Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny runde i retten- politiet vil avlive Bob


QUEST
 Share

Recommended Posts

1 time siden, Woola skrev:

Å sammenligne barn og hund blir bare dumt.

Uansett hvor mye folk måtte ønsket det så ville ikke mitt barn blitt hverken avlivd eller omplassert dersom han løp bort til noen og bet dem til blods.

Man kommer overhodet ingen vei med slike søkte sammenligninger. Barn er barn og hund er hund og de har (heldigvis) ikke samme rettsvern heller 

 

59 minutter siden, 2ne skrev:

Barn og hund er ikke det samme. Tenk å måtte skrive det på et hundeforum. Vi vil ikke sammenligne hund og barn, hund kommer ikke noe godt ut av den sammenligninga, samme hvor irriterende dere syns unger er. 

Nei, barn og hund er ikke det samme. Men nå skriver jo spot at det er opplevelsen av å bli truet som er viktig her, ikke om det faktisk er reellt eller ikke. Så da kan vi jo ta et annet eksempel. Hvis jeg går tur og det kommer en gjeng med innvandrer ungdommer mot meg som hoier og roper, da må det vel være innafor å ringe til politiet, slik at de kan komme å anholde dem? Siden jeg opplever situasjonen som truende? For det er vel opplevelsen av å føle seg truet som er i fokus her, ikke hva eller hvem som er truende? Skal ikke min opplevelse taes på alvor, hvis det ikke er en hund som oppfattes som truende? Nå kan det jo være at hoingen og ropingen kom av at de med stor iver diskuterte fotball men det vet jeg jo ikke,siden jeg ikke forstår et ord av språket. 

Poenget er altså at hvis det skal være nok å bli dømt på det grunnlag at noen opplever noe som truende, så må det i sannhet være likt  for alle og alle som opplever å føle seg truet må taes på alvor, uansett hvem eller hva det er som oppleves som truende. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 119
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er jo det som er HELE poenget. Om jeg går tur med hunden min og han får et "tulltak" og løper et par runder rundt meg selv i bånd før jeg får samlet han, så ser han jo passe vill og gærn ut. Om no

Jeg har ikke noe imot unger jeg, det var en sarkastisk post som reflekterte litt over det som ble skrevet i posten jeg quotet. Verken unger eller hunder har man 100% kontroll over, og folk flest,

Ah..så hvis jeg føler meg truet av noen, enten dette er særlig reellt eller ikke, så kan jeg med god samvittighet uskadeligjøre dem? Siden jeg opplever at jeg blir truet? For jeg regner med at det ikk

Akkurat nå, 2ne skrev:

Okay, @QUEST, du vinner. Mennesker og dyr er helt likt. 

Det er overhodet ikke snakk om å 'vinne' noe her men hva slags implikasjoner en slik rettspraksis kan føre med seg. Skremmende spør du meg, hvis alt som skal til er at noen opplever å føle seg truet, om det er reellt eller ikke. Jeg vet f,eks om folk som er så livredde for katter, at de går store omveier skulle de se en katt og jeg kjenner også folk som er livredde for måker og duer. Siden begge disse gruppene opplever å føle seg truet, bør vi straks innføre båndtvang på katter og skyte ned alt av måker og duer i nærheten av bebyggelse? 

Det er også dessverre slik at en del med overlegg utnytter slike lovverk.. Man har jo f.eks anti-røykerne som hyler opp om allergi hvis de ser noen som røyker i nærheten av en butikk men som uten problemer kan sitte sammen med røykere på fest.. Du har de som er så 'allergiske' at de ikke tolerer hund i det offentlige rom omtrent men som helt fint kan oppholde seg i hjem med hund/katt, bare de slipper å ha dyrene innpå seg, eller utrolig nok så poster de bilder fra gårdsbesøk på fb( alt mulig av dyr der..også hund..) Du har de som hyler opp om bil på tomgang( under 5 minutter) fordi de ikke tåler forurensing..og som er så parfymerte at det kan svimeslå en hest..

Så et slikt lovverk der det er nok å oppleve å føle seg truet, vil være rene gavepakken med stor G for alle de som ikke liker ditt eller datt. :no:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Det er overhodet ikke snakk om å 'vinne' noe her men hva slags implikasjoner en slik rettspraksis kan føre med seg. Skremmende spør du meg, hvis alt som skal til er at noen opplever å føle seg truet, om det er reellt eller ikke. Jeg vet f,eks om folk som er så livredde for katter, at de går store omveier skulle de se en katt og jeg kjenner også folk som er livredde for måker og duer. Siden begge disse gruppene opplever å føle seg truet, bør vi straks innføre båndtvang på katter og skyte ned alt av måker og duer i nærheten av bebyggelse? 

Det er også dessverre slik at en del med overlegg utnytter slike lovverk.. Man har jo f.eks anti-røykerne som hyler opp om allergi hvis de ser noen som røyker i nærheten av en butikk men som uten problemer kan sitte sammen med røykere på fest.. Du har de som er så 'allergiske' at de ikke tolerer hund i det offentlige rom omtrent men som helt fint kan oppholde seg i hjem med hund/katt, bare de slipper å ha dyrene innpå seg, eller utrolig nok så poster de bilder fra gårdsbesøk på fb( alt mulig av dyr der..også hund..) Du har de som hyler opp om bil på tomgang( under 5 minutter) fordi de ikke tåler forurensing..og som er så parfymerte at det kan svimeslå en hest..

Så et slikt lovverk der det er nok å oppleve å føle seg truet, vil være rene gavepakken med stor G for alle de som ikke liker ditt eller datt. :no:

Som jeg dekket for to sider siden i dette innlegget: 

13 hours ago, 2ne said:

Det var folk som gikk i bue rundt en 36.5 cm høy mellompuddel på Oslo S i går, og hun bare sto der, hun prøvde ikke å ta kontakt med folk eller viste noen interesse for de som gikk forbi. De opplevde henne som skremmende. Ja, jeg syns egentlig det spiller en rolle om hunden mener å true eller skade. 

Det har vært snakk om å forby hunder rundt en av Ullensakers (min forrige hjem-kommune) bedre turområder fordi folk er redd hunder. Kompromisset er helårs båndtvang. Ja, det spiller en rolle om hunden mener å true eller skade. 

Jeg har fått kjeft for å ha min tervueren løs, hun satt på plass ved meg, på andre siden av veien av mennesket som passerte oss, for hun syns det var skremmende med løse hunder på skogstur. Ja, det spiller en rolle om hunden mener å true eller skade. 

Det klarte jeg helt uten å si noe om at jeg ikke liker drittunger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, Woola said:

Å sammenligne barn og hund blir bare dumt.

Uansett hvor mye folk måtte ønsket det så ville ikke mitt barn blitt hverken avlivd eller omplassert dersom han løp bort til noen og bet dem til blods.

Man kommer overhodet ingen vei med slike søkte sammenligninger. Barn er barn og hund er hund og de har (heldigvis) ikke samme rettsvern heller 

 

7 hours ago, 2ne said:

Barn og hund er ikke det samme. Tenk å måtte skrive det på et hundeforum. Vi vil ikke sammenligne hund og barn, hund kommer ikke noe godt ut av den sammenligninga, samme hvor irriterende dere syns unger er. 

Jeg har ikke noe imot unger jeg, det var en sarkastisk post som reflekterte litt over det som ble skrevet i posten jeg quotet.

Verken unger eller hunder har man 100% kontroll over, og folk flest, enten de har hunder eller barn eller begge deler, gjør som regel så godt de kan for å unngå at de er til irritasjon for omgivelsene.

Folk er redde for så absurd mye rart, at om samfunnet skal ta hensyn til alle disse redslene, så vil det ikke gå rundt. Ingen dør om en hund kommer løpende bort, ingen dør av en unge som skriker, men jeg skjønner at begge deler kan være irriterende.

At man skal kunne avlive en hund på så snevert grunnlag er rimelig sprøtt; det er tatt flere tester av hunden og den viser ingen tegn til å være en farlig hund på noe vis. Dvs en type hund som de aller fleste av oss har, en ufarlig, men potensielt skremmende hund. Og er da hunden uoppdragen eller man mister kontrollen (hunden rømmer ol), så kan man plutselig risikere at hunden blir avlivet, uten at den faktisk har gjort noe.

Jeg er den første til å innrømme at min hund har løpt bort til folk i skogen og bjeffet på dem, og da er det bare å legge seg langflat og beklage så mye, mens man duknakket går hjem og øver på innkalling. Jeg skjønner at det er dritskummelt å bli bjeffet på av en stor, hårete, mørk schäfer, men FARLIG er det ikke (med mindre hunden er mannevond, men det er de færreste hunder). De fleste har slike uhell med hundene sine en eller flere ganger i løpet av et hundeliv, og er man uheldig, så kan det medføre at hunden blir avlivet. Ikke fordi den gjorde noen noe, men fordi at folk ble SKREMT.

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

13 minutes ago, Tuvane said:

Jeg har ikke noe imot unger jeg, det var en sarkastisk post som reflekterte litt over det som ble skrevet i posten jeg quotet.

Godt du presiserte det, jeg sliter med å forstå sarkasme. 

Quote

Verken unger eller hunder har man 100% kontroll over, og folk flest, enten de har hunder eller barn eller begge deler, gjør som regel så godt de kan for å unngå at de er til irritasjon for omgivelsene.

Det er forskjell på "irritasjon" og "redsel" eller "fobi". 

Quote

Folk er redde for så absurd mye rart, at om samfunnet skal ta hensyn til alle disse redslene, så vil det ikke gå rundt. Ingen dør om en hund kommer løpende bort, ingen dør av en unge som skriker, men jeg skjønner at begge deler kan være irriterende.

Mulig at det er en lite kjent fobi jeg ikke har hørt om, men hvor mange er det egentlig som er panisk redd unger? 

Quote

At man skal kunne avlive en hund på så snevert grunnlag er rimelig sprøtt; det er tatt flere tester av hunden og den viser ingen tegn til å være en farlig hund på noe vis. Dvs en type hund som de aller fleste av oss har, en ufarlig, men potensielt skremmende hund. Og er da hunden uoppdragen eller man mister kontrollen (hunden rømmer ol), så kan man plutselig risikere at hunden blir avlivet, uten at den faktisk har gjort noe.

Jeg har ikke sagt meg uenig i det, hvilket jeg påpekte til Quest for bare litt siden. 

Quote

Jeg er den første til å innrømme at min hund har løpt bort til folk i skogen og bjeffet på dem, og da er det bare å legge seg langflat og beklage så mye, mens man duknakket går hjem og øver på innkalling. Jeg skjønner at det er dritskummelt å bli bjeffet på av en stor, hårete, mørk schäfer, men FARLIG er det ikke (med mindre hunden er mannevond, men det er de færreste hunder). De fleste har slike uhell med hundene sine en eller flere ganger i løpet av et hundeliv, og er man uheldig, så kan det medføre at hunden blir avlivet. Ikke fordi den gjorde noen noe, men fordi at folk ble SKREMT.

Og jeg er den første til å innrømme at om en hund hadde hoppet opp i barnevogna mi den gangen jeg hadde en sånn en, så hadde jeg blitt rasende. Jeg hadde også blitt rasende om en fremmed hund dro med seg en benk for å bite i buksebeinet mitt - helt uavhengig av skader på meg eller tøy. 

En hund er fortsatt en hund, og det kan ikke sammenlignes med barn, samme hvor irriterende snørrunger er. Det gagner ikke hundesaken at hundefolk ikke klarer å skille på de to artene, det bare fremstiller hundefolk i et ansvarsløst og fjollete lys når det kortet dras i diskusjoner som dette. Det er ikke det vi trenger for å få gjort om på den hundeloven vi har i dag - som vi forøvrig har hatt i 13 år nå, og den har vært like ***** blodig urettferdig helt siden august 2004. 

Endret av 2ne
Fjerna en quote som ikke hører til i denne tråden :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, 2ne said:

Det er forskjell på "irritasjon" og "redsel" eller "fobi". 

Mulig at det er en lite kjent fobi jeg ikke har hørt om, men hvor mange er det egentlig som er panisk redd unger? 

Jeg har ikke sagt meg uenig i det, hvilket jeg påpekte til Quest for bare litt siden.

En hund er fortsatt en hund, og det kan ikke sammenlignes med barn, samme hvor irriterende snørrunger er. Det gagner ikke hundesaken at hundefolk ikke klarer å skille på de to artene, det bare fremstiller hundefolk i et ansvarsløst og fjollete lys når det kortet dras i diskusjoner som dette. Det er ikke det vi trenger for å få gjort om på den hundeloven vi har i dag - som vi forøvrig har hatt i 13 år nå, og den har vært like ***** blodig urettferdig helt siden august 2004. 

Nei, skal vi se, det er vel kanskje ikke akkurat en fobi, fordi det er en reell fare, men unger som blir mobbet og utsatt for fysisk og psykisk vold på skolen, på skoleveien og på fritiden er kanskje rimelig redd andre unger. Meg bekjent er mobbing et langt større problem enn aggressive hunder som knasker i seg forbipasserende. 6,3% av norske elever blir mobbet minst 2-3 ganger per måned (ca 39 000 stk barn as we speak). Ikke så veldig lystige tall akkurat! 40% av mobbeofre har tenkt på å ta sitt eget liv, og mange får plager som forfølger dem resten av livet. Det er sikkert ingen jolly ride for foreldrene til de som blir utsatt for mobbing, spesielt ikke ettersom foreldrene til de fleste mobbere mener at deres unge er et lite englebarn som aldri ville ha gjort en flue fortred. Veldig sjelden får det noen reelle konsekvenser for mobberne heller, mens en løs hund som tilfeldigvis hopper opp på feil person kan bli avlivet...

Ja, det er kjipt med hunder som er ute av kontroll, og det er enda kjipere med aggressive hunder ute av kontroll, men statistisk sett er nok ikke løse, farlige hunder et veldig stort problem her i Norge, sammenlignet med alt annet.

Jeg hadde også blitt sur om en hund prøvde å hoppe opp i barnevogna eller beit hull i buksa mi uten videre, akkurat som jeg blir ganske sur når en unge tar løpefart og med vitende vilje kjører i meg med en stor handlevogn (ja, det har skjedd) uten at foreldrene reagerer, men jeg ville verken anmeldt den ene eller den andre eller krevd hunden avlivet.

Problemet her er jo som du sier Hundeloven, den er åpenbart rimelig moden for endringer, men det tviler jeg dessverre på at vi vil få. Det virker også helt lemfeldig hvilke saker som blir forfulgt eller ikke, og hvilke konsekvenser en sak får for hunden, alt ettersom hvor det skjer og hvem som behandler saken.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for leksjonen om hvordan mobbeoffere har det, Tuvane, skulle ønske noen holdt det foredraget der for mine skolekamerater. 

Det er fortsatt ikke - som jeg skreiv i stad - et pluss for hundefolk at de argumenterer som noen trassige barneskole-unger. Tror du at folk som irriterer seg over, er redde for eller rett ut har en fobi for hunder tenker at "eyh, når de sier det sånn, så skjønner jeg hva de mener?". De gjø'kke det vøtt. De tenker akkurat det er et ****** umodent og uansvarlig. Det er derfor vi har den hundeloven vi har, fordi det ikke går an for hundefolk å hoste opp et voksent, saklig og velbegrunnet argument. Ikke en gang i en sak om en hund som hopper på barnevogner og biter i buksebeina til forbipasserende. 

"Barn er irriterende de og" :rolleyes: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

"Benedikte Molutmyr Høgberg, professor ved Institutt for offentlig rett ved UiO, mener rettens tolkning av hundeloven i saken om Bob bør prøves for Høyesterett.

– Denne loven var ment for hunder som hadde en svært aggressiv atferd. Nå synes det som man senker terskelen for hvilke hunder som kan avlives. Det spørsmålet bør absolutt prøves for høyesterett, sier hun."



https://www.nrk.no/norge/hundeklubb-om-bobs-dodsdom_-_-det-er-blitt-farligere-a-vaere-hund-i-norge-1.13720319

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Særlig dette: 

Grunnvilkåret for å treffe vedtak om avlivning av en hund, er at hunden har angrepet eller skadet et menneske. Begrepet «angrep» i hundelovens forstand omfatter «alt fra bitt og glefsing til at en hund griper fatt i, hopper opp på eller truer noen slik at noen f.eks. hindres i å passere», mens begrepet «skade» omfatter så vel fysiske, psykiske og ideelle skader. Dette fremgår av proposisjonen kapittel 13.5.1.2.

Det er i vår sak ikke tvilsomt at dette grunnvilkåret er oppfylt, og dette erkjennes også av A. Bob gjorde utfall mot C, mot D, mot de to polititjenestemennene, mot en barnevogn, og mot flere tilfeldig forbipasserende. Dette er angrep i lovens forstand. D ble også påført en skade ved at hun fikk et risp i huden og ved at hun ble skremt. Hun forklarte for lagmannsretten at Bob hoppet opp på henne slik at hun nesten ble revet overende, og at hun fikk et risp i høyre arm som enten kom fra en tann eller en klo. Dette er en skade, uansett om det var merke etter tann eller klo. Hun forklarte videre at hun er blitt redd for store hunder, selv om det går litt bedre nå. Også dette utgjør en skade slik loven bruker uttrykket.

Gjør det veldig skummelt å ha hund fremover :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig synd at ikke mindretallet har blitt hørt:

"Hendelsesforløpet startet med at C kommer forbi og skal inn på restauranten. C selv beskriver det som at hunden antakelig ikke hadde hørt ham, og at den derfor ble overrumplet. C selv hadde heller ikke lagt merke til hunden, og han beskrev det som at hunden «skvatt like mye som ham». Han ble først oppmerksom på Bob da han kjente noe som tok tak i buksebenet hans. Han beskrev det som at hunden «nappet» eller «snappet» i buksebenet med fortennene, men det ble ingen skade på buksen. Han forklarte videre at han ikke ble redd, men at han ble «litt gira» og skjelven på grunn av overraskelsen. Han presiserte for lagmannsretten at han ikke ble redd, og at han ikke anså situasjonen som alvorlig i forhold til ham selv. Det er for øvrig ikke er opplyst noe om noen reaksjon fra Bobs side mot andre forbipasserende før C kom forbi.

Denne hendelsen ble imidlertid observert av to polititjenestemenn som besluttet å gripe inn. Disse oppfattet situasjonen som langt mer alvorlig enn hva C fremstiller det som, og de nærmet seg hunden med dette inntrykket. [...].

Dette viser, slik mindretallet oppfatter det, at hendelsen hadde en opptakt som i seg selv ikke var alvorlig, men hendelsen eskalerte som følge av at det ble mye uro rundt hunden, og det var ingen til stede som kjente Bob godt nok til å ha tilstrekkelig kontroll over ham. Slik det utviklet seg, ble det klart en alvorlig hendelse, men den bærer fortsatt preg av å være en enkeltstående hendelse som skjedde innenfor et begrenset tidsrom, og den var foranlediget av et sammenfall av uheldige omstendigheter. Slik mindretallet ser det, kunne en hvilken som helst hund ha reagert på samme måte under disse omstendighetene." 

 

Og akkurat det stemmer jo, i situasjonen, slik den blir beskrevet av alle parter - så kunne enhver hund ha reagert likt. Det er bare å passe ekstra godt på fremover, spesielt hvis man har store hunder av raser som blir fremstilt som "skumle" i populærkultur (schæfer, rottweiler, dobermann, etc.)... Så er det bare å håpe at saken faktisk går til Høyesterett. Det kan godt være dommen blir stående, men da har man ihvertfall noe å innrette hundelivet etter. Da vet man hvorvidt hunden kan bli krevd avlivet for å gjøre "utfall" mot forbipasserende. (Og seriøst, hvordan kan alle være enige om at bitt fra en hund på den størrelsen vil gjøre virkelig stor skade, for så å mene at et lite merke like så godt kan være fra en tann som fra en klo? Ikke at det spiller noen rolle, for "bittet" var visst uvesentlig uansett.)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Quote

Hendelsene på Grønland i september 2015 var svært alvorlige.

Jeg må jo si at hvis dette er "svært alvorlige hendelser", hvordan i heiteste karakteriserer de da voldtekt, drap, massemord, terrorisme mm?

Jeg lurer også på hvordan i all verden hundevante politifolk ikke klarer å unngå at det skjer så mange uønskede hendelser? Hvis de mente at hunden var så farlig, så burde de jo ha tatt den med til roligere sted, bundet den fast i en lyktestolpe og ventet på forsterkninger, i stedet for å stresse hunden noe inni h... ved å finne på så mye tull.

Og, hadde en hund som ifølge POD veier 60-70 kg bitt noen, så hadde man nok sett mer et lite risp og et blåmerke. Jeg fikk større skade da en automatisk dør på 7eleven smalt igjen da jeg var på vei inn i butikken og ikke gikk opp igjen, sånn at jeg kom i klem (teknisk feil). Burde vel ha bedt om avliving av den uberegnelige døra med stort skadepotensiale (tenk om det var en unge?!?!), selv om den sikkert hadde oppført seg pent i senere "atferdstester". Hvis det er slik det er ment at hundeloven skal fungere, så er det noe alvorlig galt.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er skremmende med hundeloven generelt er jo at bevisbyrden ligger på eier og ikke på systemet. Dvs at en privatperson må bevise uskyld istedet for at påtalemakten må bevise skyld. Det er mye vanskeligere for en privatperson å bevise at noe ikke har hendt eller kommer til å skje, enn for politiet å bevise at noe har skjedd... 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...
40 minutter siden, Nimbus skrev:

Så det nå! Kom hit for å leite opp tråden igjen. Altså, jeg er målløs. De ser ringvirkningene dette har for alle hundehold, eller?

Ringvirkningene tipper jeg de gir fullstendig beng i.. Jeg har personlig forlengst mistet tiltroen til rettsystemet her til lands. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutes ago, QUEST said:

Ringvirkningene tipper jeg de gir fullstendig beng i.. Jeg har personlig forlengst mistet tiltroen til rettsystemet her til lands. 

Men det er jo liksom hele poenget med Høyesterett da. At dommene deres har ringvirkninger. Politiet vil i prinsippet ikke trenge å føre "like" saker for retten, for det er nå satt presedens. Dommen ser ikke ut til å være ute på Lovdata ennå, skal finlese når den er ute!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...