap). Jeg får for eksempel ikke lov til å utøve tvang ovenfor en psykotisk som står i stor sannsynlighet for å voldta for eksempel kvinnelige pleiere. Kun hvis samme person potensielt kan tenktes å ende med å ta livet av noen fysisk. Voldtekt regnes ikke som god nok grunn til å utøve tvang ovenfor en pasient... Personvernet står sterkere enn voldtekt. JEG syns dette er hårreisende. Men slik er lovverket som jeg er satt til å "Håndtere" i praksis ganske ofte. 

Og det er helt hinsides denne verden!! Voldtekt er greit, men vold er ikke greit. Jeg forstår det bare ikke! 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...