Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør man om hunden biter grunnet ressursforsvar?


tillien
 Share

Recommended Posts

Dette er pr. dags dato ikke noe problem, men dels av nysgjerrighet og dels for å være forberedt for alle eventualiteter så lurer jeg på hva man gjør om hunden biter deg eller andre, skikkelig, feks i hånden, når den ligger der og gnager på favoritt-snacksen sin?

Selvsagt burde man kanskje ikke vært der i utgangspunktet, og selvsagt kan man forsøke å trene det bort, men uhell skjer jo... Det er om en slik situasjon skulle oppstå, uansett om det skyldes udugelighet eller ikke, jeg lurer på hvordan man håndterer.

Instinktet mitt sier meg at om det er en gang man skulle være hard mot hunden, både fysisk og verbalt så er det da. Da mener jeg ikke slag, spark eller noe som kan utløse smerte, men ren håndtering. Og sint stemme. Dette er ikke metoder som ligger for meg normalt sett, men om uhellet er ute og tennene er godt plassert langt inni hånda di, så ser jeg liksom ikke for meg at å overse det eller å stå med stoisk ro å vente på at hunden roer seg/slipper den blødende hånden for så å belønne er veien å gå heller :D 

Så dere som er drevne i hundefaget? Hvordan tenker man og hva gjør man? Der og da og i tiden etterpå...

PS Dette er vel også relevant om hunden reagerer av andre grunner - enhver hund har vel en grense en plass...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fort man finner ut at hunden KAN ha resursforsvar så forebygger mann. For eks. bein som skal passes på da får den gnage på det når den er helt for seg selv uten at noen kan komme i nærheten til den blir lei og går vekk. Da ville jeg plukket opp beinet og gjemt det. Leker hadde også forsvunnet på samme viset. Altså kun blitt brukt som belønning. Maten hadde kun stått framme 5 min før dem hadde forsvunnet

Og om hunden satte tenner i meg så skjer det så fort at jeg sannsynligvis ikke hadde rukket å si så mye. Ville den holde bittet hadde den fått gjennomgått fra meg. Men jeg hadde forebygd og trent så jeg i størst mulig grad kunne unngå dette.

Men noe er det vanskelig å trene på som mange av mine hunder har passet på meg hvis jeg blir sjekket opp hehe. Dem har da ikke turd og jeg har heller ikke sett det. Hundene har passet på at jeg ikke har sett det men nåde deg du kommer ikke nærmere. De som har gitt det litt tid har så klart fått lov til å komme nærme da. Jeg har prøvd å tenke over er det noe jeg kan se på hunden at den passer på meg men har desverre ikke klart det og ser for meg ut som dem bare bruker øynene da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden biter meg i hånda sånn at jeg blør pga ressursforsvar, da tenker jeg at jeg må ha gjort et eller annet veldig galt, eller så er bikkja klin gæren. De fleste normalt sammenskrudde hunder gir MANGE signaler før de evt biter. Om jeg overser alle de signalene, så har jeg faila rimelig greit. Om bikkja biter sånn helt uten videre, da tenker jeg at den hunden muligens ikke har livets rett.

Hva jeg ville gjort i situasjonen ville nok ha vært ganske instinktivt der og da, dvs få bikkja til å slippe hånden min på den ene eller andre måten. Sannsynligvis ville jeg ha skreket som en stukken gris, og hvis bikkja da fremdeles hadde sittet i hånda mi, ja, da hadde vi nok tatt turen rett til veterinæren når den til slutt slapp taket. Bikkjer som BITER SEG FAST i folk har ikke livets rett i mitt hus. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har blitt markert i hælen en gang av en hund pga ressursforsvar. Den bikkja ble løftet unna og tatt ifra godisen, med en skikkelig glose. 

Jeg har hatt flere hunder som gjerne forsvarer ressursene sine. Men samtlige hunder har likevel lært, uten verken fysisk eller psykisk hard metode, at jeg har rang uansett på hva de har. Men jeg misbruker ikke den saken i det hele tatt. 

Samme gjelder ovenfor andre hunder. Helt greit at de skal passe på mat osv ovenfor andre. Men hvis jeg står der, så er det helt stille uten noe slikt. For jeg skal ikke ha to hunder som smeller fordi jeg gir de godbit ved feks innkalling. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stapper hånda så langt ned i gapet på den som jeg får til mens jeg brøler til den og antageligvis lapper til den med den andre hånda. Eller så nappet jeg til meg hånda i ren refleks før jeg klasker til den med hånda. Ett av to :aww: 

Etterpå, når vi har fått roet oss ned, begynner jeg å trene på å bytte og på en ordentlig slippkommando, og prøver å passe på at vi ikke havner i en sånn situasjon igjen. Om vi så gjør, og jeg er forberedt, så gjør jeg det jeg må med all den ro jeg kan mønstre, med all den selvfølgelighet jeg kan oppdrive, fordi bikkjer er lettlurte suckers som tror deg når hele du forteller den at dette er helt hverdagslig og normalt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare jeg som har lest feil, eller har det ikke vært gjengs oppfatning her inne at man ikke skal lefse til hunden som biter i ressursforsvar fordi man da straffer hunden for å gi tegn til ubehag (som det jo i all sin bedritne prakt trossalt er) - og neste gang vil den føle seg enda mer usikker og dermed enda mer ustabil og prone for angrep? Evt ikke gi noen dempende signaler (som den evt hadde gitt sist) og bare gå rett til attakk?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Er det bare jeg som har lest feil, eller har det ikke vært gjengs oppfatning her inne at man ikke skal lefse til hunden som biter i ressursforsvar fordi man da straffer hunden for å gi tegn til ubehag (som det jo i all sin bedritne prakt trossalt er) - og neste gang vil den føle seg enda mer usikker og dermed enda mer ustabil og prone for angrep? Evt ikke gi noen dempende signaler (som den evt hadde gitt sist) og bare gå rett til attakk?

 

Ja, det var noen slike tanker jeg "fryktet" - at instinktet mitt om å bli voldsom kan virke mot sin hensikt. Det var derfor jeg spurte. Uten at jeg aner om det er noe i akkurat dette.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

5 timer siden, tillien skrev:

Instinktet mitt sier meg at om det er en gang man skulle være hard mot hunden, både fysisk og verbalt så er det da. Da mener jeg ikke slag, spark eller noe som kan utløse smerte, men ren håndtering. Og sint stemme. Dette er ikke metoder som ligger for meg normalt sett, men om uhellet er ute og tennene er godt plassert langt inni hånda di, så ser jeg liksom ikke for meg at å overse det eller å stå med stoisk ro å vente på at hunden roer seg/slipper den blødende hånden for så å belønne er veien å gå heller :D 

Det er det nok ingen som gjør, selv ikke de som trener helt positivt. Det gir ikke mening på noen plan. Man kan ikke regne med at hunden lærer noe særlig i kampens hete. Hunden reagerer på instinkt og er sannsynligvis såpass høyt i stress at læring ikke går inn. Med mindre man går inn med såpass sterk aversiv at hunden blir mer redd for deg. Man gjør det man må for å få hunden til å slippe og så trekker man seg ut av situasjonen og bort fra hunden. 

5 timer siden, tillien skrev:

Så dere som er drevne i hundefaget? Hvordan tenker man og hva gjør man? Der og da og i tiden etterpå...

PS Dette er vel også relevant om hunden reagerer av andre grunner - enhver hund har vel en grense en plass...

Jeg har hatt etpar hunder med ressursforsvar. Bare den første bet meg. Han var en misshandlingscase og hadde ressursforsvar ovenfor mat og liggeplass, pluss han var redd for håndtering. Jeg var ung(yngre) og helt fersk, så jeg så ikke advarslene. Bittene han gav var advarselsbitt. Ikke snakk om å holde fast. I tillegg var han type 4 kg. såh. Husker ikke helt hvordan jeg håndterte det. Tror jeg drev og tok fra han tørrforet mens han spiste eller noe sånt(det syntes han ikke var verdt å forsvare i utgangspunktet). Skikkelig dustete. 

Nr. 2 utviklet lett ressursforsvar mot folk fordi moren min var dust og grafsa i matfatet og truet med å gi det til kattene om bikkja ikke spiste. Hun bet aldri, men glefset i lufta om noen stappa fingrene i maten hennes. Jeg lærte meg signalene etter hvert og ressursforsvaret endte aldri i bitt. Hun fikk alltid ha sine ting i fred og måtte jeg ta fra henne noe gjorde jeg det alltid med å bytte.

Nr. 3. fikk aldri skikkelig utviklet ressursforsvaret sitt mot folk, fordi jeg så det tidlig. Det kom bare fram hos henne når hun fikk noe skikkelig godt og gav tydelige blikksignaler om at hun ville ha tyggesakene sine i fred. Hun gav aldri så mye som et lite knurr en gang. 

Hadde hunden bitt seg fast i hånda mi, så hadde jeg gjort det jeg kunne for å komme løs. Antagelig reagert på smerten og ikke brukt hodet. En hund som hadde glefsa, bitt og sluppet med en gang eller knurret ville jeg trukket meg unna. Jeg har ingen tro på at straff av denne atferden er veien å gå. Så måtte jeg gått i meg selv og tenkt over hva jeg skulle gjøre med dette for å unngå flere hendelser. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg vet at hunden har ressursforsvar så gjør jeg alt jeg kan for å ikke fremprovosere det. Jeg hadde trent på byttelek, alltid byttet alt jeg kunne og aldri latt hunden føle at den må beskytte noe fra meg. Det er enklere sagt enn gjort selvfølgelig.

Men hvis noe hadde skjedd slik at hunden faktisk nappet eller bet så hadde jeg blitt skikkelig sint, men mest på meg selv. Som gikk forbi hundens grenser. Selvfølgelig hadde jeg nok reagert instinktivt og fått vekk hunden og sikkert brølt og sånn, men det hadde hunden ikke lært noen ting av. Jeg hadde aldri straffet hunden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Er det bare jeg som har lest feil, eller har det ikke vært gjengs oppfatning her inne at man ikke skal lefse til hunden som biter i ressursforsvar fordi man da straffer hunden for å gi tegn til ubehag (som det jo i all sin bedritne prakt trossalt er) - og neste gang vil den føle seg enda mer usikker og dermed enda mer ustabil og prone for angrep? Evt ikke gi noen dempende signaler (som den evt hadde gitt sist) og bare gå rett til attakk?

 

Men en hund biter ikke av usikkerhet ved ressursforsvar. Det er forsvar. Trekker man seg unna Da, vil hunden få en løsning og det er derfor da mye større sannsynlighet for at den biter igjen. 

Men igjen, det er ingen som trener eller som oftest havner i slike situasjoner med vilje. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gamle blandingsfrøken kunne få for seg å gå rabiat i fult angrep ovenfor ressurser, alt fra sofa og liggested til mat, fôrtønne og godis. Hvordan reagerte man når bikkja di bruker deg som bitepute? Man fikk den fysisk vekk for å unngå mest mulig skade på en selv, uansett hvor forberedt man var så er det klin umulig å forholde seg så rolig man ønsker... Hvordan reagerer man når bikkja spiser en trådsnelle med nåler i? Man set lang vei etter all byttetrening og kaster seg ned i gapet.

Vi visste det var et problem når vi overtok henne, så vi trente mye på bytting fra første dag, mye godis generelt som ble kastet i forbifart osv, prøvde å gjøre henne så trygg som overhodet mulig og overså det som kunne oversees. I fire år holdt vi på, med god hjelp av kyndige, men det løste seg aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det Tuvane sa.

Jeg har en hund med ressursforsvar. Han har bitt oss til blods, men ikke bitt seg fast i oss. Eneste grunnen til at han bet var at vi ikke så signalene hans, at vi ikke så vårt eget kroppsspråk og at han dermed faktisk ble redd og følte seg truet. Han bet som siste utvei, fordi han følte seg trengt opp i et hjørne. 

Gubben håndterer det fortsatt ganske likt som før. Han blir sint i stemme og kroppsspråk, tårner over hunden og sperrer ham inne i buret dit han som regel løper med det han har stjålet. Er han ikke i buret går gubben etter ham og snakker strengt til ham, hunden løper unna. Hunden forsvarer ALLTID byttet sitt mye hardere mot ham enn mot meg, selv om han ikke lenger biter er det både knurring og glefsing i lufta. Gubben gir ham heller aldri noe i bytte mot det han tar fra ham. 

Jeg holder meg lys og lett i stemmen, og går og henter godis før jeg setter meg ned ved buret. Jeg passer på at jeg ikke blokkererer utgangen, så han ikke føler seg innestengt. Jeg snakker til ham og ber ham slippe, roser ham ved hvert tegn til at han slapper av, og hiver små biter av godis inn i buret. De hiver jeg lenger og lenger vekk fra der gjenstanden ligger. I starten vil han hive seg over godbiten og så superkjapt tilbake til gjenstanden og knurre, så slapper han av litt mer og er ikke like kjapp tilbake til det stjålne. Til slutt kan jeg bare strekke hånda inn, ta ut gjenstanden uten knurring eller forsvar, gi ham masse ros og godis, og så er vi like gode venner etterpå.

Får han derimot tak i noe farlig bare tar jeg det som om det er den mest naturlige ting i verden om jeg så må bende opp kjevene hans, men jeg passer likevel på at jeg ikke viser sinne eller blir brå/hard i bevegelsene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heldigvis ikke hatt hunder med bytteforsvar/matforsvar i heimen - om det er pga at hundene IKKE har hatt slikt i seg, eller om det er jeg som har vært så O store leder og ikke trigget slik adferd, skal vel være usagt (jeg har vel mest trua på det første :aww:).

Dersom jeg hadde fått hund med bytteforsvar i hus, så ville jeg antakelig vis ikke gjort stort dersom hunden beit meg pga dette i starten. Da hadde jeg vært nødt til å tenke på hvordan jeg kunne forebygge videre utvikling av denne adferden og hvordan jeg skulle håndtert hunden uten å trigge flere slike situasjoner. 

Første bud er jo å ALDRI ta maten fra hunden når hunden spiser - eller har fått tak i noe den spiser på (såfremt det ikke er noe farlig den tygger på - da berger man det som berges kan, uavhengig av om hunden kan komme til å bite). Man kan heller, mens hunden spiser, gå bort og legge flere godiser i matskåla til hunden. Det vil gi hunden mer positive assosiasjoner til at det kommer mennesker bort når den står og spiser. 

Andre bud er å trene byttetrening. Bytt med noe som hunden synes er ENDA bedre/kulere enn det den har. Jeg VET ikke om dette hjelper mye på ressursforsvar, men det er alltid greit å ha lært hunden at det går an å gi fra seg et bytte (det være seg gjenstander eller mat). 

Tredje bud er å ikke la leker, tyggebein eller annet som hunden kan finne på å forsvare, ligge framme. Det er dermed EIER som styrer NÅR hunden skal få kose seg, ikke hunden. Men når hunden først får spise/tygge, så skal den få være i fred. 

... tenker jeg da... :) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hunder med ressursforsvar ovenfor folk, samtlige hunder i mitt hus har latt meg ta ting fra dem uten å bite, og jeg er ganske sikker på at det er fordi jeg håndterer det riktig fra begynnelsen av. Når du står i en situasjon der bikkja biter deg, det er ikke da du trener eller forebygger. De får seg et klask fordi det ikke er lov å bite meg, og fordi at det å trekke seg unna eller backe ut av situasjonen gjør problemet større, ikke mindre. 

Men det viktige her var at jeg slo hunden om den prøvde å bite meg, det er klart. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det viktige her er å forstå hva som er riktig eller galt å gjøre, derfor stiller man spørsmål når man lurer.

3 hours ago, Krutsi said:

Men en hund biter ikke av usikkerhet ved ressursforsvar. Det er forsvar. Trekker man seg unna Da, vil hunden få en løsning og det er derfor da mye større sannsynlighet for at den biter igjen. 

Men igjen, det er ingen som trener eller som oftest havner i slike situasjoner med vilje. 

Er dette 100% av tilfellene? Eller kan ressursforsvar komme i spann med annen elendig mentalitet? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som mener at her ville dere tatt tak i hunden, lappet til den, satt den skikkelig på plass fysisk osv (ikke som en refleksreaksjon på å bli bitt, men for å straffe hunden) hva mener dere hunden skulle lære av det? Dere har jo antageligvis nettopp bekreftet ikke bare må hunden faktisk passe på ressursen sin, ikke bare truer du den med å ta fra den (slik hunden opplever det) men den får bank også?

3 hours ago, Krutsi said:

Men en hund biter ikke av usikkerhet ved ressursforsvar. Det er forsvar. Trekker man seg unna Da, vil hunden få en løsning og det er derfor da mye større sannsynlighet for at den biter igjen. 

Men igjen, det er ingen som trener eller som oftest havner i slike situasjoner med vilje. 

Det er jo en utrygghet på at den får ha tingene sine i fred og at du respekterer hunden. Jeg ville ikke vært skrekkelig bekymret for å få en hund som biter folk i hytt og pine for å få viljen sin om den én gang opplever at man trekker seg unna fordi den biter. Eller mener du at hvis man blir stående over hunden, straffer den, eller tar fra den det den forsvarer, at det er mindre sannsynlig at den biter neste gang?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Nei, det viktige her er å forstå hva som er riktig eller galt å gjøre, derfor stiller man spørsmål når man lurer.

Er dette 100% av tilfellene? Eller kan ressursforsvar komme i spann med annen elendig mentalitet? 

Både ja og nei. En hund kan vær usikker og velge å bite fordi han må skryte på seg pondus. Men han biter ikke personen fordi han er usikker, den biter for å forsvare ressursen sin. Du ser forskjellen? 

Men en rævva hund vil komme med slike ting oftere enn andre, for rævva hunder er ikke bestandig like rasjonell.. 

Og all erfaring tilsier at jo oftere en hund får løsning på dette ved å "skremme" bort folk, jo større pondus får de og neste gang starter de med det som funket. 

Det handler ikke om lederskap det jeg snakker om, men om læring. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke peiling, men vil bare si litt hva jeg tenker om dette.

Jeg tror ingen hunder er slemme. Og ingen hunder biter uten grunn, med mindre de er spinnhakkagale. Altså skikkelig skikkelig ustabile. Men la oss ikke snakke om de. De andre hundene de har et språk vi er avhengig av å lese for å forstå hunden sånn noenlunde. Og vi har lært at knurrer hunden så sier den "pass deg, kom deg vekk". Og som regel er det fordi den er redd, eller har det vondt, eller synes du er skikkelig ubehagelig. Og i senere tid har vi lært at knurring er kjempeviktig del av språket og at det i alle fall bør straffes, for da kan hunden hoppe over si fra med å knurre og gå over til å bite. Og hvis hunden har ressursforsvar så vil mange knurre når man nærmer seg leken dens, eller plassen eller personen dens. Men knurring er ofte ikke skummelt nok for oss og vi tar tingen likevel. Så hvis hunden skal fortsette å ha tingen sin må den gå hardere til verks. Og bite.

Jeg aner ikke om dårlig mentalitet og ressursforsvar har en sammenheng, men for meg blir det å straffe ressursforsvar ganske likt det å straffe en hund som er redd eller har det vondt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Dere som mener at her ville dere tatt tak i hunden, lappet til den, satt den skikkelig på plass fysisk osv (ikke som en refleksreaksjon på å bli bitt, men for å straffe hunden) hva mener dere hunden skulle lære av det? Dere har jo antageligvis nettopp bekreftet ikke bare må hunden faktisk passe på ressursen sin, ikke bare truer du den med å ta fra den (slik hunden opplever det) men den får bank også?

Det er jo en utrygghet på at den får ha tingene sine i fred og at du respekterer hunden. Jeg ville ikke vært skrekkelig bekymret for å få en hund som biter folk i hytt og pine for å få viljen sin om den én gang opplever at man trekker seg unna fordi den biter. Eller mener du at hvis man blir stående over hunden, straffer den, eller tar fra den det den forsvarer, at det er mindre sannsynlig at den biter neste gang?

Jeg mener ikke at man skal stå over en hund uansett. Det utfordrer som oftest dominanse i enkelte raser og det er i utgangspunktet ikke en sak i slike problemer. 

Men la oss ta et eksempel. Vi gir hunden min som har et tiltenkt stort ressursforsvar et griseøret. Hunden løper og legger seg på teppet foran verandadøra. Jeg har i utgangspunktet ikke tenkt å ut den døra, men av en eller annen grunn må jeg ut 3 minutter etterpå. Når jeg nærmer meg og ber hunden om å gå vekk, så begynner knurringa. Vi snakke skikkelig drit og dra knurring. Så hva gjør Du? Du må ut på verandaen. Trekke seg unna er jo et alternativ, men da har man jo egentlig bare unngått problemet. Jeg lever i en verden der jeg vil løse mine problemer.

Så jeg hadde tatt opp kampen. Jeg hadde gått hardere på å flytte seg, jagd hunden psykisk unna og evt putta den inn på hunderommet. For slik atferd er absolutt ikke lov. Ferdig snakka! 

Man er ikke nødt å stå over Hunden, denge han fysisk og ta alfarulla bare fordi man setter den før en og gir hunden konsekvens. 

Det er nyanser i vårt språk. Man kan faktisk sette på plass folk uten å slå se, heve stemmen eller være stygg. Det kan man faktisk med hund også.. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt av poenget er at dette er et problem du ikke løser der og da, uansett hvordan du håndterer den gitte situasjonen. Jeg ville nok kastet en neve godbiter eller noe som er bedre enn griseøre litt unna døra i det gitte tilfellet. Problemet løser jeg senere, over tid, med trening.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Smartingen skrev:

Jeg har ikke peiling, men vil bare si litt hva jeg tenker om dette.

Jeg tror ingen hunder er slemme. Og ingen hunder biter uten grunn, med mindre de er spinnhakkagale. Altså skikkelig skikkelig ustabile. Men la oss ikke snakke om de. De andre hundene de har et språk vi er avhengig av å lese for å forstå hunden sånn noenlunde. Og vi har lært at knurrer hunden så sier den "pass deg, kom deg vekk". Og som regel er det fordi den er redd, eller har det vondt, eller synes du er skikkelig ubehagelig. Og i senere tid har vi lært at knurring er kjempeviktig del av språket og at det i alle fall bør straffes, for da kan hunden hoppe over si fra med å knurre og gå over til å bite. Og hvis hunden har ressursforsvar så vil mange knurre når man nærmer seg leken dens, eller plassen eller personen dens. Men knurring er ofte ikke skummelt nok for oss og vi tar tingen likevel. Så hvis hunden skal fortsette å ha tingen sin må den gå hardere til verks. Og bite.

Jeg aner ikke om dårlig mentalitet og ressursforsvar har en sammenheng, men for meg blir det å straffe ressursforsvar ganske likt det å straffe en hund som er redd eller har det vondt.

Men du forutsetter at hunden reagerer rasjonelt og med stigende tegn. 

Jeg har hatt en hund som gikk logrende ifra ene øyeblikket til potensielt bitt på få sekunder hvis hun tolket noe som fare. Hun var egentlig ikke dårlig mentalt, men mye forsvar blant annet. 

Men man kan kanskje heller lære hundene alternativer. Feks hvis min hund knurrer på meg, så ber jeg hunden om å gå unna. Jeg skal ikke trenge å flytte meg, hunden kan trekke seg unna hvis den ikke liker what ever. 

Igjen ingenting om lederskap, men om læring og hvordan jeg vil at en hund skal håndtere situasjoner. Feks sitt istedenfor utaggering i møtesiuasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Litt av poenget er at dette er et problem du ikke løser der og da, uansett hvordan du håndterer den gitte situasjonen. Jeg ville nok kastet en neve godbiter eller noe som er bedre enn griseøre litt unna døra i det gitte tilfellet. Problemet løser jeg senere, over tid, med trening.

Men hvorfor skal man øve seg i hjel på ting hele tiden og evt befeste problemet enda mer? 

At jeg vet hundene om å gå vekk hvis de ikke oppfører seg godt nok, har vært en like god løsning på problemet som mye annet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Krutsi said:

Det er nyanser i vårt språk. Man kan faktisk sette på plass folk uten å slå se, heve stemmen eller være stygg. Det kan man faktisk med hund også.. 

OK, hva innebærer det? Beklager misforståelsen, men disse to innleggene var litt tvetydige, siden dere virker så enige. Men det jeg leser nedenfor er det direkte motsatte av det du sier. Så forklar gjerne i detalj hvordan man setter en hund på plass med så stor pondus at det har den ønskede effekten, for jeg hakke peil :) 

11 hours ago, Pringlen said:

Snakker nok om en litt annen reaksjon og følge enn å snakke litt til bikkja, ja...

 

9 hours ago, 2ne said:

Jeg stapper hånda så langt ned i gapet på den som jeg får til mens jeg brøler til den og antageligvis lapper til den med den andre hånda. Eller så nappet jeg til meg hånda i ren refleks før jeg klasker til den med hånda. Ett av to :aww:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

OK, hva innebærer det? Beklager misforståelsen, men disse to innleggene var litt tvetydige, siden dere virker så enige. Men det jeg leser nedenfor er det direkte motsatte av det du sier. Så forklar gjerne i detalj hvordan man setter en hund på plass med så stor pondus at det har den ønskede effekten, for jeg hakke peil :) 

 

 

Jeg kan bare snakke for meg selv. Jeg har fysisk tatt i en hund flere gang jeg, for hvis det er det situasjonen krever. Men jeg starter jo ikke der. Blir jeg bitt så tar jeg tak i hunden for å stoppe videre mulighet. 

Men i noen av mindre andre innlegg skriver jeg hvordan jeg håndterer feks en knurrer. 

Men at en hund biter er som en person begynner å slå på deg, skikkelig. Det er ikke da du finner frem pedagogen i deg for å fortelle at du skjønner at han er sint, men han burde kanskje.....

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...