Jump to content
Hundesonen.no

En hund etter lemen! Noen tips til en kvalm hundeeier?


Zappa
 Share

Recommended Posts

Minstemann - Iba, en engelsk springer spaniel tispe på snart 7 måneder, har oppdaget meningen med livet: jakt på og spising av mus og lemen. Vi har vært på en tre dagers fjelltur i helgen, og jeg anslår at hun har minst 20 stk på samvittigheten, og har spist ca halvparten av dem :x. Ja, jeg har jo skaffet meg en jakthund, men da hadde jeg helst i tankene at hun skulle være støtende fuglehund :PHun er lynkjapp og konstant på søk. Etter endel kvalmende episoder, hvor det toppet seg under lunsjpausen da hun tok seg en liten runde og kom tilbake med halvparten av en lemen i kjeften, med tarmene ute....ja, for hun liker aller best å tygge i nærheten av oss (knase, knase, lukte høgg....), da ble det langline og frihetsberøving for lille vakre. Ikke det at det hjalp særlig; feks på vei ned til vannet for å pusse tenner om morgenen, i halvannen meters bånd; jafs!!!!

Vi har i tillegg en engelsk springer spaniel tispe (Milli) på 2 1/2 år som frem til denne helgen ikke hadde opplevd denne nye meningen med livet. Men sannelig våknet også hennes jaktinstinkt opp, og vi endte opp med å måtte ha de begge i line for å unngå lemenfråtsing hvert 5. minutt. La oss si det slik: uansett har lemenbestanden på Folgefonnhalvøya blitt desimert kraftig etter at mine to har vært der i helgen...

Misforstå meg rett; jeg synes det er herlig å se at det bor et jaktinstinkt i lilletøtta (og brått har dukket opp hos Milli), men hadde jo primært ønsket at det var rettet mot søk av fugl! Jeg aner pittelillte granne håp da hun støtet opp en lirype i helgen, og iallefall de 10 neste minuttene helt tydelig var på søk etter fuglevitring og ikke på lemenjakt.

Men greia er; må jeg heretter belage meg på smågnagermassakre hver gang jeg går i fjellet, for ikke å snakke om å puste inn lemenspisingånde i teltet om natten? Eller er det håp om å kunne trene det bort? Vil det etterhvert som hun får flere fugleerfaringer bli mer attraktivt for henne å søke etter vitring på fugl enn å gå på smågnagerjakt?

Hva er deres erfaringer? Hiv på med livreddende tips!!!!!!:blink:

Link to comment
Share on other sites

Jeg er mest nysgjerrig jeg.. Du skal altså bruke hundene til rypejakt? Hvem er det som skal avlive skadeskutte fugler og hvem skal flå og gjøre til rypene etterpå? Hvis du syns tarmer som henger ute og tygging på lemen er æsj? :D

Mitt tips som sikkert ikke blir godt mottat..:P La hundene få tilgang til menneskelige etterlatenskaper..Etter at de både har spist og rullet seg i svineriet, så garanterer jeg at lemenspising blir bare blåbær.. 

Link to comment
Share on other sites

Jeg har samme problem med mine. Er det masse lemmenog lite fugl så skifter de fort over til lemmen. Nå er det heldigvis ikke masse lemmen vært år. De blåser i om jeg skriker (og evt tar de fysisk også). Jeg pleier å koble om det blir masse lemmen (men da finner en ike fugl heller) Prøv å se om du får trent/jaktet noe steder hvor det er mindre lemmen.

Vet at noen har tatt lemmen og helt på tabasco etc og at hunden dermed får litt ubehag/ekkel smak. Men om det fungerer vet jeg ikke.

 

Link to comment
Share on other sites

47 minutter siden, MonicaT skrev:

Jeg har samme problem med mine. Er det masse lemmenog lite fugl så skifter de fort over til lemmen. Nå er det heldigvis ikke masse lemmen vært år. De blåser i om jeg skriker (og evt tar de fysisk også). Jeg pleier å koble om det blir masse lemmen (men da finner en ike fugl heller) Prøv å se om du får trent/jaktet noe steder hvor det er mindre lemmen.

Vet at noen har tatt lemmen og helt på tabasco etc og at hunden dermed får litt ubehag/ekkel smak. Men om det fungerer vet jeg ikke.

 

Takk for svar!!! Da vet jeg iallefall at jeg ikke er alene om dette :ahappy: Det er litt trøst i det og... Jeg håper på at det er leeeeeenge til nesten lemenår, og tenker at jeg skal hindre dem resten av denne sesongen i å gå bananas i lemenfråtsing.

Vi gleder oss til november, for da kommer rugdene. Skal se om jeg klarer å få frem meldingen om at de er FUGLEhunder og ikke smågnagerlystmordere:blink:

Link to comment
Share on other sites

Du er ikke alene nei. Har mange lemmen historier :P Toya, min første hund spist sykt mange lemmen. Hun la på seg på jakta .... husker hun drev med det og jeg brølte og stormet bort til henne. Da hadde hun en i munnen og jeg sa slipp. Hun bare stirret på meg. Gav kommandoen på nytt og der var som hun viste at jeg ikke hadde lyst til å pelle ut en sprellende lemmen fra kjeften hennes. Så da stod vi der før hun bare tygde og delte den i to. Svelget sin del. Skikkelig koselig...

Amigo elsket å løpe så han koblet jeg om han begynte å tulle med lemmen. Det var straff for han. Han tok riktignok ikke så mange men lell. Husker han da tok en lemmen i farta mens han løp .... luringen. 

Link to comment
Share on other sites

 

Akkurat nå, MonicaT skrev:

Du er ikke alene nei. Har mange lemmen historier :P Toya, min første hund spist sykt mange lemmen. Hun la på seg på jakta ... husker hun drev med det og jeg brølte og stormet bort til henne. Da hadde hun en i munnen og jeg sa slipp. Hun bare stirret på meg. Gav kommandoen på nytt og der var som hun viste at jeg ikke hadde lyst til å pelle ut en sprellende lemmen fra kjeften hennes. Så da stod vi der før hun bare tygde og delte den i to. Svelget sin del. Skikkelig koselig...

Amigo elsket å løpe så han koblet jeg om han begynte å tulle med lemmen. Det var straff for han. Han tok riktignok ikke så mange men lell. Husker han da tok en lemmen i farta mens han løp ... luringen. 

Du aner ikke hvor godt det er å høre om andre som opplever dette også:blink: En lemen eller to skal jeg jo klare, men når det skjer hvert 5. minutt over flere dager, gjør det noe med gleden over å gå i fjellet. Når du er vant til å kunne gå med hunden løs på fjellet, med en innkalling sikker som banken.... og så forandrer plutselig hun på 2 1/2 personlighet fra å tusle ca 5 meter fra oss, til å løpe frenetisk i 12 timer på evig jakt etter lemen..

Vel, vel, trøsten får være at ingen av dem hadde dødd med det første om de måtte klare seg alene i fjellet....

Akkurat nå, Teserere skrev:

Hvis du får noen gode tips, så del dem gjerne :P Mine er noen råtasser, selv med 1 meter kort bånd. For lemenene skal jo selvsagt komme opp på stien og yppe :sleep:

Det er nettopp i denne tråden jeg tenker at alle de gode tipsene skal komme i overflod :D Og de smådyra; de eier jo ikke overlevelsesinstinkt: må absolutt løpe rett på stien (sakte), samtidig som de lager lyd. For ikke å snakke om at de ikke har vett til å holde seg i ro på gjemmestedet sitt...

Forresten: bør det gis markkur etter den durabelige lemenfesten? Avføringen nå til dags er mildt sagt innholdsrik med pels og knokler....

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Lemen er guds gave til hundene tror jeg:lol: Selv mine søte små gjeterhunder kjenner villdyret våkne når de kommer over lemen.
Mus, kanin og andre smågnagere lever trygt, men lemen... Oi oi...
Ganzie var en hund som aldri jaktet på noe, hun var helt trygg på nyfødte kaninunger, fugleunger og generelt var alt vilt trygt for henne.
Men når det var lemensesong, da endret bikkja helt modus, og skjødehunden ble til ulv. Hun gikk ut i systematiske søk, og hun gadd ikke avlive lemenet engang, hun bare kastet de stakkars dyrene opp i luften og svelget dem hele på vei ned. Sprellende og levende:fear:
Så hun fikk ikke lov å gå utenfor stiene når det var lemensesong, men selv da hendte det jo mer enn en gang at lemenjævlene bare måtte løpe bort til bikkja. Det var jo ikke så lurt:lol:
Problemet var jo at sånn ca halvparten av de lemenene hun spiste kom jo gjerne opp igjen. Hele. Midt på natta. I senga mi:x Følelsen av å snu seg i søvne og rulle seg over en halvfordøyd, klissete og kald lemen er i grunn ganske ubeskrivelig:aww:

Du ville ha råd? Munnkurv brukte jeg på Ganzie i perioder i de verste lemenårene, da slapp jeg å være på vakt hvert sekund, og på Inya fungerer "***** i *******, slipp!!!!" ganske bra:aww:

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

1 time siden, QUEST skrev:

Jeg er mest nysgjerrig jeg.. Du skal altså bruke hundene til rypejakt? Hvem er det som skal avlive skadeskutte fugler og hvem skal flå og gjøre til rypene etterpå? Hvis du syns tarmer som henger ute og tygging på lemen er æsj? :D

Mitt tips som sikkert ikke blir godt mottat..:P La hundene få tilgang til menneskelige etterlatenskaper..Etter at de både har spist og rullet seg i svineriet, så garanterer jeg at lemenspising blir bare blåbær.. 

Mannen min går på rypejakt. Jeg jakttrener dem. Vi jobber med søk, apportering på land og vann. Går også opp til prøver. Noe av det viktigste hos springer spanielene er at de skal ha et mykt grep om viltet, og absolutt ikke punktere eller spise på det. Derfor blir jeg jo ikke sååååå blid når jakta blir så selvstendig at hunden som skal jobbe ETTER skudd, tar hele kladeisen selv:shocked:

Tarmer og tygging sånn 1 meter fra lunsjspising - med dertil kvalmende lukt - er ingen høydare nei, selv ikke for den jaktende mannen.

Ellers: takk for tipset...joda, har nok desverre vært borti å gå på telttur med hund som har funnet menneskelige etterlatenskaper..men jeg er et sammensatt menneske som fortsatt kjenner at både det og lemenspising en masse er gufne greier :x

Link to comment
Share on other sites

1 time siden, Krutsi skrev:

Lær inn en ****** god "neeeei!! Slipp!! Ikke rør!!" ..

Den setningen er dog noe sensurert, men har reddet meg masse :lol: men man må være konsekvent og fokusert da..  

Note to self: jobbe som en ******** å sikre slippkommandoen ytterligere:D

Akkurat nå, Ganzie skrev:

Lemen er guds gave til hundene tror jeg:lol: Selv mine søte små gjeterhunder kjenner villdyret våkne når de kommer over lemen.
Mus, kanin og andre smågnagere lever trygt, men lemen... Oi oi...
Ganzie var en hund som aldri jaktet på noe, hun var helt trygg på nyfødte kaninunger, fugleunger og generelt var alt vilt trygt for henne.
Men når det var lemensesong, da endret bikkja helt modus, og skjødehunden ble til ulv. Hun gikk ut i systematiske søk, og hun gadd ikke avlive lemenet engang, hun bare kastet de stakkars dyrene opp i luften og svelget dem hele på vei ned. Sprellende og levende:fear:
Så hun fikk ikke lov å gå utenfor stiene når det var lemensesong, men selv da hendte det jo mer enn en gang at lemenjævlene bare måtte løpe bort til bikkja. Det var jo ikke så lurt:lol:
Problemet var jo at sånn ca halvparten av de lemenene hun spiste kom jo gjerne opp igjen. Hele. Midt på natta. I senga mi:x Følelsen av å snu seg i søvne og rulle seg over en halvfordøyd, klissete og kald lemen er i grunn ganske ubeskrivelig:aww:

Du ville ha råd? Munnkurv brukte jeg på Ganzie i perioder i de verste lemenårene, da slapp jeg å være på vakt hvert sekund, og på Inya fungerer "***** i *******, slipp!!!!" ganske bra:aww:

Det er stygt å le, men jeg kan ikke annet...."kaste dyrene opp i luften og svelge dem hele":blink: Og det at de kom opp igjen i senga....jeg hadde et slik øyeblikk denne helgen hvor jeg i teltet våknet to om natten av at Iba brakk seg over ansiktet mitt....jeg klarte heldigvis å få opp glidlåsene og kastet henne ut av teltet, men da var det visst ikke mere behov for brekninger..

Munnkurv høres også ut som et godt tips:ahappy:

Link to comment
Share on other sites

Akkurat nå, Zappa skrev:

Note to self: jobbe som en ******** å sikre slippkommandoen ytterligere:D

Det er stygt å le, men jeg kan ikke annet...."kaste dyrene opp i luften og svelge dem hele":blink: Og det at de kom opp igjen i senga...jeg hadde et slik øyeblikk denne helgen hvor jeg i teltet våknet to om natten av at Iba brakk seg over ansiktet mitt...jeg klarte heldigvis å få opp glidlåsene og kastet henne ut av teltet, men da var det visst ikke mere behov for brekninger..

Munnkurv høres også ut som et godt tips:ahappy:

Jeg ler veldig av det i ettertid, men jeg tipper uttrykket mitt da hun gjorde det første gang var ganske ubetalelig kan man si. Og språket som fulgte med egner seg veldig dårlig på trykk:lol:
Og ja, selvsagt måtte hun spy dem opp i senga... *grøsse*
Mora hennes gjorde det samme, så det var visst en familietradisjon:x

Men en nettingmunnkurv er kjekk å ha altså. Hunden kan jo fortsatt løpe, pese og snuse, men ikke spise fjellsnacksen. 

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

2 timer siden, Zappa skrev:

Note to self: jobbe som en ******** å sikre slippkommandoen ytterligere:D

Det er stygt å le, men jeg kan ikke annet...."kaste dyrene opp i luften og svelge dem hele":blink: Og det at de kom opp igjen i senga...jeg hadde et slik øyeblikk denne helgen hvor jeg i teltet våknet to om natten av at Iba brakk seg over ansiktet mitt...jeg klarte heldigvis å få opp glidlåsene og kastet henne ut av teltet, men da var det visst ikke mere behov for brekninger..

Munnkurv høres også ut som et godt tips:ahappy:

Jeg har hittil i mitt liv fått avlevert både rotte, mus, høne og div andre herligheter, så slipp har sin sjarm den også :P

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jeg har mye ekkelt jeg kunne delt her, både av historier og bilder. :lol: Jeg og bikkjene har holdt regelmessige vannrottemassakrer i alle år og har vel fått se det meste. Det er ikke lekkert. Er du ikke så heldig at du bare har en sluker en gang, blir det blod, gørr og innvoller over alt. Synes ikke det lukter så mye da, har aldri merket noe til rotteånde. :P

Nå har jo jeg fremmet dette, så kan ikke klage på at bikkjene er opphengt i det, men vet andre har (ikke selvforskyldte) problemer med dette. For å bryte et slikt mønster er det nok lurt å la hunden få minst mulig erfaring med å ta gnagere. Det er veldig selvforsterkende når de får fange og avlive byttet selv. Jakt heller i områder med lite lemen og hold hunden koblet i områder det er mye.

Tispeskinnet mitt ble aldri dårlig forøvrig. Selv med relativt stort konsument kom alt ut i riktig ende. Var ikke akkurat begeistret da jeg innså at dette var noe som ville vedvare, men på et tidspunkt slutter man bare å kjenne på kvalmen og trøster seg med at den i det minste er billig i drift. 
:sleep:
Hannen derimot, hadde ikke mage for sånt. Han spiste bare noen få i hele sitt liv han, hans første glemmer jeg aldri. Herr kjekk, stolt og gjerrig hadde fanget ei feit jordrotte (jyplingens andre, for øvrig) helt på egen hånd og måtte vise mor, - ingen bedre plass å gjøre det enn inne der mor satt og spiste kake. Mor ble, overraskende nok, ikke særlig begeistret :icon_confused:. Da mor ikke var hjemme i eget hus og ville unngå griseri, leide hun ham ut og ... hun ba om noe så absurd som å få den! Så for at Herr Gjerrig med stor G ikke ville dele, å grave den ned var jo ikke trygt nok nå lenger, bestemte han seg for å gjemme den et sted ingen ville få tak i den. :rolleyes: Historie kort: en mage i ulage, den store spyfesten med en rekke ufrivillige deltagere tok virkelig av, selvsagt ikke i mors eget hus en gang, mor stotret ut beklagelser mens hun tørket rottemor og de 8 fostrene opp fra stuegulvet, for så å aldri bli invitert tilbake ever igjen. Moralen i historien er at "slipp" kan gå begge veier om du har rette idiotbikkje. :sleep:

  • Like 6
Link to comment
Share on other sites

CrazyTerrierLady; :thumbs: Skulle GJERNE vært flue på veggen ved det besøket! :D

25 minutter siden, Krutsi skrev:

Jeg har hittil i mitt liv fått avlevert både rotte, mus, høne og div andre herligheter, så slipp har sin sjarm den også :P

Div. andre herligheter?  Sånn typ; ringer på døra hos Krutsi; Nabo; 'Har du sett Pusi/Lille Fluffe? Hen var nettopp i hagen' Krutsi; ' Eh..neeii, er den borte? Det var da rart..' 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Smågnagere er sånn typisk valpe/unghundgreie, før bikkja våkner på hvilket vilt som teller. Ikke noe er så langdrygt som å se på valpen stå på hodet i en tue, mens man venter på at den skal komme seg ut i søk :lol:

Men det er klart, jo mer smågnagere den får belønnet seg med, jo vanskeligere blir det å la "godsakene" være, når de ikke finner riktig vilt. Jeg vil derfor heller anbefale å jage inn hunden i mer gnagerfattige områder. Fram til den skjønner hva den egentlig leter etter.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

1 time siden, Pringlen skrev:

Smågnagere er sånn typisk valpe/unghundgreie, før bikkja våkner på hvilket vilt som teller. Ikke noe er så langdrygt som å se på valpen stå på hodet i en tue, mens man venter på at den skal komme seg ut i søk :lol:

Men det er klart, jo mer smågnagere den får belønnet seg med, jo vanskeligere blir det å la "godsakene" være, når de ikke finner riktig vilt. Jeg vil derfor heller anbefale å jage inn hunden i mer gnagerfattige områder. Fram til den skjønner hva den egentlig leter etter.

Det er musikk i ørene hvis dette primært er en valpe-/unghundting!!!!

Jeg tenker også at det er klokt å unngå at hun ( og den nyvåkna lemenjakteren på over to år) får belønnet seg selv på lettfanga godsaker. Da venter vi på rugdene....?

Link to comment
Share on other sites

Akkurat nå, Zappa skrev:

Det er musikk i ørene hvis dette primært er en valpe-/unghundting!!!!

Jeg tenker også at det er klokt å unngå at hun ( og den nyvåkna lemenjakteren på over to år) får belønnet seg selv på lettfanga godsaker. Da venter vi på rugdene....?

Ja, forutsatt at de faktisk har jaktlyst, egenskaper og skjønner hva de egentlig er laget for, da :D

Sikkert noen som fortsetter med smågnagere livet ut...

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Guest Mira2.0

Trenger ikke jakthund for ekle opplevelser meg gnagere. Bulldoggen her spiser overkjørte gnagere :x Skogsveien vi går oftest er full av overkjørte gnagere som er går i ett med veien og voffen gomler fort! Rekker kun å se beina dingle ut av kjeften. Æsj. 

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Det ER vanvittig slitsomt med valp. Fire år etter første hund var jeg fortsatt ikke klar for valp igjen, vi fikk det likevel, og nå blir det garantert omplassering om vi skal ha hund igjen. Du vil lære deg å se tegnene og tidene der hunden må gjøre fra seg. Pass på å gå ut ofte nok. Jeg pleier å gå ut minimum annenhver time med valp, kanskje oftere hvis de drikker mye rett etter å ha kommer inn osv. La ham undersøke i eget tempo ute, det er ikke viktig å gå tur i denne alderen. Lek og belønn med godbiter ute, all kontakt og interesse, for deg eller andre ting. Det er viktig å ikke gi hunden oppmerksomhet hele tiden også, så den greier å legge seg ned og slappe av. Han kan godt ligge sammen med deg på fanget, i sofaen, sengen eller hvor det nå er, men pass på at det ikke skjer noe hele tiden. Det blir bedre, og det blir verre. Han vil lære å gjøre fra seg ute, og trenger ikke å følges med hele tiden. Men med alderen kommer nye utfordringer, hormoner, bjeffing, passeringer, innlæring av hverdagslydighet, og alt de finner på. Det tar noen år før du har en formet voksen hund og kan lene deg tilbake. Og jeg kan garantere deg at du vil lære mye på veien. Anbefaler at dere kommer dere på valpekurs så snart som mulig, der kan du også stille spørsmål og få hjelp og støtte til det som er vanskeligst. Lykke til!
    • Hei alle hundefolk. Har fått i hus en liten Dvergpuddel gutt på 9 uker, vært her i 4 dager nå. Kjenner at dette er veldig utfordrende og noe jeg ikke vet om jeg får til/ er ett sånt liv jeg vil ha.    Har lest, snakket med andre hundeeiere og lest mere om valp og hund, og puddel ofc. Men har aldri fått ett inntrykk om at det var så slitsomt og så hardt og utfordrende som jeg syns det er. Han er ikke vandt med å være ute, gjemmer seg i huset når han vil bæsje og tisser på kladd. Helt greit, all hans våkentid er jeg med han, og jeg er blitt ufattelig glad i han. Er bare mitt ansvar, min hund og det er min tid som skal gå til dette. Får litt hjelp av mamma, at hun ser til han når jeg er feks på do, steller meg eller trenger å sove en times tid.  Men dette er gått sykt inn på meg, jeg vet ikke om jeg klarer og om jeg mestrer det. Å vet ikke om denne følelsen blir å gå bort, han er en valp, og jeg vet at man ikke skal forvente noe av han, han biter, sutrer og er rolig som alle andre valper. Men det er meg, ikke han- haha. Trenger bare noen hjelpende ord, eventuelt noen råd, eventuelt at noen sier rett ut «lever han tilbake, det blir være senere»  Åh, håper at noen forstå mvh. Førstegangshundeeier  
    • Planen var jo egentlig lage et nytt flokktilskudd selv nå rundt nyttår, men det ble jo ikke noe av mår vi plutselig mistet Fern. Det ble litt tomt uten en svenskjävel i hus, så si hei til Ild, Ferns tantebarn! Hun er nå 12 uker (bilder fra 9-10 uker) og lever opp til navnet sitt 🔥
    • Hentet Aiko i helga, og er blitt så glad i han. Er mange tanker og ting jeg tenker på nå. Førstegangs hundeeier og er veldig spent på denne valpetiden. Liten Dvergpuddel gutt på 9 uker💙
    • Vri opp en vaskefille eller tyggeknute i vann og legg den i fryseren. Kulden lindrer kløen i tennene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...