Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, august


mokken
 Share

Recommended Posts

I dag skal vi ha date night :D gleder meg veldig! Vi blir hjemme, også skal vi lage 3 retters :ahappy: har ikke helt bestemt oss for forrett og hovedrett, men desserten blir sjokoladefondant med is og bær :ahappy:

Også må vi kle oss pent, ingen koseklær på date night :aww: i hvertfall ikke mens vi spiser, når vi er ferdig kan vi bytte :lol:

 

 

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå er jeg skikkelig stolt av Fetter. Nå er han godkjent redninghund! Vi har til og med bestått alle prøver vi har vært oppe til på første forsøk. Dette hadde jeg ikke sett for meg da jeg for snart to

jeg fikk melding fra nav nå nettopp om at jeg får innvilget ungufør Endelig godtok de at jeg (som nå er 25år, vært syk i 9 år) oppfyller kravet om å ha blitt alvorlig syk før fylte 26 år! Fy flate det

I   my dog Stakkers Fetter som har en slik gal eier som meg.

Posted Images

Takk til søtingene her inne som trøster sutreLØJ :kiss: Alle 4 (App, Billie, bilen og meg) er for utenforstående oppegående, det er jo på innsiden alt rakner :teehe:
Siden det har vært mye klaging fra meg i det siste så tenker jeg at jeg må veie opp med noe positivt eller nøytralt ladet:

Billie er helt frisk, om du spør henne :yes:
App :heart:@Raksha
Ei venninne har invitert på kanelsnurrer i dag
Anklen min er mye bedre :banana:

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Så trist @2ne :hug: 

Jeg trodde jeg hadde hatt den siste tidlige vakten på flyplassen i går. Men der tok jeg feil gitt! Jeg skal visstnok jobbe fra klokka 6 til 9 neste lørdag :pinch: Det er enda godt jeg er ferdig helt i slutten av måneden i det minste :P 

Jeg sliter litt med å hente fram noe energi i dag kjenner jeg. Men det kommer seg vel med litt mer kaffe. Kaffe er løsningen på alt faktisk :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså...nå sitter jeg her med blodige hender fordi...jeg har ei fillebikkje:sleep: hun får raptus når vi kommer inn fra tur. Spesielt hvis hun er våt. Det største problemet er at raptusen innebærer å "angripe" oss. Har prøvd å sette henne i bur, ha henne i bånd en stund etter vi har kommet hjem, kastet ut for på gulvet så hun skal ha noe å gjøre. Og ikke minst gitt streng beskjed om at det ikke er greit. Men neida. Raptusene fortsetter de. Vær så snill å si meg at dette bare er unghundfakter som går over:sweat:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, 2ne skrev:

I dag har 15 års tjeneste for Dronning Mari tatt slutt. Alle på bruket har måtte ta seg i at vi har sett etter henne i løpet av dagen, det kommer nok til å ta litt tid å venne seg til tanken på at hun ikke kommer tuslende over gårdsplassen igjen mens hun knirkemjauer fordi hun vil slippes inn og fores. Måtte hun hvile i fred, verdens beste Marikatt :heart: 

:icon_cry:bare trist!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Kaisen skrev:

Altså...nå sitter jeg her med blodige hender fordi...jeg har ei fillebikkje:sleep: hun får raptus når vi kommer inn fra tur. Spesielt hvis hun er våt. Det største problemet er at raptusen innebærer å "angripe" oss. Har prøvd å sette henne i bur, ha henne i bånd en stund etter vi har kommet hjem, kastet ut for på gulvet så hun skal ha noe å gjøre. Og ikke minst gitt streng beskjed om at det ikke er greit. Men neida. Raptusene fortsetter de. Vær så snill å si meg at dette bare er unghundfakter som går over:sweat:

Nå husker jeg ikke hvor gammel hunden er, men jeg har ikke tenkt til å være så snill og si at unghundfakter alltid går over. Drittbikkjer kommer i alle aldre, og på et tidspunkt må en gjøre grep for å få bort uønsket atferd. Valpebiting er en ting og noe vi lever med - unghundbiting er drittbikkjeoppførsel en gjør noe med. Beklager å være så brutalt ærlig, men jeg synes synd på dere, og jeg har selv hatt en hund som skulle teste mye grenser og var en håndfull som unghund - men om jeg ikke hadde tatt tak i det da, så ville ikke hunden plutselig blitt en engel på treårsdagen sin, fordi unghundstiden var over. De kan roe seg mentalt, men om de har fått etablert mønster med atferd de får et kick av, eller de ikke har fått nødvendig forståelse for regler, grenser og "hundeskikk", så leser ikke de den boka selv heller. Jeg skjønner godt at du er frustrert og har vondt, så det er bare ment som en liten wake up-call!

Jeg ville ikke brukt noen form for mat eller andre ting som kan oppfattes som belønning om hun oppfører seg som en dritt (for raptuser som gjør at du blør er å være en dritt), og jeg ville heller ikke gjort disse tingene fordi det kan øke adrenalinet hennes, at hun får enda mer forventninger om å komme hjem og inn.

Nøyaktig hva går raptusen ut på, hvordan utarter den seg? Den hunden jeg snakker om lenger opp løste jeg mye av problemene med tydelige regler, rutiner og lydighet - for eksempel så hadde hun en periode hvor hun skulle ha drakamp med alt mulig - skjerf, vanter, jakkeermer, bæreposen med mat fra Rimi, osv. Jeg innførte mye "sitt for **** og vent til jeg sier det er greit"-rutiner. Hun måtte sitte rolig en meter fra meg mens jeg kledde på meg før vi gikk ut. Når vi kom hjem så måtte hun sitte rolig og se på at jeg kledde av meg, og etter hvert som sitten ble bedre så måtte hun sitte og bli sittende til jeg hadde plassert matvarer på kjøkkenbenken, etc. Det ga henne et rom til å få ned pulsen, hun måtte lande, og hun fikk ikke anledning til å være en kødd. Men jeg hadde allerede trent lydighet med henne, det var noe hun syntes var gøy, så hun hadde positive forventninger til det å være lydig. Så jeg brukte hjelpemiddel vi allerede hadde etablert, men lot de bli en stor del av hverdagen for en periode. Hun måtte rett og slett være lydig (og fikk belønning for det, men da hadde hun gjort seg fortjent til det - et vilkårlig godbitsøk på gulvet etter tur er ingen logisk belønning). Jeg fokuserte mye mer på oppdragelse og grenser, fordi hun nok hadde fått lov til å være valp for lenge, og jeg hadde gjort mine nybegynnerfeil med henne. Vi droppet faktisk lydighetstrening og konkurranseplaner i den perioden, fordi jeg brukte så mye kontrollert lydighet i hverdagen at jeg ikke ville utvaske og tynne ut effekten ved at det ble brukt for mye. Den fritiden som før gikk til LP-trening gikk nå til lengre turer for å få ut mer energi og gjøre ting som bare var kos (dog med glimt av kødden oppførsel på tur, men det skjedde mindre på tur og mest hjemme, og jeg fant en løsning på det og).

Jeg skriver ikke dette som et forslag på fasit, for jeg kjenner ikke hunden - men for meg og min hund den gangen så tviler jeg på at hun plutselig ville ha blitt rolig og fornuftig, når det var så moro å være en kødd. Hunder er opportunister sånn, og gjør det som lønner seg, og drittoppførsel som blir ignorert kan i verste fall bli selvforsterket. 

Jeg husker ikke hvor lenge denne perioden varte for oss, hun var rundt halvannet år, og en engel i mange, mange sammenhenger. Men akkurat det med inn og ut av døra, og å komme hjem, var for henne en mulighet til å leke som hun ville - liten leilighet med trang gang, ikke så mye plass å navigere for noen, og dermed mange fristelser innenfor kort rekkevidde. Ergo fikk hun sitte rolig og vente, og sitte der jeg sa det. 

***

Gratulerer med dagen til @Toril

Jeg ga meg selv sovemorgen, passe utslitt etter første jobbuka, og må opp tidlig i morgen. Frokost nå, så tror jeg at jeg skal gjøre litt hagearbeid. Det regner ikke, så da får en utnytte det, når det uansett er for varmt til å gå tur enda. Jeg skal være ringsekretær i morgen, og har fått overnatting fra i dag, så jeg må finne ut når vi må dra også. Jeg må vente til vaskemaskin og tørketrommel er ferdig, i hvert fall, så jeg har noe å ha på meg :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helgevasken unnagjort og Twist har fått seg en omgang med børsten. Det syns han ikke var spesielt kult, men det må jo bare gjøres. Tror kanskje jeg skal se meg om etter en annen børste. Den jeg har nå tar mye ull, men det virker som den lugger veldig og jeg må ta i en del for at den skal ta godt. Ikke rart han syns det er ubehagelig. Nå skal det sies at den pelsen hans er helt håpløs da, ulla er jo så tykk at det er omtrent umulig å komme gjennom. Fikk av mye i dag da, men må bli flinkere til å børste ofte tror jeg. 

Noen som vet om det er noen sammenheng mellom kryptorchisme og pelskvalitet? Kastrerte hunder får jo ofte håpløs pels, så det gjelder kanskje for de med ballene i buken også? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SFX skrev:

Nå husker jeg ikke hvor gammel hunden er, men jeg har ikke tenkt til å være så snill og si at unghundfakter alltid går over. Drittbikkjer kommer i alle aldre, og på et tidspunkt må en gjøre grep for å få bort uønsket atferd. Valpebiting er en ting og noe vi lever med - unghundbiting er drittbikkjeoppførsel en gjør noe med. Beklager å være så brutalt ærlig, men jeg synes synd på dere, og jeg har selv hatt en hund som skulle teste mye grenser og var en håndfull som unghund - men om jeg ikke hadde tatt tak i det da, så ville ikke hunden plutselig blitt en engel på treårsdagen sin, fordi unghundstiden var over. De kan roe seg mentalt, men om de har fått etablert mønster med atferd de får et kick av, eller de ikke har fått nødvendig forståelse for regler, grenser og "hundeskikk", så leser ikke de den boka selv heller. Jeg skjønner godt at du er frustrert og har vondt, så det er bare ment som en liten wake up-call!

Jeg ville ikke brukt noen form for mat eller andre ting som kan oppfattes som belønning om hun oppfører seg som en dritt (for raptuser som gjør at du blør er å være en dritt), og jeg ville heller ikke gjort disse tingene fordi det kan øke adrenalinet hennes, at hun får enda mer forventninger om å komme hjem og inn.

Nøyaktig hva går raptusen ut på, hvordan utarter den seg? Den hunden jeg snakker om lenger opp løste jeg mye av problemene med tydelige regler, rutiner og lydighet - for eksempel så hadde hun en periode hvor hun skulle ha drakamp med alt mulig - skjerf, vanter, jakkeermer, bæreposen med mat fra Rimi, osv. Jeg innførte mye "sitt for **** og vent til jeg sier det er greit"-rutiner. Hun måtte sitte rolig en meter fra meg mens jeg kledde på meg før vi gikk ut. Når vi kom hjem så måtte hun sitte rolig og se på at jeg kledde av meg, og etter hvert som sitten ble bedre så måtte hun sitte og bli sittende til jeg hadde plassert matvarer på kjøkkenbenken, etc. Det ga henne et rom til å få ned pulsen, hun måtte lande, og hun fikk ikke anledning til å være en kødd. Men jeg hadde allerede trent lydighet med henne, det var noe hun syntes var gøy, så hun hadde positive forventninger til det å være lydig. Så jeg brukte hjelpemiddel vi allerede hadde etablert, men lot de bli en stor del av hverdagen for en periode. Hun måtte rett og slett være lydig (og fikk belønning for det, men da hadde hun gjort seg fortjent til det - et vilkårlig godbitsøk på gulvet etter tur er ingen logisk belønning). Jeg fokuserte mye mer på oppdragelse og grenser, fordi hun nok hadde fått lov til å være valp for lenge, og jeg hadde gjort mine nybegynnerfeil med henne. Vi droppet faktisk lydighetstrening og konkurranseplaner i den perioden, fordi jeg brukte så mye kontrollert lydighet i hverdagen at jeg ikke ville utvaske og tynne ut effekten ved at det ble brukt for mye. Den fritiden som før gikk til LP-trening gikk nå til lengre turer for å få ut mer energi og gjøre ting som bare var kos (dog med glimt av kødden oppførsel på tur, men det skjedde mindre på tur og mest hjemme, og jeg fant en løsning på det og).

Jeg skriver ikke dette som et forslag på fasit, for jeg kjenner ikke hunden - men for meg og min hund den gangen så tviler jeg på at hun plutselig ville ha blitt rolig og fornuftig, når det var så moro å være en kødd. Hunder er opportunister sånn, og gjør det som lønner seg, og drittoppførsel som blir ignorert kan i verste fall bli selvforsterket. 

Jeg husker ikke hvor lenge denne perioden varte for oss, hun var rundt halvannet år, og en engel i mange, mange sammenhenger. Men akkurat det med inn og ut av døra, og å komme hjem, var for henne en mulighet til å leke som hun ville - liten leilighet med trang gang, ikke så mye plass å navigere for noen, og dermed mange fristelser innenfor kort rekkevidde. Ergo fikk hun sitte rolig og vente, og sitte der jeg sa det. 

***

Gratulerer med dagen til @Toril

Jeg ga meg selv sovemorgen, passe utslitt etter første jobbuka, og må opp tidlig i morgen. Frokost nå, så tror jeg at jeg skal gjøre litt hagearbeid. Det regner ikke, så da får en utnytte det, når det uansett er for varmt til å gå tur enda. Jeg skal være ringsekretær i morgen, og har fått overnatting fra i dag, så jeg må finne ut når vi må dra også. Jeg må vente til vaskemaskin og tørketrommel er ferdig, i hvert fall, så jeg har noe å ha på meg :P 

Takk for at du er ærlig!! Jeg føler liksom jeg hører overalt at: jaja, slapp av. Det går over. Hun er 1 år nå. Kan prøve å forklare litt hva som skjer når vi kommer hjem fra tur. Må legge til st dette skjer uavhengig om det var en tur på 1 time eller 15 minutter. Vi kommer inn i gangen og jeg kler av meg mens hun enda er i bånd. Tar av henne bånd og sele og hun tar rennafart inn i stua. Løper rundt og rundt, opp og ned i sofa 100 ganger og kommer innom meg for å bite. Går jeg ut på gulvet så biter hun meg i tær og legger (jeg har hull i nesten alle buksene mine liksom). Hun biter så hardt at jeg får vondt av og til. Etter ca 5-10 minutter så roer hun seg. 

 Det med drakamp med alt hørtes kjent ut:teehe:det var en periode jeg verken kunne kle av eller på meg. Men dette gikk faktisk over av seg selv. Kommer hjem med bæreposer med mat i så tar hun også helt av, som du beskriver.

Og det med godbiter fikk jeg faktisk som forslag av en atferdsterapeut fra siddis hundeskole.. vi har ikke hatt privattimer altså.

Og ja, vi har nok gjort en del nybegynner feil med henne. Vi skulle nok ha stoppet denne atferden for lenge siden.. vi syns jo det var sååå søtt i begynnelsen, uten å tenke over at denne atferden kunne bli plagsom. men vi har prøvd å få det bort nå i senere tid og ikke klart det liksom. Nå gruer jeg meg til vi kommer hjem fra hver tur fordi jeg vet hva som venter meg:sweat:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble overlevert denne forleden dag, litt vemodig. Vi skulle egentlig være med på tilsyn og sank i år, men det går ikke med valper på vei. Vi i gjeterhundnemnda fant ut at det var greit å lage bevis på at dette er utdannede, godkjente gjeterhunder sommer fritatt fra båndtvang i visse situasjoner, så da sydde vi sammen en kortløsning med lovforklaring på baksiden. Skulle egentlig fylles ut på data, ikke for hånd, men stas likevel. Lyn fikk den aller første :)

IMG_4459.thumb.JPG.8bcbfffcc39ad631ee650ad5ea82fe01.JPG

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jo skrevet at vi har to (var tre) pinnsvinbabyer i hagen. NÅ KOM DET PLUTSELIG FREM FIRE FRA TERRASEN! Også raslet det i buskene og der var det enda en!! De er så søte at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg :wub: tror muligens det er to kull, siden to av dem er mye mindre enn de andre. Nå må jeg kjøpe mer kattemat til slafsedyrene :wub: 

Tror det kommer en pinnsvinspam-tråd gitt!

  • Like 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kaisen skrev:

Takk for at du er ærlig!! Jeg føler liksom jeg hører overalt at: jaja, slapp av. Det går over. Hun er 1 år nå. Kan prøve å forklare litt hva som skjer når vi kommer hjem fra tur. Må legge til st dette skjer uavhengig om det var en tur på 1 time eller 15 minutter. Vi kommer inn i gangen og jeg kler av meg mens hun enda er i bånd. Tar av henne bånd og sele og hun tar rennafart inn i stua. Løper rundt og rundt, opp og ned i sofa 100 ganger og kommer innom meg for å bite. Går jeg ut på gulvet så biter hun meg i tær og legger (jeg har hull i nesten alle buksene mine liksom). Hun biter så hardt at jeg får vondt av og til. Etter ca 5-10 minutter så roer hun seg. 

 Det med drakamp med alt hørtes kjent ut:teehe:det var en periode jeg verken kunne kle av eller på meg. Men dette gikk faktisk over av seg selv. Kommer hjem med bæreposer med mat i så tar hun også helt av, som du beskriver.

Og det med godbiter fikk jeg faktisk som forslag av en atferdsterapeut fra siddis hundeskole.. vi har ikke hatt privattimer altså.

Og ja, vi har nok gjort en del nybegynner feil med henne. Vi skulle nok ha stoppet denne atferden for lenge siden.. vi syns jo det var sååå søtt i begynnelsen, uten å tenke over at denne atferden kunne bli plagsom. men vi har prøvd å få det bort nå i senere tid og ikke klart det liksom. Nå gruer jeg meg til vi kommer hjem fra hver tur fordi jeg vet hva som venter meg:sweat:

 

Phuh, jeg var usikker på om jeg var for ærlig, for jeg mener ikke å såre eller noe sånt - men du må ta tak i det nå.

Det er mange veier til Rom, og om folk med utdannelse og lengre erfaring enn jeg har mener at godbitsøk på stuegulvet er løsningen, så skal ikke jeg si at det ikke er lurt - men om det ikke gir effekt, kan det jo også være greit å vurdere alternativ.

Det virker som om det å få av bånd/sele for henne er en ultimat fri-kommando? Går hun løs på tur, hvordan reagerer hun når du knepper av lina da? Jeg ville - båndtvangen er jo uansett snart over om dere følger den slavisk - lagt inn en rutine på at hun for eksempel sitter når du tar av lina, og at hun ikke får lov til å reise seg før hun får en fri-kommando. Da får du etter hvert fjernet den kickstarten - jeg vet hvordan unge hunder kan være på tur, de vil bare løpe og herje, kanskje har de gått og dratt i lenka fra der turen startet til en kommer dit de kan gå løs, og de bare forsvinner i en eksplosjon i det du tar av lenka, av og til hiver de seg fram før du har fått av lenka også. Så innfør en kontrollpost der - hun må sitte rolig mens du tar av lenke og sele (nå tenker jeg inne også), og hun får ikke fri-kommando før hun sitter og puster normalt - om du skjønner hva jeg mener? En hund som sitter spent som ei springfjær og bare hviler på klørne i påvente av å få spurte fram er ikke det du ønsker. La det bli en rutine i alle sammenhenger som lenke/sele tas av. Ha på henne et halsbånd, så du kan holde en finger eller to i halsbåndet om hun ikke har en bra nok sitt-kommando, og ikke slipp før hun har landet. Belønn henne med rolig stemme og gi en godbit for å forsterke at det å bli sittende og adlyde deg er positivt - en bygger tålmodighet og positiv forventning, på samme måte som at en kaller inn nå og da på tur for å gi en godbit og belønne at hunden kom på innkalling, slik at ikke all innkalling på tur betyr "nå tar jeg på deg lenka og avslutter moroa" - for da kan en få unghunder som driter i innkallling, de skjønner jo mønsteret. 

Det er jo mye mulig du gjør dette allerede, altså, men det var en ting som slo meg, at jeg ville innført litt mer stål-kontroll over hunden i slike situasjoner - det er lettere (om enn et langsiktig prosjekt) å forhindre at hunden eksploderer i raptus når dere kommer inn, enn å fange den inn på syttende runde i indre bane :P 

En god pustepause fjerner selvfølgelig ikke alle problem, og det tar tid å lære inn dette fordi du må bryte et mønster. Men ha et halsbånd på henne hele tiden, så du kan holde henne forsiktig fast mens hun lærer å bli sittende (det er ikke slik jeg ville lært inn sitt i en lydighets-setting, men her handler det om å stoppe en impulskontroll, og noe sier meg at hunden ikke vil respondere som ønsket på mer standard innlæring - du skal jo ikke kvele henne med halsbåndet, bare opprettholde litt kontroll samtidig som du viderefører rutinen med å fjerne sele og lenke, som er det som trigger raptusen hennes, du kan jo ikke la være å ta av henne selen og lenka).

Også må det bli null-toleranse på den type tempo innendørs - kanskje til og med nekte henne adgang til sofaen, at det er et sted hun kan få komme når hun blir invitert? Mulig det kan forminske raptus-løypa hennes. Men jeg tenker at det jeg ville gjort, så får andre halshugge meg for manglende pedagogikk, er at jeg ville innført disse rutinene med sitt rolig, for det er så greit å ha i hverdagen i flere situasjoner - men om hunden eksploderte i raptus inne, så ville jeg (avhengig av hunden) gjennomført sitt og pust med magen-pausen, og deretter eskortert hunden til en liggeplass. Om hunden kan gå fri ved foten, så ville jeg gjort det - at den gikk under kommando fra inngangsdøra til en egnet sengeplass, også fikk den ligge der til den var avslappet. Kan den ikke eller ignorerer kunnskapen om FVF, så ville jeg geleidet den i lineføring - altså ikke at den får gå foran deg og trekke i lenka og styre showet, men at hun skal gå anstendig ved siden av deg til sin plass, og ligge der en stund. Om hun ikke vil bli liggende, så hadde jeg bindt fast lenka i et tungt møbel, for å tvangsroe. Jeg ville ikke puttet i bur, men brukt en hundeseng eller fast plass (mine hunder ligger aldri i hundesenger og sparker tepper til side - men ligge i seng og sofa med madrasser, puter og tepper - det gjør de! :D ) Jeg hadde altså investert tålmodighet og treningspedagogikk i å få en god og rolig sitt, men jeg hadde gått mer drastisk til verks for å fjerne stua som en veddeløpsbane. Så lenge en er sikker på at hunden har fått brukt seg fysisk og psykisk, og derfor ikke bikker over fordi den er understimulert, da handler det om å lære hunden å slappe av og hvordan en oppfører seg inne. 

Så, for å oppsummere: Skap ro rundt ALLE situasjoner hvor sele og lenke fjernes. Vær konsekvent. Gjør sofaen til en VIP-sone som krever invitasjon. Og gå drastisk til verks for å fjerne herjingen ved å innføre kontroll - både gjennom lydighet og gjennom time out i lenke på plassen sin. Det krever dedikasjon - fra ALLE i huset - i kanskje to uker, kanskje to måneder, men du lever med alternativet.

Så er jeg veldig åpen for at andre vil gå mer tålmodig og pedagogisk til verks, men jeg hadde personlig ikke hatt tålmodighet til å ta dette mer gradvis, og jeg anser det ikke som slemt å lære hunden å puste med magen, den lider ikke av å måtte ligge rolig i et kvarter etter en god tur. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutes ago, MarieR said:

Helgevasken unnagjort og Twist har fått seg en omgang med børsten. Det syns han ikke var spesielt kult, men det må jo bare gjøres. Tror kanskje jeg skal se meg om etter en annen børste. Den jeg har nå tar mye ull, men det virker som den lugger veldig og jeg må ta i en del for at den skal ta godt. Ikke rart han syns det er ubehagelig. Nå skal det sies at den pelsen hans er helt håpløs da, ulla er jo så tykk at det er omtrent umulig å komme gjennom. Fikk av mye i dag da, men må bli flinkere til å børste ofte tror jeg. 

Noen som vet om det er noen sammenheng mellom kryptorchisme og pelskvalitet? Kastrerte hunder får jo ofte håpløs pels, så det gjelder kanskje for de med ballene i buken også? 

Kjøp deg en balsamspray. Det er redningen på min med ullen pels. F eks Ice on Ice. Og gjennombørst hunden en gang i uka, lag for lag, helt ned til huden. Noen groenendaeler har bare pels som er grusom å holde, uavhengig om de er kastrert eller ikke. Og putt balsam i pelsen når du vasker hunden. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Så jeg har altså vært fullt innstilt på å jobbe fulltid og enda litt til fra mandag. 
Det jeg ikke var så veldig forberedt på var at dette er jo en type jobb hvor det er lunsjpause. Så da må jeg jo ha noe å lage lunsj av :blink: 

Enda godt jeg kom på det nå, og ikke på mandag klokka 12 :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, SFX skrev:

Phuh, jeg var usikker på om jeg var for ærlig, for jeg mener ikke å såre eller noe sånt - men du må ta tak i det nå.

Det er mange veier til Rom, og om folk med utdannelse og lengre erfaring enn jeg har mener at godbitsøk på stuegulvet er løsningen, så skal ikke jeg si at det ikke er lurt - men om det ikke gir effekt, kan det jo også være greit å vurdere alternativ.

Det virker som om det å få av bånd/sele for henne er en ultimat fri-kommando? Går hun løs på tur, hvordan reagerer hun når du knepper av lina da? Jeg ville - båndtvangen er jo uansett snart over om dere følger den slavisk - lagt inn en rutine på at hun for eksempel sitter når du tar av lina, og at hun ikke får lov til å reise seg før hun får en fri-kommando. Da får du etter hvert fjernet den kickstarten - jeg vet hvordan unge hunder kan være på tur, de vil bare løpe og herje, kanskje har de gått og dratt i lenka fra der turen startet til en kommer dit de kan gå løs, og de bare forsvinner i en eksplosjon i det du tar av lenka, av og til hiver de seg fram før du har fått av lenka også. Så innfør en kontrollpost der - hun må sitte rolig mens du tar av lenke og sele (nå tenker jeg inne også), og hun får ikke fri-kommando før hun sitter og puster normalt - om du skjønner hva jeg mener? En hund som sitter spent som ei springfjær og bare hviler på klørne i påvente av å få spurte fram er ikke det du ønsker. La det bli en rutine i alle sammenhenger som lenke/sele tas av. Ha på henne et halsbånd, så du kan holde en finger eller to i halsbåndet om hun ikke har en bra nok sitt-kommando, og ikke slipp før hun har landet. Belønn henne med rolig stemme og gi en godbit for å forsterke at det å bli sittende og adlyde deg er positivt - en bygger tålmodighet og positiv forventning, på samme måte som at en kaller inn nå og da på tur for å gi en godbit og belønne at hunden kom på innkalling, slik at ikke all innkalling på tur betyr "nå tar jeg på deg lenka og avslutter moroa" - for da kan en få unghunder som driter i innkallling, de skjønner jo mønsteret. 

Det er jo mye mulig du gjør dette allerede, altså, men det var en ting som slo meg, at jeg ville innført litt mer stål-kontroll over hunden i slike situasjoner - det er lettere (om enn et langsiktig prosjekt) å forhindre at hunden eksploderer i raptus når dere kommer inn, enn å fange den inn på syttende runde i indre bane :P 

En god pustepause fjerner selvfølgelig ikke alle problem, og det tar tid å lære inn dette fordi du må bryte et mønster. Men ha et halsbånd på henne hele tiden, så du kan holde henne forsiktig fast mens hun lærer å bli sittende (det er ikke slik jeg ville lært inn sitt i en lydighets-setting, men her handler det om å stoppe en impulskontroll, og noe sier meg at hunden ikke vil respondere som ønsket på mer standard innlæring - du skal jo ikke kvele henne med halsbåndet, bare opprettholde litt kontroll samtidig som du viderefører rutinen med å fjerne sele og lenke, som er det som trigger raptusen hennes, du kan jo ikke la være å ta av henne selen og lenka).

Også må det bli null-toleranse på den type tempo innendørs - kanskje til og med nekte henne adgang til sofaen, at det er et sted hun kan få komme når hun blir invitert? Mulig det kan forminske raptus-løypa hennes. Men jeg tenker at det jeg ville gjort, så får andre halshugge meg for manglende pedagogikk, er at jeg ville innført disse rutinene med sitt rolig, for det er så greit å ha i hverdagen i flere situasjoner - men om hunden eksploderte i raptus inne, så ville jeg (avhengig av hunden) gjennomført sitt og pust med magen-pausen, og deretter eskortert hunden til en liggeplass. Om hunden kan gå fri ved foten, så ville jeg gjort det - at den gikk under kommando fra inngangsdøra til en egnet sengeplass, også fikk den ligge der til den var avslappet. Kan den ikke eller ignorerer kunnskapen om FVF, så ville jeg geleidet den i lineføring - altså ikke at den får gå foran deg og trekke i lenka og styre showet, men at hun skal gå anstendig ved siden av deg til sin plass, og ligge der en stund. Om hun ikke vil bli liggende, så hadde jeg bindt fast lenka i et tungt møbel, for å tvangsroe. Jeg ville ikke puttet i bur, men brukt en hundeseng eller fast plass (mine hunder ligger aldri i hundesenger og sparker tepper til side - men ligge i seng og sofa med madrasser, puter og tepper - det gjør de! :D ) Jeg hadde altså investert tålmodighet og treningspedagogikk i å få en god og rolig sitt, men jeg hadde gått mer drastisk til verks for å fjerne stua som en veddeløpsbane. Så lenge en er sikker på at hunden har fått brukt seg fysisk og psykisk, og derfor ikke bikker over fordi den er understimulert, da handler det om å lære hunden å slappe av og hvordan en oppfører seg inne. 

Så, for å oppsummere: Skap ro rundt ALLE situasjoner hvor sele og lenke fjernes. Vær konsekvent. Gjør sofaen til en VIP-sone som krever invitasjon. Og gå drastisk til verks for å fjerne herjingen ved å innføre kontroll - både gjennom lydighet og gjennom time out i lenke på plassen sin. Det krever dedikasjon - fra ALLE i huset - i kanskje to uker, kanskje to måneder, men du lever med alternativet.

Så er jeg veldig åpen for at andre vil gå mer tålmodig og pedagogisk til verks, men jeg hadde personlig ikke hatt tålmodighet til å ta dette mer gradvis, og jeg anser det ikke som slemt å lære hunden å puste med magen, den lider ikke av å måtte ligge rolig i et kvarter etter en god tur. 

Nei det der godbitsøk greiene hadde jo ingen effekt...hun spiste opp så raste hun fra seg etterpå. Hun går ikke løs på tur fordi hun nyter friheten sin LITT for mye, og nekter å få på seg bånd igjen:icon_redface: selvom jeg har gitt godbit hver gang hun kommer innom meg, så hun ikke skulle forbinde innkalling med på med bånd... så hun går stort sett med langline når vi er på steder hun pleide å være løs før. Men jeg slapp henne når vi var på hytta og det var sånn TJO HEI JEG ER FRI! Så løp hun rundt og rundt. Så det kan virke som at det å få av bånd er en slags trigger for henne ja. Takk for gode tips, skal jobbe mye med det fordi dette begynner jo å bli uutholdelig. Jeg kommer sikkert til å ha litt problemer med å nekte henne sofaen, men fra nå av er herjing i sofa ulovlig. Der kan hun få være hvis hun vil slappe av/sove. FVF kan hun til en viss grad, men hun kommer ALDRI til å følge meg frivillig fra døra til liggeplass, så jeg må nok geleide henne. Hun er litt sånn at hvis det ikke passer henne akkurat da, så gjør det virkelig ikke det:sleep: gjelder trening generelt også. Hun går midt i økta når hun ikke gidder mer.

Takk for mange tips:flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kaisen skrev:

Nei det der godbitsøk greiene hadde jo ingen effekt...hun spiste opp så raste hun fra seg etterpå. Hun går ikke løs på tur fordi hun nyter friheten sin LITT for mye, og nekter å få på seg bånd igjen:icon_redface: selvom jeg har gitt godbit hver gang hun kommer innom meg, så hun ikke skulle forbinde innkalling med på med bånd... så hun går stort sett med langline når vi er på steder hun pleide å være løs før. Men jeg slapp henne når vi var på hytta og det var sånn TJO HEI JEG ER FRI! Så løp hun rundt og rundt. Så det kan virke som at det å få av bånd er en slags trigger for henne ja. Takk for gode tips, skal jobbe mye med det fordi dette begynner jo å bli uutholdelig. Jeg kommer sikkert til å ha litt problemer med å nekte henne sofaen, men fra nå av er herjing i sofa ulovlig. Der kan hun få være hvis hun vil slappe av/sove. FVF kan hun til en viss grad, men hun kommer ALDRI til å følge meg frivillig fra døra til liggeplass, så jeg må nok geleide henne. Hun er litt sånn at hvis det ikke passer henne akkurat da, så gjør det virkelig ikke det:sleep: gjelder trening generelt også. Hun går midt i økta når hun ikke gidder mer.

Takk for mange tips:flowers:

Du trenger ikke nødvendigvis å nekte henne å være i sofaen, om du ønsker den kosen - men hun skal ikke ha lov til å gå i sofaen uten at du har invitert henne, og om hun benytter kosestunden til å leke OL-gymnast eller krokodille, så er det rett ned. Går hun opp i sofaen på eget initiativ og er rolig, så er det rett ned. Går hun opp i sofaen uten at dere sitter der, så er det rett ned. Eneste muligheten hun har til å få være i sofaen, er fordi du har sagt at hun er invitert opp for audiens, og da må hun oppføre seg. Vær litt dronning nå, og forvent og forlang respekt! ;) 

Jeg sitter med svette nedover panne og nakke og rygg og uæææh, det er noe av det verste jeg vet, å svette. En skulle ikke tro at det var så tungt arbeid å klippe gress, men det er så klamt ute. Det kom den styrtbygen rett før jeg begynte, men nå er det opphold - og lummert. Etter en halvtime stoppet motoren, den gjør det om den må jobbe for mye. Jeg har fått tatt den ene siden av innkjørselen, som var i ferd med å vokse igjen - igjen. På den ene siden gror det masse villbringebær, på den andre siden gror det masse brennesle, og på midten gror det løvetann. Og innimellom er det litt grus som avslører at det er en innkjørsel :P Så jeg har fått rensket opp en del, men selv med to skjøteledninger så kommer jeg ikke helt ned innkjørselen. Også har jeg selvfølgelig klart å tråkke i brennesle, så den ene foten er vooooooooooooond. Liten pustepause nå, også se om gressklippermotoren er kald igjen om et kvarter. 

I mellomtiden kan jeg jo forsøke å finne ut mer om morgendagens ringsekretæroppdrag, jeg skulle gjerne hatt litt info om hvor jeg skal møte opp når, som en start...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for klemmer :hug: 

Jeg så etter henne da vi skulle ut på morgenluftinga i dag, for det har jo hendt hun har vært ute om natta/morran, før jeg kom på at vi aldri kommer til å komme over henne i det hun prøver å løpe i skjul bak garasjen til naboen. Det er som sagt 15 år, vaner og rutiner sitter etter så lang tid. 

Det var ingen overraskelse da, hun ble jo borte i fjor sommer, da kom hun ikke hjem på 4 dager, hvilket var svært ulikt henne, hun var liksom hjemme minst en gang om dagen hun, hun måtte jo få maten sin stakkar. Men etter at hun var borte, så har hun vært redusert og det har vært noen småting nå og da. Hun var tynn da hun kom hjem igjen, og brukte lang tid på å komme opp igjen i vekt. Så ble hun operert tidlig i våres, mener jeg det var, hun hadde en godartet svulst i huden på halsen. Så hadde hun en runde med oppkast senere på våren/tidlig sommer, så hun sto på noe skånefor etter det - som hun ikke likte selvfølgelig, for våtmaten var jo i gele, ikke i saus, som hun foretrakk :teehe: Hun har slitt med å vaske seg, og hun har ikke ville bli børsta, det har tydeligvis vært ubehagelig så da har hun blitt så grinete at hun har bitt etter oss, og det og har vært svært ulikt henne, hun har vært en veldig håndterbar katt i 14 av 15 år. Så da har vi barbert og klippet av henne floker, hun så rimelig lurvete ut etterhvert, stakkar *ler*  Så ble hun jo stiv og støl, igjen særlig etter at hun var borte, vi lurte faktisk litt på om hun hadde blitt påkjørt eller om hun hadde vært på et av hestebeitene rundt her og blitt sparka, men veterinærene fant ikke noe, så hvem veit. Kanskje det bare var alder, hun ble jo ganske voksen. Men nå hadde nyrene hennes svikta, så da var det på tide å la henne slippe mer.

Jeg håper hun er i en kattehimmel nå, der hun farter rundt i grisepassgang med halen rett i været som om hun var en liten radiobil, mens hun knirkemjauer at hun vil inn, er sulten eller bare vil kline litt. Hun har virkelig satt dype spor etter seg, det var mye personlighet i den lille kroppen. Jeg kommer til å savne henne :heart: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Kaisen skrev:

Takk for at du er ærlig!! Jeg føler liksom jeg hører overalt at: jaja, slapp av. Det går over. Hun er 1 år nå. Kan prøve å forklare litt hva som skjer når vi kommer hjem fra tur. Må legge til st dette skjer uavhengig om det var en tur på 1 time eller 15 minutter. Vi kommer inn i gangen og jeg kler av meg mens hun enda er i bånd. Tar av henne bånd og sele og hun tar rennafart inn i stua. Løper rundt og rundt, opp og ned i sofa 100 ganger og kommer innom meg for å bite. Går jeg ut på gulvet så biter hun meg i tær og legger (jeg har hull i nesten alle buksene mine liksom). Hun biter så hardt at jeg får vondt av og til. Etter ca 5-10 minutter så roer hun seg. 

 Det med drakamp med alt hørtes kjent ut:teehe:det var en periode jeg verken kunne kle av eller på meg. Men dette gikk faktisk over av seg selv. Kommer hjem med bæreposer med mat i så tar hun også helt av, som du beskriver.

Og det med godbiter fikk jeg faktisk som forslag av en atferdsterapeut fra siddis hundeskole.. vi har ikke hatt privattimer altså.

Og ja, vi har nok gjort en del nybegynner feil med henne. Vi skulle nok ha stoppet denne atferden for lenge siden.. vi syns jo det var sååå søtt i begynnelsen, uten å tenke over at denne atferden kunne bli plagsom. men vi har prøvd å få det bort nå i senere tid og ikke klart det liksom. Nå gruer jeg meg til vi kommer hjem fra hver tur fordi jeg vet hva som venter meg:sweat:

 

Hvis hunden aldri får gå løs må du enten jogge/løpe/sykle eller lignende med henne eller finne et område der hun får løpe av seg.. en hund, spesielt unghund, trenger å få ting ut av systemet.. får hun det ikke ute, kommer det inne. 

Deretter til når dere kommer inn, kast henne inn på badet/vaskerommet/ kjøkken ta av henne båndet, lukk døra og sett deg på stua til hun roet seg. For det der vil hun ha inntil hun får ut ting på tur, vil jeg tro, men hun kan ikke ha vanen til å ta det ut på deg.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Stine skrev:

Ball eksperimentet gjorde meg ikke mye klokere, prøvde grønn, orange og gul ball, noen ganger fant hu de med en gang, andre ganger ikke :lol: Ganske likt på alle tre.

Haha jeg husker ikke helt hva som var hele greia, men jeg vet det var noe med farger feks valper ikke så, og derfor var et dumt valg på ball hvis den lå rolig i gress. 

Tror rød farge ser de godt, men ikke forskjell på gul og grønn? Æsj, at jeg ikke husker det da ?

Men igjen: det skader jo ikke med en øyenlysning hvis du er i tvil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...