Gå til innhold
Hundesonen.no

Liv i stua, høsten 2017!


Recommended Posts

Guest Michellus
Skrevet

På forhånd beklager jeg for et langt innlegg som nok er veldig rotete skrevet. Er nok fortsatt litt i sjokk, men ønsker å dokumentere hendelsen. :) 

Jeg hadde en stund nå merket at Alice har vært veldig kresen på maten. Alice, liksom, vi snakker om hunden som eter alt uten problemer og med stor iver! I begynnelsen tenker jeg ikke så mye over det, for hun begynte å spise som normalt igjen senere. Null stress!
Så la jeg merke til denne uken at hun hadde utflod som satte seg i buksene hennes samtidig som energinivået gikk ned. I tillegg til dette begynte hun å bli litt mer hoven på magen. Dette gjorde meg bekymret med en gang, og jeg gikk rett på livmorbetennelse. Vi bestemte oss for å gå til veterinær i dag. Sambis tok henne med mens jeg var på jobb.

Veterinæren ville ta ultralyd, men måtte vente på at utstyret var ledig. Alice ble derfor værende der, slik at de kunne utføre testen så snart ultralydmaskinen ble ledig. Nå er det sånn at jeg står som kontaktperson hos Fredrikstad Dyrehospital, så jeg ble oppringt mens jeg var på jobb. Var skjelven og redd for dårlige nyheter, men fikk noe helt annet servert enn hva jeg hadde forventet meg…

«Her er det valper!»

Jeg tror jeg var stille i ganske mange sekunder, før jeg klarte å be veterinæren gjenta det hun sa. Ikke bare er det valper der, det er mange. Veterinæren måtte presisere at det var mange. Fikk også beskjed om at Alice var litt tynn og burde ha høyenergifôr. Jeg måtte pent be sjefen min om å gå hjem fra jobb, da jeg var helt skjelven, noe jeg heldigvis fikk lov til (nå skal det sies at jeg jobba overtid av fri vilje, og var ferdig med 8-timer’n min).

På vei ned til Fredrikstad fra Moss fikk vi kjøpt høyenergifôr (som slukes, heldigvis) og fikk henta Alice. Etter vi forklarte hvordan løpetiden hadde gått, fikk vi kommentar om at det var en ekte tyvparring, noe jeg sier meg enig i.
I løpetiden har vi passet på å holde dem avskilt, så godt det har latt seg gjøre. Om ikke vi har kunnet passe på, har en av de vært i bur (stort bur, ved siden av oss). Om natten har Alice ligget i bur av fri vilje (spurtet inn) slik at vi alltid har hatt kontroll. Ingen av oss tre voksne som bor her har oppdaget at noe har skjedd, så vi aner ikke hvordan/når/hvor de har klart å pare seg! Vi tulla med at hun var drektig, men trodde aldri det var sant. Selv om jeg i fremtiden gjerne kunne tenke meg å ha noen kull, var det ikke på denne måten jeg skulle ønske det ville gå, og jeg hadde ingen planer om å pare disse to, det vil jeg gjerne presisere!

Alice er nå estimert 5 uker på vei, og vi kommer til å se på dette kullet som en mulighet til å lære, både av våre egne feil som førte til at parringen skjedde (aner ikke hvor jeg skal begynne, men jeg kommer vel frem til noe etter nok grubling) og alle inntrykkene vi får gjennom dette kullet. Jeg lager denne tråden for å samle mine egne tanker, dele opplevelsen og kanskje få noen tips til veien videre.

So, without further ado; la meg presentere foreldrene!

Bilde
Woodshine’s Nija 13.03.2011
NUCH Typhoeus At av Nangijala X NUCH Woodshine’s Libera
HD AA
AD 0
MH gjennomført
2 1. premier i rally klasse 1
Angus.. Han er min lille godklump! Mentalt sett er han en veldig sosial gutt som er kjempeglad i mennesker! Kos, kos og mere kos er det Angus trenger. Han elsker også å leke, og jeg er sikker på at han forstår alt jeg sier. Treningsmessig er han perfekt for meg, fordi (og dette høres så teit ut) vi forstår hverandre. Han skjønner med en gang hvor jeg vil, og det gjør treningen med han superlett.
Noe som er mindre bra med Angus er at han er noe svak miljømessig. Han er lydberørt og skruddredd og er i tillegg redd for skinnende gulv. Dette hemmer oss ikke så veldig mye i hverdagen, men det er noe å tenke på.

Bilde
Nanduhria’s Istion 03.04.2013
KORAD IPO3 AD BH Lann Morian Kepler X BH Nanduhria’s Hasufel
HD BA
AD 0
MH gjennomført
2 1. premier i klasse 1. Konkurrert uoffisielt i LP.
Alice kom til meg da hun var 9 måneder gammel. Hun er en utrolig miljøtrygg tispe som ikke er redd for noe. Ikke berørt av skudd, ikke berørt av underlag, lyder eller skinnende gulv. Takknemlig hund å trene som alltid er veldig konsentrert og motivert for å jobbe. Enkel å belønne med mat og leke.
Det som er mest negativt med Alice, i mine øyne, er at hun ikke er den mest tryggeste hunden sosialt. Hun er reservert på den måten at hun aller helst gir **** i deg, men hun trekker seg også unna om andre blir for pågående. I tillegg er hun en liten varsler og hun varsler høyt!

De er på mange måter så ulike, at jeg ikke vet hva jeg skal forvente av dette kullet. Valpen med det beste fra begge verdener er min drømmevalp, men i pose og sekk får man aldri. Vi ønsker jo oss hund nummer tre og hvis det viser seg at kjemien stemmer, kommer vi til å beholde en valp.

Jeg kommer til å registrere valpene i NKK.

Phew. Hjelp.

  • Svar 260
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er vi som låner Cullen litt nå  Det går veldig fint. Han er relativt rolig inne (bortsett fra når han leker med ungene ), sover hele  natta og gjør nesten ikke fra seg inne. Har møtt hunder (litt

Her er mitt forslag til tekst i annonsen . Jeg har fjernet mye overflødig og tenker at man trenger ikke å ha med så mye mer enn dette kanskje? Det er bare et forslag herfra altså   

Nå må du få ut fingeren og ta noen ordentlige bilder! Bilder selger! Kjøp deg et digitalkamera eller lån av en venn. Dra i fotostudio er heller ikke superdyrt. Tispa ser ikke bra ut i pelsen på bildet

Posted Images

Skrevet

Vel, hunder kan pare gjennom burvegger :P 

Stamtavlemessig er vel ikke dette den verste kombinasjonen du kunne hatt. Synd at Angus sliter med miljø og lyd, og at Alice er usikker på det sosiale. Har du flaks, arver de miljøbiten fra mor og det sosiale fra far - vi krysser fingrene for det! Har du uflaks derimot.. Tja, det er sikkert ikke verre enn mye annet som avles på allikevel :P 

Uansett, masse lykke til! Blir spennende å se hvor mange det blir til slutt, og hvordan du syns de er de 8 ukene de bor hjemme hos dere :)  

Guest Michellus
Skrevet
Just now, 2ne said:

Vel, hunder kan pare gjennom burvegger :P 

Stamtavlemessig er vel ikke dette den verste kombinasjonen du kunne hatt. Synd at Angus sliter med miljø og lyd, og at Alice er usikker på det sosiale. Har du flaks, arver de miljøbiten fra mor og det sosiale fra far - vi krysser fingrene for det! Har du uflaks derimot.. Tja, det er sikkert ikke verre enn mye annet som avles på allikevel :P 

Uansett, masse lykke til! Blir spennende å se hvor mange det blir til slutt, og hvordan du syns de er de 8 ukene de bor hjemme hos dere :)  

Ja, sant det. Har foreslått det som en mulig grunn og det er helt klart at det er en mulighet!

Nei, enig i den. Det er ikke ille i det hele tatt, og det kan jo faktisk bli veldig bra! Det gjenstår dog å se om knappe 3 uker. *gulp*

Takker! Vi er veldig spente begge to og grugleder oss veldig! :)

Skrevet

Oida! Dere er  ikke de første og sikkert ikke de siste som får tjuvparring, vi krysser fingre og tær for at dere får en gjeng med supertrivelige svarte små pirayaer :wub: Lykke til! 

 

Skrevet

Er du sikker på at det er han som er faren da? Isåfall er det jo ikke verdens verste tjuvparring, med to hunder av samme rase og stort sett fungerende i hverdagen. Lykke til!

  • Like 1
Skrevet

Hm..skal vi se..hvis du har hanhund og tispe og du ikke klarer å hindre tjuvparring, så er du sløv, uoppmerksom, treg osv.. og hvis du ikke greier så pass som å hindre dem i å tjuvparre seg, så burde du ikke skaffet deg hanhund og tispe i utgangspunktet.. Det er nemlig bare å følge med på dem, verre er det faktisk ikke.. ! 

Mine ord? Niks..det var det jeg fikk beskjed om, da jeg tok opp årsakene til kastrering i en diskusjon.. :P

Jeg vet hvor kjapt et uhell kan skje men så er jeg ikke noe supermenneske heller  da.. ;) Lykke til, håper hvalpene arver det beste fra foreldrene. :) 

Skrevet

Oi! Skjønner du fikk sjokk! Men er du sikker på at din hannhund er faren da? [emoji846] eller kan det være andre mulige kandidater?


Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Shit... for et sjokk :lol: 

Det blir spennende å se hva som kommer ut, men sannsynligheten er vel størst for at Angus er pappaen sikkert. Typisk at en slik parring gir mange valper... 

Lykke til!! 

Guest Michellus
Skrevet

Svarer bedre når jeg er hjemme fra jobb, men ser det er en gjenganger på spørsmål.

Det er ingen tvil om at Angus er faren. :) Med mindre noen har brutt seg inn til oss og paret henne med en random hannhund, blir det belgere som popper ut. :P Kommer det noe som ikke er svart eller brunt (for jeg TROR det er mulighet for terv her), blir jeg veldig sjokkert. :lol:

Skrevet

Og der har du grunnen til at jeg LETT hadde kastrert Toddy hvis jeg ikke hadde hatt muligheten til å sette han bort under løpetid, og ikke minst grunnen til at jeg egentlig ikke hadde planer om tispe og hannhund. Alle sier at tjuvparring er lett å unngå bare man følger med frem til de plutselig står med ei tjuvparra tispe selv. Og med en utbryterkonge av dimensjoner i hus føler jeg meg tryggest når han bor i et heeeeelt annet hus noen kilometer unna...

De valpene hadde blitt katastrofe på så mange områder. :blink:

I motsetning til dette kullet som du kan risikere at blir trivelige flotte dyr :D

Krysser fingrene og gratulerer.  Det beste i livet er gjerne ikke planlagt og vi satser på at disse beviser det :D

 

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Nå ser jeg hvorfor jeg helst puttet hannen i bur når jeg hadde begge kjønn og løpetid her. Det blir enda vanskeligere å parre mellom buret da. 

Men som de fleste oppdrettere har gjerne en tyvparring dog noen bruker 20 år og andre gjør det i første kullet. Blir spennende å høre videre om dette kullet og håper de alle får det beste fra både mor og far

Guest Michellus
Skrevet

Takk for lykkeønskninger! :D

Sjokket har lagt seg litt nå og jeg begynner å se fremover. Som flere har nevnt, har dette nok skjedd gjennom buret når Alice har sittet der og vi ikke fulgte med. Som regel har ikke Angus vært på henne når hun har vært der inne, så jeg kan ikke tenke noe annet enn at det har skjedd når vi ikke fulgte med, på do osv. Har aldri sett noe heng, så det er vel derfor jeg ikke har tenkt at noe har skjedd.. Vel, da har man lært til neste løpetid!

Jeg ønsker ikke å være negativ til dette, for kombinasjonmessig har jeg sett dårligere ideer. Full ærlighet rundt foreldrene er dog viktig for meg, uten at jeg trenger å høre altfor negativ ut. :P Jeg har nå tross alt sagt at en blanding av Alice og Angus sine beste sider er min perfekte drømmehund.

Sambis har designet valpekasse og vi begynner å rydde ut det ene soverommet så det kan bli valperom. Hmm.. bør jeg etter hvert barbere magen hennes? Er det vanlig å gjøre? 

Skrevet
11 hours ago, QUEST said:

Hm..skal vi se..hvis du har hanhund og tispe og du ikke klarer å hindre tjuvparring, så er du sløv, uoppmerksom, treg osv.. og hvis du ikke greier så pass som å hindre dem i å tjuvparre seg, så burde du ikke skaffet deg hanhund og tispe i utgangspunktet.. Det er nemlig bare å følge med på dem, verre er det faktisk ikke.. ! 

Mine ord? Niks..det var det jeg fikk beskjed om, da jeg tok opp årsakene til kastrering i en diskusjon.. :P

Jeg vet hvor kjapt et uhell kan skje men så er jeg ikke noe supermenneske heller  da.. ;) Lykke til, håper hvalpene arver det beste fra foreldrene. :) 

Jeg står for det jeg sagt i tråder om kastrering (og burbruk), men jeg syns ikke det er noe poeng i dytte det i trynet på ei som har hatt et uhell og er lei seg/nervøs pga det. Det er mulig at du syns det passer seg i en valpetråd, jeg syns derimot at det er unødvendig å gni salt i såret. 

Skrevet
8 timer siden, 2ne skrev:

Jeg står for det jeg sagt i tråder om kastrering (og burbruk), men jeg syns ikke det er noe poeng i dytte det i trynet på ei som har hatt et uhell og er lei seg/nervøs pga det. Det er mulig at du syns det passer seg i en valpetråd, jeg syns derimot at det er unødvendig å gni salt i såret. 

Du har forsåvidt helt rett i det, mitt innlegg her må nok tilskrives manglende impulskontroll i gjerningsøyeblikket..:P

Skrevet
11 timer siden, Michellus skrev:

Sambis har designet valpekasse og vi begynner å rydde ut det ene soverommet så det kan bli valperom. Hmm.. bør jeg etter hvert barbere magen hennes? Er det vanlig å gjøre? 

Hvis du ser i oppdretterforumet her, så har det vært mange tråder opp gjennom hvor vi som har hatt valper har vært mer og mindre detaljerte om våre forberedelser - men sleng ut spørsmål om du har, det er godt dere har noen uker til å forberede dere.

Jeg personlig har valpekassa på soverommet - eller seng på valperommet. Da kan jeg sove sammen med tispe og valper, og få med meg om det skjer noe - jeg sover med tispa fra før fødsel og de første to-tre-fire ukene (alt ettersom). Det gir en ro for alle involverte i mitt hus, i hvert fall. Eller, mine hunder sover jo alltid på soverommet med meg, men når det ser ut til å være fødsel på gang så pælmer jeg ut de hunder som ikke skal føde :P 

Jeg har enda ikke trengt å barbere magen til drektig tispe, verken for ultralyd, røntgen eller amming. De mister veldig mye pels når det nærmer seg, naturen er ganske viselig innrettet, og gjør klart så godt den kan. På Foenix har jeg pleid å klippe bort en del pels i skjørter, rundt kjønnsåpningen og bakerst i flankene, fordi hun har så forferdelig lang pels der. Pelsen ved flankene kan surre seg rundt de bakerste puppene hennes, men for eksempel hennes mor trengte ikke å få klippet noe pels der fordi hun hadde kortere pels. Jeg rydder også opp litt bak, siden fødselen ikke akkurat er glitter og roser, og det er greit at vask og stell etterpå er gjort noe lettere - men Foenix har også veldig lang pels i skjørtene sine. Se an tispa di - men akkurat på magen langs melkebaren pleier de å røyte ned og puppene tyter ut selv.

En ukes tid før fødsel eller så, så tar jeg full pelsgjennomgang - steller skjørter og flanker, klipper klør og poter, og gjør mest mulig så en ikke trenger å tenke på det på en stund. Det styggeste jeg ser (neida, ikke det aller styggeste, men lell) er tisper med skikkelig ustelte poter og lange tøfler i valpekassa med sine ukesgamle valper som sover på potene - vakker idyll, men herregud, en kan vel stelle tispa selv om hun åpenbart ikke skal på utstilling? :D Om mulig, så gir jeg også tispa et bad når det nærmer seg fødsel, så hun er ren og pen. 

Hvis dere vil bruke aviser som underlag i valpekassa, så kan det være greit å be familie og venner begynne å samle - hvis ikke alle har gått over til e-aviser :P Om du venter et stort kull, så trenger dere mye underlag for å skifte ofte, men det er ulike praksiser hos ulike oppdrettere hva de velger å bruke i valpekassa. 

  • Like 1
Guest Michellus
Skrevet
7 hours ago, SFX said:

Hvis du ser i oppdretterforumet her, så har det vært mange tråder opp gjennom hvor vi som har hatt valper har vært mer og mindre detaljerte om våre forberedelser - men sleng ut spørsmål om du har, det er godt dere har noen uker til å forberede dere.

Jeg personlig har valpekassa på soverommet - eller seng på valperommet. Da kan jeg sove sammen med tispe og valper, og få med meg om det skjer noe - jeg sover med tispa fra før fødsel og de første to-tre-fire ukene (alt ettersom). Det gir en ro for alle involverte i mitt hus, i hvert fall. Eller, mine hunder sover jo alltid på soverommet med meg, men når det ser ut til å være fødsel på gang så pælmer jeg ut de hunder som ikke skal føde :P 

Jeg har enda ikke trengt å barbere magen til drektig tispe, verken for ultralyd, røntgen eller amming. De mister veldig mye pels når det nærmer seg, naturen er ganske viselig innrettet, og gjør klart så godt den kan. På Foenix har jeg pleid å klippe bort en del pels i skjørter, rundt kjønnsåpningen og bakerst i flankene, fordi hun har så forferdelig lang pels der. Pelsen ved flankene kan surre seg rundt de bakerste puppene hennes, men for eksempel hennes mor trengte ikke å få klippet noe pels der fordi hun hadde kortere pels. Jeg rydder også opp litt bak, siden fødselen ikke akkurat er glitter og roser, og det er greit at vask og stell etterpå er gjort noe lettere - men Foenix har også veldig lang pels i skjørtene sine. Se an tispa di - men akkurat på magen langs melkebaren pleier de å røyte ned og puppene tyter ut selv.

En ukes tid før fødsel eller så, så tar jeg full pelsgjennomgang - steller skjørter og flanker, klipper klør og poter, og gjør mest mulig så en ikke trenger å tenke på det på en stund. Det styggeste jeg ser (neida, ikke det aller styggeste, men lell) er tisper med skikkelig ustelte poter og lange tøfler i valpekassa med sine ukesgamle valper som sover på potene - vakker idyll, men herregud, en kan vel stelle tispa selv om hun åpenbart ikke skal på utstilling? :D Om mulig, så gir jeg også tispa et bad når det nærmer seg fødsel, så hun er ren og pen. 

Hvis dere vil bruke aviser som underlag i valpekassa, så kan det være greit å be familie og venner begynne å samle - hvis ikke alle har gått over til e-aviser :P Om du venter et stort kull, så trenger dere mye underlag for å skifte ofte, men det er ulike praksiser hos ulike oppdrettere hva de velger å bruke i valpekassa. 

Takk, takk og tuuusen takk for utfyllende svar! <3 

Ser bedre ut uten tøfler, ja og ser hva du sikter til. :P Heldigvis har Alice så og si ingen tøfler, så ikke mye som må ryddes opp i. :)

Vi planlegger tema, vi nå og er usikre. Vi er nørds begge to, så det blir noe gaming-relatert, hvert fall! Vanskelig å komme frem til noe bra, da.

Skrevet

Sånt skjer. Ønsker dere lykke til og krysser fingrene for at det blir greie hunder ut av dette. :)

Og når du nevner tema-navn og gaming... Kjører dere Mass Effect, Witcher, Horizon Zero Dawn eller noe fra Rockstar Games, blir dette temakullet det kuleste noen gang. :lol: 

Skrevet

Jeg merker jeg er skikkelig gira på dette kullet jeg , bare fordi det er små slektninger av Loke som er på vei. Gleder meg til bilder og håper noen av de blir soniser.  Loke var "hunden i mitt liv" og beskrivelsen av Angus minner på mange måter om Loke. Men Loke vokste fra seg alle redsler ( han var bare lydberørt) og ble den perfekte hund. For de som liker hundene en smule heftig og begeistret :lol:

  • Like 2
Guest Michellus
Skrevet

Liker tankegangen om Horizon Zero Dawn, altså! :D Det er nesten flaut å innrømme at jeg enda ikke har rundet det...

Vi holder på å diskutere om vi skal gå for Witcher tema eller Dragon Age. Sistnevnte er min favoritt franchise, og blir det Dragon Age, må vi ha en Dorian. :wub: Tenk, da. In Hushed Whispers - Dorian. Han må isåfall beholdes. Jeg elsker Dorian!

@Mud Det blir veldig koselig. Det er linjer jeg liker godt her, så på den måten er det ikke dumt. :heart: Du må gjerne komme på valpebesøk om det passer! :D

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...