Gå til innhold
Hundesonen.no

Dårlig match ved parring?


newbiies
 Share

Recommended Posts

Hei. 

Jeg er ny på forumet og skal få min første hund til sommeren. Jeg skal få en Australsk Shepherd valp, noe jeg gleder meg veldig til. Har som nevnt ikke hatt hund før, men er vant til og glad i dyr. Jeg bor på gård, og tenker å bruke hunden til gjeting. Har lest mye om hundehold og skal gå flere valpekurs når den er i hus, så jeg føler meg godt forberedt. Moren til valpen skal i følge oppdretter være en hund med ett rolig og avslappet gemytt, mens faren skal være en aktiv og arbeidssom hund som brukes til gjeting. Denne matchen tenkte jeg passer meg perfekt fordi jeg ønsker meg en hund som både er relativt rolig, samtidig som den kan være aktiv og tåle en del aktivitet i forbindelse med gjeting og generelt turer i skog og mark.

 

I det siste har jeg vært i kontakt med flere hundeeiere for å spørre om råd og tips i forhold til det å få seg hund, og spesielt i forhold til rasen Australsk Shepherd. En jeg har snakket med mente at en slik rolig tispe er "svak" og ikke bør parres med en hann som er aktiv gjeter fordi den er mye "tøffere". Dette kunne resultere i en hund som kan bli usikker og uten mot til å stå i mot "press" fra f.eks sauer, noe som kan resultere i at hunden biter sauene. Er dette en kjent problemstilling i oppdrett av gjeterhunder, eller kan dette være mer en personlig mening basert på denne personens egne erfaringer?

 

Jeg synes det høres litt rart ut, og tenker at dette handler mer om god nok trening av hunden. Men jeg er som sagt ny med hundehold og hadde satt stor pris på å høre flere meninger om dette :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rolig og avslappet kan bety mye. Hvis det menes en hund med god avknapp - som slapper lett av når det ikke skjer noe - og lett avreagerer når det skjer noe ubehagelig, så er det en god egenskap. Hvis det betyr en hund som heller vil ligge i sofaen enn å løpe på tur så er det kanskje ikke et godt potensiale for en gjeterhung.

Om du skal bruke hunden til gjeting trenger du en hund med god arbeidsvilje og kapasitet. Er moren brukt til gjeting? Eller noe annet? Jeg ville nok sett på hunder som blir brukt til noe ihvertfall, om enn ikke gjeting (selv om jeg nok ville ønsket beviste gjeteregenskaper hos minst en av foreldrehundene om jeg skulle ha en gjeterhund).

Du kan gjerne snakke med avlsråd eller valpeformidler i raseklubben, samt flere oppdrettere av rasen, for å finne ut hva du skal se etter. Ausse er en rase som har store forskjeller inad, og du kan ikke forvente å få en gjeterhund om du kjøper etter to foreldre som er utstillingshunder og familiehunder. Det er vel en oppdretter eller to her inne også som kanskje kan gi deg noen pekere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hvis jeg skulle valgt aussi ti gjeting ville jeg at både mor og far var gjetere med god av knapp. Dette fordi gjeting ligger i gener som en arver og det er større sjanse for å få til hunden på gjeting .

Det at mor er rolig kan være alt fra at hun er rolig utenom når hun får en jobb til det at ingenting tenner henne annet en enkelt familieliv.Så ja folk stiller spørsmål ved den biten skjønner jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du skal ha deg gjeterhund er første bud å finne seg en kombinasjon hvor begge foreldredyr har vist gode egenskaper som gjeterhunder, og gjerne har linjer som kan kartlegges med det samme :) 

Man får sjeldent en mellomting av de knippe egenskapene man prøver 'utligne' i en kombinasjon, vanskelig å si noe om resultatet hvis foreldredyra er lite typelike.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet lite om Australian Sheperd og gjeterhunder generelt, så der har jeg ikke noe å komme med.

Det jeg vil si noe om er dine forventninger til hvordan hunden skal bli ut fra det oppdretter sier om foreldrene. Det fungerer ikke som å blande farger - blander man hvitt og sort i like mengder så VET man at man får en gitt grånyanse ... noe midt i mellom. Blander man en aktiv hanne med en rolig tispe så er det ikke gitt at det blir noe midt i mellom/får både og når det gjelder akkurat slike egenskaper. Det er mye mer komplekst enn som så. Riktignok arver valpene 50% av genene sine fra hhv mor og far, men hvilke egenskaper den arver fra hver av dem er vanskelig å si.

Oppdrett til gjeting er et ganske så spesialisert oppdrett -  hundene blir et "verktøy" (liker ikke det ordet på dyr, men du skjønner hva jeg mener) som det legges mye tid i i form av trening for å kunne gjøre en svært viktig jobb på en gård. Da er det helt spesielle egenskaper man er ute etter, og man ønsker ikke å kaste bort tiden på å trene hunder som man ikke vet (så godt man kan) har disse egenskapene. Mye kan oppnås med trening, men siden mange raser har delt seg i "arbeidslinjer" og "show/familie-linjer" så er det rett og slett blitt slik at en del egenskaper er avlet nærmest bort i enkelte linjer. Kanskje kan man få til et eller annet med god trening på et dårlig utgangspunkt, men det vil neppe oppfylle en minimumsstandard for hva man ønsker av en hund i seriøst arbeid.

For å si det litt brutalt: Om det er en god gjeterhund du er ute etter, som forventes å gjøre et godt stykke arbeid på gården, og ikke begge foreldrene har vært i slik tjeneste, så ville jeg sagt fra meg denne valpen. Forbeholdet må være om oppdretter er en som har som uttalt mål å avle fram dyktige gjeterhunder og kan vise til at de har gjort det tidligere. Det KAN da tenkes at oppdretter er så dreven at de ser ting som ikke er åpenbart for alle.

Ønsker du god tilbakemelding på hva noen tror om den gitte parringen, så må du gi dem vesentlig mer informasjon enn det du gjør her. Stamtavle fra begge foreldrene (kan finnes i dogweb, eller hør med oppdretter) og informasjon om prøver, tester og helse for alle forfedrene du kan oppdrive (vel, i alle fall et par-tre generasjoner bakover - kan ofte også finnes på dogweb, eller snakk med eiere/tidligere eiere). Har noen av foreldrene fått avkom tidligere? Hva er de brukt til? Hvordan har de fungert? Så må du få noen med peiling på denne type avl til å se på det.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta kontakt med Caroline Elisabeth Mauseth fra Kennel Eagermind, hun er dyktig og kan linjer med både arbeidsvilje og skjønnhet, hun er ærlig og vil fortelle deg om dette er lurt, eller om det er dumt :). Er det henne du skal ha valp fra, så go for it! Da er det er ett skikkelig stykke arbeid som er gjort :). Du finner henne på facebook om du ikke kjenner henne fra før.

Å spørre om dette på forum, kan skape ennå mer usikkerhet hos deg, så spør oppdretter hvorfor hun har tenkt at denne kombinasjonen er lur siden du har hørt at det kan være dumt å gjøre det. Hun har garantert ett svar til deg :) 
 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Meg skrev:

hvis du skal bruke hunden til gjeting, må du kjøpe fra oppdretter som avler med tanke på gjeteregenskaper. Det er noen av dem i Norge, men mange med aussie som gjeter, har kjøpt hund i sverige. 

Sverige har jevnt over en hel del fler aktive gjeterhunder i rasen etter mitt inntrykk. Det finnes også hunder som går offisielle gjeterhundprøver der borte (altså SVaK-prøver, finnes både på sau og storfe) med stemplet GK VALLH PR :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode tilbakemeldinger. 

Jeg kunne nok gitt enda mer informasjon om hundene og og mine planer for hunden.

Mor til valpene er ikke bare rolig og avslappet og brukt som kosehund. Hun trenes og brukes til agility, er flink og arbeidssom når hun er i aktivitet, men rolig og avslappet når hun ikke er i aktivitet. Om jeg tolker noen av dere riktig kan dette være positivt?

Mine planer for hunden innebærer heller ikke bare gjeting. Behovet i forhold til gjeting er ikke så stort. Det er vel 5-6 dager til sammen i løpet av ett år det er behov for å gjete sauene, og vi har klart oss uten hund i årevis, så det er ingen katastrofe om hunden ikke er en superflink gjeter. Jeg tenkte mer at den kunne være en bidragsyter når det er behov. I tillegg til gjetingen er tanken at vi skal drive med agility, og at den skal være en god turkamerat på turer i skog og mark.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, newbiies said:

Takk for mange gode tilbakemeldinger. 

Jeg kunne nok gitt enda mer informasjon om hundene og og mine planer for hunden.

Mor til valpene er ikke bare rolig og avslappet og brukt som kosehund. Hun trenes og brukes til agility, er flink og arbeidssom når hun er i aktivitet, men rolig og avslappet når hun ikke er i aktivitet. Om jeg tolker noen av dere riktig kan dette være positivt?

Mine planer for hunden innebærer heller ikke bare gjeting. Behovet i forhold til gjeting er ikke så stort. Det er vel 5-6 dager til sammen i løpet av ett år det er behov for å gjete sauene, og vi har klart oss uten hund i årevis, så det er ingen katastrofe om hunden ikke er en superflink gjeter. Jeg tenkte mer at den kunne være en bidragsyter når det er behov. I tillegg til gjetingen er tanken at vi skal drive med agility, og at den skal være en god turkamerat på turer i skog og mark.

Selv om en bare trenger hunden 5-6 dager i året, blir nok tiden brukt på trening mye mer. og for å faktisk få bruk/nytte for hunden, må det være en hund som har interesse for å gjete, og som faktisk gjør det, og ikke bare løper etter sauene.  

 

en godt trent gjeterhund sparer ti manns arbeid, mens en dårlig trent skaper ti manns arbeid

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, newbiies skrev:

Takk for mange gode tilbakemeldinger. 

Jeg kunne nok gitt enda mer informasjon om hundene og og mine planer for hunden.

Mor til valpene er ikke bare rolig og avslappet og brukt som kosehund. Hun trenes og brukes til agility, er flink og arbeidssom når hun er i aktivitet, men rolig og avslappet når hun ikke er i aktivitet. Om jeg tolker noen av dere riktig kan dette være positivt?

Mine planer for hunden innebærer heller ikke bare gjeting. Behovet i forhold til gjeting er ikke så stort. Det er vel 5-6 dager til sammen i løpet av ett år det er behov for å gjete sauene, og vi har klart oss uten hund i årevis, så det er ingen katastrofe om hunden ikke er en superflink gjeter. Jeg tenkte mer at den kunne være en bidragsyter når det er behov. I tillegg til gjetingen er tanken at vi skal drive med agility, og at den skal være en god turkamerat på turer i skog og mark.

Flink og arbeidsom i aktivitet - rolig ellers er gjerne det man kaller god avknapp. Det er noe de fleste verdsetter høyt.

Slik jeg leser det du skriver så anskaffer du ikke hund fordi dere trenger hjelp på gården. Mer at du ønsker en hund og siden dere har gård med sauer så hadde det vært morsomt å forsøke å trene hunden til å gjete? Og om det ikke går så kan dere like gjerne trene noe annet - uten sure miner? Hvis dette stemmer så synes jeg personlig situasjonen blir en annen og det stiller ikke samme krav til hva foreldrene har bedrevet. Da kan det godt være en fornuftig hund for deg.

Om parringen er fornuftig vet jeg ikke noe om. Så lenge du har gjort hjemmeleksen din med å gå oppdretter etter i sømmene, og du på bakgrunn av det stoler på dem, så bør det meste være greit så lenge du ikke først og fremst kjøper en hund for å hjelpe til på gården. Men da regner jeg med at du har sjekket at foreldrene er registrert hos NKK, at raseklubben har godkjent parringen (noen unntak her), at fornuftig testing (helse og evt mentaltest) foreligger og evt at du har snakket med tidligere kjøpere fra samme oppdretter. Eller i det minste søkt eller spurt om erfaringer med den gitte oppdretteren på nettet eller i nærmiljøet (hundeklubb eller lignende). Jeg har en følelse av at man i de fleste tilfeller får ganske raskt svar på hvem man evt burde holde seg unna.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du skal ha en gjeterhund som skal kunne hente sauer på lengre avstand, flytte sauer osv mens du er et stykke unna burde du ha en border collie eller working kelpie. En aussie kan hjelpe til med å holde sauene, forhindre at de stikker av og hjelpe til sammen med deg når sauene skal flyttes. Men de har ikke et hent i nærheten av det en border collie og kelpie har, rett og slett fordi de ikke er avlet som den typen gjeterhunder. Jeg har både border collie (flere) og australian shepherd fra gjeterlinjer, og det er enorm forskjell på hvordan de er som gjeterhunder.

Om de er rolige eller ikke har ingen sammenheng med om de er tøffe på sau eller ikke. Aussien vi har er verdens mykeste hund, men hun flytter seg aldri for en hissig ku eller sau.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...