Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
2 timer siden, QUEST skrev:

Kan jeg spørre dere i moderatorteamet om noe, av ren nysgjerrighet? :) Denne tråden ble åpnet igjen, husker jeg ikke helt feil, så har en del andre tråder som har blitt stengt, ikke blitt åpnet igjen? Hva er det som avgjør om en tråd forblir stengt, eller åpnes igjen? :) 

Kommentering på moderering skal egentlig tas på pm, men jeg svarer nå. Fint hvis ytterligere spørsmål tas på pm, så det ikke blir en diskusjon i diskusjonen. :)

Det skyldes rett og slett bare at hvis ingen moderatorer har tid til å rydde før det har gått for lang tid, så glemmes tråden og forblir stengt. Så veldig dumt å risikere stengt tråd egentlig. Men vi gjør det frivillig i fritiden vår, så sånn er det bare dessverre. 

Moderator Marie 

  • Svar 234
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Å være overvektig er ikke synonymt med å være uskikket fysisk til å holde følge med barn. Heldigvis. 

Det som er litt for enkelt er at man setter likhetstegn mellom overvektig og handlingslammet.  Det er ekstremt overfladisk å tro at en overvektig persons matvaner overføres til barnehagebarn, bas

Det er faktisk helt motbydelig. Hun har en kropp som alle andre. Den er hennes og ingen andre sin business. Det er jo for øvrig hodet hennes som skal styre landet og ikke kroppen hennes. 

Skrevet

Ang. hvem som kommenterer på vekt og sånt. Jeg har endelig kommet opp i en vekt som gjør at folk har sluttet å fortelle meg hvor tynn jeg er. Jeg var lenge undervektig. Ikke fordi jeg ville, men fordi jeg er så høy som jeg er og vokste veldig fort, i tillegg til høy forbrenning greide jeg ikke legge på meg. Selv om jeg spiste hva jeg ville og spiste mye. Det er litt slitsomt at folk skal plent fortelle deg at du er for tynn og at du må spise når du ikke kan noe for deg. Ikke bare fra andre, men også fra familien. Spesielt mamma. Ironisk nok fortalte hun senere at hun var like tynn da hun var på min alder. Jeg er fortsatt tynn, men ikke så tynn lenger at det blir kommentert så ofte lenger. Vi er litt uheldige her da, for når vi legger på oss så legger det seg mest rundt magen, og det er ikke spesielt sunt. 

  • Like 1
Skrevet
22 timer siden, Marie skrev:

Kommentering på moderering skal egentlig tas på pm, men jeg svarer nå. Fint hvis ytterligere spørsmål tas på pm, så det ikke blir en diskusjon i diskusjonen. :)

Det skyldes rett og slett bare at hvis ingen moderatorer har tid til å rydde før det har gått for lang tid, så glemmes tråden og forblir stengt. Så veldig dumt å risikere stengt tråd egentlig. Men vi gjør det frivillig i fritiden vår, så sånn er det bare dessverre. 

Moderator Marie 

Takk for svar, behøver ingen ytterligere forklaring :) 

Skrevet
14 hours ago, Sprettballen said:

Ang. hvem som kommenterer på vekt og sånt. Jeg har endelig kommet opp i en vekt som gjør at folk har sluttet å fortelle meg hvor tynn jeg er. Jeg var lenge undervektig. Ikke fordi jeg ville, men fordi jeg er så høy som jeg er og vokste veldig fort, i tillegg til høy forbrenning greide jeg ikke legge på meg. Selv om jeg spiste hva jeg ville og spiste mye. Det er litt slitsomt at folk skal plent fortelle deg at du er for tynn og at du må spise når du ikke kan noe for deg. Ikke bare fra andre, men også fra familien. Spesielt mamma. Ironisk nok fortalte hun senere at hun var like tynn da hun var på min alder. Jeg er fortsatt tynn, men ikke så tynn lenger at det blir kommentert så ofte lenger. Vi er litt uheldige her da, for når vi legger på oss så legger det seg mest rundt magen, og det er ikke spesielt sunt. 

Hvor gammel er/var du når det snudde. Spør for en venn osv... :fear:

Skrevet
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Hvor gammel er/var du når det snudde. Spør for en venn osv... :fear:

Mellom 19-20 en gang. Begynte å legge på meg når jeg flytta hjemme i fra :P 

Edit: Jeg gikk fra å være +/- 60 kg. og 186 høy, til nå å være 74kg og like høy. Har ligget ganske stabilt i vekt nå de siste hvert fall 2 årene. 

Skrevet
30 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Hvor gammel er/var du når det snudde. Spør for en venn osv... :fear:

Her var å gå gravid tingen. Tydeligvis litt krisetilstand for kroppen som begynte å lagre for harde livet, kombinert med å være kjempesulten hele tiden i ammeperioden. :lol:

 

Skrevet

Det "hjalp" for meg å være gravid og. Normalvekta mi flytta seg 10 kg opp etter første svangerskapet :) 

Skrevet
21 minutter siden, Marie skrev:

Her var å gå gravid tingen. Tydeligvis litt krisetilstand for kroppen som begynte å lagre for harde livet, kombinert med å være kjempesulten hele tiden i ammeperioden. :lol:

Jepp, regner med det vil hjelpe på her også :P Både mamma og søster har noen kilo ekstra etter at de ploppa ut noen unger. Mamma var ganske stor en periode, men så skaffa de seg hund...jakthund som må ha båndturer og da gikk mange av de overflødige kiloene av gitt. Nå er hun ganske normalvektig tror jeg. 

Skrevet

Oh. Jeg er 1,75 og 53 kg. Så jeg har relativt lyst å gå opp i vekt, for jeg er lei av at folk tar meg på bakrommet og spør om jeg har anoreksi.  Får bare bli preggo ass, enda en god grunn :P 

Skrevet
4 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Oh. Jeg er 1,75 og 53 kg. Så jeg har relativt lyst å gå opp i vekt, for jeg er lei av at folk tar meg på bakrommet og spør om jeg har anoreksi.  Får bare bli preggo ass, enda en god grunn :P 

Det der synes jeg bare er utrolig dårlig gjort. Si du hadde hatt anoreksi, det er ikke noe mer greit å spørre om! Du går ikke rundt og tar folk til side og spør om de har en alvorlig psykisk sykdom liksom. 

Ellers er det vel å spise flere og litt større måltider til dagen(det har jeg aldri vært flink til da...) og putte så mye du kan av fett i :P Aldri velg sukkerfritt eller lettprodukter. Det går også an å få kjøpt proteinpulver du kan ha i maten for å hjelpe til. Jeg har brukt det i maten jeg har laget til brukere som er veldig undervektige. Det smaker ingenting. Putter det i potetstappe, sauser eller lignende. 

Skrevet
Just now, Sprettballen said:

Det der synes jeg bare er utrolig dårlig gjort. Si du hadde hatt anoreksi, det er ikke noe mer greit å spørre om! Du går ikke rundt og tar folk til side og spør om de har en alvorlig psykisk sykdom liksom. 

Ellers er det vel å spise flere og litt større måltider til dagen(det har jeg aldri vært flink til da...) og putte så mye du kan av fett i :P Aldri velg sukkerfritt eller lettprodukter. Det går også an å få kjøpt proteinpulver du kan ha i maten for å hjelpe til. Jeg har brukt det i maten jeg har laget til brukere som er veldig undervektige. Det smaker ingenting. Putter det i potetstappe, sauser eller lignende. 

Ja jeg er relativt hardhuda så jeg orker ikke ta det innover meg, men at folk tar seg sånne friheter er leit.
Kjenner til alle triksa, og gjorde de/gjør de. Men utgjør lite forskjell. Jeg frykter at alt fettet bare setter seg i blodårene og ellers ikke :lol: Kjøper bare helmelk, sæterrømme, aldri lightprodukter. Men det hjelper liksom ikke.

Skrevet
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Ja jeg er relativt hardhuda så jeg orker ikke ta det innover meg, men at folk tar seg sånne friheter er leit.
Kjenner til alle triksa, og gjorde de/gjør de. Men utgjør lite forskjell. Jeg frykter at alt fettet bare setter seg i blodårene og ellers ikke :lol: Kjøper bare helmelk, sæterrømme, aldri lightprodukter. Men det hjelper liksom ikke.

Jeg tenker at det kan være like vondt for folk å være for tynne og ikke greier å gjøre noe med det, som å være for overvektige og ikke får gjort noe med det. Og kommentarer på begge deler kan være like vondt å høre. Man vet jo aldri hvem som ikke bryr seg, bare blir irritert eller hvem som blir veldig leie seg. 

Ang. triks, så har jeg ikke så mye mer å komme med :P Det løste seg liksom av seg selv hos meg. Selv om jeg bare er akkurat innafor normalvektig da. Vet ikke om det er noen medisinske årsaker til at man ikke går opp i vekt? Sånn for min del tenker jeg det var naturlig å slite med å gå opp i vekt når man driver og vokser som ugress :P 

Skrevet
9 minutter siden, Stine skrev:

Jeg synes folk bare skal holde kjeft om andre sitt utseende!

Virkelig! For meg er det helt absurd at folk får seg til å tro at det er greit å kommentere at det ser ut som folk har anoreksi, for eksempel... Jeg hadde en bestefar som ikke tok fem øre for å fortelle meg at jeg så ut som en krigsfange. Morro.

  • Like 3
Skrevet
12 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Virkelig! For meg er det helt absurd at folk får seg til å tro at det er greit å kommentere at det ser ut som folk har anoreksi, for eksempel... Jeg hadde en bestefar som ikke tok fem øre for å fortelle meg at jeg så ut som en krigsfange. Morro.

De fleste(?) i alle fall voksne mennesker kvier seg vel for å påpeke overvekt, andre veien derimot..der er det fritt frem! 

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

De fleste(?) i alle fall voksne mennesker kvier seg vel for å påpeke overvekt, andre veien derimot..der er det fritt frem! 

Jeg håper virkelig folk kvier seg til å uttale seg om overvekt, så mye at de faktisk lar være. Motsatt vei har man fortsatt en lang vei å gå. Det skal ikke være bekvemt å uttale seg om folks utseende. 

Skrevet
Akkurat nå, Emilie skrev:

Jeg håper virkelig folk kvier seg til å uttale seg om overvekt, så mye at de faktisk lar være. Motsatt vei har man fortsatt en lang vei å gå. Det skal ikke være bekvemt å uttale seg om folks utseende. 

Kan jeg spørre om du opplever/har opplevd at voksne kommenterer din vekt? Og da tenker jeg ikke på de aller nærmeste. 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Kan jeg spørre om du opplever/har opplevd at voksne kommenterer din vekt? Og da tenker jeg ikke på de aller nærmeste. 

Ja! 

Skrevet
13 minutter siden, QUEST skrev:

Beklager, det var ikke meningen å være invaderende. Selv ville jeg ikke kommentert vekta til noen med mindre de selv ville snakke om det. 

Det var ikke invaderende mtp hva jeg allerede har delt i denne tråden :lol: Men jeg satt det med et utropstegn fordi det har skjedd mange ganger, fullstendig uoppfordret. 

Skrevet
16 timer siden, Sprettballen skrev:

Det der synes jeg bare er utrolig dårlig gjort. Si du hadde hatt anoreksi, det er ikke noe mer greit å spørre om! Du går ikke rundt og tar folk til side og spør om de har en alvorlig psykisk sykdom liksom. 

Jeg legger huet på blokka, og sier at jeg ikke er helt enig. Med forbehold om hvem som spør og hvordan man gjør det. Man skal selvfølgelig ikke spørre tilfeldige bekjentskaper direkte om sånne ting, men folk man kjenner godt, familie og venner, ikke bare bør man, men skal man, spørre. Man skal bry seg om andre, og det gjør man ikke ved å la folk lide i stillhet. Som med mye annet, så er det mye enklere å svare ja eller nei på direkte spørsmål enn å forme setningene "jeg trenger hjelp", "jeg er syk" eller "jeg har det ikke bra" selv. Er man bekymret for noen, så bør man spørre, rett og slett. Om vedkommende ikke akkurat da klarer å innrømme for seg selv engang at h*n trenger hjelp, så vil det likevel starte en prosess i hodet. Og trenger man faktisk ikke hjelp, bør man være raus nok til å sette pris på at noen bryr seg. Alternativet er langt mindre hyggelig.

Etter at jeg fikk total nedsmelting i fjor, så spurte folk om hvordan det gikk med meg etter at jeg kom hjem fra sykehuset. Jeg bor på en liten plass, og siden jeg ikke ville skjule noe, så visste alle hva som hadde skjedd. Faktisk spør noen ennå, og holder et øye med at jeg fortsatt er så frisk som mulig. Jeg setter ufattelig stor pris på at folk i nærmiljøet mitt bryr seg nok om meg til å passe på at jeg ikke blir like syk igjen. Jeg vil ikke leve i et samfunn der alle bare skal passe sine egne saker, og ikke byr seg om andre. 

  • Like 4
Skrevet
Just now, Lene_S said:

Jeg legger huet på blokka, og sier at jeg ikke er helt enig. Med forbehold om hvem som spør og hvordan man gjør det. Man skal selvfølgelig ikke spørre tilfeldige bekjentskaper direkte om sånne ting, men folk man kjenner godt, familie og venner, ikke bare bør man, men skal man, spørre. Man skal bry seg om andre, og det gjør man ikke ved å la folk lide i stillhet. Som med mye annet, så er det mye enklere å svare ja eller nei på direkte spørsmål enn å forme setningene "jeg trenger hjelp", "jeg er syk" eller "jeg har det ikke bra" selv. Er man bekymret for noen, så bør man spørre, rett og slett. Om vedkommende ikke akkurat da klarer å innrømme for seg selv engang at h*n trenger hjelp, så vil det likevel starte en prosess i hodet. Og trenger man faktisk ikke hjelp, bør man være raus nok til å sette pris på at noen bryr seg. Alternativet er langt mindre hyggelig.

Etter at jeg fikk total nedsmelting i fjor, så spurte folk om hvordan det gikk med meg etter at jeg kom hjem fra sykehuset. Jeg bor på en liten plass, og siden jeg ikke ville skjule noe, så visste alle hva som hadde skjedd. Faktisk spør noen ennå, og holder et øye med at jeg fortsatt er så frisk som mulig. Jeg setter ufattelig stor pris på at folk i nærmiljøet mitt bryr seg nok om meg til å passe på at jeg ikke blir like syk igjen. Jeg vil ikke leve i et samfunn der alle bare skal passe sine egne saker, og ikke byr seg om andre. 

Ja, jeg er enig i at det i enkelte tilfeller bør tas opp. Men da på en ordentlig måte, av rett person og på rett tid og sted.

Jeg har selv "oppdaget" tendenser til anoreksi hos en bekjent, og jeg ble veldig bekymret. Jeg tok det opp med noen som kunne ta det opp med personen selv, noe som ble gjort, og det viste seg at personen var på vei inn i anoreksiens verden. HELDIGVIS tok vedkommende jeg alarmerte tak, og personen fikk hjelp til å komme seg ut av det før det eskalerte. Ingen andre hadde reagert, og personen var i ettertid veldig glad for at noen faktisk sa noe og hjalp dem på vei ut av det.

Nå snakker jeg ikke om folk som er naturlig tynne, men om normalvektige folk som plutselig utvikler et illevarslende spisemønster, blir overdrevent opptatt av hvordan de ser ut og hvor sunt de spiser osv, osv, samtidig som de raser ned til en unaturlig lav vekt.

  • Like 2
Skrevet

Nasjonale prøver

Fikk sjokk av datteras matteoppgave:- Flere jeg har vist den til trodde ikke at det kunne være sant

13 og 14-åringer måtte regne ut hvor mange spensthopp som forbrenner 100 gram melkesjokolade i den nasjonale prøven i regning. Utdanningsdirektoratet får skarp kritikk.

 

Sånn apropos selvbilde og for lavt fokus på fedme, liksom. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...