Gå til innhold
Hundesonen.no

Liv i stua, høsten 2017!


Recommended Posts

  • Svar 260
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er vi som låner Cullen litt nå  Det går veldig fint. Han er relativt rolig inne (bortsett fra når han leker med ungene ), sover hele  natta og gjør nesten ikke fra seg inne. Har møtt hunder (litt

Her er mitt forslag til tekst i annonsen . Jeg har fjernet mye overflødig og tenker at man trenger ikke å ha med så mye mer enn dette kanskje? Det er bare et forslag herfra altså   

Nå må du få ut fingeren og ta noen ordentlige bilder! Bilder selger! Kjøp deg et digitalkamera eller lån av en venn. Dra i fotostudio er heller ikke superdyrt. Tispa ser ikke bra ut i pelsen på bildet

Posted Images

Guest Michellus
Skrevet

Nå tror jeg vannet gikk. Hun satte seg ned, og så plutselig var det en væske der som ikke lukter noe spesielt.

Skrevet
Just now, Michellus said:

Nå tror jeg vannet gikk. Hun satte seg ned, og så plutselig var det en væske der som ikke lukter noe spesielt.

Har hun fått synlige veer? I så fall er det nok det ja. :)

Guest Michellus
Skrevet

 

Just now, Tuvane said:

Har hun fått synlige veer? I så fall er det nok det ja. :)

Hva skal jeg se etter?? Føler meg så noob. Det ser ut som noen "klemmer på henne" på sidene. Typ hvis jeg skulle pustet hardt ut eller strammet musklene jevnt.

Skrevet
Just now, Michellus said:

 

Hva skal jeg se etter?? Føler meg så noob. Det ser ut som noen "klemmer på henne" på sidene. Typ hvis jeg skulle pustet hardt ut eller strammet musklene jevnt.

De høres ut som pressveer ja. :) Typ som om hun prøver å trykke ut en veldig hard bæsj. Ros henne gjerne forsiktig mens hun har veer, og stryk henne gjerne over ryggen dersom hun synes det er godt å bli tatt på. Vil hun grave eller rive i ting, så la henne gjøre det, det stimulerer veene ytterligere.

Guest Michellus
Skrevet

Takk for lykkeønskninger! :) Jeg tror ikke det var vannet som gikk allikevel. Hun er mer rolig/seg selv, men det går i bølger med ho. Lurer på om det var jeg som mistolket stresset hennes og hun egentlig måtte tisse. Grunnen til det var at jeg var ute med henne rett før dette skjedde hvor hun bare gravde på plenen og tissa et par dråper. Når hun stressa rett etter, og hun mest sannsynlig tissa etter det, tenkte jeg ikke at hun måtte tisse. Min feil, altså, og jeg er så innstilt på at noe skal skje i dag at jeg nok mistolker og overtolker alt.

Ingenting har skjedd enda og hun er ellers kvikk og "cool" foruten visse innslag av graving og stress.

Guest Michellus
Skrevet

Kl 00:05 måtte vi løpe ut for Alice var desperat etter do. Rett etter var hun hysterisk og skjalv som et aspeløv, og da satte vi oss i valpekassa. Mens hun spydde av stress gikk vannet (jepp, jeg så forskjellen denne gangen!), og 5 min senere og etter et megahyl lå det en liten svart hannhund på vetbeden.

Etter første hannhund, kom de på perler og snor, og vi har hittil 3 tisper og 4 hannhunder, alle groenendaeler. Alice er kjempeflink og jeg trenger ikke gjøre en damn shit. :lol: Så forsiktig, moderlig og kjærlig. Blir helt rørt :heart: :wub: Måtte grine en skvett tilogmed.

Vet ikke hvordan jeg skal kjenne etter om hun er tom, men det kjennes ut som der muligens er en til der inne. Det kan være noe annet jeg kjenner, for all del.

Skrevet
2 minutter siden, Michellus skrev:

Kl 00:05 måtte vi løpe ut for Alice var desperat etter do. Rett etter var hun hysterisk og skjalv som et aspeløv, og da satte vi oss i valpekassa. Mens hun spydde av stress gikk vannet (jepp, jeg så forskjellen denne gangen!), og 5 min senere og etter et megahyl lå det en liten svart hannhund på vetbeden.

Etter første hannhund, kom de på perler og snor, og vi har hittil 3 tisper og 4 hannhunder, alle groenendaeler. Alice er kjempeflink og jeg trenger ikke gjøre en damn shit. :lol: Så forsiktig, moderlig og kjærlig. Blir helt rørt :heart::wub: Måtte grine en skvett tilogmed.

Vet ikke hvordan jeg skal kjenne etter om hun er tom, men det kjennes ut som der muligens er en til der inne. Det kan være noe annet jeg kjenner, for all del.

Gratulerer:wub::wub:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...