Gå til innhold
Hundesonen.no

Trening med ukjent HD/AD-status?


Recommended Posts

Det ble nok en tråd av meg om helse:icon_redface: Men nå lurer jeg på om hunden kan starte med kløving, kjettingtrekk etc. uten kjent HD/AD-status. Nå halter min hund, da, så det er åpenbart at jeg ikke kan starte nå, men tenkte når haltingen er borte og vi vet at den er 100% bra igjen. Jeg har veldig lyst å HD/AD-røntge, men jeg bor fremdeles med mamma og pappa, og de er himla opptatt av hvor mye dette koster...:huh:

Jeg har så lyst å starte treningen, men jeg vil jo være sikker på at det er bra for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville definitivt røntget først. Ja det koster, men det er en investering i hundens helse og absolutt verdt pengene. Jeg har selv en hund med HD, og hun ble ikke røntget før hun var 4 år og begynt å vise symptomer. Hadde jeg røntget tidligere kunne mange plager hos hunden vært unngått, jeg kunne tilrettelagt hverdagen på en god måte og ikke minst kunne jeg spart MYE penger på veterinærbesøk og behandling.

Å knipe på pengene gjør som regel bare at ting blir mye dyrere i lengden, er dessverre min erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Jeg ville definitivt røntget først. Ja det koster, men det er en investering i hundens helse og absolutt verdt pengene. Jeg har selv en hund med HD, og hun ble ikke røntget før hun var 4 år og begynt å vise symptomer. Hadde jeg røntget tidligere kunne mange plager hos hunden vært unngått, jeg kunne tilrettelagt hverdagen på en god måte og ikke minst kunne jeg spart MYE penger på veterinærbesøk og behandling.

Å knipe på pengene gjør som regel bare at ting blir mye dyrere i lengden, er dessverre min erfaring.

Jeg er helt enig med deg! Det er viktig å tenke langsiktig. Jeg får ta en prat med foreldrene mine (igjen...):ahappy: For jeg blir FRUSTRERT når de ikke forstår:thumbsdown:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, jma skrev:

Du kan begynne med lette trekk og lett kløv, som tilvenning og bare for det psykiske ved det, selv om hunden ikke er røngta. :) 

Så du mener å ikke begynne med selve treningen, men bare tilvenne utstyret og finne ut hva det går ut på (frem til hun er røntga)?:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mosjonerer yngste hygenen helt normalt (trekk opptil et par mil) selv om hun er for ung til rtg. En hundekropp bør tåle normal aktivitet uansett, for hundens egen del. Skulle ikke hunden tåle det, så får man revurdere, men da har den kanskje ikke et optimalt liv uansett?

Kløv må jo vente til hunden er utvokst, men det er jo din. Du må først og fremst finne ut av årsak til halthet, og så vurdere hvor mye trim bikkja skal få :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

En hundekropp bør tåle normal aktivitet uansett, for hundens egen del. Skulle ikke hunden tåle det, så får man revurdere, men da har den kanskje ikke et optimalt liv uansett?

Jeg tenker at man optimaliserer innenfor de muligheter og begrensinger man har. Jeg tror ikke hunden har noe dårligere liv selv om man går mange relativt korte turer heller enn én lang, for eksempel (som er en av de tilpasningen jeg har gjort med min HD-hund). Aktivitetsmengden totalt blir jo den samme, om ikke høyere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Svømming er også mosjon og fare for skader er liten.  Ellers variasjon, variasjon variasjon er viktig. Gå tur ute i naturen utenfor sti gir god trening. Mange går tur i snusetempoet og da blir det ikke trening av det, så klart skal hun få snuse men noen turer kan du godt forlange litt av damen og gå på så hun får trent litt.  Og som andre har nevnt over kløving ut fra helse, kondisjon og styrke. Det samme med trekking. Men da får dem brukt seg litt anderledes

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min yngste (nå to år) hadde på seg kløv før han ble røntget, han var vel 10 eller 11 måneder. Men jeg hadde ingen tyngde i veskene, det var for at han skulle bli introdusert for kløven, vende seg til at det var noe på ryggen, og at han skulle få lære å gå med noe som var bredere enn seg selv så han lærte seg å legge inn mer plass for å gå forbi etc. Jeg la oppblåste ballonger i veskene for å få volum, men ikke vekt. 

Jeg er sterk tilhenger av å røntgenfotografere, så en vet hvordan tilstanden er - mange arbeidsglade hunder klarer å undertrykke ubehag og smerter litt for lenge, fordi arbeidslysten er større enn smerteterskelen. Og jeg vil ikke sitte med dårlig samvittighet for å ha gjort ting med hunden som kanskje ble for mye. Men det er jo noe med fornuft og balansegang også, en pakker ikke inn hunden i bobleplast til den er røntget, og deretter lar den trekke tungt og langt fra første dag med kjent diagnose. 

Jeg har ei vogn til hundene, med hjul på sommerstid og meier på vinteren. Jeg er ikke sikker på om hannhunden hadde fylt et år da han prøvde den vogna første gang - men det var igjen for å prøve, ikke for å jobbe. En lett plastikk-vogn på hjul som triller etter ham en liten bit er neppe mer slitsomt og belastende enn når vi klatrer opp bratte skråninger i skogen. Vogna ble trukket en runde på en liten travbane - 400 meter, tror jeg (det var trekkdag som temadag i klubben). Det var for at han skulle teste, og for at jeg skulle se hvordan han tok det, og kunne få hjelp av andre om han trengte litt moralsk støtte, før vi fortsatte treningen alene hjemme senere. Om jeg hadde ment at han skulle trene fysisk fostring, hadde jeg lagt en sekk eller to med ved i vogna for å legge til vekt, eller gått mye lengre. Etter hvert avanserer en - både gå langt og med vektbelastning. I vinter kunne både han og tispa mi trekke vogn ganske langt, men da er de både røntgenfotografert, har grei turkondisjon, og er komfortabel i draget. Men en må jo gå dit gradvis; en slenger ikke 10 kilos kløv på hunden og begir seg innover fjellet for syv dager med telt og primus første gangen heller.

Avhengig av kløvmodellen, så er det mange som starter med tom kløv. Noen kløvmodeller har vesker som er mer løse, og dermed ikke ligger stabilt til hundens kropp, og dermed kan virke forstyrrende, og for de kløvene kan det være greit å starte med litt tyngde for å få stabilitet - og da må en vurdere hvor mye tyngde en vil teste på urøntget hund.

Dog ville jeg først og fremst fokusert på å finne ut av den haltingen til hunden din, om det er bruskløsning i skuldra eller kloskade eller noe der i mellom som påvirker. Det er store prisforskjeller på røntgenfotografering, så ta gjerne en ringerunde til ulike klinikker i området for å sammenligne priser - det kan fort skille en tusenlapp mellom billigst og dyrest for å ta bilder av hofter og albuer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg overtok en hund på 7 måneder som jeg visste hadde HD. Var forhpndsrøntget - ikke uvanlig før, og jeg tok aldri noe hensyn til det. Han ble trent opp, og var med på lange skogsturer, joggeturer og sykkelturer (10 til 15 km), vi trente og konkurrerte i agility og lydighet. Han ble offisielt røntget 14 mnd gammel - HD D uten forkalkninger, og deretter røntget hvert år for status på utvikling. Null forkalkninger frem til han datt ned en trapp og skadet seg 7 år gammel. Da var det slutt. Lite trim grunnet skaden gjorde at forkalkningene kom på i racerfart. 

Mitt poeng, mosjon er alfa og omega for at en hund skal holde seg frisk. En hund som er klinisk frisk bør ikke ha restriksjoner i forhold til mosjon og trening. Jo bedre fysisk form, jo mindre sjanse er det for at hunden får problemer med eventuelk hd.

Men - om hunden halter nå så bør det utredes først, røntgen er jo da naturlig.  Forøvrig, om hunden har f.eks hd så vil du fortsatt kunne trene den, du må bare trene den opp over lenger tid, men en hd hund som ikke viser kliniske tegn, og som er i god fysisk form, har ingen restriksjoner på bruk, turer osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med @Belgerpia

Har selv en hund med D hofter uten forkalkning. Han ble brukt som normalt både før og etter røntgen. Han viser ingen symtomer og han er med alt. Han bærer kløv (skal ikke hunder med HD det?) Eneste vi er forsiktig med er trening på fjellet i løs snø (vi driver med fuglehunder), så trening på fjellet er utenfor skiløyper. Han både snørekjører, sykler, trekker, kløver, jakter hele lange dager og lever et normalt liv.

Når det gjelder kløv så starter man jo forsiktig uansett. Men greit å sjekke hva haltheten skyldes først.
 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå blir jeg sikkert oppfattet som fryktelig useriøs, men jeg ser ingen grunn til å røndke hundene før de trenes. Jeg har fem hunder. Bare en er røndka. Alle trenes hardere enn de fleste hunder familiehunder. Grunnen til at terven røndkes er at han er av en rase hvor det kartlegges og brukes aktivt som en del av avlsprogrammet. Ved å sjekke min hund også, så bidrar jeg til statistikken og kunnskapen videre i avlen. Selv om ikke min skal avles på, så blir søsken og annen slekt avla videre på. At alle røndkes bidrar til kunnskap om hva man avler på.  Alaska husky blir ikke røndka hvis det ikke er misstanke om at noe er galt. Avlsmessig har det ingen verdi at jeg (som ikke skal avle engang) HD-røndker mine hunder. De blir ikke en del av en statistikk, de blir bare tilfeldige enkeltindivider som er røndka.

Hvis min hund viser seg å ha HD, så vil jeg allikevel trene den såfremt den ikke viser smerter. Derfor har ikke røndken noen egennytte for hunden. Den vil bli brukt og trent helt likt så lenge den er synptomfri. Viser den smerter eller ubehag på noen måte vil det selvfølgelig sjekkes opp nøye. Uansett om den har kjent HD-status eller ikke. Så hvorfor skal jeg røndke de som ikke er av en rase hvor det kartlegges og er en del av avlsprogrammet? Hunden har jo ingen nytte av det? 

Haltinga må du finne ut av. Og kanskje HD/AD røndken er en del av prosessen med å finne ut av haltinga? Men generelt vil jeg si at det ikke er noen grunn til å røndke før aktiv trening. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund ble iløpet av sine 11år aldri røntget, han ble brukt likevel han, han trakk kjetting, ski, sykkel, kløvet etc, det kan være nyttig å røntge, men man må jo ikke bli helt hysterisk heller, det er ingen vits i å begrense hundens liv pga en diagnose den kanskje ikke har i det heletatt, og selv en hund med hd diagnose bør jo fortsatt brukes.

Den andre hunden jeg hadde var røntget fri forran og bak, men skadet seg som valp og det ville gi forkalkninger på sikt, han ble brukt like hardt(nei, hardere, da han var en mer krevende hund) enn nr 1, og han fikk forkalkninger etterhvert også, men hos han var det en voksende svulst i halsen som ikke kunne fjernes som tilslutt gjorde at han måtte avlives 10år gammel.(og selvom han måtte avlives yngre av forkalkningene ville jeg fortsatt ikke endret på noe av det jeg gjorde, han storkoste seg med, og trengte å få jobbe, det ville ikke vært riktig ovenfor hunden å begrense han for å potensielt holde han i livet noe lengre).

 

Han jeg har nå vil bli røntget når han blir gammel nok, både pga avl(han blir neppe avlet på selv, men slekt blir nok avlet på) og for egen nysgjerrighets skyld, men det kommer ikke til å påvirke bruken av hunden, og han kommer også til å få oppleve både sykling og trekk av vekt før den tid, og før han i det heletatt rekker å bli året gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, Luma skrev:

selv en hund med hd diagnose bør jo fortsatt brukes.

Det er forhåpentligvis alle enige i. Det er jo ikke snakk om å pakke hunden inn i bobleplast og ha den til pynt på sofaen resten av livet, men de små tiltakene som reduserer risikoen for kroniske plager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det kommet mye siden sist, ser jeg!

Haltheten er det klart at vi må finne ut av før vi begynner. Så det er altså trygt å begynne med kløv, trekk etc. uten at hunden er røntga, så lenge den ikke viser symptomer. Viktig at vanlige familiehunder også holder seg i god form:yes:

Takk for svar alle:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, sidnajse skrev:

Her var det kommet mye siden sist, ser jeg!

Haltheten er det klart at vi må finne ut av før vi begynner. Så det er altså trygt å begynne med kløv, trekk etc. uten at hunden er røntga, så lenge den ikke viser symptomer. Viktig at vanlige familiehunder også holder seg i god form:yes:

Takk for svar alle:)

Husk at kløv er en mye større belastning på front enn på bakpart, og det er også forskjell på tilvenning og aktiv, utstrakt bruk. Din hund viser symptomer, og er blanding av to raser hvor det er HD og AD. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund med HD D, som jeg bruker helt som normalt. Han får glukosamin og BOT-dekken før og etter trening når det er kjølig ute, men det ville han nok fått om han hadde frie hofter også. Vi trener og konkurrerer aktivt i agility, og han brukes også jevnlig til diverse trekkarbeid. Så lenge han er symptomfri, bruker jeg ham som om han er frisk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, SFX skrev:

Husk at kløv er en mye større belastning på front enn på bakpart, og det er også forskjell på tilvenning og aktiv, utstrakt bruk. Din hund viser symptomer, og er blanding av to raser hvor det er HD og AD. 

Altså, jeg er veldig sikker på at haltheten ikke er HD/AD-symptom, i og med at hun halter mest på grus og minst på gress/myke underlag. Noen ganger halter hun kun på grus. Jeg tenker jo at det da må være noe med selve poten. Jeg vet at min hund viser symptomer på noe, og det har jeg sagt at vi skal finne ut av først:yes: Påstanden min (at de kan kløve ol. så lenge de er symptomfri) var nøytral, ikke retta direkte mot min egen hund, hvis du skjønner.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, sidnajse skrev:

Påstanden min (at de kan kløve ol. så lenge de er symptomfri) var nøytral, ikke retta direkte mot min egen hund, hvis du skjønner.

Problemet er bare at når de først viser symptomer har det gått veldig langt, og da er det for seint med forebygging.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, sidnajse skrev:

Altså, jeg er veldig sikker på at haltheten ikke er HD/AD-symptom, i og med at hun halter mest på grus og minst på gress/myke underlag. Noen ganger halter hun kun på grus. Jeg tenker jo at det da må være noe med selve poten. Jeg vet at min hund viser symptomer på noe, og det har jeg sagt at vi skal finne ut av først:yes: Påstanden min (at de kan kløve ol. så lenge de er symptomfri) var nøytral, ikke retta direkte mot min egen hund, hvis du skjønner.

Jeg skjønte det, men ville dobbeltsjekke - belastningen er der jo uansett årsak til halthet; om det er AD, OCD, FCP, knekt klo eller torne mellom tredeputene.

Jeg har forkalkninger i ankelen etter et gammelt brudd, og grad av smerter avhenger av underlaget. I vinter brakk jeg korsbeinet, og da var også smertene under bevegelse varierende alt ettersom underlag. Så det må ikke være poten, selv om underlaget kan se ut til å spille en rolle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11. juli 2017 at 7:45 PM, sidnajse skrev:

Så du mener å ikke begynne med selve treningen, men bare tilvenne utstyret og finne ut hva det går ut på (frem til hun er røntga)?:)

Ja, og at man kan begynne med lette vekter. Altså ikke noe tung belastning, men at hunden kjenner at den jobber litt mer enn vanlig. Er som de andre sier, litt lett trening tåler dem nok uansett :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...