Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 234
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Å være overvektig er ikke synonymt med å være uskikket fysisk til å holde følge med barn. Heldigvis. 

Det som er litt for enkelt er at man setter likhetstegn mellom overvektig og handlingslammet.  Det er ekstremt overfladisk å tro at en overvektig persons matvaner overføres til barnehagebarn, bas

Det er faktisk helt motbydelig. Hun har en kropp som alle andre. Den er hennes og ingen andre sin business. Det er jo for øvrig hodet hennes som skal styre landet og ikke kroppen hennes. 

Skrevet
13 minutter siden, 2ne skrev:

Ikke noe er som å lære ungen sitt litt ordentlig fatshaming før de når skolealder :icon_clapping:

Det blir litt for enkelt syns jeg. Hvis en person er så overvektig at vedkommende har problemer med å bevege seg i noenlunde fart, så ser jeg hennes bekymring. Man kan jo selvfølgelig også spørre seg hva slags matvaner hun ønsker skal 'påføres' barnet? Selvfølgelig er ikke det bare barnehagens ansvar men et vanlig barn tilbringer vel gjerne rundt 8 timer i barnehagen, hvilket er 1/3 av døgnet. Eller omlag halvparten av barnets våkne tid. 

Ville du f.eks plassert barnet hos en dagmamma, som var så overvektig at hen hadde problemer med å bevege seg? 

Barn kopierer voksne/tar til seg deres holdninger til dette eller hint. Jeg hadde f.eks ikke villet ha mitt barn i en barnehage der en eller flere av de ansatte hadde sterk motvilje /stygg holdning ovenfor  dyr, var ( ekte)  rasister som mente at fargede var mindreverdige, ansatte kledd i burka eller var sterkt religiøse. 

Skrevet
16 minutes ago, QUEST said:

Det blir litt for enkelt syns jeg. Hvis en person er så overvektig at vedkommende har problemer med å bevege seg i noenlunde fart, så ser jeg hennes bekymring.

Fordi barnehager er fulle av dødsfarer? 

16 minutes ago, QUEST said:

Man kan jo selvfølgelig også spørre seg hva slags matvaner hun ønsker skal 'påføres' barnet? Selvfølgelig er ikke det bare barnehagens ansvar men et vanlig barn tilbringer vel gjerne rundt 8 timer i barnehagen, hvilket er 1/3 av døgnet. Eller omlag halvparten av barnets våkne tid. 

Har du hatt barnehage-barn? I de barnehagene mine har vært i, har de enten spist matpakke som er sendt med hjemme i fra, eller så har de dekket på et bord med forskjellig pålegg så ungene har fått smøre brødskivene sine selv. Det har ikke pleid å være noe unormalt pålegg der, jeg syns barnehager generelt er opptatt av sunt kosthold og lite sukker i den grad at de innimellom tar drepen på en bursdagsfeiring f.eks. 

16 minutes ago, QUEST said:

Ville du f.eks plassert barnet hos en dagmamma, som var så overvektig at hen hadde problemer med å bevege seg? 

Jeg kan love deg at kroppsform har ikke vært et av kriteriene jeg har hatt på lista mi når jeg har sett etter folk som kan ta seg av ungene mine. Da har jeg sett på om de liker unger, om de er flinke med unger og om de veit hvordan man håndterer unger. Om de er overvektige eller undervektige eller normalstore har ikke vært viktig i det hele tatt. 

16 minutes ago, QUEST said:

Barn kopierer voksne/tar til seg deres holdninger til dette eller hint. Jeg hadde f.eks ikke villet ha mitt barn i en barnehage der en eller flere av de ansatte hadde sterk motvilje /stygg holdning ovenfor  dyr, var ( ekte)  rasister som mente at fargede var mindreverdige, ansatte kledd i burka eller var sterkt religiøse. 

For det å være feit er det samme som å være stygg mot dyr, rasister eller sterkt religiøs? Du ække så verst på fatshaming du heller, ser jeg.. 

Skrevet

Man blir bekymret for hvordan matvaner en overvektig person lærer barna? Det kan være helt andre årsaker enn mat at en person er overvektig, sykdom og medisiner f.eks.

  • Like 8
Skrevet

Fysj. At bhg ansatte er glad i og flink med barna, er faktisk alt som teller! Ingen voksne skal løpe konstant etter barna i frilek uansett, bare ha oversikt. 

Og hun gikk gjennom avdelingen, og la plutselig merke til at flere var overvektige? Merkelig. Her kjenner jeg alle i barnehagen godt, vet om de har barn og hvilken hunderase de har... 

Skrevet

Vel, folk får velge barnehage for sine barn selv.

Dette var jo ikke i Norge, og ifølge artikkelen ble det også servert mat til barna der som var usunn.

Forskjell på overvektige også. Her er det snakk om en ansatt som ble rød i ansiktet og tungpustet av å bevege seg, og da ser jeg at det kan bli et problem. 

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Fordi barnehager er fulle av dødsfarer? 

Har du hatt barnehage-barn? I de barnehagene mine har vært i, har de enten spist matpakke som er sendt med hjemme i fra, eller så har de dekket på et bord med forskjellig pålegg så ungene har fått smøre brødskivene sine selv. Det har ikke pleid å være noe unormalt pålegg der, jeg syns barnehager generelt er opptatt av sunt kosthold og lite sukker i den grad at de innimellom tar drepen på en bursdagsfeiring f.eks. 

Jeg kan love deg at kroppsform har ikke vært et av kriteriene jeg har hatt på lista mi når jeg har sett etter folk som kan ta seg av ungene mine. Da har jeg sett på om de liker unger, om de er flinke med unger og om de veit hvordan man håndterer unger. Om de er overvektige eller undervektige eller normalstore har ikke vært viktig i det hele tatt. 

For det å være feit er det samme som å være stygg mot dyr, rasister eller sterkt religiøs? Du ække så verst på fatshaming du heller, ser jeg.. 

Tja, skal man tro diverse avisoppslag og historier man har blitt fortalt, så er det jammen ikke helt farefritt å være i barnehage.. ;) 

Kostholdet  kan variere fra bhg til bhg, det tror jeg du også er klar over. 

Sa jeg at det var det samme? Nei, det gjorde jeg ikke. Det er usunt og medfører helsefare å være svært  overvektig. Enten man liker det eller ei. Det  må det være lov å snakke om, uten å bli puttet i 'rasistbåsen', sammen med alle andre som tør å påpeke ting som ikke er helt PK for tiden. 

Skrevet
Akkurat nå, Stine skrev:

Man blir bekymret for hvordan matvaner en overvektig person lærer barna? Det kan være helt andre årsaker enn mat at en person er overvektig, sykdom og medisiner f.eks.

Helt sant men det er ikke å komme bort fra at det ikke gjelder flertallet svært overvektige. 

Skrevet

Må legge til at jeg har hatt guttungen i to barnehager, og det er ufattelig stor forskjell på kostholdet i de to barnehagene. I den første var det varmmat en sjelden gang i blant, og da var det gjerne pizza, toast/ostesmørbrød eller pølser. Ellers brødmat og rundstykker. I nåværende barnehage spiser de varmmat flere ganger i uka, og alt er sunn mat laget fra bunnen av. Mye fisk, grønt osv.

  • Like 2
Skrevet

Skrekken min er å ha ungen i en barnehage som lærer barna at enkelte matvarer er farlige, og at man må passe på hva man spiser. Da hadde jeg byttet barnehage...

Skrevet
Just now, QUEST said:

Tja, skal man tro diverse avisoppslag og historier man har blitt fortalt, så er det jammen ikke helt farefritt å være i barnehage.. ;)

Kostholdet  kan variere fra bhg til bhg, det tror jeg du også er klar over. 

Sa jeg at det var det samme? Nei, det gjorde jeg ikke. Det er usunt og medfører helsefare å være svært  overvektig. Enten man liker det eller ei. Det  må det være lov å snakke om, uten å bli puttet i 'rasistbåsen', sammen med alle andre som tør å påpeke ting som ikke er helt PK for tiden. 

Med alle regler om underlag og utforming på leker som er nå, så er det vel så lite risikofylt som barnelek får vært. Det å utvikle motorikk og utfordre seg fysisk er farlig, det ;) 

Ja, det kan det, og jeg ville vært mer nøye på hva de serverte ungene i barnehagen enn hvor mye en barnehageansatt veier. Det siste er ikke min sak, og ikke din heller. 

Det er politisk korrekt å ikke være politisk korrekt nå for tiden, så PK-kortet er vel blitt verdiløst. . 

Det er ingen boost for helsa å få spiseforstyrrelser heller, hvilket jeg har vært mer redd for under mine barns oppvekst enn hva jeg har vært for litt fedme. Bodyshaming og slankekurer er noe vi utsettes for hele tiden, i alle medier. 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Med alle regler om underlag og utforming på leker som er nå, så er det vel så lite risikofylt som barnelek får vært. Det å utvikle motorikk og utfordre seg fysisk er farlig, det ;) 

Ja, det kan det, og jeg ville vært mer nøye på hva de serverte ungene i barnehagen enn hvor mye en barnehageansatt veier. Det siste er ikke min sak, og ikke din heller. 

Det er politisk korrekt å ikke være politisk korrekt nå for tiden, så PK-kortet er vel blitt verdiløst. . 

Det er ingen boost for helsa å få spiseforstyrrelser heller, hvilket jeg har vært mer redd for under mine barns oppvekst enn hva jeg har vært for litt fedme. Bodyshaming og slankekurer er noe vi utsettes for hele tiden, i alle medier. 

Der er vi enige, med alle foranstaltninger mht til 'sikkerhet' så er det stor fare for at ungene blir helt hjelpeløse..

Sant nok, det er greit å vite hva som blir servert til vanlig, før man putter ungen inn i bhg. Jeg er ikke helt enig her, sånn generellt sett, så ville det vært viktig for meg å vite en del om de ansattes verdier/syn på dette og hint, siden de skulle ha omsorg for mitt barn. 

Like verdiløst som rasist, nazist, 'brun' og islamofob om alle som ikke stemmer på venstresiden? ;) 

Nei, spiseforstyrrelser rent generellt er ikke helsebringende. 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Det er ingen boost for helsa å få spiseforstyrrelser heller, hvilket jeg har vært mer redd for under mine barns oppvekst enn hva jeg har vært for litt fedme. Bodyshaming og slankekurer er noe vi utsettes for hele tiden, i alle medier. 

Fedme er svært helseskadelig, gir redusert levealder og er direkte knytte til en rekke alvorlige sykdommer. Blant annet økt risiko for hjertekarsykdommer, økt risiko for noen kreftformer, økt sannsynlighet for artroseforandringer, urinsyregikt, gallesteinsykdom og fettlever.

I Norge har 20% av den voksne befolkningen fedme og problemet er økende. Tar en med all overvekt er tallet enda høyere, over 50%. Fedme og overvekt hos barn og unge har også økt de siste årene.

"Internasjonalt er det i dag mange barn som vokser opp i et miljø som fremmer vektøkning og utvikling av fedme. Norge er ikke noe unntak. Fete og søte matvarer markedsføres aktivt, og barn og unge har enkel tilgang til slike matvarer, samtidig som de benytter mye tid til stillesittende aktiviteter. Dette medfører at energiinntaket lett blir høyere enn energiforbruket (WHO, 2016)."

- Folkehelseinstituttet

 

Totalt sett er det en økning i antall som utvikler spiseforstyrrelser, men hovedsakelig gjelder dette gruppene bulimi og overspising. Anoreksi er derimot ikke et økende problem, og det er svært få som utvikler anoreksi (0.2-0.4%). 

"Ifølge Espeset får 0,3 prosent av tenåringer anoreksi. Denne andelen ligger helt stabilt.

– Samtidig er 70 prosent av tenåringer misfornøyde med kroppen sin. Et økende kroppspress har med andre ord ingenting å si for tilfeller av anoreksi." 

- link

 

Derfor syns jeg det er merkelig å være mer redd for at et barn skal utvikle spiseforstyrrelser enn fedme. Det er langt høyere risiko for å utvikle skadelig overvekt og fedme enn det er for å utvikle alvorlig spiseforstyrrelse. Det handler ikke om fatshaming, men at fedme er skadelig, i kombinasjon med å være et økende samfunnsproblem. Fedme bør ikke normaliseres slik det gjør i dag, det er ikke snakk om en bagatell, men ett av vårt tids største helseproblem.

  • Like 6
Skrevet

Vel, en ting er jo å ta et valg om hva man synes om de ansatte og velge bort en barnehage basert på det. Politisk korrekt eller ei, en annen ting er å gå ut i media med det på den måten. Sistnevnte er ikke ok. Tipper det er ganske mange som vet hvilken barnehage og hvilke ansatte det er snakk om i det nærmiljøet. 

I norge har forøvrig foreldre og foreldreutvalget stor påvirkningskraft når det gjelder hvaslagsmat som blir servert i barnehager der mat inngår i prisen, så det er noe som er relativt enkelt å ta opp. Her heller ikke de "vanlige" ansatte som setter sammen kostplanen, det er veiledning for koshold i rammeplanen for barnehage og det er endel av det som inngår enhetsleder, ped.leder og de ansatte utformer sammen.  

  • Like 2
Skrevet
3 hours ago, Elisabeth00 said:

Derfor syns jeg det er merkelig å være mer redd for at et barn skal utvikle spiseforstyrrelser enn fedme. Det er langt høyere risiko for å utvikle skadelig overvekt og fedme enn det er for å utvikle alvorlig spiseforstyrrelse. Det handler ikke om fatshaming, men at fedme er skadelig, i kombinasjon med å være et økende samfunnsproblem. Fedme bør ikke normaliseres slik det gjør i dag, det er ikke snakk om en bagatell, men ett av vårt tids største helseproblem.

Du må gjerne synes at det er merkelig, men med de erfaringene jeg har så er det ikke det, samme hvor helseskadelig fedme er :) 

Skrevet
17 timer siden, QUEST skrev:

Det blir litt for enkelt syns jeg. Hvis en person er så overvektig at vedkommende har problemer med å bevege seg i noenlunde fart, så ser jeg hennes bekymring. Man kan jo selvfølgelig også spørre seg hva slags matvaner hun ønsker skal 'påføres' barnet? Selvfølgelig er ikke det bare barnehagens ansvar men et vanlig barn tilbringer vel gjerne rundt 8 timer i barnehagen, hvilket er 1/3 av døgnet. Eller omlag halvparten av barnets våkne tid. 

Ville du f.eks plassert barnet hos en dagmamma, som var så overvektig at hen hadde problemer med å bevege seg? 

Barn kopierer voksne/tar til seg deres holdninger til dette eller hint. Jeg hadde f.eks ikke villet ha mitt barn i en barnehage der en eller flere av de ansatte hadde sterk motvilje /stygg holdning ovenfor  dyr, var ( ekte)  rasister som mente at fargede var mindreverdige, ansatte kledd i burka eller var sterkt religiøse. 

Det som er litt for enkelt er at man setter likhetstegn mellom overvektig og handlingslammet. 

Det er ekstremt overfladisk å tro at en overvektig persons matvaner overføres til barnehagebarn, basert på denne personens utseende. 

Nå skal jeg være litt ærlig. Da jeg var fem år, jeg gikk altså i barnehage, visste jeg utmerket godt at det å være tjukk ikke bare var usunt (selv om jeg ikke helt visste hvorfor på det tidspunktet), det var også frastøtende og skammelig. Jeg visste at tjukke folk var dumme, late, grådige og mindre verdt enn normalvektige mennesker. Som femåring visste jeg at det å være en tjukkas var et sosialt handikap. Og jeg var en av dem. 

Hele min oppvekst var preget av samfunnets forrakt mot overvekt. Jeg mistet min barndom og ungdomsår på grunn av dette. De får jeg aldri tilbake. Det var først i voksen alder jeg klarte å forstå at overvektige ikke er dorske, inkompetente, uintelligente, stygge og generelt sett svært vanskelig å elske. 

Jeg hadde vært sjeleglad om en "nøytral" person hadde kunnet fortelle meg i løpet av min oppvekst, at det er ok å være tjukk. 

Å påstå at overvektige mennesker ikke er kapable til å utføre jobben sin like godt som en normalvektig person, er i beste fall arrogant. Men det er svært vanlig å presentere slike "sannheter" dessverre. I fjor sa selv en lege til meg at det var et under at jeg klarte å jobbe. Den fikk jeg til og med slengt i trynet skriftlig. 

Og dette å sammenligne noens utseende med tvilsomme holdninger til mennesker og dyr? Hvordan klarer du rasjonalisere det? 

15 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Fedme er svært helseskadelig, gir redusert levealder og er direkte knytte til en rekke alvorlige sykdommer. Blant annet økt risiko for hjertekarsykdommer, økt risiko for noen kreftformer, økt sannsynlighet for artroseforandringer, urinsyregikt, gallesteinsykdom og fettlever.

I Norge har 20% av den voksne befolkningen fedme og problemet er økende. Tar en med all overvekt er tallet enda høyere, over 50%. Fedme og overvekt hos barn og unge har også økt de siste årene.

"Internasjonalt er det i dag mange barn som vokser opp i et miljø som fremmer vektøkning og utvikling av fedme. Norge er ikke noe unntak. Fete og søte matvarer markedsføres aktivt, og barn og unge har enkel tilgang til slike matvarer, samtidig som de benytter mye tid til stillesittende aktiviteter. Dette medfører at energiinntaket lett blir høyere enn energiforbruket (WHO, 2016)."

- Folkehelseinstituttet

 

Totalt sett er det en økning i antall som utvikler spiseforstyrrelser, men hovedsakelig gjelder dette gruppene bulimi og overspising. Anoreksi er derimot ikke et økende problem, og det er svært få som utvikler anoreksi (0.2-0.4%). 

"Ifølge Espeset får 0,3 prosent av tenåringer anoreksi. Denne andelen ligger helt stabilt.

– Samtidig er 70 prosent av tenåringer misfornøyde med kroppen sin. Et økende kroppspress har med andre ord ingenting å si for tilfeller av anoreksi." 

- link

 

Derfor syns jeg det er merkelig å være mer redd for at et barn skal utvikle spiseforstyrrelser enn fedme. Det er langt høyere risiko for å utvikle skadelig overvekt og fedme enn det er for å utvikle alvorlig spiseforstyrrelse. Det handler ikke om fatshaming, men at fedme er skadelig, i kombinasjon med å være et økende samfunnsproblem. Fedme bør ikke normaliseres slik det gjør i dag, det er ikke snakk om en bagatell, men ett av vårt tids største helseproblem.

Fedmeregnestykket er ikke noe nytt for oss som er tjukke. Det der har jeg fått tredd nedover ørene omtrent fra jeg brukte bleier. Men har det hjulpet meg? Annet enn å dyrke enda mer selvforrakt og følelsen av å feile? 

Hvis jeg hadde hatt barn hadde jeg ikke ønsket dette barnet ekstra fettceller. Ikke på grunn av helserisikoen, men i frykt for at mitt barn skulle måtte gjennomgå det helvetet jeg gjennomgikk. For det kan virkelig bli farlig. Livet mitt er i hvert fall ødelagt. Og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg forstår så inderlig godt barn og unge som ikke holder ut i konstant press og mobbing. Press og mobbing som overvektige må gjennomgå hver dag. Nettopp derfor er jeg mye mer redd for at et eventuelt avkom skulle utvikle overvekt. 

Tjukke mennesker er late og dumme

  • Like 11
Skrevet

Hadde jeg hatt barnehagebarn ville jeg ønsket at de ansatte var fysisk skikket til å holde følge med barna. Unger er kjappe og før eller senere kommer man til å måtte løpe for å plukke noen ned fra et gjerde eller gripe tak i en unge som holder på å ramle ned fra et bord. Da er det jo greit at man er i stand til å bevege seg i litt mer enn sneglefart.

Jeg har jobbet i barnehage selv, der jeg bl.a. hjalp til på kjøkkenet. Mye bra, mye pålegg og grønt. Noe mindre bra, som da de hadde fått et parti med pærer de måtte bruke opp og lagde pæregrøt av. Ikke bare var grøten søt, men den ble servert med et tjukt lag sukker. Ikke fikk ungene ha på sukker selv heller, det var en av de ansatte som helte opp grøt og strødde på. Jeg har ikke sett så mye sukker siden jeg var barn og så en gammel nabo spise kneip med smør og sukker. Dette var ca en time før hentetid, ungene nærmest fløy ut døra etterpå... Akkurat der tror jeg nok en ansatt med et bevisst forhold til kosthold ville tenkt at modne pærer er søte nok i seg selv.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Pixie skrev:

Hadde jeg hatt barnehagebarn ville jeg ønsket at de ansatte var fysisk skikket til å holde følge med barna. Unger er kjappe og før eller senere kommer man til å måtte løpe for å plukke noen ned fra et gjerde eller gripe tak i en unge som holder på å ramle ned fra et bord. Da er det jo greit at man er i stand til å bevege seg i litt mer enn sneglefart.

Jeg har jobbet i barnehage selv, der jeg bl.a. hjalp til på kjøkkenet. Mye bra, mye pålegg og grønt. Noe mindre bra, som da de hadde fått et parti med pærer de måtte bruke opp og lagde pæregrøt av. Ikke bare var grøten søt, men den ble servert med et tjukt lag sukker. Ikke fikk ungene ha på sukker selv heller, det var en av de ansatte som helte opp grøt og strødde på. Jeg har ikke sett så mye sukker siden jeg var barn og så en gammel nabo spise kneip med smør og sukker. Dette var ca en time før hentetid, ungene nærmest fløy ut døra etterpå... Akkurat der tror jeg nok en ansatt med et bevisst forhold til kosthold ville tenkt at modne pærer er søte nok i seg selv.

Å være overvektig er ikke synonymt med å være uskikket fysisk til å holde følge med barn. Heldigvis. 

  • Like 12
Skrevet
1 minutt siden, Pixie skrev:

Hadde jeg hatt barnehagebarn ville jeg ønsket at de ansatte var fysisk skikket til å holde følge med barna. Unger er kjappe og før eller senere kommer man til å måtte løpe for å plukke noen ned fra et gjerde eller gripe tak i en unge som holder på å ramle ned fra et bord. Da er det jo greit at man er i stand til å bevege seg i litt mer enn sneglefart.

Hvorvidt man er skikket til å løpe for å plukke en unge ned fra et gjerde, handler mer om reflekser og reaksjonsmønstre enn fysikk. Det hjelper nemlig ikke en dritt å være topptrent om man er av den typen som fryser i en krisesituasjon. Ergo vil en tjukkas som meg, som reagerer lynkjapt når krisa er løs, og som faktisk legger inn et adrenalingir når det trengs, plukke ungen ned i tide, mens den slanke, gulrotknaskende maratonløperen ved siden av fortsatt står og lurer på hva som skjer og hvordan man skal reagere. 

  • Like 10
Skrevet
Akkurat nå, Emilie skrev:

Å være overvektig er ikke synonymt med å være uskikket fysisk til å holde følge med barn. Heldigvis. 

 

Akkurat nå, Lene_S skrev:

Hvorvidt man er skikket til å løpe for å plukke en unge ned fra et gjerde, handler mer om reflekser og reaksjonsmønstre enn fysikk. Det hjelper nemlig ikke en dritt å være topptrent om man er av den typen som fryser i en krisesituasjon. Ergo vil en tjukkas som meg, som reagerer lynkjapt når krisa er løs, og som faktisk legger inn et adrenalingir når det trengs, plukke ungen ned i tide, mens den slanke, gulrotknaskende maratonløperen ved siden av fortsatt står og lurer på hva som skjer og hvordan man skal reagere. 

Det er grader av overvekt, og selvsagt er det flere faktorer enn bare vekt. Her ble det beskrevet en ansatt som var tungpustet og beveget seg tungt og sakte, og var rød i ansiktet av rolig lek. Da vil jeg si man har noe mindre evne til å løpe etter ungene...

Forøvrig likte ungene godt å krype opp i fanget mitt fordi jeg var myk å sitte på, men ikke i fanget til Anne for der fikk de ikke plass. "Ramla ned" som en av de sa.

Jeg er tjukkas selv jeg, bare så det er sagt...

 

  • Like 1
Skrevet

Vet ikke om jeg er ufin eller om det kanskje sogar er en hyggelig ting å si, men flere selvproklamerte "oss tjukke" i denne tråden er overhodet ikke det jeg kaller tjukk på folkemunne. Iallefall ut i fra det jeg har plukket opp fra snapchatstoryene som er gående...

Skrevet
1 time siden, Emilie skrev:

Fedmeregnestykket er ikke noe nytt for oss som er tjukke. Det der har jeg fått tredd nedover ørene omtrent fra jeg brukte bleier. Men har det hjulpet meg? Annet enn enda mer selvforrakt og følelsen av å feile? 

Hvis jeg hadde hatt barn hadde jeg ikke ønsket dette barnet ekstra fettceller. Ikke på grunn av helserisikoen, men i frykt for at mitt barn skulle måtte gjennomgå det helvetet jeg gjennomgikk. For det kan virkelig bli farlig. Livet mitt er i hvert fall ødelagt. Og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg forstår så inderlig godt barn og unge som ikke holder ut i konstant press og mobbing. Press og mobbing som overvektige må gjennomgå hver dag. Nettopp derfor er jeg mye mer redd for at et eventuelt avkom skulle utvikle overvekt. 

Tjukke mennesker er late og dumme

Jeg skjønner ikke helt hvor du vil hen med dette i forhold til det jeg skrev? Skal man skulle å ha fokus på fedme som voksende helseproblem? 

Selvfølgelig er det ikke greit å mobbe folk som er overvektige eller har fedme (eller mobbe folk av andre årsaker, det er ikke akkurat noe bare overvektige utsettes for). 

Jeg får kommentarer av folk rundt meg med en gang jeg blir undervektig, særlig fra folk som ikke kjenner meg godt og som da gjerne tror at jeg ønsker å være undervektig. "Det ser ikke bra ut, du må legge på deg." "Hvorfor spiser du ikke mer?" osv. Jeg kviet meg til å dusje etter trening på universitetet, fordi jeg visste at folk rundt tenkte at jeg hadde spiseforstyrrelser. Jeg sliter ikke med undervekt fordi jeg sulter meg selv, tvert om så spiser jeg alltid alt jeg har lyst på. Problemet er at jeg har veldig lav matlyst og i perioder har jeg heller ingen apetitt. Jeg syns det er kjedelig å spise, og er ikke spesielt glad i mat, så jeg har grunnleggende lav motivasjon for å få i meg mat. For å ikke gå ned i vekt må jeg kontinuerlig spise mer enn kroppen min forteller meg at jeg må, som er ganske slitsomt. Jeg ser for meg at det er like problematisk motsatt vei, så tror altså overhodet ikke overvekt skyldes latskap og dumhet. 

Så en dokumentar en gang der de sammenlignet hjernen til personer som alltid hadde vært normalvektige, overvektige eller undervektige. Hos de overvektige fant de at senteret i hjernen som regulerer sult var overaktivt og mettetsfølelsen underaktiv, de følte seg ikke mette før magesekken var stappet. Hos de undervektige fant de det motsatte, her fikk de beskjed om at de var mette veldig kjapt etter at de begynte å spise og lenge før magesekken faktisk var full. 

 

EDIT: Lurer på om det kan ha vært denne dokumentaren:

 

Summary of results:

  • All participants had trouble reaching their energy intake goals
  • Energy-dense foods such as chocolate made reaching the goals easier
  • Some of the subjects gained more weight than others
  • One of the subjects gained almost no weight but increased his muscle mass
  • All subjects returned to their normal weights after the experiment


These results confirm the observations from the Vermont prison study: despite very high calorie intakes, some people have a harder time gaining weight than others. The documentary also explains how naturally thin people are able to stay thin:
 

  • Appetite has a genetic basis
  • Age, weight, and diet of the mother during pregancy influence the child's weight
  • Eating habits learned during childhood carry on until adulthood
  • Naturally thin people avoid excess calories instinctively
  • People have a certain "natural weight" towards which the body aims
  • Basal metabolic rate plays a strong role in energy expenditure
  • The feeling of hunger is related to the number of fat cells
  • The number of fat cells can grow but never diminish

 

  • Like 4
Skrevet
11 timer siden, Emilie skrev:

Å være overvektig er ikke synonymt med å være uskikket fysisk til å holde følge med barn. Heldigvis

Nei men det er grader av overvekt også :) Det er forskjell på å være feit og så feit at man har problemer med å bevege seg. 

11 timer siden, Lene_S skrev:

Hvorvidt man er skikket til å løpe for å plukke en unge ned fra et gjerde, handler mer om reflekser og reaksjonsmønstre enn fysikk. Det hjelper nemlig ikke en dritt å være topptrent om man er av den typen som fryser i en krisesituasjon. Ergo vil en tjukkas som meg, som reagerer lynkjapt når krisa er løs, og som faktisk legger inn et adrenalingir når det trengs, plukke ungen ned i tide, mens den slanke, gulrotknaskende maratonløperen ved siden av fortsatt står og lurer på hva som skjer og hvordan man skal reagere. 

Sant nok, endel mennesker 'fryser' i akutte situasjoner og da hjelper det selvsagt ikke uansett hvor slank man måtte være. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...