Gå til innhold
Hundesonen.no

Tankesprell: Stabil - robust - liten/middels - familiehund.


Recommended Posts

Skrevet

Jeg starter ny tråd da jeg må begynne litt på skrætsj på tenkingen. Jeg har møtt utrolig mange hunder som har vært redde/utagerende, også mot barn, i det siste. Før opplevde jeg det som unntakene, nå føles det som risikosport å ha hund sammen med barn under fire år. Jeg vet jo strengt tatt at det ikke er det, men jeg har blitt litt skeptisk rett og slett. Min ettåring har hittil blitt knurret eller glefset etter tre ganger i sitt korte liv - og hun er VELDIG lite intens og klengete, er aldri alene med hunder, får aldri følge etter, lugge/slå/klappe hardt eller på noe annet vis være en plage for hunden. Hun er forsiktig og jeg er påpasselig. Likevel er det bare flaks at hun ikke har blitt bitt.

Laaang introduksjon til spørsmålet - hvis det eneste andre kriteriet er liten/middels størrelse (og ikke jakthund) - hvilken rase anser du som den beste familiehunden? Rasen må generelt være stødig og trygg, det må være mest sannsynlig at man får et fungerende individ. Gi meg noe å tygge på! 

Skrevet

Jeg ville svart det samme som i den forrige tråden, men det ser ut til at du har hatt en dårlig erfaring eller noe med puddel, så da veit jeg ikke :) Som jeg skreiv der, jeg har sett etter hund med de samme kriteriene, jeg har to pudler i hus nå, liksom :) 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg ville svart det samme som i den forrige tråden, men det ser ut til at du har hatt en dårlig erfaring eller noe med puddel, så da veit jeg ikke :) Som jeg skreiv der, jeg har sett etter hund med de samme kriteriene, jeg har to pudler i hus nå, liksom :) 

Puddel er fremdeles på listen, men jeg får ikke mannen heelt med på den dessverre. Vi har en skikkelig drittpuddel i storfamilien, og den er utrolig lite glad i barn, så han har nok blitt litt ekstra skeptisk pga det. Men rasen er ikke valgt bort totalt altså. Vi må bare bruke litt ekstra god tid på dette tror jeg... 

Skrevet
Akkurat nå, Artemis skrev:

Hva er maksstørrelse? 

Jeg tenker labradortispe, men det er vel sikkert for stort?

Ja, i utgangspunktet er de for store. Uten at det er helt utelukkende krav har jeg i utgangspunktet tenkt ca 40 cm pluss-minus/12-15 kg, men det kan revurderes altså. Og nå er jeg egentlig bare på brainstormingstur, så da er alle forslag bra!

Skrevet

Ifht å stole på hund og barn ville jeg - så langt i livet - kun 110% stolt på min labradortispe. Hun kan man trø på beina, rive i øra, pirke i med skarpe objekter, putte fingre/hender inn i ører, nese og munn (altså "worst case scenarios").... Alt hun gjør er å trekke seg unna. Hun reagerer *aldri* med aggressivitet. Siden vi planlegger flere barn, og jeg antakeligvis må være alene med barna i lange perioder, er Labrador det eneste som er aktuelt for oss. Det skal være gøy for meg og barna å ha hund, og det skal være mulig for meg å ha (flere) små barn alene + hund. Labrador er det tryggeste. For oss :)

 

Skrevet
3 minutes ago, Kangerlussuaq said:

Ifht å stole på hund og barn ville jeg - så langt i livet - kun 110% stolt på min labradortispe. Hun kan man trø på beina, rive i øra, pirke i med skarpe objekter, putte fingre/hender inn i ører, nese og munn (altså "worst case scenarios").... Alt hun gjør er å trekke seg unna. Hun reagerer *aldri* med aggressivitet. Siden vi planlegger flere barn, og jeg antakeligvis må være alene med barna i lange perioder, er Labrador det eneste som er aktuelt for oss. Det skal være gøy for meg og barna å ha hund, og det skal være mulig for meg å ha (flere) små barn alene + hund. Labrador er det tryggeste. For oss :)

 

Og akkurat det samme er min erfaring med mange hunder fra diverse andre raser: Vorsteh, husky, springer spaniel, grønlandshund.... dette er like mye individ som rase. Og jeg har da satt til verden og oppdratt en skokk med unger oppi alle disse hundene.

Skrevet

Slår også et slag for labrador - event. flatcoat hvis man ønsker noe ekstra livat. Skal mye til for å slå den basiske vennligheten og rausheten disse hunderasene har, tror jeg.

  • Like 1
Skrevet

Flat mener jeg blir en håndfull med små barn i huset, ift den energien og hoppinga som preger disse hundene ofte. Labrador tispe burde også gå greit. Labrador hannhund blir ofte for mye i småbarnsfamilier.
En springer spaniel (tispe) fra litt roligere linjer kan passe bra.
 

Skrevet
3 hours ago, Aya said:

Puddel er fremdeles på listen, men jeg får ikke mannen heelt med på den dessverre. Vi har en skikkelig drittpuddel i storfamilien, og den er utrolig lite glad i barn, så han har nok blitt litt ekstra skeptisk pga det. Men rasen er ikke valgt bort totalt altså. Vi må bare bruke litt ekstra god tid på dette tror jeg... 

Typisk menn, og synd egentlig, for jeg veit om en fin liten fyr som ikke har fått sitt eget hjem enda som jeg tror ville passa :) Men jeg skal ikke pushe puddel på dere, det er en rase en bør ønske seg, særlig pga det ekstra stellet det er med de, og det at de er litt mer aktive enn folk tror de er :)

Lykke til i jakten på deres neste hund :ahappy: 

Skrevet
13 hours ago, enna said:

Og akkurat det samme er min erfaring med mange hunder fra diverse andre raser: Vorsteh, husky, springer spaniel, grønlandshund... dette er like mye individ som rase. Og jeg har da satt til verden og oppdratt en skokk med unger oppi alle disse hundene.

Trådstarter skrev: "det må være mest sannsynlig å få et velfungerende individ". Som jeg skrev; størst odds med Labradortispe. At du snakker om enkeltindivider er din sak. Med denne quoten klargjør jeg hva jeg mente.

Skrevet
Just now, Kangerlussuaq said:

Trådstarter skrev: "det må være mest sannsynlig å få et velfungerende individ". Som jeg skrev; størst odds med Labradortispe. At du snakker om enkeltindivider er din sak. Med denne quoten klargjør jeg hva jeg mente.

Ja, og jeg har hatt mange vorsteh, mange huskyer osv. Over mange år. Og MIN erfaring med de rasene jeg nevnte, generelt, er at de er omgjengelige, robuste og ikke aggressive ovenfor barn.
Men som alltid - en hund må uansett sosialiseres på små barn og barna i familien må lære seg hvor grensene går, for at forholdet skal bli gjensidig bra fungerende. Vel er labrador en sosial og omgjengelig rase, men det er det svært mange andre raser som også er.
Hadde du lest min neste post - hadde du bla sett at jeg anbefaler labrador TISPE, ev ESS.

Ikke pga barn, men jeg anbefaler ikke polare hunder ev vorsteh til folk som ikke har planer om et svært fysisk aktivt liv. Men er man aktiv, og har barn/ønsker seg barn, så er det ikke noe som taler imot å skaffe seg en annen rase enn labrador.

Skrevet

Ut fra alle rasene jeg har hatt i hus, både passehunder og egne, så vil jeg si at de enkleste hundene her mtp barn og et familieliv er whippet.. Får du i tillegg en valp som er godt vant med barn, så er det som regel ingen tull.. 

Men om whippet passer deg, det vet jeg ikke.. Men det er bare å sende på en melding hvis du vil høre mer konkret :)

Skrevet

Vel, våre to basenjier er de mest barnevennlige hundene jeg har vært borti. Vi har konstant gjennomgang av klengete unger i huset, og de overøser alle med kjærlighet <3 Særlig Jippi E_L_SL_K_E_R barn- jo yngre jo bedre. Ser hun en unge i barnevogn blir hun helt fra seg og vil helst OPP I DEN VOGNA for å koooose.
Men det er vel ikke den rasen som i utgangspunktet vil passe kriteriene best.

Skrevet
On 4.7.2017 at 0:06 PM, enna said:

Ja, og jeg har hatt mange vorsteh, mange huskyer osv. Over mange år. Og MIN erfaring med de rasene jeg nevnte, generelt, er at de er omgjengelige, robuste og ikke aggressive ovenfor barn.
Men som alltid - en hund må uansett sosialiseres på små barn og barna i familien må lære seg hvor grensene går, for at forholdet skal bli gjensidig bra fungerende. Vel er labrador en sosial og omgjengelig rase, men det er det svært mange andre raser som også er.
Hadde du lest min neste post - hadde du bla sett at jeg anbefaler labrador TISPE, ev ESS.

Ikke pga barn, men jeg anbefaler ikke polare hunder ev vorsteh til folk som ikke har planer om et svært fysisk aktivt liv. Men er man aktiv, og har barn/ønsker seg barn, så er det ikke noe som taler imot å skaffe seg en annen rase enn labrador.

Forstår ikke helt den aggressive tonen du har i innlegget. 

Du er den som quotet mitt innlegg med en påstand om "hvis man tenker som meg så kan alle hunder passe", som åpenbart betyr at du har lest noe feil. Deretter svarer jeg deg med en klargjøring siden det virker som du har misforstått mitt innlegg - deretter kommer denne halvpissy greia på nytt... Beklager men jeg vet ikke hva annet jeg skal svare enn "ok" :P 

For å pense tilbake til trådstarters spørsmål: 

Med høyest odds for en grunnleggende god hund som man kan stole på med barn, med høyest odds for å få en enkel hund man ikke må forme hverdagen etter, med høyest odds for å få en åpen hund som ikke skaper problemer hverken i baby eller barneperioden etterhvert som skolevenner kommer hjemom og huset fylles med alskens barn og voksne -- en grunnleggende enkel og trygg hund med høy odds for suksess selv fra en ræva oppdretter (samt helt ok gjennomsnittshelse) -- da er labradortispe valget vi har falt på. Eneste man må gjøre en god jobb med er å lære den å ikke stjele kake fra bordet :P 

Skrevet
2 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Forstår ikke helt den aggressive tonen du har i innlegget. 

Du er den som quotet mitt innlegg med en påstand om "hvis man tenker som meg så kan alle hunder passe", som åpenbart betyr at du har lest noe feil. Deretter svarer jeg deg med en klargjøring siden det virker som du har misforstått mitt innlegg - deretter kommer denne halvpissy greia på nytt... Beklager men jeg vet ikke hva annet jeg skal svare enn "ok" :P 

For å pense tilbake til trådstarters spørsmål: 

Med høyest odds for en grunnleggende god hund som man kan stole på med barn, med høyest odds for å få en enkel hund man ikke må forme hverdagen etter, med høyest odds for å få en åpen hund som ikke skaper problemer hverken i baby eller barneperioden etterhvert som skolevenner kommer hjemom og huset fylles med alskens barn og voksne -- en grunnleggende enkel og trygg hund med høy odds for suksess selv fra en ræva oppdretter (samt helt ok gjennomsnittshelse) -- da er labradortispe valget vi har falt på. Eneste man må gjøre en god jobb med er å lære den å ikke stjele kake fra bordet :P 

Ja, og å ikke logre barna overende :lol:

Skrevet

Vi var på utkikk etter en barnevennlig liten hund med lite pelsstell som ikke behøver så veldig mye aktivisering og endte opp med jack russell terrier.

Må legge til at vi var på leting etter en voksen hund. Ikke behov for så veldig mye aktivisering er ganske subjektivt, men vi sammenlignet med belgisk fårehund.

Skrevet

Nå er ikke jack russel det første jeg ville anbefalt til noen som vil ha en hund uten høyt aktivitetsnivå... Og så er det minst like mange som er langt fra stødige, som de som er det, er inntrykket mitt ihvertfall.

  • Like 4
Skrevet (endret)
1 time siden, simira skrev:

Nå er ikke jack russel det første jeg ville anbefalt til noen som vil ha en hund uten høyt aktivitetsnivå... Og så er det minst like mange som er langt fra stødige, som de som er det, er inntrykket mitt ihvertfall.

Og det var derfor jeg i forhold til aktivisering skrev at vi har hatt belger tidligere...Hunden får en kveldstur på noen km, anslår 4-5 km hver kveld og er ellers med på det vi som familie finner på. Det er nok ser deg ut til, men dette er en voksen hund.

Vi har endt opp med en stødig, trivelig og trygg liten terrier, men jeg kan ikke uttale meg om hvordan situasjonen er ellers. Har truffet få andre JRT. Det er i grunnen uvant å ha en hunderase som er såpass populær. Raser som øker i popularitet medfører ofte at det avles på individer som ikke burde gå i avl. Ikke utenkelig at rasen har havnet i den fella.

Edit: Lavt aktivitetsnivå er ikke satt som kriterier i denne tråden. Ikke jakthund er derimot nevnt så kanskje den utgår av den grunn? Det er de færreste som bruker JRT på jakt, men det er nå en hihund.

Endret av ELH

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...