Gå til innhold
Hundesonen.no

Dårlig match ved parring?


newbiies
 Share

Recommended Posts

Hei. 

Jeg er ny på forumet og skal få min første hund til sommeren. Jeg skal få en Australsk Shepherd valp, noe jeg gleder meg veldig til. Har som nevnt ikke hatt hund før, men er vant til og glad i dyr. Jeg bor på gård, og tenker å bruke hunden til gjeting. Har lest mye om hundehold og skal gå flere valpekurs når den er i hus, så jeg føler meg godt forberedt. Moren til valpen skal i følge oppdretter være en hund med ett rolig og avslappet gemytt, mens faren skal være en aktiv og arbeidssom hund som brukes til gjeting. Denne matchen tenkte jeg passer meg perfekt fordi jeg ønsker meg en hund som både er relativt rolig, samtidig som den kan være aktiv og tåle en del aktivitet i forbindelse med gjeting og generelt turer i skog og mark.

 

I det siste har jeg vært i kontakt med flere hundeeiere for å spørre om råd og tips i forhold til det å få seg hund, og spesielt i forhold til rasen Australsk Shepherd. En jeg har snakket med mente at en slik rolig tispe er "svak" og ikke bør parres med en hann som er aktiv gjeter fordi den er mye "tøffere". Dette kunne resultere i en hund som kan bli usikker og uten mot til å stå i mot "press" fra f.eks sauer, noe som kan resultere i at hunden biter sauene. Er dette en kjent problemstilling i oppdrett av gjeterhunder, eller kan dette være mer en personlig mening basert på denne personens egne erfaringer?

 

Jeg synes det høres litt rart ut, og tenker at dette handler mer om god nok trening av hunden. Men jeg er som sagt ny med hundehold og hadde satt stor pris på å høre flere meninger om dette :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rolig og avslappet kan bety mye. Hvis det menes en hund med god avknapp - som slapper lett av når det ikke skjer noe - og lett avreagerer når det skjer noe ubehagelig, så er det en god egenskap. Hvis det betyr en hund som heller vil ligge i sofaen enn å løpe på tur så er det kanskje ikke et godt potensiale for en gjeterhung.

Om du skal bruke hunden til gjeting trenger du en hund med god arbeidsvilje og kapasitet. Er moren brukt til gjeting? Eller noe annet? Jeg ville nok sett på hunder som blir brukt til noe ihvertfall, om enn ikke gjeting (selv om jeg nok ville ønsket beviste gjeteregenskaper hos minst en av foreldrehundene om jeg skulle ha en gjeterhund).

Du kan gjerne snakke med avlsråd eller valpeformidler i raseklubben, samt flere oppdrettere av rasen, for å finne ut hva du skal se etter. Ausse er en rase som har store forskjeller inad, og du kan ikke forvente å få en gjeterhund om du kjøper etter to foreldre som er utstillingshunder og familiehunder. Det er vel en oppdretter eller to her inne også som kanskje kan gi deg noen pekere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hvis jeg skulle valgt aussi ti gjeting ville jeg at både mor og far var gjetere med god av knapp. Dette fordi gjeting ligger i gener som en arver og det er større sjanse for å få til hunden på gjeting .

Det at mor er rolig kan være alt fra at hun er rolig utenom når hun får en jobb til det at ingenting tenner henne annet en enkelt familieliv.Så ja folk stiller spørsmål ved den biten skjønner jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du skal ha deg gjeterhund er første bud å finne seg en kombinasjon hvor begge foreldredyr har vist gode egenskaper som gjeterhunder, og gjerne har linjer som kan kartlegges med det samme :) 

Man får sjeldent en mellomting av de knippe egenskapene man prøver 'utligne' i en kombinasjon, vanskelig å si noe om resultatet hvis foreldredyra er lite typelike.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet lite om Australian Sheperd og gjeterhunder generelt, så der har jeg ikke noe å komme med.

Det jeg vil si noe om er dine forventninger til hvordan hunden skal bli ut fra det oppdretter sier om foreldrene. Det fungerer ikke som å blande farger - blander man hvitt og sort i like mengder så VET man at man får en gitt grånyanse ... noe midt i mellom. Blander man en aktiv hanne med en rolig tispe så er det ikke gitt at det blir noe midt i mellom/får både og når det gjelder akkurat slike egenskaper. Det er mye mer komplekst enn som så. Riktignok arver valpene 50% av genene sine fra hhv mor og far, men hvilke egenskaper den arver fra hver av dem er vanskelig å si.

Oppdrett til gjeting er et ganske så spesialisert oppdrett -  hundene blir et "verktøy" (liker ikke det ordet på dyr, men du skjønner hva jeg mener) som det legges mye tid i i form av trening for å kunne gjøre en svært viktig jobb på en gård. Da er det helt spesielle egenskaper man er ute etter, og man ønsker ikke å kaste bort tiden på å trene hunder som man ikke vet (så godt man kan) har disse egenskapene. Mye kan oppnås med trening, men siden mange raser har delt seg i "arbeidslinjer" og "show/familie-linjer" så er det rett og slett blitt slik at en del egenskaper er avlet nærmest bort i enkelte linjer. Kanskje kan man få til et eller annet med god trening på et dårlig utgangspunkt, men det vil neppe oppfylle en minimumsstandard for hva man ønsker av en hund i seriøst arbeid.

For å si det litt brutalt: Om det er en god gjeterhund du er ute etter, som forventes å gjøre et godt stykke arbeid på gården, og ikke begge foreldrene har vært i slik tjeneste, så ville jeg sagt fra meg denne valpen. Forbeholdet må være om oppdretter er en som har som uttalt mål å avle fram dyktige gjeterhunder og kan vise til at de har gjort det tidligere. Det KAN da tenkes at oppdretter er så dreven at de ser ting som ikke er åpenbart for alle.

Ønsker du god tilbakemelding på hva noen tror om den gitte parringen, så må du gi dem vesentlig mer informasjon enn det du gjør her. Stamtavle fra begge foreldrene (kan finnes i dogweb, eller hør med oppdretter) og informasjon om prøver, tester og helse for alle forfedrene du kan oppdrive (vel, i alle fall et par-tre generasjoner bakover - kan ofte også finnes på dogweb, eller snakk med eiere/tidligere eiere). Har noen av foreldrene fått avkom tidligere? Hva er de brukt til? Hvordan har de fungert? Så må du få noen med peiling på denne type avl til å se på det.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta kontakt med Caroline Elisabeth Mauseth fra Kennel Eagermind, hun er dyktig og kan linjer med både arbeidsvilje og skjønnhet, hun er ærlig og vil fortelle deg om dette er lurt, eller om det er dumt :). Er det henne du skal ha valp fra, så go for it! Da er det er ett skikkelig stykke arbeid som er gjort :). Du finner henne på facebook om du ikke kjenner henne fra før.

Å spørre om dette på forum, kan skape ennå mer usikkerhet hos deg, så spør oppdretter hvorfor hun har tenkt at denne kombinasjonen er lur siden du har hørt at det kan være dumt å gjøre det. Hun har garantert ett svar til deg :) 
 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Meg skrev:

hvis du skal bruke hunden til gjeting, må du kjøpe fra oppdretter som avler med tanke på gjeteregenskaper. Det er noen av dem i Norge, men mange med aussie som gjeter, har kjøpt hund i sverige. 

Sverige har jevnt over en hel del fler aktive gjeterhunder i rasen etter mitt inntrykk. Det finnes også hunder som går offisielle gjeterhundprøver der borte (altså SVaK-prøver, finnes både på sau og storfe) med stemplet GK VALLH PR :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode tilbakemeldinger. 

Jeg kunne nok gitt enda mer informasjon om hundene og og mine planer for hunden.

Mor til valpene er ikke bare rolig og avslappet og brukt som kosehund. Hun trenes og brukes til agility, er flink og arbeidssom når hun er i aktivitet, men rolig og avslappet når hun ikke er i aktivitet. Om jeg tolker noen av dere riktig kan dette være positivt?

Mine planer for hunden innebærer heller ikke bare gjeting. Behovet i forhold til gjeting er ikke så stort. Det er vel 5-6 dager til sammen i løpet av ett år det er behov for å gjete sauene, og vi har klart oss uten hund i årevis, så det er ingen katastrofe om hunden ikke er en superflink gjeter. Jeg tenkte mer at den kunne være en bidragsyter når det er behov. I tillegg til gjetingen er tanken at vi skal drive med agility, og at den skal være en god turkamerat på turer i skog og mark.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, newbiies said:

Takk for mange gode tilbakemeldinger. 

Jeg kunne nok gitt enda mer informasjon om hundene og og mine planer for hunden.

Mor til valpene er ikke bare rolig og avslappet og brukt som kosehund. Hun trenes og brukes til agility, er flink og arbeidssom når hun er i aktivitet, men rolig og avslappet når hun ikke er i aktivitet. Om jeg tolker noen av dere riktig kan dette være positivt?

Mine planer for hunden innebærer heller ikke bare gjeting. Behovet i forhold til gjeting er ikke så stort. Det er vel 5-6 dager til sammen i løpet av ett år det er behov for å gjete sauene, og vi har klart oss uten hund i årevis, så det er ingen katastrofe om hunden ikke er en superflink gjeter. Jeg tenkte mer at den kunne være en bidragsyter når det er behov. I tillegg til gjetingen er tanken at vi skal drive med agility, og at den skal være en god turkamerat på turer i skog og mark.

Selv om en bare trenger hunden 5-6 dager i året, blir nok tiden brukt på trening mye mer. og for å faktisk få bruk/nytte for hunden, må det være en hund som har interesse for å gjete, og som faktisk gjør det, og ikke bare løper etter sauene.  

 

en godt trent gjeterhund sparer ti manns arbeid, mens en dårlig trent skaper ti manns arbeid

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, newbiies skrev:

Takk for mange gode tilbakemeldinger. 

Jeg kunne nok gitt enda mer informasjon om hundene og og mine planer for hunden.

Mor til valpene er ikke bare rolig og avslappet og brukt som kosehund. Hun trenes og brukes til agility, er flink og arbeidssom når hun er i aktivitet, men rolig og avslappet når hun ikke er i aktivitet. Om jeg tolker noen av dere riktig kan dette være positivt?

Mine planer for hunden innebærer heller ikke bare gjeting. Behovet i forhold til gjeting er ikke så stort. Det er vel 5-6 dager til sammen i løpet av ett år det er behov for å gjete sauene, og vi har klart oss uten hund i årevis, så det er ingen katastrofe om hunden ikke er en superflink gjeter. Jeg tenkte mer at den kunne være en bidragsyter når det er behov. I tillegg til gjetingen er tanken at vi skal drive med agility, og at den skal være en god turkamerat på turer i skog og mark.

Flink og arbeidsom i aktivitet - rolig ellers er gjerne det man kaller god avknapp. Det er noe de fleste verdsetter høyt.

Slik jeg leser det du skriver så anskaffer du ikke hund fordi dere trenger hjelp på gården. Mer at du ønsker en hund og siden dere har gård med sauer så hadde det vært morsomt å forsøke å trene hunden til å gjete? Og om det ikke går så kan dere like gjerne trene noe annet - uten sure miner? Hvis dette stemmer så synes jeg personlig situasjonen blir en annen og det stiller ikke samme krav til hva foreldrene har bedrevet. Da kan det godt være en fornuftig hund for deg.

Om parringen er fornuftig vet jeg ikke noe om. Så lenge du har gjort hjemmeleksen din med å gå oppdretter etter i sømmene, og du på bakgrunn av det stoler på dem, så bør det meste være greit så lenge du ikke først og fremst kjøper en hund for å hjelpe til på gården. Men da regner jeg med at du har sjekket at foreldrene er registrert hos NKK, at raseklubben har godkjent parringen (noen unntak her), at fornuftig testing (helse og evt mentaltest) foreligger og evt at du har snakket med tidligere kjøpere fra samme oppdretter. Eller i det minste søkt eller spurt om erfaringer med den gitte oppdretteren på nettet eller i nærmiljøet (hundeklubb eller lignende). Jeg har en følelse av at man i de fleste tilfeller får ganske raskt svar på hvem man evt burde holde seg unna.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du skal ha en gjeterhund som skal kunne hente sauer på lengre avstand, flytte sauer osv mens du er et stykke unna burde du ha en border collie eller working kelpie. En aussie kan hjelpe til med å holde sauene, forhindre at de stikker av og hjelpe til sammen med deg når sauene skal flyttes. Men de har ikke et hent i nærheten av det en border collie og kelpie har, rett og slett fordi de ikke er avlet som den typen gjeterhunder. Jeg har både border collie (flere) og australian shepherd fra gjeterlinjer, og det er enorm forskjell på hvordan de er som gjeterhunder.

Om de er rolige eller ikke har ingen sammenheng med om de er tøffe på sau eller ikke. Aussien vi har er verdens mykeste hund, men hun flytter seg aldri for en hissig ku eller sau.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...