Gå til innhold
Hundesonen.no

Om jenter og sånn..


QUEST
 Share

Recommended Posts

http://www.adressa.no/meninger/ordetfritt/2017/09/08/Jeg-er-invitert-på-jentelunsj-jentetur-jentefrokost-og-for-meg-blir-det-et-steg-tilbake.-Vi-tar-ikke-jentelunsj-kl.-12-vi-tar-lunsj-15277460.ece

 

Selv syns jeg det er direkte tåpelig å kalle voksne kvinner 'jenter'. Det er  en infantilisering som i alle fall ikke gavner kvinner, med mindre man ønsker å fremstå som litt hjelpeløs, råsa fjortis.,

Hva tenker sonens kvinner om å kalle voksne ( over 18 ) kvinner for jenter? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Serr?

 

Blir ikke nødvendigvis kvinne av å fylle 18 og komme inn på NTNU. 

Det er sånne ting som f.eks en bachelor som gjør gutter til menn og jenter til kvinner. 

Det er minst like ille om ikke verre når avisene skriver f.eks mann 19 dreit seg ut i fylla. Du er ikke mann da vet du. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på jentekveld på bygvare her i kommunen og ble i grunnen bare iritert. Dem tok jo bare for seg stæsj og hvilken farge som er moderne. Jeg gikk før halvgått løp. Skal jeg på en jente kveld på en byggvare så trenger jeg informasjon om verktøy og hva en trenger for det forskjellige og sant men neida. 

Men vet at er det naf som har arrangert jente kveld i forhold til å kunne mekke litt på bilen selv og det setter jeg pris å de jente kveldene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del foretrekker kjerring-begrepet :lol: 
Jeg drar på kjerring-tur, driver med kjerring-camping (når det involverer telt, så har man diger madrass, skikkelig dyne og varmovn i teltet) - og siden jeg ER kjerring, så kjører jeg også som ei kjerring! 

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, man har jo feks et program som heter gutta på tur... Hvor gamle er de nå igjen?

At man bruker jenter/gutter, om folk som strengt tatt er mer kjærringer og gubber, det er helt ok. Derimot synes jeg konseptet med "jentearrangement" (jentejakt, jentetur, jente ditt og datt) er skikkelig teit...

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Pringlen skrev:

Tja, man har jo feks et program som heter gutta på tur... Hvor gamle er de nå igjen?

At man bruker jenter/gutter, om folk som strengt tatt er mer kjærringer og gubber, det er helt ok. Derimot synes jeg konseptet med "jentearrangement" (jentejakt, jentetur, jente ditt og datt) er skikkelig teit...

Syns begrepet 'gutter' om halvgamle mannfolk er like dumt.. Men hva slags syn på kvinner formidler man, når man kaller godt voksne kvinner/damer/kjerringer for jenter? 'Jente' forbinder jeg med litt tåpelige fjortiser, sånne som bare er opptatt av sminke og mote..  Men det skal i sannhetens navn sies at det later til at en hel del damer aldri kommer ut av den perioden.. :P

Det snakkes jo så mye om at kvinner må taes på alvor og likebehandles med menn, da tror jeg ikke begrepet 'jente' er det beste , hvis man ønsker å bli tatt seriøst. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

who the fåkk cares?

La oss gjerne utvide begrepet, hva skal man si på engelsk? Jeg kaller mannen min "my boy". Han er 31 år. Stakkars han, men jeg synes det høres tard ut å si "my man". Høres ut som jeg snakker om en kompis. MAH MAAAAN! Og hva med på tysk? Hva med norsk? Hva med å bare la folk si det de vil og ikke la seg krenke på vegne av andre... :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

who the fåkk cares?

La oss gjerne utvide begrepet, hva skal man si på engelsk? Jeg kaller mannen min "my boy". Han er 31 år. Stakkars han, men jeg synes det høres tard ut å si "my man". Høres ut som jeg snakker om en kompis. MAH MAAAAN! Og hva med på tysk? Hva med norsk? Hva med å bare la folk si det de vil og ikke la seg krenke på vegne av andre... :|

Øhm..my boy får meg til å tenke på en sønn..ikke en partner..:D

 Men by all means, folk må få lov å kalle seg det de vil, jeg tenkte litt mer på hva slags signaler det sender ut.( og nå tenker jeg altså på jente/gutt begrepet)  :) Menne..så er det litt morsomt med kontaktannonset der det står omtrent følgende;  'Jente på 50 søker leken gutt på samme alder'  Atte hva ? Er det en eller annen snodig. fetisj det er snakk om, eller noe helt annet? :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Øhm..my boy får meg til å tenke på en sønn..ikke en partner..:D

Men det er vel cluet, det er forskjellig for oss alle. Det er jo revnende likegyldig for meg om du synes det er rart, for meg er det riktig. Ferdig snakka. Life goes on, og ingen er krenka :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Men det er vel cluet, det er forskjellig for oss alle. Det er jo revnende likegyldig for meg om du synes det er rart, for meg er det riktig. Ferdig snakka. Life goes on, og ingen er krenka :P 

Nå var jo ikke dette ment som en sånn ' værsego bli krenka 'tråd heller :) Peace :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, lijenta skrev:

 

Jeg var på jentekveld på bygvare her i kommunen og ble i grunnen bare iritert. Dem tok jo bare for seg stæsj og hvilken farge som er moderne. Jeg gikk før halvgått løp. Skal jeg på en jente kveld på en byggvare så trenger jeg informasjon om verktøy og hva en trenger for det forskjellige og sant men neida. 

 

 

Nettopp derfor reagerer jeg på sånne arrangemang. Er det en selvfølge at damer er mindre 'vettuge' når det kommer til verktøy f.eks? Er de mest opptatt av fargen på hammeren og hvilke farger som er in for øyeblikket? Burde de ikke arrangere 'homofile menn' kveld også ? For det er jo opplest og vedtatt at homofile menn er bare opptatt av stæsj og dill vel? Verktøy og sånt har de vel ikke greie på? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Nettopp derfor reagerer jeg på sånne arrangemang. Er det en selvfølge at damer er mindre 'vettuge' når det kommer til verktøy f.eks? Er de mest opptatt av fargen på hammeren og hvilke farger som er in for øyeblikket? Burde de ikke arrangere 'homofile menn' kveld også ? For det er jo opplest og vedtatt at homofile menn er bare opptatt av stæsj og dill vel? Verktøy og sånt har de vel ikke greie på? 

Ja en kan jo ta statestikken vi blir flere og flere som er aleneboere og da må vi ta mye av oppussingen selv for å få råd til p vedlikeholde boligene og få det bra. Jeg trenger heller da en boost for å gå i gang. Selv det å tapetsere eller male har endret seg siden jeg begynte å pusse opp. Greit da å bli informert om hvordan du kan gjøre ting på en enkel måte og ja en blir da tent til å bruke mer penger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, simira skrev:

Jeg har ikke noe mot å bruke gutter og jenter, men konseptet som beskrives i innlegget i linken beskriver veldig godt mye av mine følelser som jente på IT-fag. Jeg var heller aldri på noen jentegrupper der... (men lærte å programmere lell, gitt).

Enig her. 

For min del er også en slik inndeling fullstendig irrelevant. Jeg bryr meg ikke om hvilke kjønn folk er, og det overrasker meg at ikke fler syns det er uvesentlig. Blir litt overrasket over at folk bruker uttrykk som "guttetur" og "jentetur", fremfor bare "vennetur". :P

 

I dagligtale bruker jeg jenter og gutter også om voksne personer, særlig når jeg omtaler venner. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
6 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Jeg bryr meg ikke om hvilke kjønn folk er, og det overrasker meg at ikke fler syns det er uvesentlig.

I do  :D

Jeg har ikke merka noe til noe som kan ligne på organiserte jentegrupper på ingeniørstudiet her. Tvertimot, likevel finner de hverandre og når de i utgangspunktet er i mindretall blir det ujevnt i gruppearbeid. Bare for å nevne en konsekvens.

Jeg har og en fritidssyssel hvor jentene er i mindretall, der og finner de hverandre og de ønsker selv å gjøre sin greie fordi de ikke helt henger med gutta. Det er synd for det suger å henge med gutta i lengden. 

Her er det nok litt selvforskyldt selvom det ikke er organisert. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Media sin bruk av jenteomgrepet på ein måte som infantiliserar kvinner er ikkje noko nytt, og for eit par år sidan var det skrive ei sak om nett det her på Sunnmøre.

Dette var i kjølvatnet  av ein redningsaksjon av ei ung skada kvinne i fylgje med to andre kvinner. Det vart ekstra påfallande då det nett hadde vore ikkje mindre enn to saker med nestenulykker knytt til skred, der det var menn som var involvert, og formuleringane brukt var av ein heilt annan karakter. Det høyrer med til historia at den råka kvinna var kompetent på det ho dreiv med, og rett og slett hadde vore sjit uheldig. Ho sklei og knakk ribbein og skada ei lunge. Det hjøyrer med til historia at det i dei andre tilfella var snakk om menn som tok gjorde vegval i skredterreng som ikkj var innafor. Likevel...framstod historiene som det stikk motsette.

Dette utløyste harme monge stader, og det var ei stund eit heitt tema. Synes å hugse at både politi og avis fekk ein jobb å gjere med omsyn til korleis dei omtala saker .

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Seriøst, er det virkelig såå arlig å bli kalt jente? Jeg bruker det hele tiden. F.eks. nå jeg informerer om at jeg har kone, sier jeg at jeg er gift med ei jente. Dame er for meg en pen og pyntelig, veldig voksen, person, "damete", liksom. Kvinne, vel, i og med at kona jevnlig får høre ting som "mamma, hvorfor har den mannen pupper?", så føles det helt feil. Kaller henne gjerne kjerring, men det høres liksom snålt ut å si at jeg er gift med ei kjerring. Så da blir jente det alternativet som står igjen. Bruker det også gjerne i andre sammenhenger, om folk i alle aldere. Alt etter som det passer, noen er liksom bare damer, og da bruker jeg det, men jeg synes "kvinne" høres så formelt og høytidelig ut, at det bruker jeg sjelden. 

Jeg ser heller ikke at det gjøres noen stor forskjell på kjønn. De fleste jeg kjenner kaller gjerne mannfolk for gutter, og jeg gjør det masse selv. Om folk i alle aldere. Jeg føler at "jente" og "gutt" er mer familiært, koseligere, på en måte, nesten som et kjælenavn. Jeg bruker det mest om folk jeg kjenner, men uansett føler jeg det veldig feil å bruke mann og kvinne om folk under tredve. Mulig det er sjåvinistisk, men det er ekstra feil å bruke "kvinne" om en 20-åring, enn å bruke "mann". Ikke fordi jeg vil infantelisere noen, men antakelig fordi menn er så mye mer synlig voksne enn kvinner, skjegg og dypere stemme er mye tydeligere. Uansett skjønner jeg ikke hvorfor det er så negativt å bli kalt jente, selv i godt voksen alder. Jeg er som @Mud, og å bli kalt jente passer godt til hvordan jeg føler meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...